Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5... 5 Transport... 6... 6... 6... 6 Materialbruk... 7... 7... 7... 7 Anleggsfase... 8... 8... 8... 8 Resultat... 9... 9... 9... 10 Prosjektet samlet... 11 Resultat... 11
Sammendrag Prosjektet Heistad skole tar mål av seg å være ett pilotprosjekt for Framtidens byer. Ett hovedmål i den sammenheng er at samlet klimagassutslipp skal utgjøre maksimalt halvparten av det som er dagens praksis. Utslippsreduksjonene skal foretas på de tre områdene transport, materialbruk og energi i drift ved å prosjektere og utføre tiltaket med: - Lave klimagassutslipp fra transport - Klimaeffektive bygningsmaterialer - Passivhusstandard for nybygg I tillegg er det utført klimagassberegninger for anleggsfasen. Det er ikke spesifisert et reduksjonsmål for dette området i Kvalitetskriteriene for pilotprosjekter, det vil også være begrenset hvilke reduksjoner man i praksis kan oppnå, blant annet fordi passivhus ikke tar noe kortere tid å sette opp, tvert om. Det er allikevel utført beregninger og resultatet fremlegges i denne rapporten. Resultat Stasjonær energi Det er oppnådd en reduksjon på 56,6 % Transport Det er oppnådd en reduksjon på 64,6 % Materialbruk Det er oppnådd en reduksjon på 27,6 % Anleggsfase Det er oppnådd en reduksjon på 45,5 % Samlet Totalt for prosjektet er det oppnådd en reduksjon på 48,2 %
Innledning Heistad skole er med i programmet Framtidens bygg og i den forbindelse er det utført klimagassregnskap av prosjektet. Klimagassregnskapet er gjort i tre omganger/beregninger: 1. referansebygg 2. prosjektert bygg 3. prosjektet Som bygget et er Heistad skole regnet ut fra minimumskrav i den gjeldende plan- og bygningslovgivningen som forelå ved prosjekteringen av tiltaket uten øvrige klimatiltak. Da prosjekteringen startet tidlig i 2010 er referansebygget regnet ut fra TEK07. Bygget er prosjektert med passivhusstandard og med fokus på klimatiltak. Under anleggsfasen er det gjort endringer som påvirker materialbruken og det er innhentet faktiske målte tall på energitiltakene. Prosjektbeskrivelse Prosjektet Heistad skole Prosjektdata Bruksareal (BRA) Bebygd areal (BYA) Prosjektorganisasjon Klimagassberegningen Klimagassutslippet er beregnet i Statsbyggs Klimagassregnskap.no, versjon 3. Beregningen består av 4 moduler: Stasjonær energi Anleggsfase Transport Materialbruk Transportmodulen er delt i to, en for ansatt og en for elever.
Stasjonær energi Modulen stasjonær energi angir total energivare fordelt på de forskjellige energikildene. Energibehov er satt til rammekravet i TEK07. Andel fornybar energi er satt til 40 % Passivhusberegning er utført med programmet SIMIEN. Passivhusberegningen er revidert etter tetthetsmålinger av ferdig bygg. Utslipp fra stasjonær energi Figur: Utslipp ved stasjonær energi per beregning
Transport Modulen transport angir utslipp fra trafikk under drift. Beregningene er delt i to, en for ansatte og en for elever Det er brukt standardverdier ut fra verdier gitt i forvalget Resterende seks større byer i klimagassregnskap.no. Det er lagt opp til at elever skal gå og sykle til skolen, det er begrenset parkeringsdekning. Resultater fra transport er avhengig av hvordan ansatte og elever med foresatte utfører transportlogistikken i praksis. Kommunen har lagt premissene til rette for at flest mulig skal gå og sykle. Først etter erfaring fra driftsfasen, tidligst etter ett års drift, foreligger grunnlag for å revidere tallmaterialet fra prosjekteringen. Utslipp fra transport Figur: Utslipp ved transport per beregning
Materialbruk Modulen materialbruk angir utslipp ut fra ressursbruk av bygningens materialbruk. Det er valgt standardverdier ut fra en tidligfaseberegning i klimagassregnskap.no Alle overførbare materialer og mengder fra teknisk beskrivelse av bygget er lagt inn i beregningen. Underveis i prosjektet ble det avgjort å endre på en del innerveggtyper fra to lag gips på hver side til et lag finerplate og et lag gips. Utslipp fra materialbruk Figur: Utslipp ved materialbruk per beregning
Anleggsfase Modulen anleggsfase angir utslipp fra transport, maskiner og stasjonært energiforbruk ved anleggsfasen. Det er gjort en kvalifisert gjetning på forbruket og antatt at det benyttes fossilt drivstoff og elektrisitet. Det er gjort en kvalifisert gjetning på forbruket og antatt at det benyttes noe naturgass og biodrivstoff i tillegg til fossilt drivstoff og elektrisitet. Det er ikke mottatt tall på forbruk under anleggsfasen. Data fra prosjektert bygg er benyttet. Utslipp fra anleggsfasen Figur: Utslipp ved anleggsfase per beregning
Resultat Samlet beregning for referansebygget gir et utslipp på 47,5 Kg CO 2 -ekv/m²/år. Underdeling fremgår av figur nedenfor. Figur: Utslipp for referansebygget fordelt på modulene. Samlet beregning for prosjektert bygg gir et utslipp på 25,6 Kg CO 2 -ekv/m²/år. Underdeling fremgår av figur nedenfor.
Figur: Utslipp for prosjektert bygg fordelt på modulene. Samlet beregning for prosjektet som bygget gir et utslipp på 24,6 Kg CO 2 -ekv/m²/år. Underdeling fremgår av figur nedenfor. Figur: Utslipp for prosjektet som bygget fordelt på modulene.
Prosjektet samlet Figuren nedenfor viser totalt utslipp for de enkelte fasene. Figur: Totalt utslipp per beregning Resultat Stasjonær energi Det er oppnådd en reduksjon på 56,6 % Transport Det er oppnådd en reduksjon på 64,6 % Materialbruk Det er oppnådd en reduksjon på 27,6 % Anleggsfase Det er oppnådd en reduksjon på 45,5 % Samlet Totalt for prosjektet er det oppnådd en reduksjon på 48,2 % Vurdering Under drift kan resultatet for transport og energibruk endre seg i forhold til tiltak som blir satt inn. Resultatet vil også variere ut fra påvirkende forhold, eksempelvis værforhold.