- en læringsarena for skoler og barnehager

TEMA Nr. 1 - April 2013 Skolehagen på Holt - en læringsarena for skoler og barnehager Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt. E-post: marit.jorgensen@bioforsk.no Skolehagen gir en unik mulighet til å kombinere praktisk arbeid med læring. Skolehagen skal ikke være noe tillegg til den vanlige undervisningen. Skolehagen er en annen læringsarena enn klasserommet og gir nye muligheter og rom som kan brukes til å lette undervisningen. Arbeidet med skolehage og aktiviteter vil dekke mange deler av læreplan og kompetansemål i naturfag. Det kan også gjelde fag som matematikk, norsk og ikke minst kroppsøving. www.bioforsk.no

TEMA Innhold Innledning 3 Årshjul til Skolehagen på Holt 4 Hva gjør vi når? 5 Vi dyrker potet 6 Vi dyrker gulrot 8 Vi dyrker sukkererter 9 Vi dyrker grønnkål 10 Vi dyrker knutekål 11 Vi dyrker rødbeter 12 Vi dyrker ringblomst og blomkarse 13 Aktiviteter 14 Aktivitet - Frø og frøspiring 15 Temperatur og frøspiring 16 Aktivitet - Hva trenger en plante for å vokse? 17 Veiledning til aktivitet - Frø og frøspiring, Hva trenger en plante for å vokse? 18 Aktivitet - Jord og kompost 20 Flaskekompost 22 Aktivitet - Meitemark 23 Vi studerer meitemark 24 Vi lager terrarium til meitemarken 25 Veiledning til aktiviteter - Jord og kompost, meitemark 26 Aktivitet - På jakt etter spiselige planter 28 Veiledning til aktivitet - På jakt etter spiselige planter 31 Aktivitet - Hva kan vi finne i fjæra? 33 Veiledning til aktivitet - Hva kan vi finne i fjæra? 35 Litteratur 36 En del av artiklene i dette heftet er hentet og gjengitt med samtykke fra Naturfagsenteret.no, Miljolare. no, Forskerfabrikken, samt Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. En stor takk til disse! - 2 -

Innledning Stiftelsen Holt 4H Læringstun skal være et åpent gårdsanlegg som tilbyr praktisk kunnskapsformidling til barn og ungdom med aktiviteter knyttet til natur, friluftsliv og stell av planter og dyr. Holt 4H Læringstun ligger på vestsiden av Tromsøya, ca. 25 minutters gange fra Tromsø sentrum på Bioforsk Holts arealer. Bioforsk er et forskningsinstitutt og driver med forskning innen landbruk og natur. Holt 4H-Læringstun ble opprettet som en stiftelse høsten 2011. Skolehagen er plassert nedenfor verkstedet på Holt. Der planter vi i kasser på de flate områdene, og skråningene brukes til radkulturer. I tillegg har vi veksthus der planter kan ales opp til bruk i skolehagen. Skolehagen drives økologisk, det vil si at det ikke brukes kunstgjødsel eller kjemiske midler til å bekjempe ugras, insekter og sjukdom på plantene. På Holt er det en stor lavvo med ildsted som kan brukes til pauser. Vi bruker uterommet for aktivitetene og arbeidet som ungene skal være med på, men pausen kan tas inne i lavvoen. I tilknytning til gården ligger Bak-Olsen som er et populært utfartssted med skibakke og lysløyper som brukes mye om vinteren. Stiene og skogen rundt blir også mye brukt av byens befolkning om sommeren. Inne i Bak-Olsen er det laget en natursti som forteller litt om plantene og trærne som vokser der. Et arboret (en tresamling) med trær fra mange deler av verden viser hvordan trær fra andre steder vokser under våre forhold. Det finnes også en liten bortgjemt dam som sikkert inneholder både rumpetroll og ulike vannlevende insekter/larver om sommeren. Ikke langt unna er fjæra som også kan brukes til aktiviteter. I dette skrivet har vi listet opp en del mulige vekster som kan dyrkes, og en kort dyrkingsveiledning. I tillegg har vi lagt ved forslag til aktiviteter som kan gjøres i tilknytning til arbeidet. Det vil ofte være hensiktsmessig å dele klassene i to grupper slik at det ikke er for mange i hver gruppe. Dermed kan en bytte på slik at ei gruppe gjør en aktivitet, mens den andre gruppa gjør arbeidet i hagen. Aktivitetene som er listet opp er selvsagt bare forslag. Hva man gjør må avpasses etter tid og ikke minst vær. - 3 -

