Brukarundersøking for rus- og psykiatritenester

Like dokumenter
Brukarundersøking for byggesakshandsaminga. Vaksdal kommune 2016

Resultat brukarundersøkingar

Brukarundersøking ergo- og fysioterapitenesta og Psykisk helseteneste

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

av pilotprosjektet Psykologteamet «Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av Regionalt utviklingsprosjekt

NY OPNINGSTID I SERVICETORGET

HERØY KOMMUNE Barnehageavdelinga

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR

Skolehelsetjenesten 3. klasse

BARNEVERNET. Til beste for barnet

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF. DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling

Elevundersøkinga 2016

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Rettleiing Spørjeundersøking om heimetenester

Brukarundersøkjingar i Vestnes kommune - rapport om resultat Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Intranett Spørjeundersøking i DOT Hordaland Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b

Forord. Mål: Alle skal ha ei god psykisk helse. Visjon: Likeverd openheit respekt

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Rapport Bruker- og pårørendeundersøkelser innen helse og velferd

Evaluering av leveransar og tenester til dei politiske utvala i Hordaland fylkeskommune

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Evaluering av Fylkesplan for Hordaland /09 September 2009

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr

Psykisk helsetjeneste 2010

GODE PASIENTFORLØP. Presentasjon av internkontrollrutiner og heimemapper

Kartlegging av ufrivillig deltid i Hordaland fylkeskommune. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr.

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

TENESTESTANDARD BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTANSE

Resultat frå brukarundersøking omsorg

Hjemmetjenesten i Kongsberg

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Brukarundersøking Landbrukskontoret i Austrheim, Fedje, Lindås, Meland, Modalen og Radøy kommune.

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Q1 Din alder 1 / 27 DIN ERFARING MED BOKN LEGEKONTOR. Besvart: 89 Hoppet over: 2 31,46% 28. under 29 år 41,57% år 26,97% 24.

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

BRUKARUNDERSØKINGA desember 2016 John Gunnar Skien

Brukarundersøking Omsorgstenesta Institusjonane Furuhaugane Omsorgssenter, Florø Omsorgssenter og heimeteneste Krokane, Havreneset og Eikefjord

Bruker og pårørendeundersøkelse

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: LKS Arkivsaknr: 2014/1261 Arkiv: 031. Utvalsaksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst Kommunestyret

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Medlems- og brukarundersøking for Vest-Norges

Programmet Helse Førdes tilbod til psykisk sjuke pasientar ute i kommunane

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

bruk av nettsider Gaular kommune

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

BRUKARUNDERSØKING. Heimebaserte tenester. Heimebaserte tenester 2016

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT

Foreldregruppe i barnehagen

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for psykisk helsetjeneste

Helse og omsorg - hjemmetjenester

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

Barnerettane i SKULEN

Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte.

Betre akutthjelp. -eit fagleg og økonomisk samhandlingsprosjekt

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/13

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

BREMAN GER KOMMUNE Sakspapir

Kartlegging av rammevilkår

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samlerapport fra brukerundersøkelse ved hjemmetjenestene i Ålesund kommune

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Rutine for varsling Høyanger kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL

Jølster kommune Rutine for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

SAMARBEID HEIM OG SKULE

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial

Eid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak

Hå kommune Vigrestad storskule

Transkript:

Brukarundersøking for rus- og psykiatritenester Vaksdal kommune 2016 Foto: Brith Kydland 1

