1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn / generelt om prosjektet... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Organisering og gjennomføring av prosjektet... 4 1.

1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn / generelt om prosjektet... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Organisering og gjennomføring av prosjektet... 4 1.4 Revisjonsrutiner... 5 1.5 Grunnlag for ROS-arbeidet... 5 1.6 Kilder... 5 2 Fremgangsmåte... 6 3 Sammendrag... 8 4 Definisjoner... 10 5 Trender som er observert... 11 6 Lover og forskrifter... 13 6.1 Dimensjoneringsforskriftens krav... 14 7 Om Ålesund brannvesen KF... 18 7.1 Organisasjonskart... 19 7.2 Beredskap... 20 7.3 Forebyggende... 26 8 Nødalarmeringssentral... 28 9 Andre ressurser i kommunen... 29 10 Beskrivelse av Ålesund kommune... 30 11 Nåværende brannordning... 31 12 Sårbare samfunnsviktige områder i Ålesund... 32 13 Grovanalyse... 33 14 Endelig liste over risikoverdier... 45 15 Beskrivelse av punktene med risikoverdi i rød sone... 46 16 Finanalyse... 56 16.1 Storkjøkken med propan i sentrumsbebyggelse... 56 16.2 Akutt utslipp Ammoniakk... 57 16.3 Skipstrafikk i Ålesund... 58 16.4 Vanskeligstilte i bolig... 58 16.5 Tett trehusbebyggelse... 59 16.6 Tunneler... 60 16.7 Høyderedning (lift)... 61 16.8 Trafikkulykker med stor bil... 62 16.9 Drukning... 62 16.10 Store bygg og større takbranner... 63 16.11 Brosundet... 64 16.12 Storulykkes bedrifter... 65 16.13 Farlig gods på vei... 66 16.14 Ålesund Sjukehus... 67 17 Vedlegg... 68 17.1 Scenario 1 Storbrann i industriområde... 68 17.2 Scenario 2 Ammoniakk lekkasje i sentrumbebyggelse... 73

1 Innledning 1.1 Bakgrunn / generelt om prosjektet Med bakgrunn i bystyresak 54/06 vedtok styret for Ålesund brannvesen KF i 2007 at det skulle utarbeides en ny ROS-analyse om brann- og ulykkesberedskapen i Ålesund kommune. En risiko- og sårbarhetsanalyse skal gi en oversikt over situasjonen i kommunen og danne grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer samt danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid. Analysen skal gi et grunnlag for å dimensjonere brann og redningstjenesten, driftsbudsjett og prioritering av arbeidsoppgaver. For å kunne prioritere arbeidsoppgaver må det kartlegges hvilke hendelser det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse er videre å utarbeide et grunnlag for at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Samtidig vil dette arbeidet gi grunnlag for en bedre beredskaps- og kriseplanlegging i kommunen. De endringene som har foregått i samfunnet, byens store vekst i indre bydel og nye tjenester som redningsdykking og annet tilsier at Ålesund kommunes brannordning fra 1997 bør revideres snarest mulig basert på en ny ROS-analyse. Grunnlaget for den kommunale brannberedskapen er regulert gjennom lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002 nr. 20. Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjon, ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, og gir kommunen et pålegg om å ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker måte. Enhver kommune skal ha en beredskap mot brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen og brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr ved de branner og ulykker som kan forventes basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen. Brannvesenet yter i dag for eksempel innsats ved branner, kjemikalieulykker, trafikkulykker, flomsituasjoner og andre naturhendelse, konsekvenser etter terror mv. Brannvesenet er også en viktig del av beredskapen mot akutt forurensing. Brannvesenet har i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven er en rekke oppgaver utover de rent brannfaglige. Lovens 11 pålegger blant annet også brannvesenet å være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker avdekket i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Brann- og eksplosjonsvernlovens forskrifter skal sikre at krav til dimensjonering gjenspeiler brannvesenets lovpålagte beredskapsoppgaver. Arbeidet med ROS analyse ble pga vakanse i stillinger og en periode med konstituering av brannsjef ikke påbegynt før i 2008, når nøkkelstillinger var på plass.

Både kommuner og offentlige og private virksomheter har i løpet av de siste årene utarbeidd risiko og sårbarhetsanalyser, men ingen av de har en helhetlig tilnærming til brann- og ulykkesberedskapen i Ålesund kommune. Rapporten er utarbeidet av Ålesund brannvesen KF 1.2 Formål Med utgangspunkt i mandatet til prosjektet, er følgende målsettinger formulert: Framskaffe nødvendig og relevant informasjon for det videre arbeidet med brann- og ulykkesberedskapen i Ålesund kommune. Kartlegge uønskede hendinger og risikovurdere disse. Identifisere problemstillinger i anledning brann- og ulykkesberedskapen i Ålesund kommune. Ved å utarbeide ny brannordning for Ålesund Kommune kunne gi tilbakemelding om tiltak som kan være med på å redusere samla risiko i anledning ulykker og uønskede hendelser i kommunen. 1.3 Organisering og gjennomføring av prosjektet For å gjennomføre ROS-analysen og samtidig sikre et kvalitetsmessig godt resultat. Det er lagt vekt på å sikre deltakelse fra alle deler i Ålesund brannvesen og fra andre aktuelle aktører når det gjelder scenariobeskrivelser. For å nå denne målsettingen, ble det gjennomført et oppstarts-/informasjonsmøte for alle avdelingene i Ålesund brannvesen. På dette møtet ble bakgrunnen for prosjektet presentert. En diskuterte prosjektorganisering og gjennomførte en idédugnad i anledning uønskede hendelser som igjen dannet grunnlaget for det videre arbeidet for ROS-analysen. Prosjektet har vært organisert i en styringsgruppe og flere referansegrupper. Styringsgruppen har bestått av brannsjef Geir Thorsen, varabrannsjef Johnny Stølen og avd.leder beredskap Børre Thorsen. Prosjektleder har vært branningeniør Knut Øystein Ekroll. Referansegruppene har vært forebyggende avdeling og de 4 brigadene i brannvesenet. Det har vært mange møter i styringsgruppen. Referansegruppene har laget en oversikt over uønskede hendelser og gjennomført ulike scenario. Om tema og tilnærming Etter en idédugnad på oppstartmøtet ble det identifisert 55 hendelser som dannet grunnlag for videre analyse. Etter videre arbeid i styringsgruppen stod en igjen med 34 hendelser som utgangspunkt for ROS-analysen. Etter grovanalysen ble dette igjen krympet ned til 17 hendelser som havnet i rød sektor. Alle disse er det gjennomført en finanalyse på. I tillegg til risikoanalysen er det også gjennomført en beredskapsanalyse med utgangspunkt i to alvorlige hendelser. Scenarioene tar utgangspunkt i de hendelsene med størst samlet risiko, samtidig er det lagt vekt på at scenarioene er laget slik at de er aktuelle for flest mulig av de andre risikoene i risikoanalysen. Vi har vurdert: Ammoniakkutslipp i Skutvika Storbrann i industri i Breivika

Forholdet til andre ROS-analysar Det er ikke utarbeidet samordnet ROS-analyse for Ålesund kommune. 1.4 Revisjonsrutiner Ålesund brannvesen er ansvarlig for revisjon av denne ROS-analysen. Analysen skal revideres ved behov, men minimum hvert 5 år. Neste revisjon skal gjennomføres før utgangen av 2014. 1.5 Grunnlag for ROS-arbeidet Grunnlaget for ROS-arbeidet er hjemlet i: Brann- og eksplosjonsvernsloven 9. Etablering av drift av brannvesen, andre ledd: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Brann- og eksplosjonsvernsloven 10. Dokumentasjon, første og andre ledd: Kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt. Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet. Brann- og eksplosjonsvernsloven 11. Brannvesenets oppgaver, punkt f): Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Dimensjoneringsforskriften 2-4. Dokumentasjon, andre og fjerde ledd: Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder (andre ledd). Dersom kommunen etter klarlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltalk og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser (fjerde ledd). 1.6 Kilder Kildene som er brukt i arbeidet er statistikk og datamateriale fra for eksempel Sjøfartsdirektoratet, Statistisk Sentralbyrå, Direktoratet for samfunnssikkerhet, beredskap og Ålesund brannvesen KF. I tillegg er det benyttet dokument av ulik art, fra stortingsmeldinger til årsmeldinger og avisartikler. En stor del av opplysningene brukt i denne ROS-analysen, er framkommet muntlig i prosessen. For disse opplysningene er det ikke benyttet kildehenvisning.