TEMA Årshjul til skolehagen på Holt Vekster: Oppalstid: Såtid: Utplanting/setting: Høstes: Gulrot Såes direkte Så tidlig som mulig om våren i bed ute I midten av september Potet Kålvekster grønnkål, knutekål Beter- rødbeter, andre beter Lysgroing ca. 1 mnd. ved 12 o C før setting Sette til lysgroing i april Første uke av juni Før frost midten av september 4-6 uker Så i begynnelsen av mai i Andre uke av juni Midten av september. pluggbrett Grønnkål kan høstes hele vinteren! 4-6 uker Så i begynnelsen av mai i Andre uke av juni Midten av september pluggbrett Sukkererter 3-4 uker Så i midten av mai i pluggbrett Andre uke av juni Midten av september Ringblomster, Solsikke, Blomkarse 4 uker Så i midten av mai i pluggbrett Andre uke av juni NB alle tidspunkt må avtales nærmere mellom skolen/barnehagen og Holt 4H Læringstun - 4 -

Hva gjør vi når? Nedenfor gis en oversikt over når en kan forvente at ulike aktiviteter kan gjennomføres i løpet av året. Jorda som skal brukes i skolehagen vil bli gjødslet med kumøkk og ordnet til potetland og såbed av personale ved Holt. Alt av frø, settepotet, veksttorv, pluggbrett, redskap og annet utstyr blir også holdt av Holt. Måned Høst Mars April Mai Juni Sommerferie Juli August September Hva skjer Ta kontakt med skolene/barnehagene og avtale deltakelse i skolehagen. Få dette inn i årsplaner med henvising til fag og kompetansemål. Sikre settepotet. Bestemme hva som skal dyrkes. Bestille frø. Poteter settes til lysgroing. Lage lister med foreldre /barn som har ansvar for vanning og luking gjennom sommerferien. Så gulrot. Legg fiberduk over. Dette kan avtales med Holt 4H Læringstun. Pluggbrett (plantebrett med plass til en plante i hvert hull) fylles med veksttorv. Grønnsaker, blomster såes i pluggbrettene. En av de første ukene: Sette potet. Plante ut grønnsaker og blomster på plast. Legge på fiberduk. Tynne gulrot og så reddik og salat ute. Ugrasluking på dugnad lister med barn og foreldre som har ansvar. Hele juli: Så reddik, salat ute. Ugrasluking, vanning foreldre og barn. Høste litt reddik og salat. Fram til skolestart: Ugrasluking og vanning. Høste litt reddik og salat. Rett etter skolestart: Undersøke hvor mye det har vokst hvor stor er poteten, høste sukkererter. Midten av måneden (før frost!): Høste all grøden. - 5 -

TEMA Vi dyrker potet Poteten (Solanum tuberosum) er en knollvekst som tilhører søtvierfamilien. Vi kaller selve potene for knoller, derfor har den navnet knollvekst. Andre kjente vekster i denne familien er tomat, paprika og chili. Potetene til potetplanten er fulle av næring, og du kan faktisk overleve på kun å spise poteter fordi den inneholder alle næringsstoffene du trenger. Helst bør du drikke litt melk i tillegg, så med ei ku og en jordlapp med potet kan du klare deg fint! Men poteten inneholder også et giftstoff som heter solanin. Dette finner du i de grønne delene av planten, altså ikke i selve poteten. Men noen ganger kan poteten bli liggende i lys for lenge og få grønt skall. Da skal du helst ikke spise den! Hva trenger vi? Settepoteter. Gjerne forskjellige sorter og størrelse. Husk at du ikke kan bruke potet kjøpt på butikk som settepotet, de kan ha med seg sjukdommer som kan smitte potetlandet og som det er vanskelig å bli kvitt. Settepotene må være statsautoriserte dvs. at de er blitt sjekket slik at de er uten sjukdommer. Settepoteter får dere på Holt. Måletau som kan merkes med avstand dere skal bruke. Potetene skal settes med ca. 30-40 cm avstand i raden og 60-70 cm mellom rader. Grev og spader (det får dere på Holt). Framgangsmåte 1. Lysgroing av potet. I april settes potetene i kasser ved ca. 12 o C og lys slik at groene utvikles. Dette vil bli gjort av Holt 4H Læringstun, men dere får være med og se på hvordan det gjøres. 2. I løpet av de første ukene av juni skal poteten i jorda. De skal settes i rader ca. 4-8 cm ned i jorda og med 30-40 cm mellom potetene. Radene kan ha mellom 60-70 cm avstand. Bruk gjerne måletau. 3. Hypping. Når potetriset er ca. 30 cm høyt skal poteten hyppes slik at jorda mellom radene legges opp godt rundt potetplanten. Dette er for å dekke potetknollene slik at de beskyttes mot lys som gjør dem grønne og bitre. 4. Potetene kan høstes ved at potetriset dras opp og du graver forsiktig rundt i jorda etter poteten. Etter skolestart på høsten (slutten av august) kan dere sjekke hvor store potetene er og høste dem litt ut i september. 5. Potetene bør lagres tørt, kjølig og mørkt og da kan dere bruke dem utover høsten. - 6 -

