Feil i nye elektriske anlegg

Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE FY 1207 HØSTEN 2007 Kommunikasjon/Norsk F1-25-07 Feil i nye elektriske anlegg Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no/tf Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE FY 1207 HØSTEN 2007 Emne: Kommunikasjon/Norsk Tittel: Feil i nye elektriske anlegg Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet Prosjektgruppe: F1-25-07 Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Eivind Trahaug Marius Trolsrud Andreas Tyrdal Kåre Vistnes Jonas Wilhelmsen Simen Økstad Hovedveileder: Gro H. E. Wærstad Sensor: Thomas Øyvang Biveileder: Thomas Øyvang Sammendrag: DSB har avdekket feil i over 43 % av alle nye elektriske anlegg. Mange av feilene er så alvorlige at de kan medføre personskade og tap av menneskeliv. Denne rapporten tar hovedsakelig for seg de tre største feilkildene som ble avdekket av DSB; dokumentasjon, feilmontering av utstyr og merking. Målet er å redusere antall feil med 50 %. Installatører, montører og lærlinger har besvart en spørreundersøkelse som omhandler de største feilkildene. Statistikk fra DSB og resultatene fra undersøkelsen, danner argumentene for de ulike tiltak som anbefales. Dokumentasjon og sluttkontroll har et stort forbedringspotensiale. Avvik innen denne kategorien har lav prioritet i elektrobransjen, spesielt fra montørens side. Det foreslås å nedfeste i læreplanen for videregående skole, at elever ved elektrofag skal gjennomføre planlegging, risikovurdering og sluttkontroll på samtlige øvingsoppgaver i skolelaboratoriet. Dette må følges opp i arbeidslivet i form av oppfriskningskurs som et krav i bedriftens internkontroll. Det anbefales også å utarbeide et skjema som elektrikeren gjennomgår sammen med kunden ved overtakelse av et elektrisk anlegg. Skjemaet må være lovpålagt i FEL, og inngå i bedriftens internkontroll. Målet er at kunden får tilstrekkelig informasjon om hva som kreves av et elektrisk anlegg ved ferdigstillelse. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

Forord FORORD Formålet med denne rapporten er hovedsakelig å redegjøre for hvorfor det utføres så mange feil i nye elektriske anlegg, samt utarbeide forslag til forbedringer på området. For å få fullt utbytte av rapporten, er det en fordel at man har kunnskap innenfor elektrofaget og kjenner til betydningen av generelle faguttrykk. Produkt- og elektrisitetstilsynet utarbeidet i år 2000 en rapport innenfor verifikasjon av nye elektriske anlegg. Den inneholder blant annet statistikk for avvik i elektroinstallasjoner, og legger grunnlaget for mye av innholdet i denne rapporten. I dag er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som disponerer rapporten [1], ettersom Produkt- og elektrisitetstilsynet ikke lenger eksisterer. Prosjektgruppen vil derfor referere til DSB i denne rapporten. Prosjektgruppen vil gjerne benytte anledningen til å takke ansatte i DSB, spesielt sjefsingeniør Oddmund Foss, for hans behjelpelighet med å oversende DSBs rapport og statistikker til oss. Vi vil også takke Færder VGS for deres bidrag med utdeling og gjennomføring av spørreundersøkelser til elektrolærlinger i Vestfold. Til slutt ønsker vi å takke vår veileder, Gro H. E. Wærstad, for all hjelp hun har bidratt med gjennom prosjektet. Porsgrunn 21.11.07 Eivind Trahaug Helge Marius Trolsrud Andreas Tyrdal Kåre Vistnes Jonas Wilhelmsen Simen Økstad F1-25-07 2