2 Fremgangsmåte I denne ROS-analysen er det arbeidet med uønskede hendelser som kan føre til store konsekvenser for Ålesund Brannvesen KF eller Ålesund Kommune. Uønskede hendelser er her definert som hendelser som kan utgjøre en fare for: Mennesker Dyr Miljø Økonomiske verdier Samfunnsviktige funksjoner Det er mange elementer som er blitt vurdert, men bare noen av dem er klassifiserte med så høy risiko at det må jobbes mer med dem. Hvor en hendelse er vil være basert på frekvensen for hvor ofte hendelser normalt sett kan oppstå. Noen vanlige begreper og definisjoner er: Begrep Frekvens Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og hvert 50. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mer enn en gang hvert år Tallverdien på venstre side er en verdi som blir brukt til å kalkulere den totale risikoen. Risikoen kan man finne ved å multiplisere heten med konsekvensen. Høye verdier er da lik høy risiko. Risikoen er: Sannsynlighet x Konsekvens En enkel måte å presentere risikoen på er ved hjelp av en risikomatrise: Når risikoen er vurdert; blir summen lagt inn i en risikomatrise: 4 8 12 16 20 3 6 9 12 15 2 4 6 8 10

Matrisen er fargekodet med disse betydningene: GRØNN) Godt innenfor akseptabel risiko, ingen mottiltak nødvendig. GUL) Problematisk men akseptabel, mottiltak bør vurderes. RØD) Uakseptabel risiko, mottiltak må iverksettes. Denne tabellen blir brukt til å klassifisere konsekvensen: Beskrivelse Begrep Mennesker Miljø Økonomiske verdier 1 2 3 4 5 Ufarlig En viss fare <7 dager arbeidsufør Ubetydelige miljøskader Varige skader Lokal konsekvens for miljøet Kritisk 1 død <1 års restitusjon for miljøet Farlig 2-4 døde Mellom 1 og 10 års restitusjon for miljøet Katastrofalt Over 5 døde >10 års restitusjon for miljøet Skader opp til 500 000 kr Skader opp til 5 mill kr Skader opp til 50 mill kr Skader opp til 250 mill kr Skader over 250 mill kr Samfunnsviktige funksjoner Midlertidig ut av drift, ingen direkte skader, mindre forsinkelser og ikke behov for reservesystemer Midlertidig ut av drift, kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer Driftstans i flere døgn Ute av drift i lengre tid, andre avhengige systemer rammes midlertidig Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift For de hendelsene som scorer høyest blir det utarbeidet en finanalyse, under finanalysen blir det kartlagt om risikoen faktisk er så stor som først antatt. Dersom finanalysen bekrefter den risikoen som er blitt antatt i grovanalysen så bør det legges frem forslag til mottiltak i en ny framtidig brannordning for Ålesund Kommune.

3 Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalysen for Ålesund kommune gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som Ålesund kommune kan stå overfor. Analysen er avgrenset til de hendelser som berører brann- og redningstjenesten og må sees i sammenheng med fylkets og kommunens øvrige risiko- og sårbarhetsanalyser. Flere andre offentlige og private aktører er også berørt og har et ansvar knyttet til de uønskede hendelsene. Formålet med analysen er at den skal brukes som et grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer samt danne et viktig grunnlag for kommunens planleggingsarbeid. Det er viktig å merke seg at analysen følger oppsettet i Norsk Standard og derved kun tar for seg de første skrittene i en fullstendig risikovurdering. Resultatet av analysen er en beskrivelse av risikoen i kommunen, herunder en gradering av hvilke potensielle uønskede hendelser som har høyest risiko. Det vil alltid være en viss risiko i Ålesund kommune, da det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all het for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel for Ålesund kommune, dette er et tema som det må tas politisk stilling til i det videre arbeidet med en ny brannordning for Ålesund Kommune. Akseptkriteriene må være i samsvar både med nasjonale mål (blant annet i Stortingsmelding 22 og 35) og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunens ledelse. En ny brannordning for Ålesund kommune skal videre ta for seg hvilke tiltak som er egnet for å enten minimere heten for at en uønsket hendelse oppstår eller/og begrense konsekvensen dersom hendelsen opptrer. Det er ikke omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risikoen, det er heller ikke tatt stilling til om tiltakene bør være av forebyggende og/eller beredskapsmessig karakter. I arbeidet med å finne egnede tiltak for å redusere risikoen vil det være behov for å se nærmere på årsaker innenfor de ulike hendelsene ved å utføre årsaksanalyser. Rapporten er bygget opp på en slik måte at grunnlaget, formålet og mandatet er beskrevet først. Rapporten viser hvilken fremgangsmåte som er valgt, samt lov- og forskriftshjemler. Videre følger en presentasjon av Ålesund brannvesen KF, samt en analyse av hvilke potensielle uønskede hendelser som kan inntreffe og hvilken risiko vi står overfor. Rapporten sier også noe om utviklingen i samfunnet og hvilke trender en kan se. I forbindelse med risikokartleggingen fremkommer det at risikoen i enkelte bygninger / bygningstyper og områder antas å være høy. Med bakgrunn i denne informasjon er det valgt ut et antall potensielle uønskede hendelser som styringsgruppen har sett behov for å vurdere nærmere. Til slutt i rapporten er hendelsesforløpene på 2 alvorlige hendelser i rød sektor beskrevet. Hovedrapporten bygger på en kartlegging beskrevet i tilleggsdel. Denne kartleggingen beskriver en status vedrørende risiko for akutte ulykker og for brann og eksplosjon i bygningene i Ålesund ut fra den kjennskap brannvesenet har pr dags dato.

Konklusjonene fra analysene er presentert i en risikomatrise, hvor heten for og konsekvensen ved hver uønsket hendelse er plottet inn. I matrisene fremkommer det at risikoen som er forbundet med enkelte hendelser er høyere enn andre. Ifølge analyseresultatene innebærer hendelser i følgende kategorier høy risiko: Akutt utslipp - ammoniakk Jugendbebyggelsen Skipstrafikk Brann i diskotek Fremkommelighet / brannvesenets adkomst Farlig gods på vei Vanskeligstilte i bolig Tett trehusbebyggelse Tunneler Høyderedning Trafikkulykker med storbil Drukning Store bygninger og større takbranner Brosundet Storulykkesbedrifter Brann i utleiebygg Ålesund Sjukehus Det bemerkes at risiko- og sårbarhetsanalysen har et slikt perspektiv at den kun fokuserer på hendelser som vurderes å kunne føre til betydelige konsekvenser. Da hendelser med mindre konsekvens kan anses som uakseptable av samfunnet, kan det være behov for å utvide analysen senere til å i større grad omfatte mer dagligdagse hendelser. Avgrensningene som er foretatt betyr at hendelser som epidemier og terrorangrep ikke er analysert. Analysen er imidlertid lagt opp på en slik måte at den senere kan kompletteres med analyse av flere uønskede hendelser. Flere av hendelsene som er kommet i kategori rød bør følges opp videre med egne sektorovergripende ROS-analyser og det bør utarbeides egne beredskapsplaner for disse. Når det gjelder brannvesenets adkomst og fremkommelighet, bør nødetatene, ansvarlige veimyndigheter og kommunens beredskapsleder sammen vurdere mulige konsekvenser. Det må utarbeides en beredskapsplan som sikrer alternative fremkomstmuligheter om slike hendelser skulle skje. Samhandling mellom vannverket, plan/utbyggingsansvarlige og brannvesenet må bedres i framtiden. Det bør utarbeides sektorovergripende ROS-analyser som gjennomgår både eksisterende ledningsnett og framtidige slokkevannsbehov. Med bakgrunn i bygningstrendene og fortettingsutviklingen i indre bydeler bør det utarbeides en analyse av behovet for lift/høydemateriell ved Spjelkavik stasjon. Dette som resultat av de dispensasjonene som har blitt gitt til å bruke brannvesenets høydemateriell til rømmingssvei nummer to.

