Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling og vitalisering

I I likhet med for eksempel Lillestrøm og Sogndal er det fotball folk flest også forbinder med stedsnavnet Mjøndalen. www.mif.no Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling og vitalisering

Forord Vista Analyse AS har på oppdrag fra Bermingrud Prosjektutvikling AS utredet virkninger av utviklingen for handel i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune i Buskerud i forbindelse med utvikling av MIFs nye stadion i kommunesentrum. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Ove Gran. Økonomisk geograf Hanne M. Toftdahl, Vista Analyse AS har ansvaret for analysen. Analysen er basert på planer og informasjon fra oppdragsgiver. Analysen tar utgangspunkt i utfordringer og muligheter i og for Mjøndalen sentrum som kommunesenter. Vurderinger av sentrumsutvikling i Krokstadelva inngår ikke som del av analysen. Desember 2008 Hanne Toftdahl Prosjektleder Vista Analyse AS Vsta Analyse AS er et konsulentselskap med kompetanse innen markedsanalyse, økonomiske analyser, planlegging og prosess. Vi har bransjekompetanse på reiseliv, transport, varehandel og energi. Steinar Strøm, professor i samfunnsøkonomi er vår styreleder, og fungerer også som kvalitetssikrer på større prosjekter. Vista Analyse har kontorlokaler i Oslo og Sandefjord, og er i Oslo lokalisert i et større konsulentfellesskap. Vista Analyse benytter seg i noen store prosjekter av et nettverk bestående av enten annen kompetanse i M4, eller i andre konsulentselskaper. Vista Analyse AS

Sammendrag Bermingrud Prosjektutvikling AS vurderer etablering i Mjøndalen Nedre Eiker er en handelsmaskin Dekningsgrad Lokalsenter Tiltaket Bermingrud Prosjektutvikling AS planlegger en utvikling av Nedre Eiker Stadion for idrett med tilhørende næring. Det planlegges for utvikling for 5.500 kvm handel og et hotell med planer om en sterk ny motor for næringsutvikling i Mjøndalen. Tiltaket omfattes av idrettsstadion sammen med bevertning, handel, hotell og service. Utover dette publikumsrettete tilbudet tilrettelegges for kontorer. Utbygger legger vekt på at tiltaket skal stimulere til byutvikling i området, og vektlegger derfor at tiltaksområdet skal utvikles som en del av sentrum og bidra til å revitalisere dette. Det legges vekt på god tilgjengelighet med kollektive transportmidler, noe som vil styrke den eksisterende gangforbindelsen fra stadion/skole til togstasjon og buss. Denne aksen er derfor nedfelt som en viktig adkomst i de helhetlige planskissene. Dagens situasjon Utviklingen i omsetningen i Drammensregionen bærer preg av utviklingen ved Buskerud Storsenter som er et av de viktigste handelsstedene i regionen. Nedre Eiker tar en vesentlig andel av veksten i regionen, og manifesterer en sterkere handelsvekst enn resten av fylkets kommuner. Mjøndalen som kommunesenter har et svært begrenset tilbud. Nedre Eiker har større omsetning per innbygger enn Drammen kommune. Nedre Eiker tar også ut mer vekst enn Drammen per år. Kommunen er den sterkeste utvikleren av handel i Buskerud fylke. Årsaken er Buskerud Storsenter. For Nedre Eiker ligger dekningsgradene på mellom 150 og 250 for de aller fleste vareslag. Hvilket betyr at tilbudet i kommunen langt overgår etterspørselen. Dekningsgraden ligger på høyde med regionsenteret Drammen. Det eneste vareslag det er underdekning for i Drammensregionen er sport og leker. Dekningsgraden ligger på 120 for sport og leker i kommunen i dag. Og underdekning for Nedre Eiker og Drammen sett under ett. Det betyr at nettopp sport og tilbud til barn utgjør en mulighet innenfor den konseptuelle rammen som MIF ønsker å utvikle. Dersom tilbudet utvikles etter markedets behov, vil kunder som allerede er i området eller skal til stadion for å sportslige formål utgjøre kundepotensialet. Sports- og trimutstyr er en av de raskest voksende bransjer i dagens marked. Det har de senere år vært en utvikling der trimutstyr/-maskiner har hatt en særlig vekst. Postordre tilsvarende. Mjøndalen er definert som lokalsenter i fylkesdelplanen. Utfordringen for kommunen er nettopp å utvikle et sted for lokalbefolkningen. I dag faller mye av aktiviteten inn i Buskerud Storsenter som er et privatisert rom, og dermed svekkes muligheten for utvikling av lokale offentlige møteplasser/torg. Mjøndalen sentrum har grunnlag for gode møteplasser i en historisk ramme med blant annet eldre bygningsmasse som gir stedet et særpreg i tillegg til et tett, kompakt om enn noe utydelig definert sentrum rundt Arbeidergata og stasjonen. Sammen med en ny stadion vil kommunesenteret kunne vitaliseres.

Målet vil være å skape gode tilbud som kan stimulere til bruk av sentrum og som kan trekke andre kunder til kommunen gjennom idrettsarrangementer. Dette er en utfordring som krever nøye planlegging. Risikoen er det investor som bærer. Effekten for sentrum vil styrkes dersom den videre utviklingen av sentrum bindes sammen i en god akse fra jernbane via Arbeidergata/Storgata til stadion. Dagens situasjon er et kommunesentrum i forvitring. Et fremtidig scenario for Mjøndalen sentrum vil, slik situasjonen er i dag, fortsette på samme måte. Det eneste alternativ for en utvikling og fornyelse i Mjøndalen sentrum er tilgang på ny kapital. Gjeldene tiltak er en slik mulighet. Dersom stadion utvikles med et moderne internasjonalt idrettsanlegg, hotell, handel og næring, ligger alt til rette for at Mjøndalen sentrum kan vitaliseres i årene som kommer. Det forutsetter: At Nedre Eiker kommune igangsetter tiltak for opprusting av Mjøndalen sentrum med blant annet de planskisser tiltakshaver har fremmet. Tiltaket slik det foreligger i reguleringsplanen vil ikke ha noen innvirkning på verken øvrig handel i kommunen, eller i Drammen sentrum. Alt handelstilbud utvikles omkring et tema for stadion der sport og fritid utgjør hovedbasen sammen med hverdagshandel av typen dagligvarer, blomster, kiosk mv. Tiltaket har god tilgjengelighet med kollektiv transport. En viktig forutsetning gjelder: De nye retningslinjene til Miljøverndepartementet, viser at tiltaket er i tråd med departementets målsettinger for utvikling av bedre byer og tettsteder. Prosjektet er tidsriktig. Vi anbefaler et offensivt samarbeid mellom offentlig og privat sektor i forbindelse med utviklingen av ny stadion i et prosjekt aksjon Mjøndalen. Dersom MIF utvikler for en pulserende daglig aktivitet, vil mennesker trekkes til stadion, noe som vil skape grunnlag for handel, opplevelser og bespisning. Etabler et offensivt aktivitetsprogram på stadion Utvikle gode og attraktive ideer for opplevelsesøkonomi Benytt strategien differensiering uten prisfokus og konkurranse Utarbeid samarbeidsavtaler med idrettsforeningen slik at det ikke utvikles konkurrerende virksomhet. Utarbeid gode fysiske grep for å få til godt samkvem mot Arbeidergata og stasjonen etter foreslåtte gang- og sykkelakse. Etabler samarbeid med dyktige kommersielle aktører som kan bidra til å trekke kunder. Og som kan supplere tilbudet i Mjøndalen sentrum. Det eksisterer et potensial innen sport- og fritidsutstyr som kan utnyttes. Mjøndalen og Krogstadelva har allerede en sportsprofil i fotball (MIF)og ski (Bj Myhre Sport). Vista Analyse AS side 2