Litt historie Poteten kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Indianerne der har dyrket potet i mellom 7 000 og 10 000 år, men den ble brakt til Europa først på 1500 tallet av spanjolene. Visste du at i SørAmerika kalles potet for «papa» som var navnet indianerne brukte? Indianerne hadde en annen knollvekst som ligner på potet som de kalte for «batata». Denne veksten kaller vi i dag for søtpotet. Spanjolene som kom til Sør Amerika så ikke forskjell på de to vekstene og blandet dem sammen, derfor heter det potet her hjemme i dag. Poteten kom til Norge først på 1700-tallet. Den ble snart populær, spesielt blant fattigfolk, fordi den ga så store avlinger at folk kunne sikre seg nok mat for vinteren med en liten jordlapp. Poteten er full av vitamin C og folk merket at den hjalp mot skjørbuk som var en utbredt og fryktet sykdom på bygdene på grunn av det ensidige kostholdet. Skjørbuk kommer av vitamin C-mangel. -7-

TEMA Vi dyrker gulrot Gulrot (Daucus carota) er en rotfrukt som tilhører skjermplantefamilien. Andre planter i denne familien er for eksempel dill, karve og selleri. Tromsøpalmen, som vi kjenner godt her i byen, tilhører også skjermplantefamilien. Gulrot inneholder mye av et fargestoff som heter karotén som gir den oransje-gule fargen. I kroppen vår blir det omdannet til vitamin A som er viktig for synet, spesielt for nattesynet. Når gulrota dyrkes ved lave temperaturer lagrer den mye sukker i rota. Her i nord har vi mye kjølig vær og mye lys og derfor er gulrota vi dyrker her spesielt søt og sprø. Vi bruker fiberduk til å dekke over gulrota. Dette hjelper til å holde borte insekter som kan ødelegge hele avlinga, for eksempel gulrotflue, men også til å gjøre det litt lunere for gulrotplantene. Hva trenger vi Frø av gulrot det er ikke mye som skal til for frøet er svært lite. Jord uten stein, helst litt lett sandholdig jord. Fiberduk. Greip. Framgangsmåte 1. Gulrota skal såes så tidlig som mulig så snart tela i jorda er borte. Den bør såes tynt ellers blir det mye arbeid med tynning. Holt sår gulrota for dere slik at den blir sådd tidlig nok. Det legges fiberduk over for at ikke gulrotflua skal komme og spise opp røttene! 2. Når gulrota har spirt begynner arbeidet med luking og tynning. Gulrota skal tynnes slik at det er ca. 4-5 cm mellom hver plante i raden. Pass på å luke ugras, både i såbedet og mellom såbedene. 3. Høsting av gulrota skjer seint i september ved at dere løsner med et greip og drar den etter toppen. 4. Gulrota skal lagres kjølig, tørt og mørkt. Vask gulrøttene godt og skjær bort skadede deler. Legg dem lagvis i ei bøtte eller kasse. På toppen legger du ei avis og så tar du plast over. Da har du gulrøtter gjennom hele vinteren! Litt historie Gulrota kom fra Afghanistan. De tidligste gulrøttene var rødlige på farge og ikke så søte som sortene vi har i dag. Den ble ført inn til Europa via maurerne i Spania og var en viktig del av kostholdet i Romerriket. Etter hvert spredte bruken seg nordover. Først på 1800-tallet foredlet man fram den søte gulrota vi kjenner i dag. Vi kan få tak i sorter i dag som er helt lilla, eller helt lyse. - 8 -