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 1 Innledning... 4 2 Innhenting av fakta og data... 5 2.1 De største feilkildene i DSB rapporten... 5 2.2 Tallmaterialet fra spørreundersøkelsene... 6 3 Lover og regler... 7 FEL 12 Kontroll, erklæring om samsvar og dokumentasjon... 7 FEL 32 Merking... 7 FEL 36 Anlegg og tilkobling... 8 3.1 Det lokale elektrisitetstilsyn... 8 3.2 Standardisering internasjonalt og nasjonalt... 8 4 Dokumentasjon og verifikasjon... 9 4.1 Opplæring i dokumentasjon og verifikasjon... 9 4.2 Bedriftens arbeidsmengde... 11 5 Feilmontering av elektrisk utstyr... 12 5.1 Monteringsanvisning... 12 6 Merking... 13 7 Diskusjon... 14 7.1 Lover og regler... 14 7.2 Dokumentasjon og verifikasjon... 14 7.3 Feilmontering av elektrisk utstyr... 15 7.4 Merking... 15 8 Konklusjon... 16 8.1 Forslag til tiltak... 16 8.1.1 Kontinuitet i opplæringen... 16 8.1.2 Bedre informasjon til kunden... 17 Referanser... 18 Vedlegg... 19 F1-25-07 3

Innledning 1 INNLEDNING Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ferdigstilte i år 2000 en rapport som omhandler avvik og mangler ved nye elektriske anlegg. I denne rapporten ble det avdekket feil ved nær 43 % av alle nye elektriske installasjoner. Etter at rapporten ble offentliggjort har det vært mange diskusjoner og forslag til tiltak, men dagens situasjon viser til manglende forbedring på området. Feilene som ble avdekket er svært urovekkende med tanke på sikkerheten til bruker av det elektriske anlegget. En ny installasjon bør være feilfri; spesielt med tanke på avvik som kan føre til direkte fare for liv og helse. Målet med denne rapporten er å komme frem til en løsning på hvordan man kan redusere antall feil i nye elektriske anlegg, med minimum 50 %. Faktorer som vil bli vurdert er holdninger til aktører i bransjen, kvaliteten på opplæring av nytt fagpersonell, samt hvilke metoder bedriftene har for risikovurdering og internkontroll. Det vil også bli vurdert om det finnes sammenheng mellom store arbeidsmengder og feilkilder i elektriske anlegg. DSBs rapport vil være en naturlig kilde til fakta og data. Den inneholder relevant statistikk og fakta innenfor emnet. Det vil bli utført anonyme spørreundersøkelser til lærlinger, montører og installatører. Denne rapporten begynner med å redegjøre for tallmaterialet som har blitt benyttet. Det er spesielt tre feilkilder som utpeker seg i DSB-rapporten. Disse feilene omhandler avvik innen dokumentasjon, montering av utstyr og merking. Det har blitt valgt å se nærmere på disse feilene for å avgrense prosjektet, som også vil utgjøre hovedkapitlene i rapporten. Etterfulgt av hovedkapitlene kommer en diskusjon rundt hvert av områdene. Ut ifra DSBs statistikk og spørreundersøkelsene trekkes en konklusjon, med forslag til tiltak for å redusere antall feil i nye elektriske anlegg. F1-25-07 4

Innhenting av fakta og data 2 INNHENTING AV FAKTA OG DATA Tallmateriale som blir presentert er utarbeidet på grunnlag av fakta fra DSBs rapport og utførte spørreundersøkelser. De tre største feilkategoriene i DSB-rapporten har blitt analysert, og ligger til grunn for utformingen av spørsmålene i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen er besvart av de utførende innenfor elektrobransjen, og gir et svar på hvilke holdninger bransjen har i forhold til feilene som blir presentert i DSBs rapport. 2.1 De største feilkildene i DSB rapporten Mengden som ligger til grunn for DSB-rapportens tall er 13362 utførte tilsyn over hele landet. Ut i fra disse tilsynene har DSB gruppert feil og mangler innefor ulike grupper. Feilene er gruppert inn i tre feilkategorier: Feilkategori 1: Lav alvorlighetsgrad Feilkategori 2: Middels alvorlighetsgrad Feilkategori 3: Høy alvorlighetsgrad Høy alvorlighetsgrad definerer feil som kan føre til direkte fare for liv og helse. Vedlegg E viser til eksempler innenfor de ulike feilkategoriene. De største feilkildene i DSB-rapporten er dokumentasjon, merking og feilmontert installasjonsmateriell [1]. Dette utgjør over 60 % av feilene som har blitt avdekket. Figur 1- Type feil som er avdekket av DSB [1] De resterende feilkildene fra figur 1 står forklart i vedlegg E. F1-25-07 5