4 Definisjoner Fra NS 5814: Akseptkriterier: Kriterier basert på forskrifter, erfaring, og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriteriene kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. Konsekvens: Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Konsekvensanalyse: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne mulig skadeomfang på mennesker, miljø og materielle verdier som følge av uønskede hendelser. Konsekvensreduserende tiltak: Tiltak med sikte på å redusere konsekvenser av uønskede hendelser. Risiko: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved heten for og konsekvensen av de uønskede hendelsene. Risikoanalyse: Er en systematisk metode for å beregne eller beskrive risiko. Det finnes mange forskjellige typer risikoanalyser, dette er en risiko og sårbarhetsanalyse også kalt ROS. Risikoreduserende tiltak: Tiltak med sikte på å redusere heten for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Risikovurdering: Sammenligning av resultater fra risikoanalyse med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier. Uønsket hendelse: Hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. Årsaksanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne heten for årsaker til uønskede hendelser.

5 Trender som er observert Branner medfører hvert år tap av liv. Samfunnsøkonomisk fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger. Mye har blitt gjort for å redusere risikoen. Allikevel ser en at de siste årene har hatt det høyeste tallet omkomne i brann på 30 år. Gruppen eldre og uføre synes å være mer utsatt enn andre. Dette gir grunn til bekymring. Bomønsteret i samfunnet har endret seg de siste årene. Flere og flere av de eldre og pleietrengende bor i dag hjemme selv om de har et pleiebehov. Mange av disse som tidligere ble plassert på institusjon klarer ikke å rømme selv ved brann. Nasjonalt kan en se på statistikken at denne gruppen er overrepresentert angående omkomne i brann. Dødshyppighet i boligbranner hos personer på 70 år og eldre er dermed 4,5 ganger høyere enn i den øvrige delen av befolkningen. Det er forventet at antallet personer over 70 år vil fordobles frem mot 2060. Å forebygge at flere eldre omkommer i brann som følge av denne utviklingen, vil derfor være en viktig utfordring i årene fremover. Miljøforandringer vil føre til nye utfordringer i fremtiden. Hendelser som oversvømmelser, ras, vind og skogbrann er hendelser som det er forventet at det blir mer av i fremtiden. Brannvesenets personell og utstyr vil kunne bli brukt til å stormsikre i forkant av uvær. Mange har andre døgnrytmer en tidligere. Stadig flere jobber om natten og sover om dagen. Dette gir brannvesenet store utfordringer siden det er vanskelig å forutse hvor folk oppholder seg om natten. Samfunnet har blitt stadig mer avhengig av strømforsyning og IT. Det har vist seg at selv små branner kan lamme kritisk infrastruktur i store områder som igjen medfører store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Mange eldre leilighetsbygg representerer en særskilt brannrisiko. I Ålesund omfatter disse gjenreisningsbygg etter bybrannen. Flere av disse har samme brannteknisk standard som da de ble bygget. Ålesund har utviklet seg til å bli en studentby med stadig flere utdanningsinstitusjoner. Statistikken viser en klar økning i antallet utrykninger mot studenthybler og asylmottak. I slike boliger er det ofte vanskelig å få oversikt over hvor mange som oppholder seg der til en hver tid. I tillegg er Ålesund blitt en by med mange fremleiebygg for utenlandsk arbeidskraft. Tragiske branner i 2008 både i Herøy og i Drammen viser at der mange mennesker oppholder seg eller bor tett kan en brann få store konsekvenser. I stortingsmelding nr 35 er det fremhevet at hendelsene i 2008 viser nødvendigheten av å opprettholde og forsterke både den forebyggende- og den beredskapsmessige innsatsen for å forhindre og redusere konsekvensene av slike hendelser i fremtiden. Mange branner i tettbebygde strøk er påsatt. Lagring av brennbart materialer i trapperom og plassering av søppeldunker og containere inntil fasader medfører risiko for påtenning. Gass som er en energikilde er i kraftig vekst. Gass blir brukt både i bolig, biler, industri og prosessanlegg. Vi ser og en kraftig vekst av transport av gass på veiene våre. Gassen i seg selv

representerer ikke noen stor fare. Men feil bruk, dårlig kontroll og vedlikehold kan medføre lekkasje av gass som kan antennes. Dette vil da føre til eksplosjon med store skader. Økning i biltrafikken de siste årene medfører større risiko for uhell. Med flere tunneler i Ålesund vil uhell kunne få store konsekvenser. En økning i bilparken vil medføre store utfordringer med å komme fram til skadested. I Ålesund har vi flere områder der utstrakt parkering gjør at brannvesenet sine utrykningskjøretøy har store problemer med å komme frem. Ekstremsportsopplevelser er med på å tøye grenser utover det som er forsvarlig. Her opplever vi i dag en økning i innsatser med stor risiko. Dette kan være redning i det våte element, fjellredning og urban redning. Bruk av motorisert utstyr til vanns og til lands kan også skape mange farlige situasjoner. Dagens byggeskikk med store åpne brannceller og bærekonstruksjon i stål vil kunne føre til at en brann kan utvikle seg til katastrofebrann. Ålesund står foran store utbygginger både i sentrum og i Moaområdet. Brannvesenet mener at sprinkleranlegg er det enkeltstående brannsikringstiltaket som gir mest brannsikring for pengene. Det er et mål at alle nye større bygg blir sprinklet fullt ut. Stadig flere parkeringsanlegg blir lagt under bakken og i fjell. I slike anlegg blir det lange innsatsveier for brannvesenet, spesielt i underjordiske anlegg over flere plan gir dette store utfordringer. Brannvesenet registrerer også at forbudet mot oppbevaring av gass i kjeller ikke blir overholdt i forbindelse med parkering av gassdrevne biler i underjordiske parkeringsanlegg.

6 Lover og forskrifter Brann- og eksplosjonsvernloven regulerer hva som er kommunens oppgaver innenfor brann og ulykker. I tillegg er det fem forskrifter som ut utfyller lover: Dimensjoneringsforskriften Forebyggendeforskriften Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om handtering av eksplosjonsfarlig stoff Internkontrollforskriften Internkontrollforskriften gir bestemmelser som sier at den som er ansvarlig for en virksomhet plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav for Helse, Miljø og Sikkerhet. I stortingsmelding 35 blir det lagt vekt på: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Brann- og eksplosjonsvernloven stadfester at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Denne risikoanalysen er et av kravene som denne loven stiller. Brann- og eksplosjonsvernloven 11 omtaler hva som er oppgavene til brann- og redningstjenesten: 11. Brannvesenets oppgaver Brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver. 6.1 Dimensjoneringsforskriftens krav Dimensjoneringen av kommunens brann og redningstjeneste skal baserest på risiko og sårbarhetsanalysen for kommunen samt de standard/minimumskrav som dimensjoneringsforskriften setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Under forebyggende oppgaver ligger også feiertjenestens oppgaver. Standard/minimumskravene settes i forhold til tettsteder, innbyggertall og innsatstider. For Ålesund kommune er de mest aktuelle minimumskravene til dimensjonering: 1-3 Pliktsubjekt Enhver kommune plikter å oppfylle denne forskrift. Kommunen kan oppfylle sine plikter ved avtale med annen kommune, virksomhet eller lignende. 2-4 Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifts krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet. 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller

brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. 4-1 Samarbeid Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Der et tettsted er felles for flere kommuner, skal disse samarbeide om beredskapen i dette tettstedet. 4-5 Mottak av nødmelding Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak. Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler. 4-8 Innsatstid Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. 4-11 Midlertidige tiltak Kommunen skal i situasjoner hvor brannrisikoen er vesentlig større enn normalt innføre høyere beredskap, skjerpet vakthold, utplassere materiell o.l. 5-1 Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter 4-8.