Vi dyrker sukkererter Sukkerert (Pisum sativum) tilhører ertefamilien. Andre vekster som hører til samme familien er bønner, linser og i naturen finner vi tiriltunge og kløver av ulike slag som hører til ertefamilien. Felles for denne familien er at plantene har sin egen gjødselfabrikk! På røttene til ertene finner vi noen små knoller. I disse knollene lever det bakterier som fikserer nitrogen fra lufta. Nitrogen er et grunnstoff som det finnes veldig mye av i lufta hele 79 % av den lufta vi puster inn består av nitrogen. Plantene trenger mye nitrogengjødsel for å vokse, men klarer ikke ta det opp fra lufta. Derfor har plantene i ertefamilien god hjelp av bakteriene de har på rotknollene sine. Til gjengjeld får bakteriene sukker fra planten, så dette har de gjensidig nytte av. Dette kaller vi for en symbiose, dvs. et samliv som begge har nytte av. Når knollene på erteplanten er store og røde, er bakteriene i full gang med å fiksere nitrogen. Erter har mye protein og vitamin C. Hva trenger vi Erter som kan såes. Pluggbrett og veksttorv. Pinner og tråd for å binde opp plantene. Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Ertene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut erteplantene. Det skal være ca. 5 cm mellom plantene. Sett opp pinner som plantene bindes opp til. 4. Husk ugrasluking og eventuell vanning gjennom hele sommeren! 5. I løpet av august kan ertene høstes og spises direkte eller dampes lett. Litt historie Erter er blant våre eldste matplanter. Det finnes ville erter ved Middelhavet og i Midt-Østen, men folk begynte å bruke dem og kanskje dyrke dem allerede i yngre steinalder for ca. 9 500 år i Tyrkia. I Norge er det kjent at man dyrket erter på 1200-tallet, og det var en viktig grønnsaksvekst. - 9 -

TEMA Vi dyrker grønnkål Grønnkål (Brassica oleracea) er en gammel grønnsak i Norge. Den er en variant av hodekål enda så ulik den er! Som hodekål og alle andre kålvekster tilhører den korsblomstfamilien. Reddik og nepe hører også til denne familien, og i åkeren kan det hende dere finner et ugras av samme familien gjetertaske. Grønnkål er faktisk noe av det sunneste du kan spise. Den er proppfull av jern og vitaminer, og den inneholder også stoffer som skal være bra mot ulike sykdommer. Den er en grønnsak vi burde dyrke og spise mer av. Den tåler frost og blir faktisk bedre og søtere dersom vi høster den etter at den har fått litt frost. Hva trenger vi Såfrø. Pluggbrett og veksttorv. Fiberduk Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Grønnkålfrøene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut kålplantene. Det skal være ca. 20-25 cm mellom plantene. 4. Rett etter utplanting legger vi på fiberduk som må graves godt ned rundt hele bedet med kålplanter. 5. Husk ugrasluking og eventuell vanning gjennom hele sommeren! 6. I løpet av august kan vi begynne å høste litt av grønnkål. Den kan høstes etter hvert gjennom hele høsten faktisk helt fram til vinteren. Vi kan spise den rå eller lage suppe eller stuing, eller bare dampe den lett. Litt historie Akkurat som brokkoli, hodekål og blomkål kommer grønnkål fra viltvoksende kål som antakelig stammer fra Tyrkia. Den ble bragt til Europa av en folkestamme som heter keltere ca. 600 år før Kristus, og der ble den en populær grønnsak, først i Romerriket og deretter i middelalderen i Europa. Den var nok en viktig grønnsak blant vikingene i Norge også. - 10 -

Vi dyrker knutekål Knutekål (Brassica oleracea var. gongylodes) er i nær slekt med grønnkål og hører også til korsblomstfamilien. Det er ikke rota vi spiser på knutekål, men egentlig stengelen som er oppsvulmet slik at den ligner litt på kålrot. Den har en mild og fin smak og kan godt spises rå etter at en har skrelt den. Ellers kan den dampes lett som gulrot. Hva trenger vi Såfrø. Pluggbrett og veksttorv. Fiberduk Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Knutekålfrøene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut kålplantene. Det skal være ca. 20-25 cm mellom plantene. 4. Rett etter utplanting legger vi på fiberduk som må graves godt ned rundt hele bedet med kålplanter. Dette skal beskytte plantene mot insekter (kålmøll og kålflue) som ellers tar hele avlinga! 5. Husk ugrasluking og eventuell vanning gjennom hele sommeren! 6. Knutekål høster vi i midten av september Litt historie Akkurat som brokkoli, hodekål og blomkål kommer knutekål fra viltvoksende kål som antakelig stammer fra Tyrkia. Knutekål oppstod på 1500-tallet i Europa. Først de seinere år er den blitt vanlig å dyrke i hager her nord. - 11 -

