En trinnvis visuell beskrivelse av den globale OHC-utviklingen fra 1969 til 212 Vi deler verdenshavet inn etter ENSOs to pendelsektorer Øst og Vest. Det ene subsett følger Øst, det andre følger Vest. De to subsettene svinger i motfase med hverandre, slik ENSOs to pendelsektorer jo gjør. Vi bruker som et bilde på ENSO, men ha klart i mente hele veien at NINO3.4 kun representerer ENSOs østlige pendelsektor og ergo ikke gir det totale ENSO-signal (som også rommer de spesifikke opprykkene i Vest). NINO3.4 gir oss imidlertid en god oversikt over fortegnet, timingen, den relative styrken og varigheten til de ulike ENSO-episodene. Her først, et kart som viser de to globale subsett, samt den tropiske sonen. (De to subsetts OHC-verdier arealvektes mot hverandre.*) * Det benyttes en ratio på 1/2,333 (7/3). Dette er et overslag og favoriserer nok Subsett Vest noe. Men det endrer svært lite, og er av reell betydning kun i Fig. 12, 13 og 14.
Ikke kompatible enheter Vi begynner med Subsett Øst 1) NINO3.4 vs. OHC i Øst-Stillehavets troper:,6 OHC i Øst-Stillehavets troper vs. NINO3.4,4,2 (ERSST.v3b) -,2 OHC i Øst- Stillehavets troper, 24N- 24S, 18-8V -,4 -,6 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 21 25 29 Figur 1. Vi ser at OHC-kurven rykker opp ift. NINO-kurven i 1977. Dette synes å skyldes at senkningen under La Niña 1973-76 var inadekvat. Det kan på samme måte anes små ytterligere opprykk etter hhv. La Niña 1988/89 og La Niña 1998/99//1. Legg imidlertid spesielt merke til hva som skjer like før og under El Niño 29/1: OHC- og NINO-kurven faller tilbake der de startet i 1969-72, samlet.
Varmeinnhold (GJ/m^2) 2) OHC i Øst-Stillehavets troper vs. OHC i jordas troper utenfor WPWP (det tropiske Subsett Vest) Øst-Stillehavet, Atlanterhavet og Vest-Indiahavet samlet:,8 OHC i Øst-Stillehavets troper vs. i Øst-Stillehavet+Atlanterhavet+ Vest-Indiahavets troper,6,4 OHC i Øst- Stillehavets troper (24N-24S, 18-8V),2 -,2 OHC i jordas troper utenfor 'WPWP' (styrt av Øst-Stillehavet) (24N-24S, 18V- 8Ø) -,4 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 21 25 29 Figur 2. Dette er altså Øst-Stillehavets troper målt mot Øst-Stillehavets troper + Atlanterhavets og Vest-Indiahavets troper, dvs. tropene utenfor WPWP. Hevingen i den grønne grafen over den lyseblå har følgelig sin opprinnelse i de to andre bassengene inkludert. Det kan observeres at det skjer et ekstra opprykk her i forbindelse med 1977-opprykket. Dette utøkes imidlertid ikke under neste skifte (etter La Niña 1988/89). Isteden finner utvilsomt et nytt ekstra opprykk sted etter La Niña 1998/99//1.
Ikke kompatible enheter 3) NINO3.4 vs. OHC i jordas ekstratroper utenfor WPWP :,8 OHC i Tropene utenfor 'WPWP' vs. NINO3.4,6,4 (ERSST.v3b),2 -,2 -,4 OHC i jordas troper utenfor 'WPWP' (styrt av Øst-Stillehavet), 24N-24S, 18V- 8Ø -,6 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 21 25 29 Figur 3. Merk altså at snittnivået kun hever seg vekk fra NINO-kurven under de klart spesifiserte opprykk. Her ser vi et klart et etter 1977, et mindre ett etter 1991/92 og et klart et etter 22/3.
Varmeinnhold (GJ/m^2) 4) OHC i jordas troper utenfor WPWP vs. OHC i det globale Subsett Øst (verdenshavet utenfor WPWP 9-9 Subsett Vest): 1,2 1,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8 OHC-utviklingen i tropene utenfor 'WPWP' vs. Subsett Øst (Verdenshavet utenfor 'WPWP 9-9') 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 21 25 29 "Resten av verden", utenfor "WPWP"- sektoren (9N- 9S, 18V-8Ø) Tropene utenfor "WPWP" (24N- 24S, 18V-8Ø) Figur 4. Med ekstratropene inkludert ser vi mønsteret fra tropene ytterligere understreket. Vi observerer dog at det her ikke skjer noe ekstra opprykk etter 1977, dog et klart et i 1991/92 (pga. inadekvat senkning under La Niña 1988/89) og et nytt klart et i 22/3 (pga. inadekvat senkning under La Niña 1998/99//1). OBS! Den blå kurven her er altså det globale Subsett Øst.