Et helhetlig konsept må på plass og vurderes. Det eksisterer flere muligheter og komparative fortrinn, men konkurransen fra Buskerud Storsenter er stor. Det største fortrinnet i forhold til storsenteret er imidlertid å utvikle gode møteplasser, pulserende aktivitet og samtidig kommersialisere disse. Altså differensiert tilbud etter en tydelig strategi. Det anbefales en tilrettelegging for 5 500 kvm handel innen sport og fritid og dagligvare med ferskvare, blomst og torgdannelser. Vurder er Bondens Marked. Tilrettelegg noe som er annerledes enn tilbudet på Buskerud Storsenter. Nevnte vareslag er kun ment som forslag. Vista Analyse AS side 3

Innhold FIGURLISTE... 5 1 INNLEDNING... 6 1.1 BAKGRUNN... 6 1.2 TILTAKET... 7 1.3 REISELIV OG HANDEL... 8 2 PROBLEMSTILLING OG FORUTSETNINGER... 9 2.1 PLANSTATUS; SENTERSTRUKTUR, HANDEL... 9 2.2 A, B, C PRINSIPPET... 11 2.3 TRANSPORTARBEID... 12 2.4 BIDRAR HANDEL TIL BYUTVIKLING?... 12 2.5 ERFARINGER FRA KJØPESENTERSTOPPEN... 14 2.6 FORVITRING OG OMSTILLING TIL NY ØKONOMI... 15 3 VAREHANDEL EN VEKSTNÆRING... 18 3.1 GENERELL FORBRUKSVEKST... 18 3.2 GENERELT OM VEKSTEN... 19 4 OM METODEN... 21 5 UTVIKLINGEN I REGIONEN... 23 5.1 REGIONAL SITUASJON... 23 5.2 NEDRE EIKER... 26 5.3 OPPLEVELSESØKONOMI... 29 6 SAMMENFATNING, OPPSUMMERING OG ANBEFALING... 31 6.1 FRAMSKREVNE ALTERNATIVER... 31 6.2 UTVIKLING VED DIFFERENSIERING... 32 7 REFERANSER... 36 Vista Analyse AS Side 4

Figurliste 1-1Planskisse for Nedre Eiker Stadion. Skissen er supplert med en mulig byutviklingsakse mot sentrum. Link Signatur... 7 1-2 Det bør vurderes etablering av en byutviklingsakse fra stadion mot sentrum. Foto fra det aktuelle området. Mai 2008... 7 2-1 Sentrumsavgrensning for Mjøndalen ihht fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Buskerud fylkeskommune 2003... 10 2-2 Sentrumsavgrensning ihht kommunens sentrumsplan. Nedre Eiker kommune 2007... 11 2-3 Tre sentrumsområder definert i kommunen; Mjøndalen, Orkidehøgda og Krogstadelva... 11 2-4 Hyggelig sentrumsmiljø i Mjøndalen... 12 2-5Modell for handleadferd.... 14 2-6 Eksempler på forvitring i Mjøndalen sentrum. Flere butikklokaler er til leie. Mai 2008... 16 2-7 Passage fra stasjonen til torget i sentrum bærer ikke preg av attraktive møteplasser, men tilgjengelighet for bil. Mai 2008.... 17 2-8 Området fra Arbeidergata til stadion har potensial for opprusting. Mai 2008... 17 3-1Utviklingen i det private forbruket i perioden 2000 til 2007. Kilde SSB... 18 3-2 Årlig omsetningsendring i prosent etter kjøpesentrenes beliggenhet. Kilde Norsk Senterstatistikk... 19 3-3 Omsetning per innbygger etter kommune. 2003. Kilde SSB... 20 3-4 Utviklingen i sysselsettingen i varehandelen 1990-2005. Kilde SSB... 20 5-1 Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden 2001-2006 i Drammensregionen. I 1000kroner.... 23 5-2 Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden 2001-2006 i Drammensregionen inkl Asker og Bærum. I 1000kroner... 24 5-3 Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden 2001-2006 i Drammensregionen. Endring i prosent fra året før. 2001=0... 24 5-4 Utviklingen i omsetning i varehandelen utenfor Drammensregionen. Endring i prosent fra året før.... 25 5-5 Utviklingen i omsetning i varehandelen i andre deler av fylket. Endring i prosent fra året før.... 25 5-6 Utviklingen i omsetning målt per innbygger i kommunene i Drammensregionen.... 26 5-7 Utvikling i omsetning i kjøpesentre 2001-2007etter kommune. Inkl mva.... 27 5-8 Utvikling i omsetningen i kjøpesentre i Drammensregionen. 2005-2006 i mill kr. Eks mva.. 27 5-9 Andel av handel som går utenom kjøpesenter nedre Buskerud.... 28 Vista Analyse AS side 5

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bermingrud Prosjektutvikling AS vurderer etablering av handel i Mjøndalen Bermingrud Prosjektutvikling AS vurderer tilrettelegging for handel i Mjøndalen på stadionområdet. Området ligger i forlengelsen av Arbeidergata som er hovedgaten i Mjøndalen i dag. Forlengelsen går via østre veikryss og sørover Hagatjernveien. Arbeidergata er inne i en moderniseringsprosess for blant annet boliger og arbeidsplasser. Tiltaksområdet er i Sentrumsplanen avsatt til bybebyggelse og er klart innenfor sentrumsplanens avgrensning. Området er i dag tilrettelagt for idrett. Mjøndalen Idrettsforening (MIF) ønsker å utvikle områdene ved Nedre Eiker stadion. Dette medfører en forskyvning av dagens stadion, bygging av flerbrukshall, samt bygging av nærings- og kontorlokaler. Bygging av hotell inngår som del av næringsutviklingen. Det arbeides for utvikling av både stadion og eiendommen rundt for større kommersiell virksomhet, økt bruk og tilrettelegging for gode møteplasser for både idrettsaktiviteter og for publikum. De planmessige rammevilkår setter krav til vurdering av størrelsesforholdene ved ny handelsetablering. Det er i analysen foretatt en slik vurdering. Eksisterende planer som fylkesdelplan, kommuneplan samt planprogram for gjeldene tiltak danner grunnlaget for analysen. Det kommersielle potensial er imidlertid en vurdering investor står ansvarlig for. Den aktuelle eiendommen er lokalisert på MIFs fotballbane og idrettsanlegg i Mjøndalen sentrum. Det planlegges for tilrettelegging for turistrelatert etterspørsel knyttet til anlegget. Planutvalget behandlet planprogrammet det 27.05.08 under sak 38/08 med etterfølgende behandling /godkjenning i kommunestyret den 11.06.08 under sak 75/08. I forkant av dette ble saken forhåndsvurdert etter & 30 i plan og bygningsloven - med uttalelse fra kommunen sitat: prosjektets potensialer får stor samfunnsmessig nytte, samt mulighet for å bygge et hotell. Dette ansees å kunne bli et viktig bidrag i utvikling av Mjøndalen jfr. Strategi i kommuneplanen om fortetting av sentrum.. Vista Analyse AS side 6