TEMA Vi dyrker rødbeter Rødbeten (Beta vulgaris) hører til meldefamilien. Andre arter i denne familien er spinat og sukkerbete, som begge egentlig er varianter av rødbete. I åkeren kan du ofte finne et ugras ifra samme familien meldestokk. Den flotte fargen på rødbeten skyldes to fargestoffer, et lillarødt og et gult fargestoff som sammen gir den dype røde fargen. Fargestoffene er sunne for kroppen og beskytter mot mange sykdommer. Det finnes også andre typer beter med andre farger. Sukkerbeten får vi sukker fra. Visste du at du kan bruke bladene på rødbete akkurat som spinat? Hva trenger vi Såfrø. Det er viktig å få tak i sorter som tåler vårt nordnorske klima. Rødbeten kan lett begynne å blomstre (gå i stokk) hvis det blir for kaldt. Pluggbrett og veksttorv. Fiberduk Framgangsmåte Litt historie Rødbeten stammer fra strandbete som er en kystplante som vokser vilt langs Middelhavet og i Europa langs Atlanterhavskysten. Beter i ulike farger og former har blitt dyrket i opp mot 4 000 år. Rødbete ble brukt allerede på romernes tid og kom antakelig til Norge først på 1400-tallet. 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Rødbetefrøene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. Når det har blitt godt og varmt i været i løpet av juni, planter vi ut rødbetene. Det skal være ca. 10 cm mellom plantene. 4. Rett etter utplanting legger vi på fiberduk. 5. Nå starter ugraslukinga. 6. I løpet av august kan vi sjekke størrelsen på rødbetene, og kanskje ta med litt blader til rødbetebladsuppe! Den kan høstes etter hvert gjennom hele høsten faktisk helt fram til vinteren. Vi kan spise den rå eller lage suppe eller stuing, eller bare dampe den lett. Rødbeten kan vi sylte eller steke i skiver eller dampe lett og spise med smør. Tips: Dere kan bruke saft fra rødbeten til å sjekke ph. Vi bruker ph for å måle hvor surt eller basisk noe er. Surt som for eksempel sitronsaft eller basisk som såpe. Safta skifter farge slik at den nesten er blårød når du heller den opp i ei sur løsning. Så blir den mer blåfiolett hvis du heller den i vann. I basisk løsning er den gulbrun. - 12 -

Vi dyrker ringblomst og blomkarse Ringblomst (Calendula officinalis) hører til kurvplantefamilien akkurat som prestekrage, balderbrå og løvetann som du kan finne i naturen. Kan du se at det er litt likhet mellom ringblomst og for eksempel balderbrå i hvordan blomstene er bygd opp? Ringblomst har fine blomster. De er ikke bare fine, de kan brukes til pynt i maten nesten som safran på grunn av den fine gule fargen. Den kan også brukes som te. Ringblomsten er også blitt brukt mye i medisin og i kosmetikk. I noen parfymerier eller apotek kan du finne hudkremer som har uttrekk av ringblomst eller Calendula officinalis. Det latinske ordet officinalis betyr rommet der man hadde medisin. Hvis du kommer over planter med dette latinske navnet, så vet du at de har vært brukt til medisin. Blomkarse (Tropaeolum majus) hører til blomkarsefamilien og det er faktisk bare blomkarse som finnes i denne familien i Norge. Den kan også spises, men spis ikke store mengder. Har du prøvd å suge nektar fra de lange nektarsporene på blomsten? Hva trenger vi Såfrø. Pluggbrett og veksttorv. Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Ringblomstfrø og blomkarsefrø såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut blomsterplantene. Ringblomstene kan dere plante mellom de andre plantene i radene, så står de der og lyser opp. Blomkarse er veldig fint å plante i kasser. 4. Dere kan plukke blomster eller la dem stå og pynte opp i hagen. Kanskje dere vil tørke litt ringblomst og bruke som pynt? Litt historie Ringblomst kommer opprinnelig fra India, men har blitt dyrket i småhager i lang tid. Blomkarse kom opprinnelig fra Sør-Amerika, men finnes nå over hele verden. Den kom til Europa fra Peru i Sør- Amerika på 1600-tallet. - 13 -

TEMA Aktiviteter Frø og frøspiring Hva trenger en plante for å vokse? Jord og kompost Meitemark På jakt etter spiselige vekster i naturen Hva kan vi finne i fjæra? - 14 -