Innhenting av fakta og data 2.2 Tallmaterialet fra spørreundersøkelsene Ut i fra de tre største feilkildene fra figur 1, har det blitt produsert tre ulike spørreundersøkelser som ble delt ut til lærlinger, montører og installatører. Disse tre gruppene representerer de mest sentrale leddene i en installasjonsbedrift, og er definert som utførende av elektriske anlegg. Totalt ble det hentet inn svar fra 12 installatører, 76 montører og 23 lærlinger. Spørreundersøkelsene er besvart anonymt. Formålet med spørreundersøkelsen er å kartlegge holdninger til de utøvende innenfor bransjen. Spørsmålene i undersøkelsene er produsert slik at de kan settes opp i mot hverandre og danne et bilde av hvordan holdningene er i en installasjonsbedrift. Et samlet resultat fra spørreundersøkelsen er satt opp mot DSB sine tallmaterialer, og danner grunnlaget for denne rapportens hovedkapitler. F1-25-07 6

Lover og regler 3 LOVER OG REGLER I Norge er det Justis- og politidepartementet (JD) som har ansvaret for kontroll og lovgiving av elektriske installasjoner. DSB er underlagt JD for å utføre forskrifter i elektriske lavspenningsanlegg. Tidlig på 90-tallet iverksatte DSB et såkalt systemrettet tilsyn. Dette medførte i praksis at Det lokale elektrisitetstilsynet (DLE) ikke lenger sto ansvarlig for kontrollføring av nye elektriske anlegg. Endringen ble formelt iverksatt 01.01.95, og virksomhetene innen elektrobransjen ble pålagt å utarbeide en internkontroll for bedriften. For å oppfylle sikkerhetskravene i Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg (FEL), må man følge anerkjente internasjonale normer. I FEL 10 sier DSB at en måte å følge sikkerhetskravene på, er å følge NEK 400. [2] I FEL er det spesielt tre paragrafer som er aktuelle til dette prosjektet, og vil derfor bli gjengitt i påfølgende punkter: FEL 12 Kontroll, erklæring om samsvar og dokumentasjon Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring skal den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller forskriftenes krav. Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i kapittel V. Som underlag for slik erklæring skal det være utarbeidet dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Erklæring om samsvar og dokumentasjon skal overleveres eier av anlegget. Dersom det har vært nødvendig å ta spesielle forholdsregler i anlegget for å oppfylle kravene om elektromagnetisk kompabilitet, skal den som prosjekterer eller utfører anlegget utarbeide instruksjon for bruk og vedlikehold av disse tiltakene. [3] FEL 32 Merking Det skal i nødvendig grad foretas merking slik at kabler, utstyr, vern og annet materiell kan identifiseres og for øvrig i den utstrekning det er nødvendig for å unngå fare. [3] F1-25-07 7

