Arealstrategi for Vågsøy kommune

Like dokumenter
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Kvalitet i bygde omgivelser

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør

Kommunanes langsiktige arealplanlegging erfaring frå Hordaland. Eva Katrine R. Taule, Regionalavdelinga, planseksjonen

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Planlegging av fritidsbebyggelse

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Etat for plan og geodata

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

By- og regionkonferanse, Trondheim Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Kommuneplanens arealdel

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Møteinnkalling. Kommuneplanutvalget. Forfall meldes snarest på tlf eller til

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

VOSS HERAD Bygd for alle

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Areal + transport = sant

Kommuneplan for Moss 2030

Areal- og transportstrategier for Vestregionen

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Felles areal- og transportplan for byområdet fra Lier til Kongsberg innledende strategiske veivalg

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

#Askøy2030. Mål og strategier - Kommuneplanens samfunnsdel

Grønne Lier for alle innbyggere

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Detaljregulering ny barnehage i Siljan Sentrum vurdering av innkomne innspill

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvilket samfunn skal vi bli?

Utslipp fra transport og effekten av bygdepakker/bypakker. Marianne Knapskog

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune

Kommuneplan for Moss 2030

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN

Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling

Velkommen til en byregion som tar grep

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

Saks an Møtedato Saknr 1 Hovedutval for samferdsel, areal o mil'o /13

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging

Konsekvensutredninger overordnede planer

VEDLEGG A Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger

Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier

Mulighetsstudie Bærheim

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Grønn mobilitet på Lierstranda - Fjordbyen

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Kommunedelplan Fossby sentrum Bestemmelser til arealdelen

Transkript:

Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter. Vi satser på forbedring av hverdagslivskvaliteter og økning av attraktivitet, trivsel og dermed større vekst. De to viktigste strategiene som er fastsatte i planprogrammet er bærekraftig utvikling og tilrettelegging for god stedsutvikling med aktive og attraktive plasser. Senterstruktur Arealstrategien gir føringer for nivådeling av tettstedene innenfor kommunen og prioriterer utvikling av kompakte sentre. Måløy by er et kommunesenter og det finnes også lokale område- og nærsentre bygdene. Det skal defineres tydelige grenser for hva som er sentrum og hva som kan lokaliseres der. Det skal legges stor vekt på forsterking av alle de sentrene i kommunen gjennom tilrettelegging for fellesfunksjoner. Eldre bygningsmasse innenfor sentre bør tas i bruk igjen eller erstattes av nye funksjoner. Transportsystem Arealstrategien vår legger stor vekt på redusering av bilavhengighet med særlig vekt på at sentrumsområder blir mer trafikkfrie. Eksisterende infrastruktur skal utnyttes på best mulig måte og nye tiltak skal legge til rette for sammenhengende gangnettverk og lett bruk av sykkel og andre miljøvennlige transportformer, som er virkemidler for utvikling av sentrum. Langtidsparkeringsplasser lokaliseres ikke i sentres kjerne, men i gåavstand fra det. Det skal legges stor vekt på trafikksikkerhet og det bør etableres velfungerende kollektivknutepunkter. Blå-grønnstruktur Blå-grønne forbindelser skal tilstrebes. Det skal styrkers viktige, blå-grønne forbindelser mellom sentrum og nærliggende naturområder, samt rekreasjons- og friluftsområder. Det skal tilrettelegges for sosiale møtepunkter gjennom velfungerende og sammenhengende blå- og grønnstrukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsoner og rene naturområder. Utbyggingsmønster Det er mange tettsteder i kommunen som fungerer som viktige lokale senter. Kommunen satser på en effektiv arealbruk som skal oppnås gjennom fortetting av de lokale sentrene, differensiert utnyttelsesgrad, samt tilrettelegging for mangfold av funksjoner og aktiviteter og for attraktive møteplasser. I områder utenfor lokale sentre og på øyene kan ny bebyggelse tillates der det vektlegges bevaringsverdier og hvor konsekvenser av slik bebyggelse ikke blir vurdert som negative. Bærekraftig bruk av strandsonen Vi skal ivareta en bærekraftig utvikling av strandsonen og samtidig imøtekomme behov for arealer til båtplasser, naust, næringsareal og tilrettelegging for fritidsaktiviteter. Ved utbygging av strandsonen må det tilrettelegges for arealeffektive løsninger. Inngrep i strandsonen skal reduseres gjennom sambruk hvor ulike interesser kan benytte seg av samme areal og infrastruktur. Tilgangen for allmenheten vektlegges.

Hvordan gjør vi det? Hovedstrategi for kommunen er å fokusere på fortetting av allerede bebygde områder i stedet for spredning av bebyggelse over alt. De lokale sentrene skal forsterkes. Lokalisering av viktige funksjoner Viktige offentlige og daglige funksjoner bør samlokaliseres og plasseres så langt som mulig innenfor eksisterende sentre, ikke i periferier. Satsingsområder: sentrumsutvikling, gåavstand, nærhet, aktivitetskapning, fortetting, trafikksikkerhet, miljøvennlig transport, mindre bilavhengighet. Ny bebyggelse

Kommunen vil legge stor vekt på bedre utnyttelse og fortetting av allerede bebygde områder og vil samtidig utvikle andre områder på en fornuftig og balansert måte. Satsingsområder: fortetting, mindre bilavhengighet, utvikling av lokale sentre, effektiv infrastruktur. Blå-grønn struktur Det skal styrkes viktige, blå-grønne forbindelser mellom sentrum og nærliggende natur-, rekreasjons- og friluftsområder. Satsingsområder: grønne buffersoner, vann i hverdagslivet, vegetasjonsteknikk, tilgjengelighet, godt bomiljø, naturnærhet, trivsel. Strandsone utvikling Utbygging av strandsonen bør skje mest mulig konsentrert slik at funksjoner samlokaliseres. I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte strandsonen til bolig- og fritidsbebyggelse, særligst der det finnes bebyggelse fra

før, forholdene tillater det og konsekvenser ikke blir negative. Allmenn bruk vektlegges. Satsingsområder: tilgjengelighet, arealeffektivbruk, mangfold av funksjoner, havbruk. Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Det er ikke ønskelig å plassere fritidsboliger innenfor kjerne til lokale sentre. Satsingsområder: landskapstilpasning, turisme, bærekraft og naturnærhet. Stier, gang- og sykkelforbindelser Vi ønsker å ha sammenhengende gangnettverk og tilrettelegge for bruk av sykkel slik at bilavhengighet blir redusert. Satsingsområder: miljøvennlige transportformer, tilgjengelighet, forenkling, trafikksikkerhet, aktivitetskapning, sammenslåing, nettutbygging.

Kjerne av lokal sentrum Alle plangrep og tiltak innenfor lokale sentre bør føre til forsterkning av kjerneområder som skal fungere som aktive offentlige rom og bilfrie sosialarenaer. Sentrumsavgrensing bør defineres. Satsingsområder: aktivitetskapning, møteplasser, identitet, eierskap, mangfold av funksjoner, nærhet og levende sentrum. Kollektivnett og transportsystem Kommunen satser på miljøvennlige transportløsninger. Kollektive knutepunkter skal brukes som verktøy for forbedring av transportsystem og tilgjengelighet. Satsingsområder: nærhet, redusering av bilbruk, forsterking av lokale sentre, miljø- og klimavennlighet, variert reisetilbud.

Parkeringsplasser Store parkeringsplasser og langtidsparkeringer skal ikke plasseres innenfor kjernen av lokale sentre, men det bør være mulig å finne parkeringer innenfor gåavstand fra sentrene. Det skal lages retningslinje for parkering. Satsingsområder: bilfrie sentre, prioritering av gående og alternative transportformer.