I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-4 Antall vaktlag I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. [ ] 5-5 Beredskap for høyderedskap eller tankbil I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlaget for øvrig. I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal tankbil kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann. 6-1 Utrustning til brannbekjemping og ulykkesinnsats Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensning. I områder hvor tilstrekkelig vann til brannslokking ikke umiddelbart kan skaffes til veie, skal brannvesenet medbringe vann til slokking. 6-4 Særskilt utrustning til bruk ved ulykker med personskade Brannvesenet skal disponere egnet utstyr til redningsinnsats ved ulykker, herunder førstehjelps- og frigjøringsutstyr. Alternativt kan kommunen inngå avtale med annet

brannvesen eller annen beredskapsenhet om slik redningsinnsats innenfor kommunens geografiske ansvarsområde. 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor. Overordnet vakt: Ålesund kommune har mer en 2 000 innbyggere, det skal derfor være dreiende overordnet vakt i henhold til 5-6. Feiertjenesten: 3-2 i veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen seier at feiertjenesten skal dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i den enkelte kommune. Minstekravet er at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år.

7 Om Ålesund brannvesen KF Ålesund brannvesen KF ble organisert som et kommunalt foretak i 2005 og har et politisk valgt styre. Dagens brannordning ble godkjent av bystyret i 1997. Ålesund brannvesen KF er Ålesund kommunes brann- og redningskorps og ledes av brannsjef Geir Thorsen. Foretakets kjernevirksomhet er: Brannforebyggende arbeid Beredskapsoppgaver Andre brann- og sikkerhetsrelaterte tjenester som markedet etterspør I tillegg skal foretaket ivareta kommunens oppgaver og plikter etter Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig gods og om brannvesenets redningsoppgaver av 14.06.2002. Totalt har Ålesund brannvesen KF 62 stillinger, og disse er fordelt på: 44 i beredskapsavdelingen. 8 i forebyggende avdeling. 7 i feiervesenet. 3 i administrasjonen. Ålesund brannvesen KF leier ut lokaliteter til Møre og Romsdal 110 sentral KF hvor det er 17 stillinger. Foretaket har en hovedbrannstasjon på Volsdalsberga og en brannstasjon i Spjelkavik. Ålesund brannvesen KF er en stor aktør i interkommunalt samarbeid og har i mange år driftet DIB (Det interkommunale brannvern). Dette er et brannvernsamarbeid mellom Ålesund og kommunene Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Stordal og Norddal. Brannvesenet har en egen feieravtale med kommunene; Sandøy, Haram, Ørskog, Stordal og Norddal. Innenfor forebyggende tilsyn er det i dag avtale med alle DIB kommunene, Sandøy, Haram og Hornindal. Som en del av det interkommunale samarbeidet har også Ålesund brannvesen KF naturlig fått en vertsrolle i arbeidet med å styrke kompetansen hos alle deltidsbrannvesen i regionen. Ålesund brannvesen KF er både et lokalt og et nasjonalt kompetansesenter. Årlig kurser brannvesenet opp mellom 3200 3500 personer. Brannvesenet har i dag avtale med Norges brannskole som regional kursarrangør, avtale med Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (som 1 av 6 nasjonale opplæringsteder) for opplæring av industrivernpliktige bedrifter og en avtale med Høgskolen i Bergen (HIB) om nasjonalt redningsdykkerutdannelse i Ålesund. Ålesund brannvesen KF har redningsdykkertjeneste for Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke og deler av Sogn og Fjordane Fylke. Fra 1. april 2010 er Ålesund brannvesen KF innlemmet som en del av den nasjonale RITS styrken (RedningsInnsats Til Sjøs). Ålesund brannvesen KF er vertsbrannvesen for IUA Sunnmøre (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) og utøver restverdi redning (RVR) for alle kommunene på Sunnmøre.

7.1 Organisasjonskart BYSTYRET RÅDMANNEN STYRET DAGLIG LEDER Brannsjef STAB ADM. FOREBYGGENDE (Ålesund og samarb.kommuner) Avd. leder BEREDSKAP (Ålesund og samarb.kommuner) Avd. leder TILSYN Ålesund FEIING Ålesund TILSYN ØVINGSLEDER Interkomunalt Materialfo rvalter BEREDS KAP KURSLE DER SPESIAL- FUNKSJ. Røykdykker pulver/rvr Bedriftsel.

7.2 Beredskap 7.2.1 Den nåværende beredskapsmessige bemanningen: 5 overordnet befal i dreiende vaktordning 4 Brigadeledere (utrykningsleder hovedstasjonen) 4 underbrannmestere (utrykningsleder Spjelkavik stasjon) 4 formenn (hovedstasjonen) 29 brannkonstabler Personellet i beredskap er fordelt på 4 brigader/vaktlag som går i turnus. Det er ti personer i hver brigade som igjen er fordelt med 6 personer på hovedstasjonen og 4 ved bistasjonen i Spjelkavik. Ved ferier, kursavvikling og tilfeldig fravær er minimumsbemanningen 9 derav 5 på hovedstasjonen. 1 brannkonstabel dekker opp ved tilfeldig fravær, i ferier og ved kurs. 7.2.2 Materiell og utrykningsenheter: Oversikt over materiell som brann- og redningsberedskapen disponerer: Mannskapsbil (brann- og redning) er bemannet med 3 brannkonstabler og en utrykningsleder og har relevant utstyr for å møte de vanligste hendelser. Standard materiell: 102 er kommandobil for Ålesund og DIB kommunene 105 er mannskapsbil (hovedbrannstasjonen) 106 er mannskapsbil (Spjelkavik) 107 er høydemateriell (hovedbrannstasjonen) 109 er kursbil og reserve mannskapsbil 118 er en liten røykdykker/utstyrsbil (Spjelkavik) Parat III er en Seabear 23 redningsbåt og har også lettere brannslokningsutstyr for branner i fritidsbåter og små øyer/holmer. Parat II er en Ribb 17 reservebåt Spesialbiler: 108 (hovedbrannstasjonen) er fremskutt enhet først og fremst for brann. Dette er en mindre ressurskrevende enhet og er bemannet med to personer, Bilen kjører alene eller samtidig med mannskapsbil i førsteutrykning. Bilen har spesialutstyr for slokkeinnsats mot brann i vanskelig tilgjengelige konstruksjoner. Dette er en mindre bil som også har lett fremkommelighet i trange gater, smale gårdsveier og er derfor også velegnet ved branner i skog og kratt. Kan benyttes av nabokommunene og industrien. 125 (hovedstasjonen) er dykkebil og bemannet med sjåfør og redningsdykkere. Brukes også som akutt enhet i forbindelse med hjertestans i ytre bydeler og Ellingsøy. Som dykkebil benyttes den også i nabokommunene. 114 (hovedstasjonen) er en flerbruksbil med krokløft. Bilen er innkjøpt av IUA Sunnmøre og opererer først og fremst ved kjemikalie- og gassutslipp på vei eller i industri i Ålesund eller på Sunnmøre og i forbindelse med oljevernaksjoner. I normal drift brukes bilen som tankbil (Vanntank på 10 000 liter). 111 (Spjelkavik) er en akutt skadesaneringsbil (RVR) som er innkjøpt av forsikringsselskapene. Bilen bemannes med to personer og benyttes i aksjoner over hele Sunnmøre.

