SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Næringskonsulent Arkiv: U00 Arkivsaksnr.: 11/2341-31 DISPONERING, TILRETTELEGGING OG FINANSIERING AV ARBEIDET MED UTVIKLING AV NÆRINGSAREALER - ET FELLES PROSJEKT MED AURE KOMMUNE Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: - Kart over Tjeldbergodden med bl a Taftøy Næringspark og Industriområde Øst - Rapport mineralprøver fra NGU av 07.05.12 - Status og beskrivelse. Fra NBUS pr juni 2012 - Avtale mellom Aure og Hemne om utvikling av Taftøy Næringspark og Industriområde Øst - Utsnitt av rapport om modeller for utvikling av næringsareal utarbeidet av advokatformaet Steenstrup og Stordrange AS - Notat om Taftøyan Næringspark fra Martin Olav Folde av 22.08.2012 - Internt notat om eventuelle kostnader ved erverv av grunn Saksopplysninger: Taftøy Næringspark er regulert til industriformål og gjeldende plan er vedtatt i februar 2005. Arealene har et samlet areal på 700 da, herav 200 da i sjø og ligger på grensa mellom Hemne og Aure kommuner. Arealet på Hemne sin side er noe mindre enn på Aure sin side. Det effektive arealet vil avhenge noe av hvilke virksomheter som etableres på området og hvordan man opparbeider og utnytter det. Tidligere har vi konkurrert om flg prosjekter; - EWOS; etablering av fiskefôrfabrikk 2001 - Statoil; fjellhaller for lagring av kondensat 2002 - Taftøykalk; etablering av kalkproduksjon 2005 Området ligger fortsatt uberørt og kan benyttes til industrietableringer. Av hensyn til grunneierne, omgivelsene for øvrig og området i seg selv er det behov for å avklare hva man vil med arealene. Hemne kommune finansierte en mulighetsstudie (2011/12) for å lodde interesse hos noen potensielle etablerere og konkretisere handlingsalternativer. Denne er avsluttet. Andre områder som kan inngå i et felles prosjekt er i første rekke Industriområde Øst på Tjeldbergodden. Side 1 av 10
Gjeldende reguleringsplan og avtaler Reguleringsplanen fra 2005 gjelder til området ev omreguleres til noe annet Etter 10 år er reguleringsplanen ikke gyldig som ekspropriasjonsgrunnlag Intensjonsavtaler mellom Hemne kommune og grunneiere på hemnesida er utgått, Intensjonsavtaler mellom Aure kommune og grunneiere på auresida er ikke utgått Samarbeidsavtalen fra 2004 mellom Aure og Hemne kommuner om Taftøyan er vedtatt av kommunestyrene og er ikke tidsbegrenset eller sagt opp Hovedsamarbeidsavtalen mellom Aure, Hemne og Hitra gjelder ikke for Taftøy Næringspark (jf rådmann i Aure sitt notat av 22.08.12). Hovedsamarbeidsavtalen gjelder derimot for Industriområde Øst, og vil aktiveres dersom det blir etablert virksomhet på området som nytter naturgass som råvare og/eller energikilde. Status mulighetsstudie og analyser Noen potensielle etableringsprosjekter er kontaktet Mineralbedrifter er kontaktet og viser til dels stor interesse for masseuttak Det er tatt mineralprøver, finansiert av Aure og Hemne, med vurdering av fjellkvalitet for Industriområde Øst og Taftøyan utført av NGU Prøvene viser nest høyeste kvalitet, dvs det kan benyttes i asfalt som legges på veier i by og land med unntak av områder med svært høy trafikk TBU samordner markedsføringen og oppfølging av prospektive etableringer Mineralbedriftene og potensielle etableringer er informert om kommunal framdrift og kommunene må ta stilling til oppfølging av disse når hovedalternativ er valgt. Hovedalternativene Alternativene som har vært oppe til vurdering er enten å fortsette som tidligere, dvs vente på en større etablering eller gi gunneierne beskjed om at en ikke ønsker å benytte arealene til industriformål. Protokoll fra felles formannskapsmøte Aure og Hemne Formannskapene ber administrasjonene om å utrede hovedalternativ; a) Arealene erverves, grovplaneres og forsynes med basis infrastruktur. Modeller for eierskap til arealene og omfang av tilrettelegging med infrastruktur vurderes i prosjektet. Avtalen mellom Aure og Hemne Avtalen er vedlagt sammen med oversikt over punkter som vil kreve endring, og omfatter Taftøyan og Industriområde Øst. Disponering av arealer Utdraget fra Steenstrup Stordrange, er hentet fra et notat som er utarbeidet for Åfjord kommune og inneholder noen vurderinger som er knyttet til spesifikke avtaleforhold der. Avsnittene om 2. Den private part går inn i selskapet med eiendommen som et tingsinnskudd og 4. Ekspropriasjon, dekker også vår tilfelle. To hovedalternativer: Side 2 av 10