Ikke kompatible enheter Deretter Subsett Vest 1) NINO3.4 invertert vs. OHC i WPWP (Vest-Stillehavets og Øst-Indiahavets troper samlet): 1 OHC-utvikling i 'WPWP' vs. NINO3.4 (invertert),5 OHC i 'WPWP 24-24' (24N-24S, 8-18Ø) -,5-1 invertert (ERSST.v3b) -1,5 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 21 25 29 Figur 5. Kommentarer her er egentlig stort sett overflødige. Sammenfallet er forbløffende og viser det tette oseaniske båndet mellom NINO3.4- regionen i det tropiske Øst-Stillehav og West Pacific Warm Pool. Husk at WPWP her inkluderer Øst-Indiahavets troper. Med kun Vest- Stillehavets troper ville sammenfallet vært enda bedre. OHC-økningen fra 28 til 212 skyldes f.eks. et langt større bidrag enn normalt fra Øst- Indiahavet.
Ikke kompatible enheter Ikke kompatible enheter Vi deler den tropiske WPWP -kurven opp etter de repeterende ENSO-sekvensene for å få øye på utviklingsmønsteret i OHC; nå mot normal NINO3.4. Merk dere likheten i forløp. a) Sekvens 1 (197-1983): 4 Sekvens 1 (juni'7-juli'83) OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) -4 197 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 198 1981 1982 1983 Figur 6. Merk suksesjonen: Distinkt La Niña, Stor El Niño, Stor La Niña, nøytral periode. El Niño 1982/83 til slutt i sekvensen er imidlertid en kjempeanomali og senker OHC så mye at neste sekvens mer eller mindre fratas sine opprykksmuligheter (jf. Fig. 5). b) Sekvens 2 (1983-1995): 4 Sekvens 2 (juli'83-juli'95) OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) -4 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 Figur 7. Nøyaktig samme suksesjon, bare med ulik varighet på de enkelte episodene. Merk at partiet 1992-94 på OHC-kurven kan være påvirket av Pinatubo-utbruddet, som i hvert fall setter et tydelig avtrykk på SST-kurvene for denne regionen.
Ikke kompatible enheter Ikke kompatible enheter c) Sekvens 3 (1995-27): Sekvens 3 (juli'95-juni'7) 4 OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) -4 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 8. Igjen samme suksesjon. Merk hvordan treårige La Niña 1998-21 hever snittnivået markant, akkurat som treårige La Niña 1973-76 gjorde (Fig. 6), men som ettårige (dog dype) La Niña 1988/89 ikke maktet (Fig. 7) (i tropene, vel å merke). d) Sekvens 4 (27 ): 4 'Sekvens 4' (juli'7->) OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) -4 28 29 21 211 212 Figur 9. Det er usikkert hvordan denne sekvensen vil skride fram, men hittil har suksesjonen fulgt de tre foregående sekvensene. Vi entrer nå (kanskje) det nøytrale segmentet.
Varmeinnhold (GJ/m^2) 2) OHC i WPWP 24-24 (det tropiske Subsett Vest) vs. OHC i WPWP 9-9 (det globale Subsett Vest): 1,2 1,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8-1 OHC-utviklingen i tropisk 'WPWP' vs. global 'WPWP' (Sektor Vest) 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 21 25 29 "WPWP" (24N- 24S, 8-18Ø) "WPWP" + ekstratropene i samme sektor (9N-9S, 8-18Ø); skalert for å tilpasses Figur 1. Med ekstratropene inkludert ser vi mye av det samme som for Subsett Øst: Intet ekstra opprykk i forbindelse med La Niña 1973-76. Men vi ser klart et opprykk i forbindelse med La Niña 1988/89 samt et nytt ett i forbindelse med La Niña 1998-21. Alt skjer når det skal, ved de spesifiserte opprykk. Snittnivået avviker ikke noe mer eller mindre mellom opprykkene. OBS! Den røde kurven her er altså det globale Subsett Vest.