Aktivitet - Frø og frøspiring Hva trenger et frø for å spire Vi vet at vi vanligvis sår frøet i jord og vanner det før det spirer, men hva tror du må til for at frøet skal spire? Faktorer som kan tas med i diskusjonen: Frøtype, alderen på frø, temperatur, lys, vekstmedium (altså jord, sand, vatt, osv.), avstand mellom frøene, luft, fuktighet. Bruk gjerne grubletegningen som utgangspunkt for diskusjonen. Frø i mørket Vil frøene spire i et mørkt skap? Diskuter utsagnene i grubletegningen (Grubletegninger Naturfag.no) og finn ut hva du mener. Tips: Bli enige om hvilke faktorer dere ønsker å undersøke det kan være lys, fuktighet, temperatur eller andre. Dersom vi skal undersøke effekten av en faktor må vi holde de andre faktorene konstante, ellers vet vi ikke hva ulik spiring skyldes. Eksempel dersom vi skal se på om frøene trenger lys for å spire, holder vi samme temperatur, samme mengde vann, like store skåler. Lag en hypotese som testes. På neste side finner dere et eksempel hentet fra Naturfag.no som kan brukes som utgangspunkt for egne undersøkelser i klasserommet. Her er det temperatur som varieres. Dere kan velge å variere en annen faktor som for eksempel lys, eller fuktighet. Hvordan kan vi finne ut av det? Kan vi undersøke det nærmere ved å lage et forsøk? - 15 -

TEMA Temperatur og frøspiring Uavhengig variabel: Temperatur Avhengig variabel: Spiringsprosent Kontrollerte variabler: Lys: Alle er pakket inn i aluminiumsfolie, de får ikke lys Fuktighet: Alle skålene blir tilsatt 10 ml vann Alle skålene er like store, og har tre filterpapir i bunnen Vi velger frø tilfeldig fra samme frøpose Antallet frø er det samme i hver skål, 25 stk 7. Regn ut spiringsprosenten til frøtypen ved ulike forhold. Spiringsprosenten finner du ved å dele antall spirte frø med antallet utsådde frø og gange med 100 %. 8. Sammenlign din spiringsprosent med den som står på frøpakka. Forklar eventuelt forskjellen i spiringsprosenten. Dere kan skrive en liten rapport med resultatene deres. Dersom ulike grupper i klassen har undersøkt ulike faktorer kan dere sammenligne resultatene og diskutere hva som er årsaken til ulikhetene. Lag gjerne tabeller på tavla eller i rapporten. Framgangsmåte 1. Klipp til og legg tre filterpapir i en petriskål med diameter på ni centimeter. 2. Tilsett 10 ml vann i hver petriskål. 3. Fordel 25 karsefrø i hver petriskål. Sett på lokket. 4. Pakk petriskålene inn i aluminiumsfolie. 5. Plasser skålene i ulike temperaturer, for eksempel kjøleskap, romtemperatur, vinduskarmen, i nærheten av en varmeovn. Mål temperaturen på hvert sted. 6. Tell hvor mange frø som har spirt etter 1, 2 og 3 dager. Lag en tabell. - 16 -

Aktivitet - Hva trenger en plante for å vokse? Diskuter hva dere tror en plante trenger for å vokse. Aktuelle faktorer dere kan ta med i diskusjonen: Vann Næring Lys Luft Varme Bestem dere for hvilke faktorer dere vil undersøke og hold de andre faktorene konstante. Utstyr Jord, kan bruke veksttorv på Holt uten næring Frø, for eksempel tomatfrø, erter, solsikkefrø Små potter Aluminiumsfolie Plantegjødsel Linjal eller tommestokk Trenger planter lys: Ei potte dekkes til med aluminiumsfolie slik at spiren ikke får lys. Den andre står i lys. Trenger planter fuktighet: Dere kan la være å vanne ei potte. Trenger planter varme: Ei potte kan settes i kjøleskap. Husk på å holde de andre faktorene konstante! Diskuter hva dere tror vil skje. Registreringer Lag skjema og ta bilder av plantene. Hvor lang tid tok det før frøene spirte? Notér hvordan plantene ser ut etter ei uke og etter to uker på de forskjellige forsøksfaktorene. Mål høyden med tommestokk og notér i skjema. Notér farge. Sammenlikne i klassen og lag tabell på tavla. Diskuter hva dere har funnet. Framgangsmåte Diskuter i klassen hva dere vil undersøke, og sett opp en plan for forsøket. Så frø i pottene og sett dem ved romtemperatur. Det kan være lurt å så mer enn ett frø i hver potte hvis ikke alle frøene spirer. Hold jorda fuktig til frøene har spirt. Nå kan forsøket begynne. Trenger planter næring: La ei potte få plantegjødsel, mens den andre bare får den ugjødsla veksttorven. - 17 -