I år gjennomførte Vaksdal kommune for første gang ei brukarundersøking for rus- og psykiatritenester. Vi nytta malen til Kommuneforlaget, bedrekommune.no. Resultatene «på eit blikk» Skalaen fungerar med verdiar frå 1 til 4, og dess høgare verdien er, jo betre er vurderinga. Gjennomsnitt per temabolke eller kategori gir ein pekepinn på korleis vi ligg an som kommune sett opp mot landssnittet. På dei følgjande sidane vil vi gå igjennom svarfordelinga på dei enkelte spørsmåla for eit meir nyansert bilde. Meir om metode og svarprosent finn du mot slutten av dokumentet. Snitt Vaksdal Snitt Norge Tilgjengelighet 3,4 3,6 Informasjon 3 3,2 Personalets kompetanse 3,7 3,7 Samarbeid med andre tenester 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,3 3,5 Respektfull behandling 3,7 3,8 Resultat for brukeren 3,3 3,4 Helhetsvurdering 3,5 3,7 Snitt totalt 3,4 3,5 Vi kan presentere eit godt resultat i brukerundersøkinga, der Vaksdal kommune ligg på landssnittet i samtlege kategorier. Brukarane er nøgde med tiden det tar å møte tenesta og med lokalane vi har til rådighet. Vi får eit godt skår på kompetanse, samarbeid og respektfull behandling. Det virkar også som om brukarane er generelt nøgde med effekten av å være under behandling, og deres høve til å påvirke tenesta. Hovedfokus i arbeidet med denne rapporten vil ligge på tilgjengelighet av tenesta på telefon, og informasjon som brukarane får hjå oss. Det er spesielt informasjon om brukaranes rettigheitar vi får tilbakemelding om at vi kan bli betre. Det er godt å få tilbakemelding om at tenesta oppfyllar sin rådgjevande og rettleiande funksjon i nokre av dei tilfellane der det brått blir behov for oss. 2

Svarfordeling og snitt i dei einskilde spørsmål Tilgjengelighet Vi ser av svarfordelinga at heile spekteret av svar er i bruk. Mens mellom 70 og 90% av brukarane er enig eller helt enig med påstandane, er det nokre stemmer som er misnøgde med både ventetid, tal timer til behandling og møtestedet. Det er likevel eit svar som utmerkar seg negativt, og det er moglegheita for å få kontakt med tenesta på telefon. Mens vel halvparten er godt nøgd, svarar eit fjerdedel på dei to negative skår. Det gjennomføres mange individuelle samtaler hjå oss, og det er vanskeleg å bryte disse når telefonen ringer. Ein måte å komme rundt dette på er å henvende seg til innbyggjarservicen istadenfor. Eit annet tiltak vi no har oppretta er ein direkte epost til teamet vårt: psykiatri@vaksdal.kommune.no. Siden undersøkinga vart gjennomført anonymt, er det ikkje mogleg å sjå på den einskilde saka. Vi har ein ambisjon om at dei som henvender seg til oss skal få ein tilbakemelding innan ei veke. 3

Informasjon Svarfordelinga er nokså jamt og «informasjon» er tydeleg vår svakaste kategori. Kommentarar (se bakerst i dokumentet) og verdiar overfor visar at tenesta er lite kjent i kommunen. Dette tar vi tak i: Meir informasjon om tenesta, om kurs og aktivitetar, samt om søknadsprosessen kjem på heimesida vår om kort tid. Det er spesielt påstanden «Eg får god informasjon om rettighetane mine» som visar til utfordringar vi har i Vaksdal kommune. Vårt snitt på 2,8 er 0,4 poeng under landssnitt, og svarfordelinga syner at vel ein tredel av brukarane er ueinige. Dette er eit komplekst tema, der brukaranes rettigheiter kan gjelde både kommunale tenester ytt av oss, og NAV, og denne informasjonen er i stadig endring. Vi er på saka og jobber med ein ny brosjyre som skal vera til hjelp under førsteorienteringa i kontakt med oss. 4

Personalets kompetanse Det er tryggjande at brukarane våre i det store og heile opplevar at dei får god hjelp hjå oss. Vi held oss oppdatert på nye, sentrale krav og kompetanseheving er ei pågåande satsing. Samarbeid med andre tenestar Rus- og psykiatritenesta samarbeider mellom anna med NAV, helsestasjonen og spesialisthelsetenesta. Mens fire av fem brukarar opplever eit godt samarbeid med disse tenestane, er ca 10% misnøgde, og tre brukarar er enten usikre eller opplever spørsmålet som ikkje relevant. Med mange tenester samlokalisert på heradshuset, og i ein oversiktlig kommune elles, skal vi også jobbe med dette temaet for å sjå korleis vi kan betre samarbeidet rundt dei som ventar hjelp hjå oss. 5

Brukarmedverknad Eit tidligare spørsmål om informasjon rundt brukarmedverknad ga eit blanda resultat (se s4), mens svarfordelinga rundt brukarmedverknad i praksis er positiv. Dei fleste meinar å kunne påvirke tenesta, og at deiras ønskjer blir hørde. Det er også verdt å merke seg ein høg andel svar på «vet ikkje», nokre som tydar på at spørsmåla ikkje var relevante for ein del brukarar. Vi jobber også med ei brosjyre som skal vera til hjelp med temaet brukarmedverknad og som bl.a. vil forklare kva eit vedtak er og korleis klagemoglegheitar den einskilde brukar har. 6