115 (Spjelkavik) er en utrangert RVR bil som brannvesenet har kjøpt fra forsikring. Bilen er bygget om som en redningsenhet spesielt med tanke på storbilulykker og langvarige innsatser. Bilen skal utstyres slik at den også kan benyttes ved både bygnings/konstruksjonskollaps og skred/ras. Enheten skal utvikles i samarbeid med personell fra ambulansene og ambulansehelikopteret ved sykehuset i Ålesund. Denne enheten er under oppbygging, skal være operativ fra våren 2010. 7.2.3 Planverk: Beredskapsstyrken forholder seg til forskjellige planverk for å begrense konsekvensene ved en uønsket hendelse. Disse er beredskapsplaner, innsatsplaner, objektsyn og brannvesenets eget HMS system. Beredskapsplan er overordnet og rettet mot en bestemt hendelse/ulykke. Innsatsplaner og objektsyn er rettet mot konkrete objekter/bygninger med spesiell risiko for tap av menneskeliv. Planverket bør samordnes med kommunens øvrige planverk, andre nødetater og eiers planverk. Arbeidet med planverk må ha enda større prioritet i fremtiden. 7.2.4 Innsatstid: De to brannstasjonene i Ålesund kommune sørger for at innsatstiden holdes innenfor forskriftskravene. Det er ikke avdekket behov for å gjennomføre ytterligere organisatoriske tiltak som kompenserer for økt risiko i forbindelse med lang innsatstid. Innsatstiden er beregnet ut i fra følgende: alarmeringstid: 1 minutt. kjøretid: 1 minutt pr.km under optimale forhold. tid fra ankomst til innsats er iverksatt er 2 minutter. 4-8 Innsatstid i dimensjoneringsforskriften: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Minimum innsatstid til tettsted skal være 20 minutter. Minimum innsatstid utenfor tettbebyggelse skal være 30 minutter. Med nåværende stasjonsstruktur med to brannstasjoner oppfyller Ålesund kommune kravene til innsatstid på 10, 20 og 30 minutter. 7.2.5 Vannforsyning: Tilgang til slokkevann er en kritisk faktor til utfallet av en brann. Spesielt gjelder dette for tett trehusbebyggelse, Jugendstilbebyggelsen og bedrifter av en viss størrelse. Spesielt i utkantene av kommunen er vannforsyningen mangelfull. Slukkvannsforbruket i enebolig minimum: 1000 liter per minutt. Slukkevannsforbruket i større branner innenfor brannseksjonen: 3500 liter per minutt. Slukkevannsbehov ved de største brannene: 9000 liter per minutt. 7.2.6 Utvendig slokkeinnsats: Bolig: Nye byggetrender utfordrer brannvesenet med tanke på tidsmessig brann- og redningsmateriell.

Glassinnbygde verandaer eller innelukkede verandaer med tak i boligbygninger over flere etasjer kan ved brann øke faren betraktelig for brannspredning til andre brannceller. Bygninger med stadig flere glassfasader og større vindusflater øker også spredningsrisikoen. Stadig flere nye bygninger får tilbaketrukne terrasser. Dette gjør det vanskelig med utvendig rednings- slokkeinnsats og stiller bl.a. krav til avanserte høyderedskap. Det er avgjørende at tilgjengeligheten til startbrannområdet er god og rask for både redning og brannslokking. Nye byggeplaner i sentrumsområdet med innelukket bygningsform mot gate og åpen rom mot sjøsiden gir spesielle utfordringer. Bygningens utforming må derfor være slik at brannvesenets atkomst til hele bygningsmassen blir tilstrekkelig ivaretatt. Næring: I indre bydeler har det de siste årene skjedd en fortetting av både boliger og næringsbygg. Samtidig som nye bygg reises utvides også eksisterende bygg i volum og høyde. Breivika har en slik fortetting. Kombinasjon av forttetting og bygningenes størrelse, gjør at brannvesenets beredskap må skje i takt med denne utviklingen. I vår grovanalyse og scenariebeskrivelse viser vi til de utfordringer og behov som brannvesenet her står overfor. Brann i slike bygg er svært ressurskrevende samtidig som det krever stor tilgang til slokkevann, utvendig slokkeinnsats og effektive slokkeredskaper. På Moa ser en nå tendens mot bymessig utvikling med boligblokker, store forretningslokaler med underjordiske parkeringshus og næringsbygg over 5 etasjer 7.2.7 Høyderedskap: Ålesund brannvesen har i dag en lift for redning og brannslokking. Den er fra 1997 og er stasjonert på hovedbrannstasjonen. På grunn av alder har liften nylig gjennomgått betydelige reparasjoner/oppgradering og er nå i god teknisk stand. Denne er godt egnet ved brann i høye bygg og ved brann i store takflater. Liften har god vannforsyning, har god arbeidsplattform og en teknisk utforming som gjør den velegnet i slokkeinnsatser. Som redningsredskap er den mindre egnet da den både tar lang tid å rigge. Liften har begrensninger i forhold til plassering i bakker og høy vekt som gjør at den ikke kan plasseres over parkeringshus/kjellere. Brannvesenet har bestilt ny stigebil som er svært effektiv ved behov for redning av mennesker i fare. Brannvesenets høydemateriell er også godkjent som rømningsvei nr. 2 for bygninger over 2 (3) etasjer, avhengig av terreng. Dette gjelder for boligblokker og kontorbygg fra Skarbøvik til Spjelkavikområdet. 7.2.8 Brannvesenets adkomst: Det er to objektområder i kommunen hvor det knytter seg spesiell sårbarhet med tanke på fremkommelighet for brannvesenets kjøretøyer: Trehusbebyggelsen i Fjellgt/Bergveien Broforbindelsene Hellebroa, Steinvågsbroa og Tørla/Humla Fjellgata/Bergveien: Det er uheldig at dette tette trehusområdet med størst risiko for brannspredning, også har svært dårlig fremkommelighet. Gatene er smale, har skarpe utforminger og utstrakt parkering medfører at adkomstmulighetene for utrykningskjøretøy er svært begrenset. Med tanke på