Lover og regler FEL 36 Anlegg og tilkobling Elektrisk utstyr som inngår i eller skal tilkobles et anlegg skal når det er installert og vedlikeholdt i henhold til fabrikantens anvisninger og brukes i henhold til sitt formål, ikke bringe sikkerheten i fare for personer, husdyr eller eiendom. [3] 3.1 Det lokale elektrisitetstilsyn DLE er en enhet tilhørende nettselskapet i de ulike regionene. De fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet nettselskapets forsyningsanlegg, og omsetningen av elektrisk utstyr innenfor nettselskapets forsyningsområde. DLE utfører tilsynet etter rammer fra DSB, og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. DSB baserer deretter sine statistikker ut ifra DLEs tilsynsrapporter.[4] 3.2 Standardisering internasjonalt og nasjonalt For å utforme lover og regler for arbeid på elektriske anlegg, er det viktig med standarder for både materiell og utføringsmetoder. Innenfor EU og EØS-området er det CENELEC (European Committee for Electrotechnical Standardization) som står for utforming av normer og standardiseringer. I Norge er det NEK (Norsk elektroteknisk komité) som arbeider for standardisering på det elektrotekniske området. De har utarbeidet NEK 400, som inneholder normer for planlegging, montasje og verifikasjon av elektriske installasjoner. Normen skal sikre personer, husdyr og eiendom mot farer og skade som kan oppstå ved fornuftig bruk av installasjonen [4]. Dette er normen som elektrikere og installatører følger, for å tilfredsstille kravene i FEL. F1-25-07 8

Dokumentasjon og verifikasjon 4 DOKUMENTASJON OG VERIFIKASJON For å verifisere at en jobb er utført etter gjeldende forskrifter, må det utføres en sluttkontroll. Verifikasjonen inneholder en rekke målinger som skal utføres for å dokumentere at installasjonen og utstyr er innenfor forskriftenes krav. Dokumentasjonen for et elektrisk anlegg er en samling av resultatene fra verifikasjonen. Dokumentasjonen lages for å kunne bevise ovenfor kunden og andre interessenter at arbeidet er utført etter forskriftene. Det har de senere årene blitt lagt stor vekt på dokumentasjon og verifikasjon av elektriske anlegg. I NEK 400:2006 er alle krav satt opp i standardiserte skjemaer. Skjemaene inneholder krav til utførelse med veiledning, resultater og krav til måleinstrumenter og måleverdier. [5] 4.1 Opplæring i dokumentasjon og verifikasjon 30 % av alle feil i nye elektriske anlegg omhandler feil ved dokumentasjon av anlegget [1]. Disse feilene ligger innenfor feilkategori 1. Lærlinger I den utførte spørreundersøkelsen svarer 39 % av lærlingene at de ikke har hatt opplæring i dokumentasjon, sluttkontroll eller samsvarserklæring tidligere på yrkesskolen. Nær halvparten av lærlingene svarer at de aldri har vært med en montør under utførelse av sluttkontroll (Figur 2). Ut ifra figur 2 kommer det også frem at 78 % av lærlingene mener regelverket er vanskelig å forstå. Figur 2- Opplæring av lærlinger F1-25-07 9

Dokumentasjon og verifikasjon Montører Alle elektromontører vil fra tid til annen bli nødt til å utføre en sluttkontroll. Figur 3 viser til spørreundersøkelsen som ble utarbeidet til montørene. Der kommer det frem at 35 % av montørene ikke har fått opplæring i sluttkontroll. I tillegg er det 28 % som svarer at de har fått opplæring, men likevel mener at denne er for dårlig. De resterende montørene har svart at de er godt nok opplært til å utføre en sluttkontroll, men dette utgjør under halvparten av de som deltok på spørreundersøkelsen. Figur 3- Opplæring i sluttkontroll for montører Installatører Figur 4 viser at nesten samtlige installatører pålegger sine montører å ha fokus på sluttkontroll. Til tross for dette, er det er kun halvparten av installatørene som tror at montørene bruker sluttkontrollen aktivt. Figur 4- Undersøkelse rettet mot installatører F1-25-07 10