TEMA Veiledning til aktivitet - Frø og frøspiring, Hva trenger en plante for å vokse? Mål: Lære litt om naturvitenskaplig arbeidsmåte, observere, registrere og behandle observerte data. Få barn til å undre seg og reflektere over hva som skal til for at et frø skal spire, og hva som får planter til å vokse. Til grubletegninga Vi vet at grønne planter trenger lys for å vokse og det er derfor nærliggende å tro at dette også gjelder for frø. Dette stemmer ikke. De fleste frø trenger ikke lys for å spire. En annen misforståelse er at frø trenger næring, eller jord for å spire. Frøet har med seg «matpakke» som det forbruker den første tida rett etter spiring. Men frøet trenger fuktighet og luft for å spire, og en viss temperatur. Aktivitet - Hva trenger en plante for å vokse: Dette kan også tilpasses ulike aldersgrupper i forhold til hvor mange faktorer som tas med og hvor dypt man går inn i faglige forklaringer for det som observeres. Forsøk kan gjøres i barnehagen, klasserom eller som en del av aktivitetene på Holt. Det bør gjøres i tilknytning til det praktiske arbeidet i skolehagen om våren. Aktivitetene kan enkelt knyttes til barnehagens fagområder innen Natur, miljø og teknikk, og antall rom og form. Aktivitet - Frø og frøspiring: Dette opplegget kan tilpasses ulike aldersgrupper. Hvordan man går løs på dette og antall faktorer en tar med i undersøkelsene bestemmer vanskelighetsgrad. En kan finne flere grubletegninger som passer til dette temaet på Naturfag.no som brukes som utgangspunkt for diskusjon. Dette kan lages som et Nysgjerrigper eller Forskerspire-opplegg der elevene kan diskutere seg fram til og undersøke hva som har betydning for at et frø skal spire. Eller det kan være en felles styrt aktivitet der en sammen prøver ut hva som skjer når et frø legges til spiring. Lærerens sider - 18 -

Aktivitetene kan knyttes til kompetansemål innen skolen: NATURFAG Etter 2. årstrinn Forskerspiren Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Etter 4. årstrinn Mangfold i naturen Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Forskerspiren Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Etter 7. årstrinn Mangfold i naturen Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Forskerspiren Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet MATEMATIKK Etter 2. årstrinn Statistikk Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram Etter 4. årstrinn Måling Sammenlikne størrelser ved hjelp av høvelige måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemiddel Statistikk Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram og kommentere illustrasjon ene Etter 7. årstrinn Statistikk Planlegge og samle inn data i samband med observasjoner, spørreundersøkinger og eksperiment Representere data i tabeller og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere de i høve til hverandre NORSK Etter 2. årstrinn Skriftlige tekster Bruke datamaskinen til tekstskaping Etter 4. årstrinn Skriftlige tekster Beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Skrive fortellinger, dikt brev og sakpreget tekst Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy Etter 7. årstrinn Muntlige tekster Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Skriftlige tekster Bruke oppslagsverk og ordbøker, digitale skriveverktøy Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Lærerens sider - 19 -

TEMA Aktiviteter - Jord og kompost Hva skjer med planter og dyr når de dør? Dersom vi lager kompost kan vi studere på nært hold det som skjer. Se på grubletegninga under og bruk den som utgangspunkt for diskusjon i klassen. Hva skjer med planteavfall i en kompostbinge? Diskuter utsagnene i grubletegningen (Grubletegninger Naturfag.no) og finn ut hva du mener. Hva tror dere? Diskuter i klassen. - 20 -