a) Etablere et felles tomteselskap som disponerer arealene etter avtaler og retningslinjer som utarbeides og vedtas i forkant av etableringen av selskapet. Utrede og etablere tomteselskap forutsatt deltakelse fra grunneiere: - Kommunene forhandler med grunneierne selv og leier inn ekstern kompetanse i forhandlinger og skriving av avtaler - Skjønn anvendes hvis situasjonen tilsier det - Ekspropiasjon benyttes som siste utvei Kostnadsanslag: - Honorar konsulent/advokat Kr 100.000 - Utarbeide avtaler «100.000 - Møter/Reiser/Kost «30.000 - Diverse «20.000 = SUM eks mva Kr 250.000 - Kostnader for etablering av selskapet vil komme i tillegg. - Det utarbeides driftsmodell med relevante planer og budsjetter. I henhold til reglene for næringsfond, Sør-Trøndelag, kan inntil Kr 200.000,- bevilges til prosjektet fra hver kommune. b) Alternativt erverver og disponerer kommunene grunnen Kostnader med erverv vil komme fram som resultat av forhandlinger eventuelt etter skjønn. Masseuttak a) Det utarbeides mandat og innledes forhandlinger med aktuelle mineralbedrifter. Kostnadsanslag: - Honorar konsulent/advokat Kr 100.000 - Utarbeide avtaler «50.000 - Møter/Reiser/Kost «20.000 - Diverse «30.000 = SUM eks mva Kr 200.000 I henhold til reglene for næringsfond, Sør-Trøndelag, kan inntil Kr 200.000,- bevilges til prosjektet fra hver kommune. Tiltakshaver(e) lager planprogram, reguleringsplan og utarbeider KonsekvensUtredning (KU). Kommunene er godkjenningsmyndighet. Vei gjennom Kjørsvikbugen Det foreligger en rekkefølgebestemmelse som krever at veien utbedres før nye etableringer i området. - Oppstartmøte med veivesenet - Ny reguleringsplan - Kostnadsanslag eks mva Kr 300.000,-. Veivesenet bør ta denne kostnaden? Havneutvikling Side 3 av 10
Det opptas dialog med havneselskap for å starte arbeidet med planene for utvikling av et havnekonsept. På grunn av behovet for bakarealer er Taftøy Næringspark mest interessant fordi man her ca 5 x større areal enn f eks Industriområde Øst og dobbelt så lang sjøfront. Avstanden til bioparken og settefiskanlegget er større, noe som kan ha betydning for bedrifter i oppdrettsbransjen. I forprosjektet til Taftøykalk ble det i 2004 utredet en kailøsning som dekket behovet både for almenningskai og bedriftens trafikk. Andre arealer på Tjeldbergodden Arealer som kan inngå i et felles prosjekt med deling av kostnader og inntekter, er i første rekke Industriområde Øst og Taftøy Næringspark som har noenlunde samme status mht byggemodning, reguleringsstatus og eierskap (ikke ervervet). I bioparken er noen av arealene allerede omsatt, tilrettelagt med infrastruktur mm slik at det blir kompliserende å ta dette inn i en felles avtale Det er uaktuelt å ta ledige arealer på Statoil sitt område inn i en separat avtale mellom Hemne og Aure. Arealene eies og disponeres av Statoil og etableringer vil normalt være virksomheter som benytter gass og dekkes av hovedsamarbeidsavtalen mellom Aure, Hemne og Hitra. Infrastruktur Taftøy Næringspark Vi har: Vann er ført fram til eiendomsgrensa Strøm (trekkrør) Vi har ikke: Bredbånd Vei på området Avløp (slamavskiller) (Gass) Infrastruktur Industriområde Øst Vi har: Ferskvann; til reguleringsgrensa Strøm; 132 kv og 22 kv på reguleringsgrensa Bredbånd; fiberuttak på Tennhaugen adsl på reguleringsrensa Vi har ikke: Vei, tilførsel vi Bioparken mangler noe til reguleringsgrensa Vei på området Avløp Gass Organisering av prosjektet Aure Rådmann Enhetsleder Plan-, næring og kultur Enhetsleder Kommunalteknikk og eiendom Side 4 av 10
Hemne Rådmann Enhetsleder teknisk Arealplanlegger Næringskonsulent Markedsføring av områdene Det beskrives flerårig innflaggingsprosjekt (3 år) som omfatter alle arealer på og ved Tjeldbergodden De ulike områdene profileres mot mest aktuelle typer virksomheter/bransjer Kommer som egen sak Tjeldbergodden Utvikling AS (TBU) Driftstilskudd fra kommunene er bevilget tom. 2012 Til oppfølging av eksisterende prospekt; Ironman m fl og markedsføring av områdene ihht nye planer, må man ha nettverket, kunnskapen og ressursene tilgjengelig. Forlengelse av driftstilskuddet vurderes separat SUMMARISK FRAMDRIFTSPLAN 2012 2013 Nr Aktivitet des jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Sak med framdrift, avtale og finansiering + Etablering av prosjektet/-organisasjon Arbeidsmøte - lage detaljert framdrift Innflagging - markeds-/potensialvurdering Kontakt m/grunneiere om modell for arealdisp Utvikling av Havnekonsept Kontakt/forhandlinger mineralbedrifter Vei Kjørsvikbugen, Aure Infrastruktur inkl ev regulering, disp, finans Finansiering av innflaggingsprosjekt Innflagging - TBU i samarbeid m/kommunene På grunn av arbeidet med forhandlinger, reguleringsplaner og konsekvensutredning, vil eventuelt masseuttak sannsynligvis ikke starte opp før i 2014, forutsatt enighet i løpet av rimelig tid. Vurdering: Formål med prosjektet Prosjektet skal bidra til økt næringsutvikling på og rundt Tjeldbergodden med særlig fokus på industrietableringer. Samarbeidsavtalen Det foreslås at Industriområde Øst skal inngå i samarbeidsavtalen mellom Aure og Hemne i tillegg til Taftøy Næringspark. Det er foreløpig ikke ført gass fram til noen av arealene. Gassfremføring ble utredet i 2004 ifbm Taftøykalk sin planlagte etablering og grunnlaget finnes. Aktivitet i regionen Det skal investeres enorme beløp i regionen i tiden som kommer, noen større prosjekter: - hovedflyplassen på Ørlandet, Side 5 av 10
- vindmølleparker på Fosen og Snillfjord for å nevne noen, - veiutbygginger samt - investeringer i Norskehavet. Nærmere 40 mrd til sammen. Da er f eks ikke Ironman og andre prospekter det arbeides med på Tjeldbergodden nevnt. Konkurransefortrinn Grunnlaget for saken springer ut fra områdenes status og strategiske beliggenhet og ønsker/muligheter for industriutvikling. De største styrkene er - beliggenhet i forhold til Trondheimsleia - nærhet til industrimiljø og - energiressurser For noen typer produksjon f eks fiskefôr, vurderes avstand til oppdrettsanlegg som en fordel av smittevernhensyn. Effekter Hvilke investeringer som kommer som følge av etableringer i Taftøy Næringspark og Industriområde Øst, blir grove anslag. En større fôrfabrikk f eks, representerer anleggskostnader i milliardklassen. For øvrig vil det avhenge av hvilket spor som lar seg realisere (jf punktet om markedsføring nedenfor). Alternativt kunne grunneierne anvende arealene i Taftøy Næringspark til f eks fritidsbebyggelse og som friluftsområde for hytteeierne og lokalbefolkningen i nærheten samt at områdene også har en egenverdi. Planene for de aktuelle områdene vil imidlertid bidra til økt aktivitet, høyere sysselsetting og å sikre positiv utvikling i eksisterende virksomheter på og rundt Tjeldbergodden og vertskommunene. Markedsføring Når arealene søkes tilrettelagt og grovplanert, er det fordi man ønsker virksomheter i etterkant i form av service- og industrietableringer. For å unngå at man bare sitter igjen med skjæringer etter masseuttak, må det gjøres gode strategiske valg for å spisse markedsførings- og salgsinnsatsen mot aktører og bransjer som er mest relevante. Innflaggingsprosjekt utarbeidet av Tjeldbergodden Utvikling omfatter bl a innsamling, strukturering og analyse av sannsynlig utvikling i ulike bransjer. Det sammenholdes med områdenes kvalitet og man velger ut noen scenarier som prioriteres ifbm tilrettelegging og markedsføring. Prosjektet har en planlagt varighet over 3 år og fremmes som egen sak. Kommunenes finansiering av Tjeldbergodden Utvikling 2013-2015 fremmes som egen sak. Økonomiske konsekvenser: Saldo på næringsfondet reduseres med Kr 225.000,-. Miljømessige konsekvenser: Miljøeffektene avhenger av hva slags virksomheter som etableres på området og bør vurderes i sammenheng med prosjektene. Det er fortrinnsvis lokale effekter som er Side 6 av 10