Handelsanalyse Mjøndalen 1.2 Tiltaket 1-1Planskisse for Nedre Eiker Stadion. Skissen er supplert med en mulig byutviklingsakse mot sentrum. Link Signatur 1-2 Det bør vurderes etablering av en byutviklingsakse fra stadion mot sentrum. Foto fra det aktuelle området. Mai 2008 Nedre Eiker Stadion skal Bermingrud Prosjektutvikling AS planlegger en utvikling av Nedre Eiker Stadion for idrett med tilhørende næring. Det planlegges for utvikles utvikling for handel og hotell med planer om en sterk ny motor i næringsutvikling i Mjøndalen. Tiltaket er ikke planlagt i detalj, men vurderes å omfatte av i tillegg til stadion noe enkel bevertning, handel, hotell og service sammen med kontorer. Utbygger legger vekt på at tiltaket skal stimulere til byutvikling i området, og vektlegger derfor at tiltaksområdet skal utvikles som en del av sentrum og bidra til å revitalisere dette. Det legges vekt på god tilgjengelighet med kollektive transportmidler, og en gangvei mellom stadion og stasjon benyttes i dag og gir god kontakt med Arbeidergata. Vist i de helhetlige planskissene. Figur 1-1. Vista Analyse AS side 7

1.3 Reiseliv og handel Handel et grunnlag for reiselivsmessig omsetning Byskapende og transportkrevende handel I dette tiltaket legges til grunn en kjøpekraft som dels kommer som følge av lokal idrettsaktivitet på stadion, men ikke minst som følge av gjester som deltar i arrangement på stadion. Omfanget av slike arrangement vil være vesentlig for at det skal gi grunnlag for kommersielle tilbud på stadion. Tiltaksbeskrivelsen gir pr i dag noen indikasjoner på dette omfanget, noe som gir grunnlag for å anslå visse effekter på kjøpekraften. Tiltaket omfatter en planlegging for et hotell i området. Hotellet vil kunne være en avlastning for overnattingskapasiteten i Drammen som til tider er for lav. Videre vil en utvikling av et opplevelsessenter på Krogstadelva (badeland) representere en målgruppe sammen med aktiviteten på Nedre Eiker stadion. Disse segmentene sorterer under opplevelse og idrett. Det gir føringer for en markedsmessig tenkning mot salg av sportsartikler, leker mv. Vi vil vurdere dette handelspotensialet spesielt i analysen. Handel er i dag under transformasjon. En kan skille mellom byskapende handel og transportskapende handel. Den byskapende handelen er på mange måter den tradisjonelle handelen som gjennom nye offentlige rammevilkår skal lokaliseres i bysentrum og bidra til vitale bysentra. Turistrelatert omsetning Turistrelatert omsetning er betydelig. Folk handler når de har ferie og når de har tid. En rekke undersøkelser rundt i landet viser dette. For å nevne noen eksempler har for eksempel Hemsedal kommune gjennom utvidete åpningstider og kundetilpasset tilbud utviklet en betydelig omsetning gjennom vintersesongen. Vestfold, eksemplifisert på Tønsberg kommune, har en turistrelatert omsetning tilsvarende et kjøpesenter. I Lofoten er også omsetningen av turister stort. Felles for disse er imidlertid at de har gjester i store volum over en lengre sesong. Handel som følge av indrettsarrangement vil være krevende, men målrettet innsats mot kundenes behov i den aktiviteten de bedriver der og da er vesentlig. Det bør utredes nærmere et godt sammenlikningsgrunnlag på andre stadion-områder for å vurdere det kommersielle potensialet. Det er nødvendig å utvikle et konsept som er tilpasset aktiviteten slik at ikke omsetningen trekker kunder ut av dagens sentrum i Mjøndalen, men i stedet styrker sentrum. En tenkning der klyngeprinsippet i en enkel forstand evt utvikling av et spesifikt sportsprofil, vil kunne være en vei å gå. Vista Analyse AS side 8

2 Problemstilling og forutsetninger 2.1 Planstatus; senterstruktur, handel Senterstruktur Fylkets retningslinjer for lokalisering av handel I Buskerud foreligger en egen fylkesdelplan med retningslinjer for lokalisering av handel. Fylkesplanen legger også føringer. Fylkesdelplanen (2003) har definert et sentrumsområde for Mjøndalen kommunesenter noe annerledes enn kommunen har gjort i sin sentrumsplan (2007-2018) (figur 2-2). Fylket har lagt til grunn Storgata som ligger i akse mot Arbeidergata, samt deler av boligområdene sør for Arbeidergata, mens kommunen har innlemmet skole og idrettsanlegget sør øst for dette området. (fig 2-1) i sin planavgrensning i sentrumsplanen. Fylket har arbeidet med retningslinjer for avgrensning av sentrumssonene i kommunene i Buskerud. Målet har vært å utvikle gode funksjonelle sentrumsområder. Handelsanalyse og planprogram forholder seg til kommunens sentrumsplan som også er godkjent av fylket. Kommunen har basert sin sentrumsplan på tilgjengelighet innenfor en sykkelavstand som dimensjonsgrunnlag. Fylket har i sine rammevilkår prioritert en utvikling rundt Buskerud Storsenter/Krogstad Senter som trekker store kundeomland til et godt handelstilbud. Buskerud Storsenter står foran en videre utvikling av blant annet plasskrevende varer. I en slik utvikling blir det viktig å arbeide for gode sentrumsområder med utvikling av aktiviteter og gode møteplasser lokalt. I FDP er følgende presisert; Plasskrevende handel bør lokaliseres til arealer utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Videre Varegruppene møbler, brunevarer og hvitevarer er arealkrevende og transportskapende, og egner seg derfor ikke nødvendigvis i et sentrumsmiljø..handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Det er spesielt pekt på utfordringene kommunesenteret Mjøndalen står overfor. Det er grunn til å anta at kjøpesentrenes handelsmessige tyngde gjør at det er vanskelig å utvikle konkurrerende handelstilbud i området. Det er først og fremst Mjøndalen sentrum som merker dette, men også andre nærliggende sentre. Tettstedet Mjøndalen har derfor ikke fått den vekst og utvikling som stedet ellers kunne ha fått uten etableringen av kjøpesentrene i Krokstadelva. Området fra Krogstad senter, via Buskerud Storsenter og Mjøndalen sentrum til Mjøndalen industriområde bør vurderes helhetlig, der en tar hensyn til det regionale potensial for utvikling som området har handelsog servicemessig. En kan se for seg en løsning som ivaretar elementer fra alle de nevnte alternativene, der en forutsetter at en ser på Mjøndalen senter og kjøpesentrene ut fra ønsket om en funksjonsdeling. I Mjøndalen legges Vista Analyse AS side 9

