Sluttprøve 051HOEM4 4-4

Høgskolen i Telemark Sluttprøve 051HOEM4 4-4 Kull 2007 sykepleie BA-deltid Bearbeidet etter tilbakemelding fra eks.utv. 27.09.10 Versjon 19.10.2010 AKS/TB

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 051HOEM4 4-4 SLUTTPRØVE... 3 CASE 1) HJEMMEBASERTE TJENESTER... 4 SENSORVEILEDNING CASE 1) HJEMMEBASERTE TJENESTER... 6 CASE 2) PSYKISK HELSEARBEID... 8 SENSORVEILEDNING CASE 2) PSYKISK HELSEARBEID... 9 VEDLEGG 1: KRITERIER FOR VURDERING AV MAPPEOPPGAVER... 11 VEDLEGG 2: PENSUM... 12

3 051HOEM4 4-4 SLUTTPRØVE HENSIKT Studenten videreutvikler evne til å observere og vurdere pasientens helsetilstand, symptomer, opplevelse av sykdom, ressurser og evne til å møte sin livssituasjon Studenten reflekterer over etiske dilemmaer i sykepleietjenesten og argumenterer for sitt syn Studenten har innsikt i organisatoriske og juridiske rammer for sykepleietjenesten RAMMER Individuell mappeoppgave Besvarelsen skal inneholde 3000 ord +/- 10 % Oppgaven blir utdelt: 29.10.2010, kl.09.00 Innlevering: 05.11.2009, kl.13.00 Det gis anledning til oppklarende spørsmål i eget opprettet forum i Fronter 29.10 fra kl 09.00-11.00. Vurderingskriterier: 6,10 og 14 og anvender minst to vitenskapelige artikler Oppgaven vurderes med gradert karakter som utgjør 30 % av emnekarakteren TA UTGANGSPUNKT I VEDLAGTE CASE Oppgave 1) Identifiser pasientens behov for sykepleie, og vurder de sykepleiefaglige utfordringene sykepleieren i hjemmetjenestene 1 / psykiatrisk avdeling 2 kan møte i denne situasjonen. Oppgave 2) Drøft hvordan sykepleieren kan bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet i forhold til denne pasienten. 1 Case 1- for studenter som har hatt kliniske studier i hjemmebaserte tjenester uke 35-42 2 Case 2 - for studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 35-42

4 Case 1) Hjemmebaserte tjenester Situasjon: En 80 år gammel mann har nylig vært innlagt på sykehus for å vurdere innleggelse av PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi). Han er nå utskrevet til hjemmet uten PEG, med videre oppfølging av hjemmesykepleien. Bakgrunn for sykehusinnleggelsen: For 2 ½ uke siden fikk Otto Olsen en stor venstresidig hjerneblødning, og var i starten svært dårlig. Det ble vedtatt HLR-(minus) og pårørende ble informert om dårlig prognose. Olsen våknet til etter noen dager med pareser i hø.arm og ben, ansikt og svelg. Han har en ekspressiv afasi og det er usikkert hvor mye han forstår, men personalet og pårørende mener han forstår noe. Han viser litt mimikk og gir respons i enkelte øyeblikk hvor han for eksempel kan si ja ved å klemme på hånda. Olsen viser noe evne til gjenkjennelse. Han kan bidra noe i stellsituasjonen, og kan nå sitte oppe i stol. Personalet og pårørende oppfatter Olsen som deprimert, og dette kan forstås blant annet pga. blødningens lokalisasjon. Nytt CT bilde i går viste at noe blødning er tatt opp, men at det fortsatt er mye hevelse. I følge legen vil det være muligheter for noe bedring, men pasienten vil mest sannsynlig bli pleiepasient og sykehjemstrengende. I løpet av sykehusoppholdet har ernæringssonde vært nedlagt to ganger uten motstand fra pasienten, men sonden er dratt opp av pasient under søvn. Dette oppfattes av personalet som et uhell. Sonden ble for 2 dager siden forsøkt lagt ned for tredje gang, men man fikk da ikke sonden ned. Det var da heller ingen motstand fra pasienten. Olsen har fått ernæring og klare væsker intravenøst de siste dagene. Venetilgangen ble tilstoppet i går, og det ble da vurdert ernæring via PEG. Svelgfunksjonen ble i den forbindelse vurdert av logoped, og han viste tendens til å svelge, samt at han gapte opp for skje i munnen og forsøkte å ta skjeen selv. Olsen har vært enkemann i noen år og har 3 barn. Han bor i leilighet i huset til et av barna, og har vært selvhjulpen og sprek før hjerneblødningen. Olsen har flere ganger uttrykt ovenfor sine barn at han håper at han unngår å bli pleiepasient/bo på sykehjem. Olsen har fram til nå vært aktiv i en menighet hvor han har et godt nettverk. Han har tidligere sagt at han ikke er redd for å dø, og da sønnen i dag spurte sin far i dag om han lengter hjem til himmelen, gråt han. Dette tolket sønnen som et ja. Sønnen spurte ham også om PEG, noe han ikke ga et klart svar/respons på. Gjennom humor har sønnen fått respons fra Olsen med latter, og når sønnen har sunget kjente sanger for ham, har han begynt å gråte. Pårørende er svært fornøyd med sykehusoppholdet, men er bekymret for at sykehjemsopphold blir lite stimulerende for Olsen på grunn av knappe ressurser.