Respektfull behandling Eit særs viktig tema også knytt til førre side er spørsmål om respektfull behandling. Her skårar vi tett opp mot ekstremverdien 4, og får ingen sterk kritikk i form av svar på 1. Spesielt påstanden «de tilsette behandlar meg med respekt» skårar svært bra, med eit snitt på 3,9 over landssnitt. Det er 4 utrygge svar på spørsmål om taushetsplikt. Det er eit uhyre alvorleg tema i ein profesjonell teneste, men i ein anonym undersøking har vi ikkje høve til å finne ut kva for ei tolkning eller hending som ligg til grunn for svara her. Ein moglegheit er at ansvarsgruppemøter med brukar og relevante instanser treng ein betre avklart informasjonsflyt. Her skal vi gå i dialog med brukarane. 7

Resultat for brukaren Påstandane omkring brukaranes subjektive opplevingar i kvardagen gir eit generelt positivt bilde av tenestas effekt. Ca 80% av svar er plassert på dei to positive verdiane i dei fleste spørsmål. Spørsmål om rusrelatert problemet bærar preg av få svar og 30,8% «vet ikkje», da dette ikkje er relevant for alle brukarane. 8

Helheitsvurdering Dei fleste brukarar er nøgde med tenesta, men igjen er det ca 10% som, i varierende grad, sier seg uenig i påstanden. Kommentarar frå brukarane Helt ok teneste, men skulle vert bedre opplyst til folket. Mange "vet ikke" da dette er 2 møte. Jeg ønsker flere timer støttekontakt! Og timer og dager til ferieturer. Håper å få mere tid med min støttekontakt. Synes også at det blir lagt liten vekt på medisiner og eventuelle bivirkninger. Er begynt i jobb igjen no. Kan takke min psykolog delvis for det, har fått god hjelp i en vanskelig periode og har fortsatt en grei dialog med henne. Eg er under rus, narkotika og alkoholbehandling, men eg får aldri det gode livet som sosialbruker og min leilighet er for dårlig. Og er ikkje fornøyd. [kommentaren var vanskeleg å lese, dette er ei tyding] Kva for tenestar nyttar brukarane? Hvilke av disse tjenester mottar du fra kommunen? Du kan sette flere kryss. Svar 1. Psykisk helsetjeneste 35 2. Rustjeneste 3 3. NAV 16 4. Hjemmesykepleie 7 5. Hjemmehjelp 8 6. Aktivitetstilbud/Dagsenter 8 7. Fastlege 27 8. Støttekontakt 7 9. Fritidstilbud 0 10. Skole 0 11. PP-tjeneste 1 12. Barnevernstjeneste 0 9

Tabellen på førre side visar kva for tenestar som brukarane i utvalet har nytta. Metode & svarprosent Vaksdal kommune har ca 70 brukarar av rusrelaterte og psykiatriske helsetenester. Alle har fått høve til å svare på skjemaet i ro for seg sjøl ved oppmøte på heradshuset, eller i form av tilsendt skjema med returkonvolutt det er altså ikkje blitt tatt eit utval. 39 respondenter returnerte skjemaet, noe som gir oss en svarprosent på 56%. Dette er meget bra 1, og vi er nøgde med fremgangsmåten som ved størst mogleg personleg kontakt førte med seg at vi fekk verdifulle tilbakemeldingar. Det gir eit solid grunnlag til å optimere tenesta. Matematisk sett vil ein slik høg svarprosent gje oss ein feilmargin på 9%, ved eit konfidensintervall på 90%. Dette betyr at usikkerheita rundt svara er på maksimalt 0,9 poeng opp eller ned skalaen vår. Undersøkinga er bygd opp rundt ei Likert-skala frå 1 («helt uenig») til 4 («helt enig») med ei moglegheit til å krysse av for «vet ikkje». Skalaen har altså ikkje eit nøytralt midtpunkt. Vi samanlikner oss med 43 kommuner som har gjennomført undersøkinga i år. 1 På landsbasis er det planlagt 6084 svar med eit gjennomsnittleg svarprosent på 26%. 10