Dokumentasjon og verifikasjon Ut ifra Figur 4 kommer det frem at 58 % av installatørene tror montørene kun utfører sluttkontroll på store anlegg, og at 85 % av installatørene sender ut samsvarserklæring til kunden. Lærlinger er fortsatt under opplæring når de jobber i en bedrift. Arbeidsgiveren er da pliktig til å sørge for at lærlingen får opplæring etter kravene fra utdanningsdirektoratet. I denne opplæringen inngår også utførelse av sluttkontroll og dokumentasjon. Likevel viser undersøkelsen at bare 58 % av installatørene har stor fokus på å instruere lærlingene i sluttkontroll og dokumentasjon. 4.2 Bedriftens arbeidsmengde Elektrobransjens arbeidsmengde kan være en faktor som er med på å bestemme antall feil i elektriske anlegg. For å kartlegge situasjonen bedre, har installatørene blitt spurt om de tror stor arbeidsmengde påvirker utførelsen av en sluttkontroll. Resultatet kommer frem av Figur 5. 67 % 33 % Figur 5- Påvirkning av stor arbeidsmengde Resultatet viser at hele 67 % mener montørene sluntrer med sluttkontrollen ved store arbeidsmengder. F1-25-07 11

Feilmontering av elektrisk utstyr 5 FEILMONTERING AV ELEKTRISK UTSTYR Undersøkelsen til DSB viser at 15 % av de feilene som er avdekket kommer av materiell som er feilmontert eller defekt (Figur 1). Tidligere var de elektriske installasjonene mindre avanserte enn de er i dag. Elektriske produkter har blitt mer avanserte opp gjennom årene, noe som medfører at montøren har behov for bedre kunnskap innen de ulike produkttypene. For å illustrere problematikken innen feilmontering, siteres SINTEF NBL angående elektriske komponenter: Påliteligheten til en enkelt komponent i en elektrisk installasjon (for eksempel en stikkontakt) er egentlig temmelig høy. Til tross for dette har politiet påvist i gjennomsnitt ca 70 branner i boliger i Norge pga. elektrisk feil i installasjonsmateriell, hvert år i løpet av de siste 10 årene. Dette har sin årsak i at det totale antallet stikkontakter i norske hjem er svært høyt. En gjennomgang av DSBs brannårsaksstatistikk viser at dette antallet har hatt en stigende tendens i løpet av tiårsperioden 1995-2004, fra ca. 60 branner pr. år i 1995 til ca. 80 branner i 2004. [6] 5.1 Monteringsanvisning Det skal foreligge monteringsanvisning på alt nytt elektromateriell. Den beskriver riktig metode for montering av utstyr, og er laget for at produktet skal overholde krav som stilles i forskriften. Figur 6 viser til resultatene fra spørreundersøkelsen. Figur 6 Bruk av monteringsanvisning Det viste seg at hele 91 % av lærlingene synes det er viktig at monteringsanvisninger blir fulgt og lest. Når det gjaldt montørene, sa kun 40 % at de fulgte og leste monteringsanvisningen. F1-25-07 12

Merking 6 MERKING Merking av sikringer, vern, jordfeilbrytere og tavleskjema inngår i feilkategori 1. 16 % av alle feil som oppstår i et nytt elektrisk anlegg er av typen manglende merking[1]. Feilmerkingen som blir beskrevet i DSBs rapport omhandler sikringer, vern, jordfeilbrytere og sikringskap. Denne type feil fører ikke til umiddelbar fare for liv og helse i et elektrisk anlegg, men kan føre til andre feil og situasjoner som en indirekte årsak av dette. Det kan for eksempel oppstå stor fare ved arbeid på anlegget dersom feil anleggsdel blir koblet ut grunnet feilmerking. [1] Et praktisk eksempel på konsekvensen av et feilmerket anlegg er hentet fra DSB sitt nyhetsblad El-sikkerhet nr. 71: Den 5.juli ble en 20 år gammel lærling skadet da han skulle kutte en 230 V EX-linje. Aktuell sikringskurs var på forhånd koblet ut, og lærlingen hadde foretatt en spenningsprøving som viste at linja var spenningsløs. Det viste seg imidlertid å stå spenning på linja. Pga. feilmerking var gal sikring koblet ut, og spenningsmålingen hadde av en eller annen grunn ikke gitt resultat. Det opplyses om at arbeidet ble utført sammen med en erfaren montør. Lærlingen fikk andregradforbrenning på høyre hånd, og var sykemeldt i 26 dager. [7] Spørreundersøkelsen viser at montører ikke har tilstrekkelig fokus på merking. Av figur 7 kommer det frem at 35 % av montørene til tider merker anlegget etter utført arbeid. Figur 7- Antall montører som merker utført arbeid Holdningene som kommer frem av dette søylediagrammet gjenspeiler seg i en rapport utgitt av BKK. Der blir det bekreftet at ved 131 kontrollerte nye anlegg var det 58 anlegg som manglet kursfortegnelse.[8] F1-25-07 13

Diskusjon 7 DISKUSJON Dagens situasjon med feil i over 43 % av alle nye elektriske anlegg er uakseptabelt høy. En elektrisk installasjon utføres med praktisk håndverk hvor det er menneskelig å gjøre feil, men i et fag med så stor risiko som elektrobransjen, må det opprettholdes bedre rutiner for å unngå brudd på forskriftene. 7.1 Lover og regler Det diskuteres ofte om dagens regelverk er for omfattende og vanskelig å forstå. I følge spørreundersøkelsen til lærlingene, kommer det frem at hele 78 % syntes regelverket er for omfattende (Figur 2, side 9). Dette svaret kommer fra nylig uteksaminerte elever fra videregående skole, som burde ha god innsikt og forståelse av forskrifter og normer. Prosjektmedlemmenes egen erfaring er at kunnskapen om regelverket forfaller etter flere år ute i arbeid. Årsaken kan være liten fokus på videreopplæring og opprettholdelse av teoretisk kunnskap i elektrobransjen. Forskrifter og tilhørende normer forandrer seg med årene. Nye produkter, krav fra forbruker og generell faglig utvikling er hovedsakelig grunnen til dette. Spørsmålet er likevel om fagarbeidere skal forstå all teori i NEK 400. Det viktigste er at montøren kjenner til oppbygningen av normen, og klarer å benytte den ved usikkerhet i forhold til praktiske løsninger. Som en forenkling av normen, og for å lette forståelsen av NEK 400, er det utarbeidet håndbøker som gir montøren veiledning om praktiske løsninger innen elektrofaget. 7.2 Dokumentasjon og verifikasjon Dokumentasjon, sluttkontroll og samsvarserklæring er de største feilkildene i DSBs rapport. For å kvalitetssikre arbeidet i en elektroinstallasjon, er sluttkontroll av stor betydning. Sannsynligvis vil andre feil i elektroinstallasjonen bli avdekket, dersom en sluttkontroll utføres korrekt. For å kunne utføre en sluttkontroll kreves det generell kunnskap innen regler og forskrifter. Det er særdeles viktig at bedriften legger til rette for god opplæring av sine ansatte på dette området. Det er lite tilfredsstillende at 63 % av montørene ikke har fått god nok opplæring i sluttkontroll (Figur 3, side 10). Sluttkontrollen inngår som en viktig del av installatørens samsvarserklæring til kunden. Samsvarserklæringen er kundens bevis på at elektroinstallasjonen er utført etter gjeldene forskrifter. Det er et bekymringsfullt moment at 85 % av installatørene sender ut samsvarserklæringer, samtidig som de tror at bare 42 % av montørene bruker sluttkontrollen aktivt i sitt arbeid. Stort arbeidspress utpeker seg som en grunn til ikke å utføre sluttkontrollen. Figur 4 - side 10, viser at installatøren tror over 67 % av montørene sluntrer med sluttkontrollen ved stort F1-25-07 14

Diskusjon arbeidspress. Ved store arbeidsmengder er det også naturlig å gjøre andre feil i installasjonen. Derfor er sluttkontroll viktig ved slike arbeidsforhold, slik at disse feilene blir luket ut gjennom kvalitetssikringen. 7.3 Feilmontering av elektrisk utstyr I dag eksisterer det et stort utvalg innen elektrisk materiell. Derfor er det viktig at materiellets tilhørende monteringsanvisning blir fulgt. Det viser seg ut ifra Figur 6 - side 12, at 60 % av de spurte montørene ikke følger monteringsanvisningen. Enkelte montører velger å benytte egen fornuft og erfaring ved montering. Dette fungerer ikke lenger, siden hvert enkelt produkt krever spesiell montering for å opprettholde kravene i NEK 400:2006 Problemene med feilmontering kan også ha årsak i at det foreligger større tidspress på de fleste jobber. Flere større byggprosjekter opererer med en tidsfrist for ferdigstillelse. Hvis denne blir brutt er det normalt å kreve dagbøter fra de entreprenører som forårsaker forsinkelse i byggeprosessen. Dette kan gå på bekostning av kvaliteten på arbeidet, og er en av årsakene til at monteringsanvisningen ikke blir lest. Montøren er en viktig brikke i monteringen av utstyret. Derfor er det viktig at montøren har en moralsk holdning som ikke lar økonomi og tidspress gå ut over montering av det elektriske utstyret. Det påpekes igjen at en korrekt utført sluttkontroll vil være med på å oppdage feilmontert utstyr. 7.4 Merking Det stilles spørsmål til hva kunden forventer av sitt elektriske anlegg. Det er eieren av det elektriske anlegget som har ansvaret for den elektriske installasjonen. Ut ifra BKKs rapport (Kapittel 6), viser det seg at 58 av 131 kontrollerte anlegg manglet kursfortegnelse. Dette viser til dårlige holdninger i bransjen, og man kan stille seg spørrende til om elektrobransjen utnytter kundens uvitenhet til sitt eget beste. Ved overlevering av et nytt elektrisk anlegg bør kunden stille seg mer kritisk til elektrikerens utførte arbeid, spesielt med tanke på dokumentasjonspapirer og kvaliteten på det elektriske utstyret. F1-25-07 15

Konklusjon 8 KONKLUSJON De tre største feilkildene i nye elektriske anlegg omhandler dokumentasjon, feilmontering av utstyr og merking. Disse feilene dekker over 60 % av de totale avvik som blir avdekket i nye elektroinstallasjoner. For å angi feilenes alvorlighetsgrad finnes det tre ulike feilkategorier, hvor feilkategori 1 betraktes for å være minst alvorlig. Både dokumentasjon og feilmerking ligger under denne kategorien. Tiltak for å oppfylle krav innen feilkategori 1 vil ofte bli nedprioritert av elektrobransjen, fordi mange betrakter denne kategorien som mindre alvorlig. Slike holdninger må fjernes, for å redusere feil i nye elektriske anlegg. Elektroinstallatørene har gode rutiner for sluttkontroll og dokumentasjon. Det viser seg imidlertid at montørene mangler gode holdninger til utførelse av sluttkontrollen. Årsaken til dette er antakeligvis dårlig opplæring og lite kunnskap om konsekvensene som følger av en mangelfull sluttkontroll. Kvaliteten på sluttkontroller vil sannsynligvis øke ved å innføre bedre opplæringsrutiner. Opplæring er også et viktig moment i det å skape forståelse av forskrifter, materiell og fremgangsmåter. Det er viktig med kontinuitet i opplæringen, fra skolenivå og videre i yrkeskarrieren. Her er det mye som kan forbedres betraktelig i forhold til dagens situasjon. Store arbeidsmengder hos elektroentreprenørene har innvirkning på antall feil i nye elektriske anlegg. Årsaken er hovedsakelig en presset arbeidssituasjon, som fører til at merking og sluttkontroll blir nedprioritert for å fullføre arbeidet til tidsfristen. 8.1 Forslag til tiltak For å oppnå hovedmålet om en reduksjon på 50 % av feilene i nye elektriske anlegg, er det utarbeidet to ulike tiltak. 8.1.1 Kontinuitet i opplæringen Det foreslås å nedfeste i læreplanen for videregående skole, at elever ved elektrofag skal gjennomføre planlegging, risikovurdering og sluttkontroll på samtlige øvingsoppgaver i skolelaboratoriet. Det vil føre til en mykere overgang fra skolehverdagen til arbeidslivet. Dette bør følges opp i arbeidslivet i form av oppfriskningskurs innenfor sluttkontroll som et krav i bedriftens internkontroll. Hvis dette følges opp vil det bli foretatt flere korrekte sluttkontroller, som fanger opp store deler av de feilene DSB har avdekket. F1-25-07 16

Konklusjon 8.1.2 Bedre informasjon til kunden Det forslås at det nedsettes en komité bestående av forbruker, installatør (NELFO) og DSB. Komiteen skal ha som mål å utarbeide et standardisert kontrollskjema, som elektrikeren gjennomgår sammen med kunden ved overtakelse av et elektrisk anlegg. Målet er at kunden får tilstrekkelig informasjon om hva som skal kreves av et elektrisk anlegg ved ferdigstillelse. Skjemaet må være tilrettelagt slikt at det kommer klart frem hva installatøren skal levere. Dette vil føre til at installatøren får mer troverdighet ovenfor sine kunder, og at begge parter blir forsikret om at arbeidet er utført iht. de gitte retningslinjer. Skjemaet skal være lovpålagt som en del av 12 i FEL, og inngå som en naturlig del av installatørens internkontroll. F1-25-07 17

Referanser REFERANSER [1] Aanesen L.T., Avvik og mangler ved nye elektriske anlegg, Produkt- og Elektrisitetstilsynet, 2000. [2] Ormbostad J.E., Montørhåndboka, Elforlaget, 3. utgave, 2. opplag 2006. [3] Produkt- og elektrisitetstilsynet, Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, 1998. [4] Hafslund ASA, Det lokale elektrisitetstilsyn, lokalisert 20.10.07 på Verdensveven: http://www.hafslund.no/privat/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=398 [5] Norsk elektroteknisk komité, NEK 400:2006, 3. utgave, 2006. [6] SINTEF, Brann i elektriske installasjoner, lokalisert 12.10.07 på Verdensveven: http://www.sintef.no/content/page1 5026.aspx [7] Foss O.,(2007), Elsikkerhet nr. 71, DSB, lokalisert 05.10.07 på Verdensveven: http://www.dsb.no/file.asp?file=publikasjoner/elsikkerhet/elsikkerhet%2071.pdf [8] Andersen H.M., Rapport om feil og mangler på nye installasjoner, BKK, 2001. [9] DSB(2006), Hvilke feil er de mest vanlige, lokalisert 10.11.07 på Verdensveven: http://www.dsb.no/file.asp?file=pdf/2006/infomote_elanlegg/hvilke%20feil%20er%20 mest%20vanlige%20(f3).pdf Bildet på forsiden av rapporten er lokalisert 10.10.07 på Verdensveven: http://www.meloy.kommune.no/nordland/meloy/meloyk.nsf/id/0ad9c953142c7f8fc1 2571F00042D873?OpenDocument F1-25-07 18

Vedlegg VEDLEGG Vedlegg A: Spørreundersøkelse til installatører Vedlegg B: Spørreundersøkelse til montører Vedlegg C: Spørreundersøkelse til lærlinger Vedlegg D: Oppgaveteksten Vedlegg E: Feilkategorier Vedlegg F: DSBs fordeling av feil i nye elektriske anlegg F1-25-07 19