5 Olsens tilstand oppfattes nå som stabil, uten fare for ny hjerneblødning. Ut i fra tilstanden vil pasienten etter all sannsynlighet være avhengig av PEG så lenge han lever. Uten kunstig ernæring forventes kort levetid, og dette avhenger også av om det gis intravenøs væsketilførsel. På bakgrunn av pasientens tidligere ønsker beslutter behandlende lege i samråd med pårørende å ikke legge inn PEG, men skrive han ut til hjemmet med hjelp av hjemmesykepleien. Den videre vurdering av ernærings/væskebehandling overlates til hjemmesykepleien og fastlegen.

6 Sensorveiledning case 1) Hjemmebaserte tjenester Besvarelsen bedømmes i forhold til hvordan den oppfyller kriteriene, hensikten og er i tråd med rammene. Kriterier: 6) Argumenterer faglig for egne meninger. 10) Anvender anerkjent og relevant litteratur. 14) Viser originale innfallsvinkler og evne til nyskaping i forhold til sykepleiefaget. I tillegg er det lagt inn at de skal anvende minst 2 vitenskapelige artikler. Oppgave 1. Identifisere et problem: Vurder relevante data, trekk konklusjoner og formuler problemstillinger ut fra disse. ( fra mappeoppgaveheftet). Pasientens helsetilstand og livssituasjon situasjon vurderes i forhold til at han nå skal bo hjemme. Sykepleier må forholde seg til konsekvensene av hans valg/ønske, hva det kan innebære. Sykepleier skal ivareta pasientens behov/verdighet den siste del av hans liv, tross lammelser, synsutfall, svelgpareser og afasi. At PEG ikke følger med ham hjem krever vurdering knyttet til væske/ernærings status. For å få kontakt må sykepleier beherske kommunikasjon med pasienter som har afasi, i tillegg til at pårørende er sterkt tilstede. Pasienten er vurdert som samtykkekompetent. Autonomiprinsippet versus ikke-skadeprinsippet er relevante for å vurdere de etiske dilemmaene i situasjonen. Momenter fra den etiske refleksjonsmodellen (klinisk etikk-komite UIO, 2006) er relevant, og denne ble gjennomgått i 3.studieår. Den består av følgende trinn: 1. Identifisere det etiske problemet 2. Klargjøre relevante fakta 3. Identifisere de berørte parter og deres synspunkter 4. Klargjøre relevante hensyn, verdier og prinsipper som står på spill, inkludert juridiske føringer 5. Identifisere relevante handlingsalternativer 6. Drøfte det etiske problem i lys av det overstående for å nå frem til et akseptabelt løsningsforslag

7 Oppgave 2. Å drøfte er å føre en diskusjon. En diskusjon foregår med argumenter for og imot. Får fram ulike synspunkter på emnet, begrunner egne synspunkter, ser disse i forhold til hverandre og trekker konklusjoner. ( fra mappeoppgaveheftet 4.studieår). Her drøftes ut fra sykepleieren som nøkkelperson i det videre tverrfaglige samarbeidet. Hva er sykepleierens styrker? Hva er sykepleierens begrensninger? Hvilken faglig kompetanse kreves for å ivareta denne pasienten? Hvordan og hvem skal vurdere behov for å trekke inn andre faggrupper? Hvilke andre fysioterapeut, ergoterapeut, lege, prest? Hva blir pårørendes rolle? Er det behov for IP? Hva er nødvendig helsehjelp? Hva rekker ressursene til? Hvilke organisatoriske rammer jobber hjemmesykepleieren under?