Tips: På Holt 4H Læringstun finnes det en kompostbinge der dere kan samle planteavfall fra skolehagen. Studer hva som har skjedd med planterestene hver gang dere besøker hagen. Har det endret farge? Lukt? Konsistens? Kan dere se hvilke planter som har vært der? Inne i komposten myldrer det av mikroorganismer som lever på planterestene. Dette er nedbryterne i naturen. De omdanner planterestene langsomt til jord. For at mikroorganismene skal trives må de ha næring, vann og luft. Næring får de nok av dersom vi legger nytt plantemateriale på, og det er gjerne nok fuktighet i planterestene. Men noen ganger kan det bli for tett og da lukter komposten stygt. Da har det blitt for lite luft for de mikroorganismene vi ønsker, og mikroorganismer som gjør at planterestene råtner og lukter vondt har overtatt. Da må vi sørge for mer luft inn i komposten. Vi kan kompostere alt av organisk avfall. Organisk betyr at det kommer fra noe som har vært levende. Noe tar lengre tid før det blir til jord enn andre ting. Her ser du en tabell fra Grønn Hverdag (2007) som viser hvor lang tid enkelte ting bruker på å bli til jord. Hva ville skjedd dersom det ikke fantes nedbrytere i naturen? Tips: Dere kan lage deres egen kompost som dere kan ta med dere inn i klassen og studere på nært hold. Der kan dere også eksperimentere med ulike typer planteavfall, men ikke kjøtt- eller fiskerester! Da vil det lukte vondt og det kan vokse opp bakterier som er farlige for oss mennesker. På nettstedet Forskerfabrikken.no (Finstad 2008) fant vi et eksempel på flaskekompost som dere kan prøve i klassen. Det finner du på neste side. Ting T-skjorte i bomull Papir Appelsinskall Sigarettstump med filter Melkekartong Plastpose Nylonstrømpe Hermetikkboks Plastflaske Glass Tid 1-5 mnd 2-5 mnd 6 mnd 1-5 år 5 år 10-20 år 30-40 år 50-100 år 450 år Ca 1 million år - 21 -

TEMA Flaskekompost Hvis dere ønsker å lage mye jord er nok ikke dette metoden! Men det er en fin måte å se hva som skjer når noe komposteres. Eksperimentet kan varieres. Her er noen problemstillinger dere kan undersøke: Hvordan vil meitemark påvirke nedbrytningen? Hvordan går forsøket hvis dere bruker jord som er kjøpt i butikken i forhold til jord fra Holt? Går nedbrytningen raskere hvis dere stikker små hull i sidene av flasken slik at det kommer mer luft til? Brytes en type organisk avfall ned raskere enn andre typer? bilder underveis i tillegg til å notere ned det dere observerer. Dere kan eventuelt ha flere flasker med litt ulik type avfall for å se om det blir forskjeller. Kanskje dere kan ha søppel i den ene og planterester i den andre? Det er lurt å lage et skjema slik at dere kan notere hva som skjer etter hvert. Det tar ganske lang tid så dette er noe en kan holde på med lenge utover høsten/vinteren. Dette bildet har vi tatt fra Forskerfabrikken.no. Her har de sammenlignet nedbrytning av kjøkkenavfall og blader fra trær. De hadde ikke jord i flaskene, men etter 1 år, var det meste inni flaskene omdannet til jord. Med litt jord i flaskene ville nedbrytningen gått raskere fordi jorda inneholder mange nedbrytere. Materiale og utstyr: En 1,5 liters brusflaske Planteavfall Kniv Skjærefjøl Framgangsmåte 1. Dere kan undersøke nærmere hva som skjer ved hjelp av 1,5 liters brusflasker. Hvis det er en etikett på flasken, legg den i vann slik at etiketten løsner. Del flaskene i to med en brødkniv ca. 1 cm nedenfor der hvor flasken begynner å skråne innover (må gjøres av en voksen). 2. Fyll jord som dere finner ute nederst i flasken. Alt som visner ute kommer jo i kontakt med jorden. Legg deretter ulike blader og andre planterester oppå jorden. Hvis dere også vil undersøke hva som skjer med søppel, kan dere legge ulike typer søppel i flasken. 3. Sett på toppen av flasken ved hjelp av tape slik at det blir tett. Skru på korken, men la den være litt løs slik at det kommer luft til. Følg med på hva som skjer de neste månedene. Ta gjerne - 22 -

Aktivitet - Meitemark Mikroorganismer er viktige nedbrytere dvs. de omdanner døde plante- og dyrerester om til jord. Visste du at meitemarken også regnes til nedbryterne? Meitemarken spiser seg gjennom jorda og hjelper til å blande jorda godt. Den spiser mest dødt organisk materiale som finnes i jorda; døde blader, stengler og røtter, men også andre døde ting den kommer over. Inne i tarmene til meitemarken finnes det mengder av mikroorganismer som hjelper til å omdanne organisk materiale til jord. Omdanninga skjer dermed mye hurtigere enn uten meitemark, og jorda blir mer næringsrik, og med fin og løs struktur som plantene liker. Meitemarken er dermed svært viktig for jorda. Diskuter utsagnene om meitemarkens levested i grubletegninga og finn ut hva du mener (Grubletegninger Naturfag.no). - 23 -