SLUTTRAPPORT PROSJEKT SAU I NORD-SALTEN 31.MARS 2015
Stand under Sagaspillene 2014. Foto: Geir Solli April 2015 Prosjekt sau i Nord-Salten 2013-2015 Prosjekt Sau i Nord-Salten har jobbet først og fremst mot de som er etablert i næringa. Prosjektet har prøvd å ta tak i utfordringer sauebonden har. Dette gjenspeiler seg i de møteseriene vi har kjørt. Hovedmålene for prosjektet var å øke sauekjøttproduksjonen, øke antall avlsdyr og få drift på nedlagte bruk. Rapporten fokuserer derfor evaluering av prosjektet samt en oversikt over det arbeidet som er utført. Geir Solli Prosjektleder 2
Sammendrag: Prosjektet har hovedsakelig engasjert seg på følgende områder: Spørreundersøkelse til alle registrerte sauebruk Besøk hos de som har ønsket det, hvor situasjonen deres ble gjennomgått, fremtidsplaner og muligheter vurdert og videre oppfølging av de søm ønsket det. Fagmøter med innleide foredragsholdere Mentorordning for nye produsenter Fagturer Gjerdeholdsproblemer Leiejordregistrering Prosjektets målsetting var å skape et løft i sauenæringa i Nord-Salten gjennom å øke rekrutteringen, prøve å få flere bruk i drift og en økning i produksjonen både via nye bruk og hos eksisterende bruk. Dette i løpet av prosjektperioden som ble kortet ned fra 3 til 2,5 år før prosjektoppstart. Prosjektet har totalt sett ikke nådd målsettingen, selv om det i perioden er iverksatt mange tiltak. Erfaringen er at å flytte til en kommune for å kjøpe seg en nedlagt gård og starte opp med drift, krever noen spesielle forutsetninger. Eksempler er egen utdannelse, kapitaltilgang/avhengighet av jobb utenom og hvor godt gjennomtenkt et ønske er. Tilgang på attraktive eiendommer til en realistisk pris må også være tilstede. Prosjektet har ikke nådd alle mål som var satt i prosjektbeskrivelsen, dette hovedsakelig på grunn av endret fokus fra styret etter hvert som prosjektet skred frem samt at det ble klart at prosjektet var betydelig underfinansiert i forhold til oppsatte målsettinger. Prosjektet har allikevel bidratt til en økt fokusering på sauehold gjennom oppslag i media, møter og kurs. På litt sikt vil prosjektet bidra til at det skjer ting i og i tilknytning til næringa. Et eksempel her er etablering av et interkommunalt skadefellingslag. Kompetansen i næringa er økt på grunn av de relativt tunge kursene som har vært holdt, med sterk og god deltakelse fra næringa. Interessen for prosjektet har hele tiden økt og etter litt prøving og feiling er prosjektet i ferd med å finne sin plass. Det vil derfor være ønskelig at arbeidet videreføres. Prosjektvurdering: Ressurser/budsjett har ikke stått i forhold til ambisjonsnivået. Det har medført at prosjektleder ikke har kunnet reise ut til interesserte i det omfang som har vært ønskelig. Prosjektleder har heller ikke kunnet delta på de møter/kurs som har vært ønskelig. For målgruppen vår har det blant annet betydd at vi ikke har kunne arrangere de fagkurs/møter vi har ønsket. Respons fra målgruppen har vært varierende. Svært lav til å begynne med, noe som nok kan tilskrives en uheldig personfokusering i media i forbindelse med ansettelse av prosjektleder. Prosjektet har hatt flere store møter/kurs, som har samlet mange deltakere og gitt engasjement utover målgruppen. En nedtur kom da det ble klart for målgruppen at prosjektet ikke satt på egne midler som kunne brukes til å gi direkte tilskudd til oppstart eller til å skrive ned kursavgift o.l. En utfordring har vært interne avstander i regionen og derav problemer med å få interesserte til å delta på møter. Det å prioritere slike møter eller studieturer har vært problematisk for en del av målgruppen. Totalt sett har prosjektet tilført regionen mange nye impulser, det er tatt initiativ til å gripe fatt i store problemområder, eksempelvis, gjerdeplikt og rovviltutfordringer. Sett på denne bakgrunn ansees prosjektet å være vellykket. 3
Innholdsfortegnelse Innhold Sammendrag:... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Bakgrunn:... 5 Organisering:... 5 Styringsgruppa:... 6 Samarbeidspartnere:... 6 Økonomi:... 7 Prosjektet og media:... 7 Måloppnåelse:... 8 Hovedmål for prosjektet:... 8 Mål for gjennomføring av prosjektet:... 8 Andre aktiviteter prosjektleder har tatt del i.... 10 Vedlegg... 10 4
Bakgrunn: Landbruksforvaltninga i Nord-Salten som omfatter kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord, søkte i 2012 om midler til å kjøre et 3 årig prosjekt med tittel "utvikling, utvidelse og utnytting av saueholdet som er ressurs i Nord-Salten. Prosjektet ble til etter et initiativ fra næringa selv og kom som et forsøk på å beholde næringa sin betydning i regionen og om mulig øke den. Sauenæringa har et betydelig potensial for utvikling spesielt med de store utmarksarealene regionen har. Samtidig er det et stort frafall i antall bruk i drift, samt at der hvor en generasjon legger ned driften, er det en svært stor prosent av brukene som blir omgjort til fritidseiendommer. Organisering: Prosjektleder ble ansatt i 50 % stilling, som ved oppstart ble redusert fra 3 år til 2,5 år. Steigen kommune har vært prosjekteier med tilhørende ansvar for økonomi og arbeidsgiveransvar. Prosjektleder har hatt hjemmekontor. Prosjektet ble organisert med en styringsgruppe bestående av representanter for næringa og kommunene. Det var satt opp en referansegruppe i prosjektsøknaden, denne gruppen ble aldri etablert. Landbrukskontoret har hatt en støttefunksjon i forhold til styringsgruppe og prosjektleder. Styringsgruppa satte tidlig fokus på etablerte gårdbrukere, spesielt i innsamlingsfasen av data gjennom en spørreundersøkelse sendt alle registrerte gårdbrukere samt noen eiere av landbrukseiendommer som ikke hadde noen produksjon men var i en tenkefase. Fig. 1. organisering av prosjektet. 5
Styringsgruppa: Ragnhild Engan Gårdbruker Leder Sagfjorden Sau og Geit Styreleder Prosjekt Sau i Nord-Salten Andreas Ole Helskog Gårdbruker. Repr. fra Norsk Landbruksrådgiving avd. Nord- Salten Berit Arctander Staurbakk Landbrukssjef Steigen kommune. Gårdbruker. Unni Brunes Visthoff Gårdbruker Repr. fra Steigen Sau og Geit. Yngve Ellingsen Gårdbruker Repr. fra Sagfjorden Sau og Geit. Elin Jentoft Solberg Gårdbruker Repr. fra Sagfjorden Sau og Geit. Samarbeidspartnere: Prosjektet ble dratt i gang av Steigen kommune i samarbeid med Hamarøy og Tysfjord kommuner. Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Salten Regionråd via Partnerskap Salten, næringsavdelingene i kommunene, bondelag, sankelag, landbrukstjenesten og ikke minst gårdbrukerne i regionen. Likeledes er det mange flere som har bidratt i form av å ha stilt opp som foredragsholdere, ikke minst veterinær/mattilsynstjenesten. 6
Økonomi: Steigen kommune har hatt regnskapsføringen for prosjektet samt arbeidsgiveransvar for prosjektleder. Sett i ettertid burde budsjettet vært mere spesifisert på utgiftsområder samt en løsning der prosjektleder fikk nærmere styring/oversikt over løpende utgifter i forhold til budsjett. Når det er sagt har det vært en sterk kontroll med utgiftssiden og prosjektet er innenfor sine totalrammer. Dette skyldes i tillegg til budsjettdisiplin, en høy aktivitet for å få inn ekstra finansiering til de forskjellige møteserier/kurs og ikke minst at prosjektet er avsluttet tidligere enn planlagt. Prosjektet var planlagt til 3 år, ved ansettelse av prosjektleder ble prosjektperioden satt til 15.2.13 til 31.7.15. På grunn av underbudsjettering ble det avtalt å avslutte prosjektet 31.3.15. Budsjett Tekst 2013 2014 2015 Sum Innkjøpte tjenester 330000 220000 110000 660000 Informasjon, fagmøter 50000 40000 10000 100000 Prosjektledelse, styring 40000 30000 10000 80000 Evaluering 0 0 20000 20000 Sum 420000 290000 150000 860000 Finansiering Tekst 2013 2014 2015 Sum Fylkesmannen i Nordland 75000 86000 54000 215000 Nordland Fylkeskommune 75000 86000 54000 215000 Salten Regionråd 70000 80000 50000 200000 Kommunene i Nord-Salten 55000 60000 29000 144000 Egeninnsats 30000 35000 21000 86000 Sum 305000 347000 208000 860000 Prosjektleders brutto lønn for prosjektperioden utgjør kr. 494.500.- Det er i prosjektperioden skaffet ekstra midler på kr. 126.500.- Da det ble klart at ambisjonsnivået ikke samsvarte med tilgjengelige økonomiske virkemidler valgte styret derfor å prioritere litt annerledes enn opprinnelig tenkt. En måtte velge seg noen få områder å jobbe på. I tillegg viste det seg vanskelig å få samlet deltakere fra alle tre kommunene til felles møter. Avstandene ble oppfattet som for store og styret måtte derfor vurdere hvor mulighetene var størst for å få flest deltakere til møter/kurs og deretter velge møtested etter det. I sum fordyret dette kurs og møter og gjorde det vanskeligere å få foredragsholdere og rådgivere til å delta, enkelte møter måtte faktisk avlyses av denne årsak. Prosjektet og media: Styringsgruppa startet tidlig med å diskutere hvordan strategien her skulle være. Resultatet ble at en valgte å ikke ha en egen hjemmeside, men en hjemmeside under Steigen kommune, samt at de to andre kommunenes hjemmesider ble brukt for å annonsere møter og aktiviteter. Dette valget ble gjort fordi det skulle være lettest mulig å videreføre en slik hjemmeside kontra å opprette et eget domene all den tid Steigen, Hamarøy og Tysfjord har felles landbrukskontor og det er Steigen kommune som leverer tjenesten. I tillegg inneholder hjemmesiden et eget bibliotek med fagstoff. I skrivende stund er det lagt inn 37 rapporter med tema fra gjerding til gaupejakt. 7
Det er opprettet en egen åpen facebookside. Det har det vist seg vanskelig å få folk til å legge inn saker her. Det er prosjektleder som stort sett har lagt inn stoff her. Leserkretsen har allikevel til tider vært ganske stor, flere innlegg har hatt langt over 400 lesere. Aviser og spesielt lokalavisa er mye brukt. Her har prosjektet satset på å bruke lokalavisa til å annonsere møter o.l. I tillegg inviterte vi lokalavisa til å lage artikler i tilknytning til større møter samt etterlysning av både ledige bruk og personer som kunne tenke seg å starte opp med primært sau, men også andre produksjoner/næringer ut ifra hva den aktuelle gården disponerte av ressurser. Lokalavisa har vært svært interessert i dette og presentert mange gode artikler. Det er laget logo for prosjektet som er brukt hovedsakelig på brevpapir og elektronisk post. Her er også logo til prosjektets samarbeidspartnere tatt med. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er mye brukt både for å gjøre våre fagmøter kjent via deres hjemmeside og de ukentlige nyhetsbrevene de sender ut på E-post, men også for å tilby plass for interesserte fra vår region til møter som arrangeres i Vesterålen. Prosjektet har vært relativt bra synlig i mediebildet i regionen men ting tar tid, også det å bli kjent som en naturlig plass å søke informasjon og hjelp. Måloppnåelse: Hovedmål for prosjektet: Satt opp i prosjektsøknad, resultat i kursiv. Øke sauekjøttproduksjonen med 20 % på en treårs periode Kjøttproduksjon i 2012 var 81.493 kg, for 2014 var det 92.342 kg med andre ord en økning på vel 13 %. Imidlertid er dette tall for kun to år. Prosjektet ble avsluttet etter to år, slik at forutsatt lik vekst i år tre som de to første årene ville målsettingen på 20 % vært oppnådd. Total økning i Nord-Salten på 600 avlsdyr. Totalt antall vinterfôra sau i H/S/T 2013: 2.739. 2014: 3.792 m.a.o. en økning på 1.053 eller 38 %. Gjenopptakelse av driften på 4 bruk, ved tilflytting eller av bosatte i kommunen Av nye bruk har vi i perioden fått 3 stykker, det er 5 som har utvidet driften og 2 som planlegger eller er i ferd med å bygge ny fjøs. Mål for gjennomføring av prosjektet: Satt opp i prosjektsøknad, resultat i kursiv. Gårdsbesøk hos saueprodusenter, samtale, nåsituasjon, fremtidsplaner etc., med oppfølging av de som ønsker det. 8
Prosjektet sendte i oppstarten ut et spørreskjema til alle registrerte brukere med bl.a. spørsmål om det var ønskelig med besøk fra prosjektleder. Hele 19 stykker sa ja til det og har fått besøk av prosjektleder for samtale, rådgiving og vurdering av potensialet. Fagmøter med div. tema innen helse, foring, avl etc. v/div innleide foredragsholdere. Prosjektet prøvde i den første delen å arrangere fagmøter på foring og dyrehelse. Det viste seg at en kom i et slag konkurranseforhold til det etablerte apparatet. Faglagene har tradisjonelt drevet med dette og det resulterte i arrangering av like kurs, bare ulike arrangører. Prosjektet bestemte seg derfor for å heller konsentrere seg om og gå litt tyngre inn i spesielle problemer som var felles. Grovforskolen v/norsk Landbruksrådgiving Nord-Salten. Som punktet over, erfaringen tilsa at prosjektet kun virket som medhjelper der det var ønskelig. Gjeterhundkurs Som nevnt under to foregående punkt. Tilby hjelp med salgsprospekt/utlysning til de eiere av gårdsbruk som ønsker å selge bruk. Dette arbeidet ble sett i sammenheng med å lage en database over eiendommer hvor eier kunne vurdere å selge samt det å gå ut å invitere potensielle kjøpere til å bli registrert slik at en kunne prøve å koble disse to partene. Det viste seg at å gå ut med enkeltannonser ble dyrt dersom en skulle bruke noe riksdekkende forum. Alternativet da ble å samle alt på en nettbasert løsning. Dette arbeidet ble bare påbegynt via arbeidet med å lage en oversikt over leiejord. Leiejordregistreringen er ment som en slags jordbank der de som ønsker å leie jord eller har jord å leie ut, kunne melde dette inn til landbrukskontoret. I den anledning ble det laget et skjema som legges ut på kommunenes hjemmesider. Samtidig laget prosjektet en oversikt over alle bruk med et dyrka areal over 10 da i de tre kommunene koblet med eier og eiers postadresse slik at et informasjonsbrev kan sendes direkte til den enkelte eier. Dette arbeidet bør sluttføres av landbrukskontoret. Etablere lokale nettverksgrupper/fagmiljø. Her kommer en igjen inn på etablerte miljøers områder. I hovedsak besørges denne biten av faglagene som bondelag, sau og geit, bonde og småbrukerlag o.l. Mentorordning for nye produsenter. I forbindelse med utsendt spørreskjema ble det spurt om hvem som kunne tenke seg å være mentor for ny bruker. Her svarte 42 % at de kunne tenke seg å være mentor. Fagturer, besøke områder hvor sauenæringa står sterkt og er oppegående. Samme spørreundersøkelse viste at terskelen for å dra på studietur var høy. Sortland ble en slag maksgrense for reiseavstand. Av 22 svar mente faktisk 8 at Sortland var for langt unna. Som ytterlig begrensning kom kostnader til reise. Her var snittet på besvarelsene en maks kostnad på kr. 2000.- Dette medførte at det kun ble arrangert en studietur til Vesterålen i 9
samarbeid med prosjekt Det Eventyrlige Vesterålslammet. Prosjekt Sau i Nord-Salten hadde ikke budsjett for å sponse flere slike turer. Andre aktiviteter prosjektleder har tatt del i. Sluttkonferanse nasjonalt beiteprosjekt (Oslo) Konferanse om rovvilt og rovviltskader (Åpent møte Innhavet) Seminar forvaltning av de store rovdyrene. Møte om gjerde og beiteproblematikk (Åpent møte Innhavet) Møter med alle tre kommuner om øremerking deler av kommunale næringsfond til oppstart av sauebruk. Stand Steigen Sagaspill Studietur sauebruk i Vesterålen Presentert prosjektet for Det Eventyrlige Vesterålslammet Møter i lokallag prosjektleder har vært invitert til Informasjonsmøter med kommunale utvalg Vedlegg Spørreskjema sendt alle brukere samt innkomne svar. Vedlegg 1. spørreskjema: Vi ber deg/dere om å svare på spørsmålene under, slik at prosjektet kan utvikles til beste for dere som ønsker å drive med sau. Kom gjerne med egne supplerende/utfyllende kommentarer. Alle spørsmål passer ikke muligens ikke for alle, fyll ut så langt det passer. Navn, tlf. nr., gnr/bnr., adresse og e-post: 1. Bor du på landbrukseiendom i dag? 2. Er den i drift og i tilfelle hva slags produksjon? 3. Antall da dyrka areal/utmarksbeite? 4. Dersom det ikke drives med saueproduksjon fra før, ønsker du å starte med sauedrift? 5. Ønsker du besøk fra prosjektleder for en gjennomgang av ønsker og planer? 10
6. Hva ønsker du hjelp til eller at prosjektet skal tilby deg av kurs, fagmøter og lignende? Hva slags bakgrunn i forhold til oppstart med sau har du? 7. Hva anser du å være akseptabel avstand for å kjøre til et møte/kurs?, er for eksempel det å kjøre til Sortland for et kurs ok eller for langt? 8. Er du i gang med planlegging av nybygg/utbygging/restaurering av fjøs? 9. Er besøk hos andre utbyggere noe som kan være aktuelt? 10. For deg som er aktiv sauebonde: kan du tenke deg å være mentor for en nyetablerer? 11. Har du ønske om tilleggsnæring, dersom ja hva slags? Eksempler er reiseliv/turisme, inn på tunet, matproduksjon osv. 12. Har du driftsbygning som ikke brukes til husdyr? i tilfelle, hvor stor er den og i hvilken tilstand? 13. Hva er den største utfordringen du ser i forhold til fremtidig drift?, er overdragelse til ny generasjon aktuell problemstilling? hva er mest sannsynlig av økning eller redusering av dagens driftsnivå? 14. Dersom det blir aktuelt å arrangere studietur i inn eller utland, hvor stor egenandel kan du tenke deg? Bruk gjerne flere ark!!, vi ber om svar innen 20.4.2013 11
Vedlegg 2. innkomne svar: 12
13
14
15
16
17
18
19
20