hvor ofte det er sterk vind i Ålesund, er faren for brannsmitte fra en til flere bygninger meget stor. For å utføre både livreddende innsats og å hindre brannsmitte, er de store kjøretøyene som mannskapsbil, stigebil og tankbil helt nødvendig. I beste tilfeller kan en risikere at brannvesenet blir kraftig forsinket, i verste tilfelle at vi ikke kommer frem i det hele tatt. Tidligere utrykninger har vist at brannvesenet har måttet brøytet seg adkomst ved å skade parkerte biler. Parkeringsproblemene i området gjelder hele døgnet og året rundt, men er selvsagt mest problematisk ved snøfall. Også andre områder med parkeringsproblematikk og trehusbebyggelse for eksempel Aspøya, må utredes nærmere. Broforbindelsene: Ålesund kommune består av flere øyer som er knyttet sammen med broer. Det er tre slike broforbindelser som i dag er eneste kjørevei og uten alternative omkjøringer. Disse er spesielt sårbare ved hendelser som kan skje med selve brolegemet eller ved at veibanene i og ved tett nærhet til broene blir blokkert. Brannvesenet har tidligere ikke foretatt slik analyse over risiko eller het. En kjenner heller ikke til om andre nødetater eller kommunale organer har lagt beredskapsplaner om slike hendelser skulle skje. Tørla/Humla: Disse øyene bindes sammen av to broer. Øyene har liten befolkning, spredt småhusbebyggelse, liten trafikk av både vogntog og transport av farlige stoffer. Risiko og konsekvens for hendelse er liten. Den mest e hendelsen som kan blokkere en av broene over timer er bussvelt på eller like ved. Steinvågsbroa: Denne broen er eneste forbindelsen til Skarbøvik/Hessa. Bydelen har ca. 3604 innbyggere (tall fra 2007) og en velutviklet infrastruktur med mange bedrifter, et sykehjem, barnehager og to skoler. En blokade av Steinvågsbroa over flere timer kan skje av flere årsaker som: Trafikkulykke/velt av buss eller vogntog. Dette vil skje i svingen nord for broa. Vogntog har tidligere blokkert brosvingen, men over kortere tidsrom. Det har vært mange trafikkulykker av personbiler i samme sving. Utslipp fra farlig gods transport. Dette vil skje i svingen nord for broa. Akutt utslipp av ammoniakk fra Sunnmøre Fiskeindustri eller Fjordlaks. Broa vil bli stengt ved vindstille og ved nordlig og østlig vindretninger. Fartøy som kolliderer med brolegemet. Sannsynligheten er liten. Dersom broen blir stengt på grunn av en ulykke ved eller på broa over timer, er heten for en samtidig hendelse stor. Skulle det oppstå en akutt hendelse som krever ambulanse, for eksempel ved hjerteinfarkt, arbeidsulykke med mer kan konsekvensen være kritisk. Hellebroa: E 136 går over Hellebroa, og er den eneste kjøreveiforbindelsen mellom Nørvøya og Aspøya. Hellebrua forbinder bysentrum og sikrer gjennomgangstrafikken til og fra indre og ytre bydeler. Det gjør denne veiforbindelsen ekstra sårbar. Broa sikrer brannvesenets og

helsevesenets utrykningsvei til ytre bydeler og politiets utrykningsvei til sentrum og indre bydeler. En akutt hendelse med varighet over tid i tilknytning til broa, vil lamme alle utrykningskjøretøyer. Sannsynligheten for at dette kan skje er liten, men skulle det skje så kan det bli kritisk. Aspøya har 4613 innbyggere (tall fra 2007) og utgjør sammen med Hessøya ca 8200 innbyggere. Høyt befolkningsgrunnlag med et stort antall eldre, tett bebyggelse, mange arbeidsplasser og høy aktivitet langs havneområdet gjør at en samtidig hendelse med en blokkert bro kan skje. Kødannelser kan også ramme framkommeligheten i øvrige nærliggende områder til Brosundet. Andre instanser må vurdere om hendelse over timer er akseptabel i forhold til infrastrukturelle hensyn. Derimot er ulykken først skjedd, vil risiko for samtidig hendelse med behov for livreddende aksjon for eksempel med ambulanse og politi, være langt mer. Konsekvens av en blokade og samtidig hendelse vil da være kritisk. 7.2.9 Statistikk for flere år: I snitt har Ålesund brannvesen omtrent 950 utrykninger i året de siste 20 årene. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Siste 14 år har det vært denne utviklingen i utrykninger: Utrykkning til 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Brann i byggning 22 24 17 24 18 18 21 26 12 13 19 12 19 19 Bilbrann 11 8 11 9 9 14 8 8 9 5 14 7 3 12 Pipebrann 11 8 8 9 6 4 8 13 10 16 9 20 9 7 Grasbrann 9 16 13 11 7 7 8 8 10 2 14 7 3 8 Skogbrann 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Søppelbrann 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 2 4 0 0 Brannhindr. Tiltak 34 51 23 33 52 35 21 34 26 24 21 2 2 63 Blind alarm 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Falsk alarm 6 10 6 6 7 9 8 14 17 29 15 7 9 17 Unødig alarm 239 259 271 292 313 350 407 409 395 408 426 572 421 332 Trafikkulykker 11 10 13 29 31 28 36 39 37 46 42 38 61 56 Annen småbrann 16 13 24 54 44 37 45 44 53 49 50 63 77 69 Vannskader 50 33 60 42 40 27 51 37 51 33 40 39 55 49 Brann i fritidsbåt 1 2 0 1 0 1 0 0 1 1 1 3 2 2 Brann i 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 2 2 0 0 camp.vogn/telt Forurensing/oljesøl 17 6 14 59 45 43 46 24 51 30 45 26 17 21 Uhell farlig gods 1 0 0 1 0 0 1 0 1 0 0 6 4 0 Trygghetsalarmer 96 79 75 151 177 142 46 34 26 35 29 30 17 21 Annen assistanse 604 578 541 394 411 298 293 335 *183 125 112 130 106 166 Redningsdykking 25 27 SUM ANTALL 1128 1097 1076 1114 1160 1015 1000 1025 *892 816 840 938 830 842 UTRYKKNINGER En del utrykninger som står i null er ikke registrerte *Annen assistanse utført av alarmsentralen er ikke medregnet Kommentarer til hendelser i 2008: Brann: 41% av utrykningene i 2008 var falske eller unødige alarmer. 117 av utrykningene var direkte branner og utgjorde 14 %. Av 69 mindre branner var det rask utrykningstid som hindret spredning/utvikling til fullt utviklet bygningsbrann. Rapportene fra brannhindrende tiltak som utgjorde 8%, viser at flere hadde potensial til å bli direkte livstruende eller utvikle seg til brann. Årvåkenhet og rask varsling fra publikum og naboer er en av årsakene som hindret videre utvikling. Redning: 12% av utrykningene var redningsoppdrag og mange direkte livreddende. Her under kommer oppdrag til trafikkulykke, hjertestans og redningsdykking. Assistanse: Dette er forbyggende oppdrag som kan hindre trafikkulykker eller assistanse som kommer enkeltindividet til nytte. Statistikken her viser også at brannvesenet er viktige samfunnshjelpere for kommunens innbyggere. Omkomne/skadde: Det var 5 omkomne i 2008. Dette skyldes Fjelltunulykken. Brannvesenet fører ikke statistikk over omkomne eller skadde i trafikken. Hvert år blir flere personer behandlet av ambulanse/sykehus pga. røyk eller andre brannskader.

Trender i utryknings oppgaver på landsbasis: De siste årene har andelen trafikkulykker økt drastisk. 7.2.10 Samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Brannvesenet har inngått avtale som sikrer tilrettelagt gjensidig bistand i akuttsituasjoner med: Sula kommune. Giske kommune. Avtalen med Sula innebærer også en fast ensidig beredskapsavtale for indre del av Sula med utrykning fra Spjelkavik brannstasjon på alle typer hendelser. Brannvesenet i Ålesund yter for øvrig bistand til Skodje kommune ved avtaler deler av året og tilfeldige akutte hendelser. 7.2.11 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing, IUA: Ålesund brannvesen KF er tillagt vertskommunestatus for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) for regionen Sunnmøre. Dette innbærer sekretariat og administrative funksjoner, vedlikehold og tilsyn med materiell for både eget depot og mellomdepoter i regionen, ledelse ved middels store aksjoner og deltakelse i aksjonsledelsen ved større ulykker med forurensing på Sunnmøre. 7.3 Forebyggende Bemanningen på forebyggende avdeling må begrunnes ut fra den risiko som blir avdekket i ROS-analysen for Ålesund kommune. På forebyggende avdeling er det pr. i dag 7 stillinger, i tillegg kommer avdelingsleder. 3,5 stillinger er engasjert i forebyggende arbeid i Ålesund de andre 3,5 stillingene arbeider etter avtaler i samarbeidskommuner. Forebyggendeforskriften krever minimum 4,3 stillinger for å utføre tilsyn i Ålesund Kommune. Saksbehandling innenfor brannfarlig og eksplosiv vare er arbeidsoppgaver som kommer i tillegg. Det samme gjør brannforebyggende arbeid i andre enn særskilte brannobjekt. Dette krever ytterligere ressurser og bemanning.