8 Case 2) Psykisk helsearbeid Situasjon: En kvinne på 43 år innlegges på distriktspsykiatrisk senter (DPS) for utredning og behandling. Bakgrunn for innleggelsen: Tone Mo er 43 år, gift og har to barn. Hun er leder for et reklamebyrå og liker arbeidet sitt godt, men arbeidstiden strekker seg ofte utover kvelden og helgene. Barna hennes er 8 og 10 år og deltar i mange aktiviteter som Tone følger opp så godt hun kan. Mannen hennes tar også del i oppfølgingen av barna, men han er ofte på utenlandsreise i forbindelse med jobben sin i oljebransjen. Familien Mo bor i nærheten av Tones foreldre, som tidligere bisto med barnepass og tilsyn i middagstiden. Det siste halvannet år har omsorgsbehovet snudd da Tones mor er blitt diagnostisert med cancer coli, og all kurativ behandling er nå avsluttet. Moren bor hjemme sammen med Tones far som stadig blir mer glemsk og trenger tilsyn. Tone mestret tilsynelatende alle kravene over en periode på ett og et halvt år, men så kom tanken snikende om at hun ikke var mye verd. Hun kjente seg kraftløs og ville bare sove. Tone sovnet stuptrøtt om kvelden, men ofte våknet hun ved fem-tiden og fikk ikke sove mer den natten. Hun ble irritabel og bekymret for alt og alle, og ble sykemeldt da ektemannen forlangte at hun skulle kontakte fastlegen sin. Sammen med sykmeldingen ble hun satt på Cipramil tabletter som skulle lette depresjonen. Etter 3 måneder har Tone fremdeles de samme symptomene, og i ny samtale med lege uttrykker hun at hun er blitt mer og mer anspent, sover fortsatt dårlig om natten, og kjenner seg helt utslitt. Tone sier at hun ikke er noe verdt lenger og har lekt med tanken om å gjøre slutt på alt, men samtidig uttrykker hun at barna og mannen betyr alt for henne. Legen tar dette alvorlig og anbefaler henne et opphold på distriktspsykiatrisk senter, noe hun samtykker til.

9 Sensorveiledning case 2) Psykisk helsearbeid Besvarelsen bedømmes i forhold til hvordan den oppfyller kriteriene, hensikten og er i tråd med rammene. Kriterier: 6) Argumenterer faglig for egne meninger. 10) Anvender anerkjent og relevant litteratur. 14) Viser originale innfallsvinkler og evne til nyskaping i forhold til sykepleiefaget. I tillegg er det lagt inn at de skal anvende minst 2 vitenskapelige artikler. Oppgave 1) I fht pasientens behov for sykepleie bør studenten trekke inn kunnskaper/vurderinger om depresjon, angst, og suicidalitet, behandling inkl. medikamenter (Cipramil) og relatere det til denne pasienten.. Aktuelle utfordringer: Pasientens livssituasjon, stress/mestring og ulike roller i familie-og arbeidsliv bør tas med i vurderingen Kommunikasjonsteori- relatert til pasientens psykiske tilstand Juridiske rammer rundt innleggelse/behandling Pasienten er vurdert som samtykkekompetent. Autonomiprinsippet vs ikkeskadeprinsippet er relevante for å vurdere de etiske dilemmaene i situasjonen. Momenter fra den etiske refleksjonsmodellen ( klinisk etikk-komite UiO, 2006) er relevant, og denne ble gjennomgått i 3.studieår. Den består av følgende trinn: 7. Identifisere det etiske problemet 8. Klargjøre relevante fakta 9. Identifisere de berørte parter og deres synspunkter 10. Klargjøre relevante hensyn, verdier og prinsipper som står på spill, inkludert juridiske føringer 11. Identifisere relevante handlingsalternativer 12. Drøfte det etiske problem i lys av det overstående for å nå frem til et akseptabelt løsningsforslag