Til slutt Subsett Vest vs. Subsett Øst Figur 11. Her ser vi de to kurvene vi har kommet fram til. De gjenspeiler ENSOs to pendelsektorer (Øst, i medfase med NINO3.4, og Vest, i motfase med NINO3.4). Utviklingen 1969-212 viser tydelig hvordan de samspiller. Subsett Vest ( WPWP 9-9 ) rykker opp først (med La Niña 1973-76, La Niña 1988/89 og La Niña 1998-21; i tillegg til La Niña 21-12). Disse La Niña ene propagerer sitt varmesignal ut fra Subsett Vest til verdenshavet for øvrig (Subsett Øst), slik at den normale senkningen der under de samme La Niña-episodene bremses. Den inadekvate La Niña-sekningen i Subsett Øst (rosa ellipser i Fig. 11) legger så grunnlaget for opprykkene her, som slik konsekvent kommer i etterkant av Subsett Vest sine opprykk. (Vi vet ennå ikke hva som kommer til å skje i Subsett Øst etter opprykket i Subsett Vest 21-12 ergo det rosa spørsmålstegnet.) Opprykkene i Øst skyldes altså La Niña-varme fra Vest. Og her ligger nøkkelen, for dette er varme som ikke ses direkte, fordi den propageres ut av Vest og går slik over fra å forsterke opprykket her til heller å svekke senkningen i det motsvingende Øst.
Varmeinnhold (GJ/m^2) Vi deler disse så inn i bokser for å se hvordan trinnene i global OHC kommer i stand. a) 197-78:,6 OHC-utvikling i jordas to motstående subsett, 1969-1981,4,2 -,2 'Resten av verden' (9N- 9S, 18V-8Ø); skalert x2,333 (arealvektet) -,4 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø) -,6 -,8 Summen av de to subsett -1-1,2-1,4-1,6 1969 197 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 198 Figur 12. Den grønne kurven er i realiteten den globale OHC-kurven.
Varmeinnhold (GJ/m^2) b) 1988-92: OHC-utvikling i jordas to motstående subsett, 1985-1993,4,2, -,2 'Resten av verden' (9N- 9S, 18V-8Ø); skalert x2,333 (arealvektet) 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø) -,4 -,6 Summen av de to subsett -,8-1, -1,2 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 Figur 13.
Varmeinnhold (GJ/m^2) c) 1995-24: OHC-utvikling i jordas to motstående subsett, 1993-26 1,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8 'Resten av verden' (9N- 9S, 18V-8Ø); skalert x2,333 (arealvektet) 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø) Summen av de to subsett -1-1,2-1,4-1,6-1,8 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 14. Og det var det!
Ikke kompatible enheter Ikke kompatible enheter P.S. For å poengtere den tette sammenhengen mellom ENSOs to pendelsektorer og global OHCutvikling (og hvordan de sammen bestemmer hvorvidt global OHC skal gå opp, ned eller holde seg flat), presenterer vi de to globale subsettene mot NINO3.4 under ARGO-æraen (22/3-12):,2 OHC i global 'Subsett Øst' vs. NINO3.4, 22-212,15,1,5 -,5 -,1 OHC i 'Resten av verden' (9N-9S, 18V-8Ø) (Reynolds OI.v2); skalert ned for å passe -,15 -,2 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Figur 15. Merk OHC-opprykket som avsluttes ved El Niño 22/3. Deretter følges NINOtrenden.,2 OHC i global 'Subsett Vest' vs. NINO3.4, 22-212,15,1,5, -,5 -,1 OHC i 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø); skalert /2,333 ift. 'Resten av verden' (Reynolds OI.v2); skalert ned for å passe -,15 -,2 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Figur 16. Som forventet, trenden i Vest er invers til NINO.
Ikke kompatible enheter Disse to (Figur 15 og 16) summert gir så den globale kurven for perioden:,2 Global OHC vs. NINO3.4, 22-212,15,1,5 'Resten av verden' og 'WPWP' summert (global OHC), -,5 -,1 (Reynolds OI.v2); skalert ned for å passe -,15 -,2 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Figur 17. Mellom 23 og 21/11 er den globale OHC-trenden praktisk talt flat. Subsett Østs nedadgående trend utlikner Subsett vests oppadgående. Fra og med La Niña 21/11 overgår Subsett Vests trend Subsett Østs, og vi får en netto stigning. Vi vet imidlertid ikke for hvor lenge Skrevet og kompilert av Okular. Datakilde: climexp.knmi.nl