prosjektspesifikke, da det i liten grad kan tenkes etablert virksomhet i området som ikke ville kommet et aller annet sted uansett. Mulige personalmessige konsekvenser: Det vil i perioder bli betydelig arbeidsmengde på relevante funksjoner, selv om man leier konsulent til å gjøre deler av jobben. Konsekvenser for barn og unge: Flere jobbmuligheter på sikt. Rådmannens tilråding: Hemne kommune vil utvikle næringsområdene i Taftøy Næringspark og Industriområde sammen med Aure kommune på følgende måte: 1. Det etableres en arbeidsgruppe som har ansvar for at avtalen mellom Hemne og Aure redigeres, ajourføres og underskrives. 2. a) Arbeidsgruppen har også ansvar for å innlede kontakt og gjennomføre forhandlinger med grunneiere om å gjøre arealene tilgjengelige ved at det etableres av et felles tomteselskap. Finansiering av kostnader til etablering og drift av tomteselskapet vurderes i egen sak. b) Dersom det ikke er tilstrekkelig interesse for et felles tomteselskap (jf punkt ovenfor), innledes forhandlinger om kjøp av arealene. Finansiering av erverv vurderes i egen sak når prisen er fremforhandlet. 3. a) Arbeidsgruppen har videre ansvar for å innlede kontakt og gjennomføre forhandlinger med mineralbedrifter for å avdekke hvilke betingelser man kan oppnå samt på hvilke måter det kan foregå. b) Inngåelse av avtaler vurderes når innholdet foreligger. 4. Kostnadene fordeles på Aure og Hemne kommuner med 50% på hver, og a) Hemne kommune finansierer inntil Kr 125.000,- fra næringsfondet til dekning av estimerte kostnader i prosjektet Etablering av Tomteselskap, b) Hemne kommune finansierer inntil Kr 100.000,- fra næringsfondet til å gjennomføre Forhandlinger om masseuttak, og det forutsettes at Aure kommune bevilger samme beløp slik at samlet prosjektfinansiering blir Kr 450.000,-. 5. Parallellt med gjennomføring av punktene 1-3 ovenfor, søkes det etablert et Innflaggingsprosjekt som a) kartlegger markedsmulighetene for etableringer på områdene på bransje og aktørnivå med en vurdering av potensialet, b) utvikler markedsmateriell, driver utadrettet salg og organiserer og utfører kundekontakt, Prosjektet med innhold, organisering, budsjetter og finansiering fremmes som egen sak. 6. Aure kommune forskutterer kostnadene i prosjektene. 7. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre nødvendige budsjettreguleringer. Side 7 av 10
. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 11.12.2012 sak 221/12 Behandling: Enstemmig tilrådd. Vedtak: Hemne kommune vil utvikle næringsområdene i Taftøy Næringspark og Industriområde Øst sammen med Aure kommune på følgende måte: 1. Det etableres en arbeidsgruppe som har ansvar for at avtalen mellom Hemne og Aure redigeres, ajourføres og underskrives. 2. a) Arbeidsgruppen har også ansvar for å innlede kontakt og gjennomføre forhandlinger med grunneiere om å gjøre arealene tilgjengelige ved at det etableres av et felles tomteselskap. Finansiering av kostnader til etablering og drift av tomteselskapet vurderes i egen sak. b)dersom det ikke er tilstrekkelig interesse for et felles tomteselskap (jf punkt ovenfor), innledes forhandlinger om kjøp av arealene. Finansiering av erverv vurderes i egen sak når prisen er fremforhandlet. 3. a) Arbeidsgruppen har videre ansvar for å innlede kontakt og gjennomføre forhandlinger med mineralbedrifter for å avdekke hvilke betingelser man kan oppnå samt på hvilke måter det kan foregå. b) Inngåelse av avtaler vurderes når innholdet foreligger. 4. Kostnadene fordeles på Aure og Hemne kommuner med 50% på hver, og a) Hemne kommune finansierer inntil Kr 125.000,- fra næringsfondet til dekning av estimerte kostnader i prosjektet Etablering av Tomteselskap, b) Hemne kommune finansierer inntil Kr 100.000,- fra næringsfondet til å gjennomføre Forhandlinger om masseuttak, og det forutsettes at Aure kommune bevilger samme beløp slik at samlet prosjektfinansiering blir Kr 450.000,-. 5. Parallelt med gjennomføring av punktene 1-3 ovenfor, søkes det etablert et Innflaggingsprosjekt som a) kartlegger markedsmulighetene for etableringer på områdene på bransje og aktørnivå med en vurdering av potensialet, b) utvikler markedsmateriell, driver utadrettet salg og organiserer og utfører kundekontakt, Prosjektet med innhold, organisering, budsjetter og finansiering fremmes som egen sak. 6. Aure kommune forskutterer kostnadene i prosjektene. Side 8 av 10
7. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre nødvendige budsjettreguleringer. Side 9 av 10
Side 10 av 10 Sak 221/12