10 Oppgave 2) Å drøfte er å føre en diskusjon. En diskusjon foregår med argumenter for og imot. Får fram ulike synspunkter på emnet, begrunner egne synspunkter, ser disse i forhold til hverandre og trekker konklusjoner. ( fra mappeoppgaveheftet 4.studieår). Her drøftes ut fra sykepleieren som nøkkelperson i det videre tverrfaglige samarbeidet. Hva er sykepleierens styrker? Hva er sykepleierens begrensninger? Hvilken faglig kompetanse kreves for å ivareta denne pasienten? Hvordan og hvem skal vurdere behov for å trekke inn andre faggrupper? Hvilke andre fysioterapeut, ergoterapeut, lege, prest? Hva blir pårørendes rolle? Er det behov for IP?

11 VEDLEGG 1: KRITERIER FOR VURDERING AV MAPPEOPPGAVER Studieåret 2010-2011. Bachelorutdanningen i sykepleie, deltid. Høgskolen i Telemark Vurderingskriterier Et overordnet kriterium at alt arbeid skal vise faglig innsikt, de ulike kriteriene spesifiserer på hvilken måte den faglige innsikten skal komme til utrykk. 1. Anvender kunnskap fra ulike fagområder 10. Anvender anerkjent og relevant litteratur 2. Belyser sentrale begreper 11. Vurderer anvendt litteratur 3. Anvender relevante begreper for å 12. Viser evne til systematisk tenkning belyse en problemstilling 4. Analyserer og tolker på bakgrunn av 13. Er presis og nøyaktig faglig kunnskap og erfaring 5. Drøfter en problemstilling 14. Viser originale innfallsvinkler og evne til nyskaping i forhold til sykepleiefaget 6. Argumenterer faglig for egne meninger 15. Gir konstruktiv kritikk og tilbakemelding 7. Integrerer teori og praksis 16. Viser evne til samarbeid 8. Reflekterer over stoff og/ eller 17. Er aktiv og deltagende situasjon 9. Anvender pensumlitteratur aktivt

12 VEDLEGG 2: PENSUM Pensum for Samhandling, refleksjon og fagutvikling i sykepleietjenesten. Emnekode: 051HOEM4 Emneansvarlig(e): Maren Sars, Aud Karin Sjøveian Ca. antall studenter: 50 Pensumlista er godkjent av emneansvarlig. Opplysningene er kvalitetssikret av biblioteket. Obligatorisk litteratur (2005) "Det tavse råb". Undervisningsmateriale fra 25.04.07, I Kompendium 2 Angeltvedt, R.M. (2007) Ignorering av seksuell orientering i helsevesenets møte med selvmordsnære pasienter. Suicidologi,, vol. 12, nr. 1, s. 14-17 I Kompendium 2 Elektronisk versjon Bjørk, I.T., Helseth, S. Nordtvedt, F. (2002) Møte mellom pasient og sykepleier., Oslo, Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-417-1126-8 kap. 1, 3, 15 og 17. Bjørk, I.T., Solhaug, M. (2008) Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie - en ressursbok., Oslo, Akribe ISBN 978-82-7950-123-7 Borg, M. (2009) Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: brukererfaringer ved alvorlig psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening,, vol. 46, nr. 5, s. 452-459 Brodtkorb, E., Rugkåsa, M. (red.) (2009) Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-38823-9 Antall pensumsider: 212 Kap. 2, 3, 5-8 Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-34818-9 Antall pensumsider: 117 Kap. 4

13 Demeris, G., Oliver, D.R., Hensel, B., Dickey, G., Rantz, M., Skubic, M. (2008) Use of videophones for distant caregiving: an enriching experience for families and residents in long-term care. Journal of Gerontological Nursing,, vol. 34, nr. 7, s. 50-55 Antall pensumsider: 6 Elektronisk versjon tilgjengelig via helsebiblioteket.no (2006) Det uforklarlige selvmordet. Aftenposten,, nr. 5 september, s. 4 I kompedium 2 Dolonen, K.A. (2007) Kan hindre selvmord. Sykepleien,, vol. 95, nr. 8, s. 36-38 I kompendium 2 Eide, H. & Eide, T. (1996) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning og etikk. Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-417-0470-3 Antall pensumsider: 82 Kap. 4, 7 og 8 Engstrom, E. J. (2008) Cultural and social history of psychiatry. Current Opinion in Psychiatry,, vol. 21, nr. 6, s. 585-592 Eriksen, T. H., Sørheim, T. A. (2006) Kulturforskjeller i praksis. perspektiver på det flerkulturelle Norge. 4. utg., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-36357-1 Antall pensumsider: 50 Kap. 3, 4, 5 og 10 Fjørtoft, A.K. (2006) Hjemmesykepleie. Ansvar, utfordringer og muligheter., Bergen, Fagbokforlaget ISBN 978-82-7674-871-0 Antall pensumsider: 227 Gjengedal, E., Hanestad, B.R. (2007) Å leve med kronisk sykdom - en varig kursendring. 2. utg., Oslo, Cappelen akademisk ISBN 978-82-02-24659-4 Antall pensumsider: 100 Kap. 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8,12 og 14 Haugen, J.E. og Knudsen, Ø. (red.) (2008) Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. 2.utg., Oslo, Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-33537-0

14 Kap. 1, 2, 7, 8 og 18 Heap, K. (2002) Samtalen i eldreomsorg: kommunikasjon, minner, kriser, sorg. 3. utg., Oslo, Kommuneforlaget ISBN 978-82-446-0887-9 Antall pensumsider: 118 Kap. 7-13 og 15 Hummelvoll, J. K. (2004) Helt - ikke stykkevis og delt. 6. utg., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-31629-4 Antall pensumsider: 366 Kap. 1-4, 6, 8-11,16, 19 og 21. Hvalvik, S. (2008) Eldre og rehabilitering: en studie av hva pasienter ved en geriatrisk rehabiliteringsavdeling opplever at bidrar til god rehabilitering.. Klinisk sygepleje,, vol. 22, s. 26-34 Jakobsen, R. (2005) Klar for fremtiden?: om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleietjenesten. 2. utg., Oslo, Ad notam Gyldendal ISBN 978-82-05-32666-8 Antall pensumsider: 169 Jensen, T.K. (2008) Når katastrofen aldri tar slutt. Tidsskrift for Norsk psykologforening,, vol. 45, nr. 12, s. 1486-1487 Jordahl, H., Repål, A. (2009) Mestring av psykoser: psykososiale tiltak for pasient, pårørende og nærmiljø.. Ny rev. utg., Bergen, Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-0834-0 Kap. 1, 2, 3, 5, 8, 11 og 15. Kim, S.H. (2006) Knowledge synthesis and use in practice - debunking "evidence-based".. Klinisk sygepleje,, s. 24-32 Antall pensumsider: 8 Kirkevold, M. Brodtkorp, K. Ranhoff, A.H. (red) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten., Oslo, Gyldendal Akademiske ISBN 978-82-05-35776-1 Kap. 1, 3, 5, 8, 9, 11 og 17. Kirkevold, M., Ekern, K. S. (red.) (2001) Familien i sykepleiefaget., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-417-1142-8 Antall pensumsider: 78 Kap. 5, 7 og 9-11

15 Kjellevold, A. (2009) Retten til individuell plan. 3 utg., Bergen, Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-0893-7 Antall pensumsider: 112 Kletthagen, H., Smeby, N.Aa. (2007) Informasjon til pårørende av førstegangsinnlagte i akuttpsykiatrien. Sykepleien forskning,, nr. 1, s. 18-24 Krogh, G. von (2005) Begreper i psykiatrisk sykepleie: sykepleiediagnose, ønsket pasientstatus og sykepleierintervensjoner. 2. utg., Bergen, Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-0298-0 Antall pensumsider: 250 Krogstad, D., Hansson, A.-L.R. (2007) Erfaringer med innføring av kognitiv miljøterapi. Tidsskrift for kognitiv terapi,, nr. 1, s. 6-13 Elektronisk versjon Kåver, A., Nilsonne, Å. & Laberg, S. (red.) (2005) Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-34328-3 Kap. 1-2 Lauber, C (2008) Stigma and discrimination against people with mental illness: a critical appraisal. Epidemiologia e Psichiatria Sociale,, vol. 17, nr. 1, s. 1-9 Magelsen, R. (2008) Kultursensitivitet - Om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg., Oslo, Akribe ISBN 978-82-7950-109-1 Kap. 7, 8,10,11 og 12. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen., Oslo, Akribe ISBN 978-82-7950-087-2 Antall pensumsider: 79 S. 50-130 Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. og Reinar, L. M. (2007) Å arbeide og undervise kunnskapsbaser - en arbeidsbok for sykepleiere., Oslo, Norsk Sykepleierforbund Antall pensumsider: 176

16 Boka sto på pensum i 3.år, og vil anvendes i arbeidet med BA-oppgaven i 4.år. Pfeiffer, R. (2002) Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon., Bergen, Fagbokforlaget ISBN 978-82-7674-651-8 Antall pensumsider: 67 Kap.7 Psykisk helsevernloven, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. vedtatt 2. juli 1999, nr. 62. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html Antall pensumsider: 13 Reierson, I.Å., Solli, H. (2007) Nett-generasjonens inntog i sykepleieutdanningen - dokumentasjon.. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning,, vol. 9, s. 15-26 Elektronisk versjon (2006) Rett til å dø - plikt til å dø. Dagbladet,, nr. 30 mars, s. 5 I kompendium 2 (2006)I: Selvskading. En praktisk tilnærming.. red. Øverland, S.,. Bergen, Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-0423-6 kap. 2-3 Skau, G. M. (2003) Mellom makt og hjelp: om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper. 3. utg., Oslo, Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-00381-8 Antall pensumsider: 180 Solli, H. (2008) Nyutdannede sykepleieres utvikling fra handlingsberedskap til handlingskompetanse. Klinisk sygepleje,, vol. 22, s. 4-13 Elektronisk versjon Sosial- og Helsedirektoratet (2007) Glemsk, men ikke glemt!: om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens.. IS-1486 Rapport, Tilgjengelig som E-bok St.meld.nr 25: Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. (2005), Oslo, Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. Tilgjengelig fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20052006/stmeld-nr-25-2005-2006-.html?id=200879 Antall pensumsider: 117

17 Stephensen, I. (2005) Alkoholmisbrug og selvmordsadfærd. Nyt fra center for selvmordsforskning, I Kompendium 2 Stiles, C.T., Nordahl, H. og Vogel, P.A. (1993) Kognitiv terapi ved depresjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening,, vol. 30, nr. 8, s. 749-759 (1999)I: Tilbake til livet. red. Mehlum, L.,. Oslo, Høgskoleforlaget AS Kap. 6, 8 og 11 I kompendium 2 Tofte, T. (2005) Dilemma selvmord: Hvem bestemmer over livet?. Sykepleien,, vol. 93, nr. 1, s. 34-35 I kompendium 2 Travelbee, J. (1999) Mellommenneskelige forhold i sykepleie., Oslo, Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-00-12894-6 Antall pensumsider: 230 Kap 1-11 Vråle, G.B. (2009) Innhold for møter med selvmordstruede mennesker I: Møte med det selvmordstruede mennesket. red. Vråle, G.B., 3.utg. Oslo, Gyldendal Akademisk Kap. 5 I kompendium 2 Weisæth, L. (2000) Sentrale begreper og definisjoner I: Psykisk helse: risikofaktorer og forebyggende arbeid. red. Weisæth, L., Dalgard, O.S.(red).,. Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 978-82-00-45053-5 Kap. 1 Tilleggslitteratur Aktuelle webadresser. www.levenorge.no www.selvmordinfo.no www.unn.no/vivat

18 Evjen, R., Øiern, T., Kielland, K.B. (2007) Dobbelt opp. 2. utg., Oslo, Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01098-4 Aarre, T., Bugge, P., Juklestad, S.I. (2009) Psykiatri for helsefag., Bergen, Fagbokforlaget ISBN 978-82-7674-846-8 All pensumlitteratur fra 1. - 3. studieår gjelder fortsatt