Feiing og boligtilsyn er også en del av det forebyggende arbeidet, feiervesenet har i dag 7 stillinger. For uten feiing og boligtilsyn i Ålesund kommune utføres det feiertjenester for en rekke andre kommuner. Ålesund brannvesen skal gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om brannforebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. Dette har blitt gjort gjennom deltakelse i brannvernuka med åpen brannstasjon og deltakelse i aksjon boligbrann. Siste året har brannvesenet startet opp med skoleprosjekt, som er brannvernopplæring til alle 6. klassingene i Ålesund. Ålesund brannvesen er med å starte opp prosjekt Brannsikker Jugendby. Dette er et prosjekt som vil gå over flere år. Ålesund brannvesen har i 2008 opprettet ny kontakt med plan- og bygningsavdelingen i kommunen og samarbeider nå godt. Brannvesenet deltar i planforum for saksbehandlere. Status for det brannforebyggende arbeidet i Ålesund kommune er ikke tilfredstillende. Bakgrunn for dette er at det brannforebyggende arbeidet ikke har blitt et tilstrekkelig prioritert arbeidsområde over flere år. Avdelingen hadde avvik på i forbindelse med tilsyn fra direktoratet angående krav til bemanning men dette avviket ble lukket høsten 2008. For å ta igjen opparbeidet etterslep på tilsyn må det derfor påregnes bruk av ekstra resurser for å oppnå et akseptabelt nivå. I tillegg til føringer fra overordnede myndigheter og politiske prioriteringer vil ROS-analysen gi et bilde av hvor risikoen er høyest og dermed gi føringer for det brannforebyggende arbeidet innbefattet bemanning. Risikoen i Ålesund kommune kan forandre seg over tid, dette medfører at det forebyggende arbeidet må tilpasses situasjonen både med hensyn til arbeidsmåte og hvilke objekt det skal føres tilsyn i.

8 Nødalarmeringssentral Sentral myndighet kan pålegge kommunen å etablere en nødalarmeringssentral (110) for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner i henhold til brann og eksplosjonsvernsloven 16. Nødalarmeringssentralen må oppfylle krav til bemanning og drift. Sentralen bidrar med koordinering av innsatsstyrker ved brann eller ulykker. Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at nødmeldinger blir mottatt og fulgt opp i henhold til 4-5. Sentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler. Veiledningen til dimensjoneringsforskriften sier at nødalarmeringssentralen skal være døgnbemannet og den bør ha en bemanning på to eller flere alarmoperatører. Nødalarmeringssentralen er navet i brannvesenet. Ved brann og ulykke, behov for redningsdykkere, restverdi redning, farlig gods, redningsbil og annen ulykke blir disse aksjonene koordinert fra nødalarmeringssentralen. 110 sentralen skal motta alle meldinger om akuttforurensing, foreta utalarmering og være operasjonssentral ved slike aksjoner. Ved behov for Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG) er det 110-sentralen som foretar utalarmeringen.

9 Andre ressurser i kommunen Både politi og brannvesenet kan anmode om hjelp fra Sivilforsvaret. Langvarige og ressurskrevende hendelser som Fjelltunulykken i 2008 viste at både politi og brannvesen hadde meget god nytte av Sivilforsvarets resurser. Ved Fjelltunulykken ble Sivilforsvaret brukt til vannforsyning, trafikkdirigering og vakthold. Sivilforsvaret har en fredsinnsatsgrupper (FIG) gruppe stasjonert i Ålesund. Denne består av 22 tjenestepliktige med kompetanse, materiell og oppgaver for brannslokking, redningstjeneste, førstehjelp, søk, samband og ordenstjeneste. Sivilforsvarets FIG gruppe er en statlig ekstraressurs som er tenkt brukt ved større og langvarig hendelser som skogbranner, oljevernaksjoner, søk og større branner/ulykker. Erfaringene viser imidlertid at det tar tid å få mobilisert disse gruppene og at utholdenheten er dårlig. FIG består av oppmøtemannskap som alle har sivile jobber. Hensynet til arbeidsgiver gjør derfor at utholdenheten ved langvarige aksjoner er lav. I Ålesund kommune er det 13 industrivernpliktige virksomheter. Industrivernpliktige virksomheter har som krav å etablere en egen beredskap; industrivern. Industrivernet skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier innenfor egen virksomhet. Industrivernet skal være tilpasset virksomhetens risikoforhold og egenart. Bedriftene blir ut i fra risiko klassifisert i fra klasse 1-4, der klasse 1 har høyest beredskapsplikt. Norges Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp Sanitet har redningsenheter tilgjengelig i Ålesund. Hjelpekorpsene kan på kort varsel rykke ut for å delta i søk- og redningsaksjonen og være en ressurs ved større hendelser. Norges Røde Kors hjelpekorps er den desidert største av de frivillige redningsorganisasjonen.

10 Beskrivelse av Ålesund kommune Kart over Ålesund kommune som viser innbyggertall i de ulike bydelene pr. 1. januar 2007 I Ålesund Kommune er det lange avstander fra ytterkant til ytterkant. Geografien er smal, dette fører til at det er få omkjøringsmuligheter. Ålesund kommune har syv sentrumsnære ammoniakkbedrifter og fire storulykkesbedrifter i tett befolkede områder. Kommunen er omringet av sjø på alle kanter, dette gjør kommunen velegnet til skipstrafikk, resultatet av dette er at kommunen har stor havnetrafikk/skipstrafikk. Ålesund kommune er en kommune på ca 98 kvadratkilometer, hvorav 8 kvadratkilometer er jordbruksareal. Kommunen har ca 42 500 innbyggere per 1 april 2009. Ålesund ligger ytterst ved fjordsystemene på Sunnmøre og omfatter øyene Hessa (4 km 2 ) i vest, Aspøya (0,5 km 2 ) og Nørvøya (7 km 2 ) i midten og halvdelen av Oksnøya (Ålesunds del 58 km 2 ) i øst. I nord ligger den langstrakte Ellingsøya (22 km 2 ) atskilt fra de førstnevnte øyene ved Ellingsøyfjorden. Det er tunnelforbindelse under fjorden fra bysentrum. Ellers har Ålesund kommune en rekke med små øyer og holmer. Bysentrum ligger på Nørvøya og Aspøya, øyene er forbundet med en bro, Hellebroa som går over Brosundet.

11 Nåværende brannordning Dagens brannordningen er fra 1997 og denne beskriver brannvesenet i Ålesund kommune og dokumenterer at brannvesenet er organisert og dimensjonert i henhold til gjeldende krav i 1997. Den beskriver hvordan både lovpålagte oppgaver og andre oppgaver kan utføres tilfredstillende. Ved dimensjoneringen ble det tatt hensyn til både regelverkets standardkrav og den reelle risiko som var kartlagt i 1997. Det som i sammendraget av brannordningen er listet opp som dimensjonerende risiko i 1997 er; Materielle verdier: 1. Den tette trehusbebyggelsen i kommunen blir ikke tilfredstillende dekket gjennom den offentlige brannberedskapen. I det hele bør tett trehusbebyggelse unngås i en kommune som Ålesund på grunn av at det ofte er sterk vind som medfører stor fare for smittebrann. 2. En del industri og anlegg er heller ikke tilfredstillende dekket. Det må treffes særlige tiltak for bl.a. tankanlegget på Larsgården og for tunnelsambandet Ålesund Giske. 3. I tillegg er kirkene og museene for dårlig sikret. Det er nødvendig med spesielle tiltak for å redusere brannrisikoen for disse byggene. 4. Ålesund har en del Jugendbebyggelse i gamle bysentrum. Flere bygg her er spesielt verneverdige og noen er også fredet. Det er viktig å sikre denne delen av bebyggelsen mot brann gjennom spesielle tiltak. Personrisiko: 1. Sentralsjukehuset tilfredstiller ikke kravene til personsikkerhet mot brann. Det er ikke tilstrekkelig å høyne den offentlige beredskapen, og det må treffes lokale tiltak for å bedre forholdene. 2. Spesielle tiltak må det også treffes for å bedre personsikkerheten for tunnelsambandet Ålesund Giske. På grunn av endringer i risikobildet, regelverk og samfunnsutvikling fra 1997 og frem til i dag så må brannordningen oppdateres snarest.