MDs nye bestemmelser Sentrumsplan for Nedre Eiker det vekt på kompletterende funksjoner til kjøpesentrenes tilbud, samtidig som det arbeides med stedsutviklingsstrategier ut fra Mjøndalens egenart og fortrinn. Utvidelser i de to kjøpesentrene bør først og fremst gjelde plasskrevende varer, samtidig som det arbeides med et trafikksystem i området som øker tilgjengeligheten mellom kjøpesentrene og Mjøndalen sentrum. Departementet har gjort gjeldene nye rikspolitiske bestemmelser fra 1.7.08. Disse omfatter en innskjerping av retningslinjene, men fortsatt innenfor fylkers og kommuners egne planer. For Mjøndalen vil det innebære at tiltak med mål om å styrke Mjøndalen som møteplass i kommunesenteret skal tillegges vekt. Tiltaket på Nedre Eiker Stadion vil være et stort skritt i denne retningen. Departementet har ikke konkretisert vareslag i ny RPB. I FDP som da vil være overordnet ramme for handelsetablering etter ny RPB, presiseres følgende; De sentrumsavgrensinger som er foreslått i denne planen må være retningsgivende for de ulike kommuner inntil kommunene selv vedtar egne sentrumsavgrensninger. De foreslåtte avgrensningene er ment å være veiledende heller enn å være rigide linjer for avgrensninger av sentrumsområdene. Det tolkes slik at også etter ny RPB vil kommuneplanen være overordnet. For Mjøndalen vil det innebære at tiltak med mål om å styrke Mjøndalen som møteplass i kommunesenteret, skal tillegges vekt. Sentrumsstrukturen i Mjøndalen kommunesenter er i dag todelt med det som er kalt Mjøndalen innersentrum og Orkidehøgda. I tillegg er kommunen opptatt av å få til godt samkvem over elva mellom Mjøndalen og Krogstadelva. Figur 2-3. Både rent teknisk og kulturelt fremstår dette som en utfordring. Men erfaring tilsier at gode og attraktive møteplasser trekker mennesker og skaper vitalitet. 2-1 Sentrumsavgrensning for Mjøndalen ihht fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Buskerud fylkeskommune 2003 Vista Analyse AS side 10

2-2 Sentrumsavgrensning ihht kommunens sentrumsplan. Nedre Eiker kommune 2007 2-3 Tre sentrumsområder definert i kommunen; Mjøndalen, Orkidehøgda og Krogstadelva 2.2 A, B, C prinsippet ABC-metoden ABC-prinsippet er et lokaliseringsprinsipp utviklet i Nederland som benyttes for ulike formål. Det er blant annet benyttet som redskap for å redusere transportbehovet og overføre en større del av transporten fra bil til buss/bane og til gang- og sykkeltrafikk. Det skilles mellom A-, B- og C-lokaliteter: A-lokaliteter skal ha god tilgjengelighet med kollektive transportmidler, så som buss og bane. B-lokaliteter har tilgjengelighet både med kollektivtransport og biltransport ligger ofte i byers og tettsteders randsone evt ved avkjøringer fra hovedveinettet. C-lokaliteter har høy tilgjengelighet med biltransport er gjerne industriomoråder. Vista Analyse AS side 11

Vurdering av handelslokalisering ihht A-B-C-prinsipper Ved å benytte dette prinsippet vil en kunne få et nyttig redskap ved vurderingen av lokalisering av ulike former for handelssentre. Det er i liten grad benyttet for annet enn samordnet areal- og transportplanlegging. Men kan med fordel være retningsgivende for lokalisering av ulike former for handel, som plasskrevende eller transportkrevende handel i forhold til byskapende handel. Det aktuelle tiltaket har en lokalisering der tilgjengeligheten med kollektive transportmidler er god. 2.3 Transportarbeid Folk reiser kortest mulig for å handle 2.4 Bidrar handel til byutvikling? En etablering av handel i et lokalsenter som Mjøndalen, vil kunne skape gode møteplasser for lokalsamfunnet og redusere transportarbeidet mot andre handelstilbud. Erfaringsvis handler folk der de bor. Hele behovet kan ikke dekkes lokalt, til det er krav om konkurransedyktige priser og variert tilbud for stort. Men der et godt tilbud finnes lokalt, blir dette alltid benyttet. I sin tur vil det redusere antall bilreiser ut fra hjemsted og hjemkommune. Nedre Eiker er i dag et av de viktigste handelssteder i hele Drammensregionen gjennom Buskerud Storsenter som har et svært stort kundeomland. Nedre Eiker trekker kunder fra både Drammen kommune og hele Drammensregionen gjennom kjøpesenteret. 2-4Hyggelig sentrumsmiljø i Mjøndalen 1 Handlegater i bysentrum I Stockholm, Oslo og andre europeiske byer fungerer bysentrum som levedyktige shoppingmiljøer uten plasskrevende varer i bymiljøet. De store handlegatene i Stockholm har svært god tilgjengelighet til T- banenettet. I tillegg er parkeringsforholdene i forstedene svært gode ved T-banenettet. Videre er det også mange parkeringshus i sentrum av byen, og ikke minst nær de store handlegatene/kjøpesentrene. Stockholm har en høy handelsaktivitet i sentrum, og har spesielt tilrettelagt for god tilgjengelighet. Den handelsaktiviteten som skjer i bysentrum kan betegnes som shopping ( posehandel ) og har spesielle særtrekk 2. Sentrumshandelen skjer i et 1 Kilde www.eikerbygda.no Vista Analyse AS side 12

attraktivt gatemiljø og i kjøpesentre i sentrum. Eksempler på handlegater i europeiske byer er; Via Del Corso i Roma (gågate) Drottningegatan i Stockholm (gågate) Strøget i København (gågate) Bogstadveien i Oslo samt Frogner-strøket (trafikkerte veier) Storgata i Lillehammer (gågate) Alle er eksempler på godt utviklede handlegater for shopping der lokaliseringen er ihht A-prinsippet. Bygningsmasse av kategorien big boxes, megasentre og hypermarked er ikke lokalisert i disse områdene. Mjøndalen hovedstaden i Nedre Eiker Folk handler rasjonelt og med stor fleksibilitet Mjøndalen har i dag en hovedgate Arbeidergata som er stedets Strøket, pent opprustet handlegate med boliger og blandet handelstilbud. Utvikling av slike gater er det en kan kalle departementets kritiske suksessfaktor for revitalisering av byers og tettsteders tradisjonelle sentrum. Det legger grunnlag for det en kan kalle byskapende handel. Lokalisering i slike områder er i henhold til A-prinsippet. Mjøndalen er "hovedstaden" i Nedre Eiker kommune hvor kommuneadministrasjon og andre offentlige tjenester befinner seg. Stedet er tradisjonelt en stasjonsby og et industristed. Før var det betydelige papir- og cellullosefabrikker her. Møbel- og trevareindustri er også tradisjonsrike virksomheter i bygda. For lenge siden ble det også utvunnet jernmalm. I de senere årene har det vært stor boligbygging i åsen sør for sentrum, og bygda har klart å ivareta stillingen som et livskraftig senter i kommunen. 3 Handleadferd kan illustreres ved en modell (fig 2-4). Modellen er brukt til å systematisere data fra en undersøkelse 4 foretatt i Oslo i 1999. Undersøkelsen viste at informantene handler halvparten av maten i supersentrene og halvparten i nærsenteret. Hva angår klær, foregikk over 50 prosent av handleturene til regionale kjøpesentre eller bysenteret. Plasskrevende varer ble handlet i bransjesentrene mens ur, optikk med mer ble handlet i de regionale kjøpesentrene eller i bysenteret. Handel i Mjøndalen har karakteren nærsenter/bysenter og kan ikke tilby alle kategorier varer. En tendens der småbutikker blomstrer opp i tettsteder kan vise seg å være en mottrend til kjedebutikkene. Markedet etterspør også varer som er annerledes. Nærhet, småvarer og variert tilbud er hovedelementene for handel i strøksgater i mindre byer og tettsteder. 2 Se også figur 3-2. 3 Kilde www.eikerbygda.no 4 Handelsanalyse for Oslo-området. BI. Omholt. 2000. Vista Analyse AS side 13

2-5Modell for handleadferd. 5 Byskapende versus transportskapende handel Med bakgrunn i denne utviklingen, og med fortsatt mål om at handel er viktig faktor for bysentrum, er det viktig å skille mellom den handelen som bidrar til gode sentrumsopphold og sentrumsopplevelser. Oslo er et eksempel på en utvikling der handelsaktiviteten blomstrer uten at sentrum er preget av verken hypermarked eller bransjesentre. Handel som egner seg for sentrum, og som stimulerer sentrum, kan vi kalle byskapende handel. Den handelen kunden benytter bil for å foreta fordi det ellers er vanskelig å få varene med seg hjem kan omtales som transportskapende handel. Reisevilligheten kan være stor for denne type handel. Det er utvalget som bestemmer hvor langt kunden er villig til å reise. Ulike kjøpesentre har ulike treff i markedet. Mens enkelte sentre har et sterkt tilbud og mangfold av varer til gode priser, har andre sentre lagt vekt på drop-in -kunden som gjerne titter litt og benytter service og spisesteder. Oslo City er et typisk drop-in-senter der det er mange kunder, men hver kunde handler lite i volum. Sandvika Storsenter kan ha øket denne andelen kunder gjennom den nye utbyggingen der det er lagt stor vekt på bespisning. Smart Club har et annet konsept, der kunden alene kommer for å handle. Buskerud Storsenter har et begrenset tilbud av bespisning og møteplasser. Det åpner for muligheten av å utvikle nettopp dette i lokalsamfunnet. Bespisning gjennom kafeteria, kaffebarer og lignende er i vekst særlig i de store byene. Mjøndalen sentrum har potensial for å utvikle gode møteplasser, oppholdstilbud og aktivitetstilbud, samt dagligvarer og hverdagsvarer (blomst, frisør, jernvare, papir, kiosk, bakeri mv). Shopping derimot, har Buskerud Storsenter et fortrinn for. Mjøndalen bør utvikle seg etter en differensiert markedsstrategi, ikke i konkurranse med storsenteret. Utviklingen i andre byer og tettsteder viser at det er mulig, og at innbyggerne ønsker å bruke slike tilbud. 2.5 Erfaringer fra kjøpesenterstoppen Evaluering av kjøpesenterstoppen Kjøpesenterstoppen ble iverksatt for å revitalisere byer og tettsteders sentrum. Handel er bare ett av flere tiltak for å oppnå dette. Omstruktureringer i bransjene vil komme uavhengig av Vista Analyse AS side 14

Handel alene kan ikke revitalisere sentrum Samspillet handel, kontor og bolig skaper levende sentrum kjøpesenterstoppen. Miljøverndepartementet iverksatte ikke RPB ( kjøpesenterstoppen ) for å skjerme eksisterende handel gjennom en såkalt skjermet økonomi, men i erkjennelsen av at handel er viktig for et vitalt by- og tettstedssentrum. Miljøverndepartementet har analysert konsekvensene av kjøpsenterstoppen i rapporten Tilbake til start?. Resultatet av undersøkelsen foreligger og noen av konklusjonene med bakgrunn i svarene som er avgitt fra informanter fra offentlig forvaltning oppsummeres her;: I alle de undersøkte fylkene mente man at det først og fremst var andre forhold enn kjøpesenterstoppen som er årsaken til en eventuell styrking av sentrumsområdene i byer og tettsteder. Bransjeglidninger innen handelsbransjen og etablering av storhandelskonsepter/minivarehus utenfor sentrum har ikke vært fanget opp av kjøpesenterstoppen Fylkene i undersøkelsen har ikke gitt noe entydig bilde av at sentrumsområdene er styrket etter at kjøpesenterstoppen trådde i kraft. Fylker med lav kjøpsenterandel kan ha stor handelslekkasje til nabofylket. Statistikken viser ikke alt. (eks Aust Agder) Fylkene mener årsakssammenhengen til svekket sentrum er komplekse. Det ble pekt på at det må tilrettelegges for andre aktiviteter i bykjernen i tillegg. Flere pekte på at staten og fylket har bidratt til å svekke bykjernene gjennom sine valg av lokalisering for nye offentlige bygg og institusjoner. Det ble pekt på at det er samspillet mellom kontor og handel som skaper levende sentrum. Det ble pekt på at befolkningsvekst i sentrum gjennom boligutbygging i sentrum bidrar til økt kjøpekraft i sentrum og større interesse for etablerere. Det ble etterlyst bevisst kommunal lokaliseringspolitikk mht handel, service, sportsarenaer og kulturinstitusjoner mv. Utviklingen av by- og tettstedssentre er mulig selv med et sterkt kjøpesenter i nærheten. Men det stiller krav til samordning mellom offentlig og privat sektor. 2.6 Forvitring og omstilling til ny økonomi Omstrukturering og endringsvillighet preger de mest offensive byene Moderne byer er inne i en omstruktureringsprosess der o det bygges boliger i sentrum, o sentrum fortettes og strammes inn o det utvikles etter en felles profil som kan styrke byens image og synliggjøring o det utvikles pulserende møteplasser for kultur, handel og bespisning o næringslivssamarbeid utvikles etter næringsklyngeprinsipper o utdanning står i fokus o eiendomsstrukturen endrer karakter fra mange mindre tradisjonelle eiere til færre eiere med større investeringsmulighet o det skjer en omstrukturering i bransjene med utviklingen av store bransjesentre Situasjonen i Mjøndalen er som følger Gråpapir (tomme butikklokaler) er et kjent fenomen (Hamar, Vista Analyse AS side 15

Alta, Skien, ex-drammen m fl) som også har kommet til Mjøndalen Handelstilbudet går ut på dato Møteplasser forfaller Bilen tar vannpostene Offentlig og privat sektor samarbeider ikke Mjøndalen sentrum har sine gode oppholdsrom og sine karakteristiske trekk. Men det er også betydelige utfordringer i sentrum. I Arbeidergata (hovedgata) er det en situasjon som gir sentrum preg av forvitring. (Figur 2.6) Utfordringene og mulighetene knytter seg til følgende forhold: Tre sentrumsområder, hvorav den ene er en handelspark. Dette er komplisert og planmessig utfordrende. Ethvert sentrum må være kompakt Ingen skal behøve reise på et storsenter for daglige behov (hverdagshandel) Det er behov for noe annet enn det storsenteret tilbyr Mjøndalen sentrum bare delvis opprustet Stedets profil (historie, fotball) brukes lite alle kjenner faktisk Mjøndalen gjennom fotball-laget Hva skjer andre steder? Oslos restriktive plangrep bidrar til økt omsetning i bydelssentrene Kjøpesentrene blir for store for hverdagshandel Bydelene tar bespisning og hverdagshandel (jern, farge, ramme, blomster, bakeri, gave, bok, sport, ferskvare/grønnsak mv) Hyggelige oppholdsrom, gode møteplasser, kollektivdekning Lite klær og sko lite plasskrevende Det er med andre ord muligheter for fornyelse. 2-6 Eksempler på forvitring i Mjøndalen sentrum. Flere butikklokaler er til leie. Mai 2008 Vista Analyse AS side 16

2-7 Passage fra stasjonen til torget i sentrum bærer ikke preg av attraktive møteplasser, men tilgjengelighet for bil. Mai 2008. 2-8 Området fra Arbeidergata til stadion har potensial for opprusting. Mai 2008 Vista Analyse AS side 17

3 Varehandel en vekstnæring 3.1 Generell forbruksvekst Forbruket i den private husholdningen har hatt stor vekst de senere år Forbruket har vist en jevn vekst de senere år, og forbruket forventes å øke i samme omfang de nærmeste årene. Forbruket øker med rundt fem prosentpoeng årlig, og prognosene fra SSB indikerer en forventet vekst også for de nærmeste årene. Det refereres i det følgende til hvilke forventet vekst som knyttes til de ulike vareslagene. Veksten er kun anslag og gjelder sånn sett kun som regneeksempler, men det ligger spesifikk drøfting bak tallene, med grunnlag i SSB s analyser. Detaljhandelsomsetningens utvikling siste år fremgår av figur 3-1. Veksten har vært 40 % siste 7 år. Prisstigningen har i samme periode vært 9 % prosent. Etableringstakten innen varehandelen er derfor i en offensiv fase. Etterspørselen etter varer er stor, og tilbudene er ikke alltid lokalisert tilstrekkelig desentralisert. 3-1Utviklingen i det private forbruket i perioden 2000 til 2007. Kilde SSB Folk handler rasjonelt og med stor fleksibilitet Kundene handler etter tre forhold; Nærhet til bosted Godt utvalg Gunstig pris Kundeadferden avhenger av transportbehovet. De største kjøpesentrene målt etter omsetning er lokalisert i randsonen rundt byene. Buskerud Storsenter har en slik lokalisering. Det trekker store kundegrupper, men senteret har ingen byskapende funksjon og har ingen utpreget møteplassfunksjon. Mjøndalens fortrinn er kommunesenterfunksjonen med offentlige arbeidsplasser. Men det kan verken kompensere for gunstige priser eller godt utvalg, slik de store kjøpesentrene kan. Men ny fokus på sentrumsområder med boliger og aktivitetstilbud er i ferd med å snu trenden til mange bydelssentre og kommunesentre. Et godt utvalg kan utvikles dersom helt spesielle aktører finner sin plass, og dersom aktørene samarbeider. Det er eksempler på dette i Mjøndalen i dag (møbler) og det er potensial for tilsvarende innenfor f eks sport/fritid Vista Analyse AS side 18

Geografiske variasjoner i handelen som er Mjøndalens hovedprofil i markedet. 12 10,7 10,3 2002 10 8 9,2 8,5 7,8 8,3 8,4 2003 2004 2005 6,9 6,6 7 7,1 6,3 6,2 Prosent 6 5,4 4,5 4,6 4 2 0 Sentrum Randsone Eksternt Bydel 3-2 Årlig omsetningsendring i prosent etter kjøpesentrenes beliggenhet. Kilde Norsk Senterstatistikk Stadig flere handler i kjøpesentre. Men Trenden viser at folk handler en stadig større andel av varene sine i kjøpesentrene. Mens kjøpesentrene øker sin omsetning, taper de mindre forretningene. Til alle trender eksisterer også normalt mottrender. Disse kan eksempelvis være; Revitalisering i mindre bydelssentre. Eksempler fra Oslo er Røa sentrum som bygges ut i stort omfang og Lambertseter senter som planlegges utviklet med et middels stort kjøpesenter. Mange bydelssentre i Oslo opplever økt bruk og utvikling. Utvikling av handlegater eller miljø der enkelte typer forretninger samlokaliseres og målrettes mot spesielle segment. Eksempelvis Bogstadveien, Skovveien/Bygdøy Alle, Torshov m fl. 3.2 Generelt om veksten Varehandelen bidrar betydelig til sysselsettingen Handel er en arbeidsintensiv virksomhet, som bidrar med arbeidsplasser til regionen. Veksten i arbeidsplasser i varehandelen er økt med over 23 000 siste fem år, på landsbasis. Figur 3-5, 3-6, 3-7. 1 291 av bedriftene innenfor varehandelen hadde 30 eller flere sysselsatte i 2005. Dette tilsvarer 1,9 prosent av alle bedriftene. De omsatte for 438,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 40,2 prosent av den totale omsetningen innenfor varehandel dette året. Tilsvarende hadde 34 177 bedrifter to eller færre sysselsatte. Dette tilsvarer 50,6 prosent av alle bedriftene. De omsatte for 71,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer 6,5 prosent av den totale omsetning. Vista Analyse AS side 19

3-3Omsetning per innbygger etter kommune. 2003. Kilde SSB 350000 340000 Antall sysselsatte i varehandelen 330000 320000 310000 300000 290000 År 1990 År 2000 År 2003 År 2005 3-4 Utviklingen i sysselsettingen i varehandelen 1990-2005. Kilde SSB Vista Analyse AS side 20

4 Om metoden 4.1.1 Innledning Metoden bygger på departementets retningslinjer Lokal tilpasning og lokal utvikling I handelsanalyser er beregning av dekningsgrader er sentral metode. Beregningene omfatter en beskrivelse av dagens situasjon og en analyse av fremtidig situasjon relatert til dagens situasjon. Beregningene gjøres med grunnlag i Statistisk Sentralbyrås varehandelsstatistikk, befolkningstall og fremskrivning av folkemengde. Ved vurderinger på lavt geografisk nivå, vil statistikken være mangelfull. Analysen baseres også på kvalitative variable. Miljøverndepartementet har utviklet en egen metode/prosedyre for gjennomføring av handelsanalyser. Et omsøkt tiltak må tilpasses de lokale markedsforholdene i den forstand at detaljhandelsetableringen på stedet dimensjoneres slik at det kan dekke etterspørselen fra det omland som naturlig sogner til stedet. Miljøverndepartementet har beskrevet en framgangsmåte som kan gi grunnlag for å foreta vurderinger om hvorvidt et tiltak er tilpasset lokale markedsforhold. Metoden er beskrevet for analyser som er forutsatt utarbeidet i områder som omfattes av etableringsstoppen for kjøpesentre, men benyttes også i ordinære konsekvensutredninger for handel. Denne handelsanalysen har så langt det har vært mulig vurdert de forhold departementet etterspør. Forbruksvariasjoner 4.1.2 Forbrukerundersøkelsene Forbrukerundersøkelsene Veksten i forbruket varierer med vareslag Departementet har lagt vekt på at det skal være relativt enkelt å bruke metoden, og har derfor foretatt betydelige forenklinger. Dette kan gå på bekostning av nøyaktigheten, men hovedpoenget er å få fram tilstrekkelig gode anslag for å foreta vurderingene. Dersom det er ønskelig med mer detaljerte analyser og beregninger, finnes det i fagmiljøene kompetanse til å få gjennomført dette. Som kommentar til dette må tilføyes at en slik grundig analyse forutsetter innhenting av primærdata gjennom spørreundersøkelser mv. Årsaken fremgår av de resultater som presenteres i denne rapporten. I regioner med høyere gjennomsnittsinntekt er omfanget av forbruk større enn i områder med lavere inntekt. SSB har regionale forbruksdata. Handelsanalyser benytter tall i Forbrukerundersøkelsen. Forbruk av ulike vare- og tjenestegrupper er registrert blant annet i forhold til husholdningens inntekt. Det er ikke direkte samsvar mellom tall fra Forbrukerundersøkelsen og varehandelsstatistikken fra SSB. Veksten i forbruket varierer med vare- og tjenestegruppe. Slike variasjoner fremkommer jevnlig fra SSB. I Vista Analyses handelsanalyser er slike data og erfaringstall benyttet i det verktøyet som ligger til grunn for analysene. Vista Analyse AS side 21

Situasjonen i dag og frem i tid. 4.1.3 Handle lokalt eller regionalt? Folk handler lokalt dersom tilbudet er godt nok. Alder og yrkessituasjon er en påvirkende faktor for hvor folk handler Tilbudet gjennom pris, utvalg og lokalisering - påvirker etterspørselen For å finne ut om folk får tilfredsstilt sitt behov der de bor, benyttes dekningsgrad som begrep. En dekning lik 100, betyr at det er dekning, mens en dekning på eks vis 80, betyr at de som bor i bydelen handler 20 prosent av det de har behov for andre steder. I denne analysen er det ikke beregnet dekningsgrader, men prinsippene er benyttet i vurderingene. Ettersom det i Nedre Eiker kommune er en betydelig import av kjøpekraft, vil ikke dekningsgrad være relevant parameter for å vurdere utviklingen. I stedet er det fokus på byutvikling, stedsutvikling og revitalisering av handelsstedet Mjøndalen som må vektlegges. Vi har derfor i denne analysen lagt vekt på byutvikling helhetlig planlegging. Kjøpekraften for et gitt handelsomland skal i følge Miljøverndepartementet 6 beregnes for dagens situasjon og et framskrevet alternativ. Kjøpekraften er definert som antall innbyggere i området. Den kan også defineres som innbyggere samt arbeidstakere i området. Normalt handler folk mat der de bor. Avhengig av livssituasjon handles i ulikt omfang nær bosted og andre steder. Så vel alder som inntekt påvirker reiseavstand for handel. Oslo kommune har skissert 7 30 prosent av handelen til Oslo sentrum. Det betyr at 70 prosent kan handles nær bosted, på ferie og i avlastningssentre for plasskrevende varer. Denne andelen er ikke tydelig definert. Ulike erfaringsdata viser at dersom en klarer å oppnå opp mot 60 prosent dekning der folk bor, så er det et svært godt mål. Men det vil være store variasjoner mellom aldersgrupper. For en region bestående av flere kommuner og et større omland har gode handelstilbud bidratt til økt tilbud i regionen og mindre behov for å handle sentralt. Eldre mennesker vil ofte velge nærmiljøet, men deres forbruk har frem til nå vært relativt lavt. Dette er nå i ferd med å endre seg; de eldre ønsker å bruke penger på seg selv. Yngre mennesker er mer mobile, og den yngre generasjon forbrukere bruker shopping som en fritidsaktivitet og legger gjerne turen om byens sentrum. Yrkesaktive med barn, er gjerne svært rasjonelle i atferden og tidsforbruk; de er prisbevisste og tidsbevisste. Mens man handler mat der man bor, handles møbler og biler over et større geografisk område. Pris og tilbud påvirker handelen i større grad for disse vareslagene. 6 Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Miljøverndepartementet. Udatert. 7 Muntlig meddelelse Vista Analyse AS side 22

5 Utviklingen i regionen 5.1 Regional situasjon Nedre Eiker et regionalt handelssted Variert vekst 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 Utviklingen i omsetningen i Drammensregionen bærer preg av utviklingen ved Buskerud Storsenter som er et av de viktigste handelsstedene i regionen. Figur 5-1, 5-2 og 5-3. Nedre Eiker tar en vesentlig andel av veksten i regionen, og manifesterer en sterkere handelsvekst enn resten av fylkets kommuner. Dersom en sammenlikner med andre fylker og kommuner, vil en se at mulighetene fremover er knyttet til regionale knutepunkt for plasskrevende varer, samt i forbindelse med byutvikling og bydelsutvikling. Kjøpesentrene blir så store at de blir mer egnet for shopping enn hverdagshandel. Utviklingen varierer mellom regionene. Drammensregionen er et handelsmessig tyngdepunkt, men det er særlig Nedre Eiker som tar ut vekst. Dette påvirker også utviklingen i de befolkningstynne kommunene i midtfylket. Nordfylket har befestet en handelsmessig posisjon og tar ut vekst. Dette henger også sammen med turistrelatert etterspørsel som denne delen av fylket har vært dyktige på å ta ut også sammenliknet med andre turistkommuner i landet. Veksten viser at det er mulig å utvikle gode handelstilbud lokalt. Figur 5-4 og 5-5. Utvikling i omsetning i varehandel 2001-2006 -i 1000kr Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum 2001 2002 2003 2004 2005 2006 5-1 Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden 2001-2006 i Drammensregionen. I 1000kroner. Vista Analyse AS side 23

7000000 Endring i omsetning i varehandel etter kommune. I 1000 kr. 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0 Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum Asker Bærum 2001 2002 2003 2004 2005 2006 5-2 Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden 2001-2006 i Drammensregionen inkl Asker og Bærum. I 1000kroner. 12 Endring i omsetning i varehandel etter kommune. Prosent. 2001=0 10 8 6 4 2 0 Buskerud Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum Asker Bærum -2-4 2001 2002 2003 2004 2005 2006 5-3Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden 2001-2006 i Drammensregionen. Endring i prosent fra året før. 2001=0 Vista Analyse AS side 24

Endring i omsetning i varehandelen i prosent 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0 Sigdal Nore og Uvdal Krødsherad Flesberg Rollag Flå -10,0-15,0 2002 2003 2004 2005 2006 5-4Utviklingen i omsetning i varehandelen utenfor Drammensregionen. Endring i prosent fra året før. Endring i omsetning i varehandelen i prosent fra året før 15,0 10,0 5,0 0,0 Røyken Hurum Gol Hol Nes Ål Hemsedal Hole -5,0-10,0 2002 2003 2004 2005 2006 5-5Utviklingen i omsetning i varehandelen i andre deler av fylket. Endring i prosent fra året før. Vista Analyse AS side 25

5.2 Nedre Eiker Sterk vekst i omsetningen i kommunen 80 000 Omsetningen målt per innbygger viser i hvilken grad en kommune har lekkasje eller import av kjøpekraft. Nedre Eiker hadde i 2006 større omsetning per innbygger enn Drammen kommune. Det er en viktig indikasjon på at kommunen trekker kjøpekraft fra Drammen. Nedre Eiker tar også ut mer vekst enn Drammen per år. Kommunen er den sterkeste utvikleren av handel i Buskerud fylke. Årsaken er Buskerud Storsenter hvor det også planlegges for videre utbygging. Figur 5-6. Det er normalt handelslekkasje i områder/kommuner dersom tilbudet er bedre i nabokommunen. Sånn sett fungerer ofte kommuner som konkurrenter i markedet. Tallene viser at det er stor import av kjøpekraft til Nedre Eiker. Kommunen har større import av kjøpekraft målt per innbygger enn fylkessenteret Drammen. Kjøpesenteromsetningen i Drammen er samlet sett høyere, men også veksten avtar i forhold Nedre Eiker. Figur 5-7. Nedre Eiker er i dag en sterk handelsaktør. Kjøpesentrene i regionen har ulik vekst og ulik omsetningsomfang. Buskerud Storsenter er den store handelsmaskinen i regionen. Figur 5-8 Andelen handel som går gjennom kjøpesentre har stabilisert seg. Figur 5-9. Omsetning per innbygger i kr i perioden 2001-2006 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Buskerud Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum 2001 2002 2003 2004 2005 2006 5-6 Utviklingen i omsetning målt per innbygger i kommunene i Drammensregionen. Vista Analyse AS side 26

Utvikling i Kjøpesenteromsetning 2001-2007 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Drammen Kongsberg Ringerike Modum Øvre Eiker Nedre eiker Lier Røyken 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 5-7Utvikling i omsetning i kjøpesentre 2001-2007etter kommune. Inkl mva. Omsetning i kjøpsentre i mill kr - utvikling 2005-2006 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 CC Varehus Magasinet Drammen Torget Vest Konneruds Maxi Stors Gulskogen Busk Stors Krogstad S 2005 2006 5-8 Utvikling i omsetningen i kjøpesentre i Drammensregionen. 2005-2006 i mill kr. Eks mva Vista Analyse AS side 27

100,00 Andel handelsomsetning utenom kjøpesentre 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00-5-9Andel av handel som går utenom kjøpesenter nedre Buskerud. Vista Analyse AS side 28

5.3 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesøkonomi Sammen med varehandelsutviklingen er opplevelsesindustrien blant de raskest voksende næringer i verden. Det arbeides ut fra mulighetene for å skape omsetning gjennom en foredling av opplevelsene. Handel og dekningsgrader Sport Det er enklest og billigst å servere vafler på idrettslags loppemarked. Men det gir liten verdiskapning. 8 Hva er det vi snakker om? Opplevelsesøkonomi kan defineres som følger; o o o o Det er den merverdien du skaper ved å forbedre innpakningen på produktet ditt, slik at du kan øke prisen. Fra jordbrukssamfunn til industrialismen - Og fra servicesamfunnet opplevelsessamfunnet Produksjon av kommersielle varer fylt av opplevelser; salg av varer med fokus på opplevelser Kundens opplevelse er det kommersielle element Forenklet kan vi illustrere med følgende eksempler: En kopp kaffe er ikke en kopp kaffe 10 øre pr kopp i produksjon. Kan den selges for kr 100? Hva med opera til maten, eller internett til kaffen? Kan idrett suppleres på samme måte? Produkter kan leveres med kultur, kunst, sport, natur, design eller events. Spørsmålet er hvordan den ekstra opplevelsesverdien som folk gjerne vil ha kan utnyttes kommersielt. Menneskeskapte opplevelser Finnes det muligheter for å utvikle en fotballstadion til et sted der man ikke bare ser på fotballkamp, men også utvikler andre tilbud? Dette er det store potensialet for MIF på den nye stadion. Svaret på dette arbeides det med på Nedre Eiker Stadion. En ser for seg at overnattingsfunksjon kan supplere tilbudet og skape et myldrende folkeliv i gatene. I så fall bør man arbeide for et godt bygrep der gjestene naturlig benytter tilbudet i Arbeidergata og øvrig sentrum. Aktivitetstilbudet må utvikles slik at gjestene får gode opplevelser i tillegg til fotballkampen. Idrettsutøvere slapper av mellom kampene, og kanskje særlig jentene er flinke til å shoppe når de har fri tid. Kan kvinnefotball gi et interessant kommersielt grep? Det er i planprogrammet lagt inn en vurdering av dekningsgrader etter dagens og fremtidig situasjon. Dekningsgrader analyseres på kommunenivå. For Nedre Eiker ligger dekningsgradene på mellom 150 og 250 for de aller fleste vareslag. Hvilket betyr at tilbudet i kommunen langt overgår etterspørselen. Dette skulle kunne gi som konklusjon at det ikke er grunnlag for handel lokalt i Mjøndalen sentrum. Muligheten ligger i det fylkesplanen omtaler spesielt, nemlig aktivitet i Mjøndalen sentrum. Hvilke tiltak kan starte en revitalisering i sentrum? Det eneste vareslag det er underdekning for i Drammensregionen er sport og leker. Dekningsgraden ligger på 120 for kommunen i dag. Og under dekning for Nedre Eiker og Drammen sett under ett. Det betyr at nettopp sport og 8 Vi har her utelatt effekter av frivillig dugnadsinnsats Vista Analyse AS side 29