12 Sårbare samfunnsviktige områder i Ålesund I aksjonsområdet til Ålesund brannvesen KF har vi blant annet disse samfunnsviktige områdene: Nødalarmsentralene (110, 112 og 113) Drikkevannsforsyning fra Brusdalsvatnet Sykehuset Hellebroa El-forsyning Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal (IKA) Telekommunikasjon Ålesund havn De tre nødalarmsentralene består av: Møre og Romsdal 110-sentral (110) Fellesoperativ enhet Sunnmøre (112) AMK sunnmøre (113) Nødalarmsentralene er listet opp som samfunnsviktige områder siden Ålesund har alle tre sentralene i byen. Skulle det skje noe med en av sentralene så vil det få følger også utenfor Ålesund Kommune. Det finnes muligheter til å sette opp midlertidige sentraler andre steder, men dette vil ta litt tid å rigge i tillegg til forflyttningen av personell som også vil ta tid. Drikkevannsforsyningen fra Brusdalsvatnet er viktig for både beboere og næringslivet i kommunen. Langvarige vannforsyningsproblemer eller udrikkelig vann vil innebære store kostnader for regionen, både i form av midlertidige reserveløsninger og i form av tapt inntekt på grunn av produksjonsstopp i bedriftene. Sykehuset er i tillegg til sin funksjon med livreddende arbeid også en viktig arbeidsplass i Ålesund. Dette i kombinasjon med at mange av pasientene vil trenge hjelp til å evakuere bygget om det skulle være nødvendig. Hellebroa er en av de broene i byen som fungerer som eneste bindepunkt mellom to bydeler. Hendelser som gjør denne broen ukjørbar vil føre til at mange mennesker er isolerte fra resten av byen. De isolerte beboerne er da særlig utsatt om det er behov for øyeblikkelig hjelp i det tidsrommet hvor broen er ukjørbar. El-forsyningen i kommunen er sårbar om det blir strømløst i mange timer. De viktigste områdene har ofte nødaggregat men for vanlige borgere byr langvarige strømbrudd utfordringer i forhold til matlaging og oppvarming av bolig. Det interkommunale arkiv (IKA) er en samlingsplass der arkivene fra kommuner i Møre og Romsdal blir lagret. Telekommunikasjon blir en stadig viktigere del av hverdagen. Telekommunikasjon og Internett er en viktig forutsetning for markedssivet i Ålesund. Ålesund havn er nasjonalhavn med stor transport av gods og farlig gods.

13 Grovanalyse En rask gjennomgang av hendelsene som er listet opp har ført til disse klassifiseringene: o Klima o Endringer o Ekstrem vær o Nedbør o Ras Korsvika/Åse (leire) o Lyn 9 Bistand nabo kommuner 6

Jugendbebyggelse 15 Tett trehus bebyggelse o Rekkehus 12 Svikt i infrastruktur o Telefon o Strøm o Vei 6

Fremkommelighet/Brannvesenets adkomst o Stengt vei i boligstrøk (feilparkering) o Blokkert infrastruktur Hellebroa Steinvågsbroa 12 Tunneler Arbeidsinnsats i tunnel 12 Stengt tunnel 6

Utkjøring brannstasjonen 6 o Terror 5 Brennbar gass dagtank/nedgravd tank 8

LNG/gass 8 Storkjøkken med propan i sentrumsbebyggelse 12 Forurensing av drikkevanns forsyning o Tankbilsvelt ved Brusdalsvatnet 8

Farlig gods på vei 12 Akutt utslipp - ammoniakk o Publikum o Bebyggelse 16 Skipstrafikk o Brann i turistskip Tilkomst Utstyr o Brann ved kai o Evakuering o Åpen sjø 15

Høyderedding (lift) 12 Ras/jord skred o Åkneset o Tafjord 5 Storulykkes bedrifter 10

Ålesund sjukehus o Brann o Korridorpasienter 12 Trafikkulykker o Bussulykke Mange personer Løfteputer og utstyr o Stor bil 12 Drukning 12

Redning av dyr 6 Skogbranner 9 Store bygg og større takbranner 12

Tank anlegg o Brann/lekasje 5 Brann i parkeringshus 6 Brosundet o Gjestehavn 12

Ulovlige hendinger o Beboere i ikke godkjente leiligheter 9 Oljeutslipp 8 Båthotell o Vinterlagring av fritidsbåter 8

Vanskeligstilte i bolig 12 Brann i utleiebygg (bygg der det er risiko for mange omkomne i samme bygg) o Leiearbeider bosted o asylmottak 10 Brann i diskotek/nattklubb 15

14 Endelig liste over risikoverdier Akutt utslipp - ammoniakk 16 Skipstrafikk 15 Jugendbebyggelse 15 Brann i diskotek/nattklubb 15 Ålesund Sjukehus 12 Farlig gods på vei 12 Fremkommelighet/brannvesenets adkomst 12 Vanskeligstilte i bolig 12 Tett trehusbebyggelse 12 Tunneler 12 Høydereddning (lift) 12 Trafikkulykker med stor bil 12 Drukning 12 Store bygg og større tak branner 12 Brosundet 12 Storulykkes bedrifter 10 Brann i utleiebygg 10 Klima 9 Skogbranner 9 Ulovlige hendinger 9 Brennbar gass nedgravd tank 8 LNG/gass 8 Forurensing av drikkevannsforsyning 8 Oljeutslipp 8 Båthotell 8 Storkjøkken med propan i sentrumbebyggelse 6 Bistand nabokommuner 6 Brann i parkeringshus 6 Stengt tunnel 6 Utkjøring brannstasjonen 6 Svikt i infrastruktur 6 Redning av dyr 6 Tank anlegg 5 Terror 5 Ras/jordskred 5

15 Beskrivelse av punktene med risikoverdi i rød sone Akutt utslipp ammoniakk o Publikum o Bebyggelse 16 Med akutt utslipp av ammoniakk er det her sett på utslipp innen industrien. I Ålesund kommune er det et stort antall bedrifter som anvender ammoniakk som frysemedium. Sannsynligheten er satt til meget og er basert på bakgrunn av antall bedrifter og statistikk på utslipp. Konsekvensen er satt til farlig, her er det hensynet til menneskeliv som er dimensjonerende. Flere av bedriftene befinner seg i sentrumsnære områder med umiddelbar nærhet til andre bedrifter, boligbebyggelse og stor ferdsel. Dette hensynet er sentralt i risikovurderingen. Et utslipp av ammoniakk er beregnet til at det kan gi mellom 2 og 4 døde. En ammoniakklekkasje på for eksempel Aspøya vil kunne stenge veiforbindelsen slik at det ikke blir gjennomkjøring om annen akutt hendelse skulle oppstå i ytre bydel. I Ålesund befinner det seg 15 bedrifter som bruker ammoniakk, derav 7 større bedrifter i sentrumsnære områder med mye bebyggelse rundt som dette kartet viser: