Lausdans - Wikipedia Side 1 av 3 Lausdans Frå Wikipedia det frie oppslagsverket Lausdans eller halling er nemninga på ein gamal folkedanstype som er nytta i Noreg. Ordet lausdans tyder at dansaren eller dansarane er «lause» og dansar aleine, motsett pardansen springar. I Valdres kallar ein det å danse åleine for å danse "laus" og det å danse i par (bunden) for å danse "bonde". Lausdansen går ofte inn som ein deltur i tradisjonell springar, bonde og gangardans. Dansen har vore kalla «laus» i Valdres og Hallingdal. Ei nærliggande danseform er irsk reel. Innhaldsliste Hallgrim Hansegård frå FRIKAR dance cornpan) gjer eit hallingkast under ei frams) ning av Peer Gynt ved Gålåvatnet. 1 Ordsoge 2 Utføring 3 Omdøme 3.1 Bakgrunnsstoff 4 Kjelder 4.1 Fotnotar Ordsoge Nemninga «halling» har lenge vore rekna som knytt til landskapsnamnet Hallingdal, sjølv om nabodalen Valdres har like rikt historisk materiale for lausdans.111det er 6g blitt hevda at namnet skriv seg frå ordet halv, og skal vise til at dansen var ein fordans til springaren. Hallingen skulle soleis vere «halve» dansen i ei større lekkje av dansar.121denne teorien er prova gjennom bruken av orda "halving" eller "halling" og "kvarting" om halvdelar og fjerdedelar mellom bygdefolk utanfor Valdres og Hallingdal. Utforing Lausdansen har for det meste vore ein rein karfolkdans. Det finst døme heilt tilbake til 1700-talet på spreke jenter som og har kasta seg utpå, og nokre av dei, slike som Rande-Ambjørg, var så glupe dansarar at dei var jarnlike med dei beste karane. Dansen var ofte nytta for at ung,e og lettføre karar skulle syne krefter mot kvarandre, og for jentene. Dansen har vore utførd noko ulikt i dei ulike dalføra, men rekkefølgja på turane er oftast lik. Dansaren byrjar med nokre lette springesteg før han tek på med meir avanserte godkarsstykke, som til dømes å slå stiften, gå på hendene, snurre på hovudet og andre avanserte turar, som har vore og er knytt til dansen (korketrekkaren, nakkespretten, hoppe over leggen, kaste over geite, kruking). http://nn.wikipedia.org/wiki/lausdans 04.06.2013
Lausdans - Wikipedia Side 2 av 3 Klimaks i dansen er ofte hallingkastet, der det er om å gjera å spenne ned ein hatt frå ein kjepp. Dei sprekaste dansarane har nådd rundt 2,80 meter opp i lufta i dei høgaste kasta. Omdøme I historisk tid har dei gode lausdansarane vore vidgjetne for dansekunsta si, og ikkje så lite byrge av ho. Eit godt døme på dette er Rotneims-Knut. Gode dansarar har ofte fått lausslåttar kalla opp etter seg til mirme. Samstundes har mange lausdansarar i gamal tid kome på kant med lova, av di dei ikkje berre var gode dansarar, men og snøgge til å trekke kniv. Det er fleire døme på drapssaker og skadesaker der gode lausdansarar har vore innblanda. God kroppsføring kunne også verke pacifistisk. Dyktige lausdansarar som ikkje innretta seg etter samfunnet sine normer, men var vande å ta i slosskamp, vart ikkje yppa på. Desse gjekk frikar som ein seier. Rotnheims-Knut, Sevle-guten, Kåte Reiar og Valdres-Knud er døme på slike frikarar. Lausdans-klassa er i dag ein av dei mest populære delane av Landskappleiken, og dansarane i dag har godt omdøme. Stilmessig har det vore påpeikt at dansestilen er skyldt til mange liknande karfolkdansar i andre verdslutar, slik som capoeira, reel frå Skottland og Irland, og i nyare tid breakdans. I nyare tid har yngre lausdansarar gjerne møtt og kappast med ulike dansarar frå desse stilartane. Lausen har fått eit oppsving i popularitet på grunn av FRIKAR dance company, som nytta laus under finalen i Melodi Grand Prix i Moskva i 2009. Soleis er søkinga til lauskurs større enn på mange år, og det er like mange jenter som gutar på kursa. Hallgrim Hansegård mottok prisen for beste koreografi blant dei 43 europeiske innslaga under Eurovision 2009. Han har også vore ein ambassadør utad for lausdansen og var mellom anna ambassadør for Dansens dag i 2010. Bakgrunnsstoff Historikk: Lausdanshistoria på engelsk med videoar (http://www.2011.frikar.com/#1763948/hallingdans) Hallgrim Hansegård sin vinnardans frå Landskappleiken 2011 [1] (http://www.youtube.com/watch?v=kono7b6bbgo) Martin Myhr dansar laus [2] (http://www.youtube.com/watch?v=s8muefyce3q) Laus: Nettkurs i lausdans (http://www.frikar.com/akademi/kurs) Video: Gullik Kirkevoll og Eivind Thon dansar laus i 1935 (http://vimeo.com/26814006) Kjelder Fotnotar t Sylfest Lomheim i Språkteigen 25.10.2009 Teorien om at namnet skriv seg frå eit ord «halvdans» var lansert i Spelemannsbladet, oppatt i Klassekampen 2009 seinare teken Henta frå «http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=lausdans&oldid=2529931» Kategoriar: Norsk folkedans ' Hallingda Valdres Sida vart sist endra 2. juni 2013 kl. 16:15. http://nn.wikipedia.org/wiki/lausdans 04.06.2013
Vegar Vårdal Side 1 av 1 d1.1. 0 FowcesAuS",-E4t- o4 ISANSSEit Folkemusikk for Dummies - Del 1 Startside - for Veaor Startside - for artiklef Er du en av de som alltid lurer deg lengst bak i rommet når ordet folkemusikk kommer opp? Foler du deg utenfor n5r alle rundt deg synger de siste stevene på Nordstogaplaten? Veit du kanskje ikke hva et stev er? (Hjeeelp!) Da kan denne vesle artikkelserien få deg med inn i samtalen, og du vil trolig bli den mest populære i vennekretsen. Det vil selvsagt kreve noe fra deg, og du må være villig til å sette deg inn i en musikkverden som for andre er like uforståelig som nugatti og banan på loffskiven. I denne artikkelen skal vi se på ordet folkemusikk, lære litt om hvordan man synger folkemusikk, og til slutt en liten guide til sommerens folkemusikkfestivitas. Av Vegar Vårdal, jan. 2005 Folkemusikk(/) var en gang i tiden betegnelsen på folkets musike, og det overklassen tok inn i sine hjem når de skulle vise hva folket drev med. Det betyr at det fra begrepets start har eksistert en mengde overdrevne fordommer om folkemusikken - som jeg selvsagt kke skal forminske i denne artikkelserien. Folkemusikken var den musikken bondene og de menneskene som levde mest i pakt med naturen brukte i hverdagslivet. Det kunne være alt fra berdvers, bånsuller(2) og salmesang til den mindre kristelige slåttemusikken(3) de spelte på låvedaosen. Dansemusikken har vært sentral i folkemusikken helt til de satte disse bondene på sceren midt på 1800-tallet en gang. I Christiania(4) inviterte borgerskapet dansere fra Telemark cg laftet dem opp på scenen i Gamle Logen, og selvsagt med Myllarguten(5) som spelemann(6). Det borgerskapet i Oslo ikke hadde forutsett, var at disse kvinnene fra Telemark selvsagt ikke hadde noe under de store stakkene(7) sine. Så når de gikk en ti til femten ganger rundt for seg selv nær scenekanten så alle byens fornemme fruer og menn rett opp i den krattskog som vokser i Telemarken. Slik kan det gå når folkets kultur kræsjer med borgerskapets finkultur. I dag er folkemusikken gjort kjent i folket gjennom det norske, ma-mlice forbildet Odd Nordstoga. Med en gris som sto og hylte og en kråke som ikke fikk glass, har Nordstoga gjort seg populær i hele Norges land, og det med musikk som det stinker retekte, r orsk fjos av! Hva er det som gjor at denne sangstilen blir typisk norsk? Hva er forskjellen på Ocd sin sang mot popikonet Harket eller sangdivaen Sissel? Odd synger på folkemusikalsk vis, som ofte blir kalt å kvede. Men fortvil ikke, dette er noe som også du kan få til. Leser du noen linjer ti nå så kan det være du som kommer på Forst og Sist med din nye hit Morgensang for meg og deg. Vi starter enkelt med en kjent og kjær låt som Lisa gikk til skoler. Syng den en gang slik du lærte den på barneskole eller i barnehage, enkel og rett frem. Det hores litt kjedelig ut, ikke sant? Så det forste vi må gjore er å lære å krulle, altså å pynte litt på noen toner. Syng Lisa igjen nå med sats på Li- og gikk, tenk deg at hver gang du skal synge disse tdnene, er det som om de treffer en blink og tonen står og dirrer midt i blinken. -sa og til er uhteressant, de skal synges med mindre kraft og tyngde enn de to andre tonene. Har du lyst t!i å gjore en liten glissando, det vil si at du ikke treffer tonen rett med en gang - gjerne litt under toner, s:år du fritt til det. Da er det bare kronen på verket, legg hodet litt på skakke, vis litt tenner mec e!! mildt glis, og syng sangen langt fremme i munnen. Klarer du dette på sanger som Pål sone henur og Hurra for deg, er du kommet et godt stykke på vei. Det er noen tilleggsmomenter du kan ta med om du virkelig vil nå langt: Lær deg å trampe med foten og la kroppen gynge med i takt med sangen. Opptrer du med dette på neste fest, kan jeg garantere mye oppmerksomhet og at du med ett er blitt festens midtpunkt! Resten av artikkelen er en oppsummering av det årets festivaler. Fotnoter: (1)Folkemusikk - musikk som alle vil si er gammel, og som gjerne soilles på gamle norsk instrumenter. (2)Bånsull - en sull er folkemusikernes ord for en liten meloch, og bzn betyr barn - bånsull er en vuggevise. (3)Slått - merkelig urgammelt norsk ord for en melodi. I riktig gamie dager var ikke buen oppfunnet, de slo heller melodien ut av instrumentet, akkurat som vi gor oå en gitar i dag. Så slo du en melodi, så hadde du slått en slått. (4)Christiania - noe vi folkemusikere ofte kaller hovedstaden vår. (5)Myllarguten - en fattig rnollersonn som ble en verdensberomt folkemusiker, datidens Eminem. (6)Spelemann - en mann eller kvinne (!) som spiller folkemusikk. (7)Stakk - et annet ord for et vidt skjort vevd av tung norsk ull. http://www.kultivator.no/vegar/artikkel/dummiesi.htm 04.06.2013
Side 1 av 2 Vegar Vårdal Folkemusikk Startside - for Veciar Startside - for artikler for Dummies - Del 4 Et av mine store barndomsminner har jeg fra et landstemne i Noregs Ungdomslagw, og omgivelsene er et klasserom fylt til randen av små mennesker. Vi hadde nettopp fått hvert vårt lille instrument mellom hendene, en liten metallklump som en maskin hadde bøyd på et underlig vis. Vi skulle sette dette såkalte instrumentet rett mot fortennene, dytte inn en liten metallfjær mellom våre små tenner. Tok vi vekk fingeren som holdt fiæra inne ville fjæra sprette ut sammen med en dyp dirrende lyd fra min lille barnemunn. Min første uforklarlige munnharpelyd var laget. Til lærerens store fortvilelse var alle unger like stolte som meg, så vi trykte inn fjæren i det uendelig og fikk ikke med oss hans desperate forsøk på å lære oss å lage melodier av disse dype lydene. Dette var mitt første møte med de merkelige norske som etter nøye undersøkelse er like lite norsk folkemusikkinstrumenter, som nasjonalretten i nordnorge - Bacalao. Jeg vil i denne artikkelen fortelle litt om disse underlige instrumentene, og samtidig ta med noe om hvordan disse instrumentene blir til. Av Vegar Vårdal, oktober 2005 sier ble og som navnet i Norge er seterinstrumentene, Noe av det eldste vi har av instrumenter de fleste av oss til, siden en kjenner Et av instrumentene brukt i seterdriften. flittig instrumentene kunne i gamle dager bare Seljefloyta på det(2). gutt som henger ved et gjerde spiller så vakkert og da var det bare å Fløyta holdt ikke mange dagene, når sevja stiger i seljetreet. lages om våren, bærer men utseende bra, like er plastrør at ut funnet genier noen har dag I en. ny en seg lage blir derfor Plastrørene natur og romantikk. folkemusikk, likevel preg av vår hang til å kombinere men i enden av røret er det blir treifisert, med never eller noe annet som gjor at plastikken dekket som gjør at det kommer er laget av tre. Det er dette munnstykket som virkelig et munnstykke og og plastroret, munnstykket mellom Det er en liten åpning ut av plastroret. musikk vakker blir det en hoy tone, og svakt en lav tone Blåser du sterkt musikk. du vakker blåser du der, skaper instrumenter. enkleste - et av naturens har moret seg med på sine turer i det fri. Når de gjeterguttene Men det er ikke bare seljefloytene var det noe av dyret som ikke ble brukt i matlagningen. grombukken, slaktet en sommerdag kan eller? Nei, et instrument å spise etter at du hadde sugd ut benmargen, var jo umulig Hornene og uten fingerhull, Den forste tiden var bukkehornet lage av denne utveksten(3). vi selvsagt lyden man fikk ut av Den høye skjærende nok mer som en liten ropert. hornet fungerte En kveld de satt og det trygt å leve som gjeter. og gjorde vekk rovdyrene, skremte instrumentet å spille små sote melodier. begynte og gjeterne kjedet seg ble det boret ut tre eller fire fingerhull, var og fin - nesten litt søvndyssende I dag er det ofte det du hører fra en som spiller bukkehorn, musikk. som et kunne de bruke bukkehornet hjelp når de var ute i fjellet trengte Om gjeterne kunne bety: HJELP! De på setra kunne da svare med sitt blåsesignal Et bestemt signalinstrument. vi inn på det instrumentet Nå kommer kommer. at hjelpen og lenger signalinstrument litt toffere med på setra brukte for å kommunisere vakre budeiene som er mest som det de usannsynlig blåoyd budeie som lofter luren i med fletter, gjerne Med en blond og langhåret, omverdenen. til henne er i 3km radius loper siklende (og noen jenter) været og blåser slik at alle gutter slik som akkurat den fungerer for oss. Luren har ingen fingerhull, presentert instrumentet Disse tonene for å få fram de ulike tonene. styrkegrad Du blåser inn i luren i forskjellig seljefloyta. vi horer i musikk enn den skalaen som låter litt annerledes er en del av naturtoneskalene, man kan i dag. Ofte kan det hores litt surt og stygt, men det er ingenting på radioen presentert med disse tonene. disse instrumentene sagt, utstyrt har, poetisk gjøre noe med. Naturen med og styrken du tonehoyden med en slik skala, men der regulerer er også utstyrt Munnharpa på dette du prover å få fram en melodi Forste gangen du åpner og lukker svelget. luft og hvordan med hele tiden, men etter hvert tone du kommer låter det som om det er samme instrumentet tone. får du en klarer og tydeligere i svelget, som du lærer deg åpne- og lukketeknikken folkemusikkinstrumentene, Et av de fineste instrumentet og klangfulle Dette mystiske fele og hardingfele utenom er blitt mye brukt i de dype selvsagt(4), morke skoger er sjofloyta. i Telemark og dere Alle kjenner instrumentet?(5). til dette sagnomsuste Men hva er bakgrunnen Numedal. at av, og som gjorde alle skoler hadde råd til å ha klassesett det musikkinstrument blokkfloyta, full med spytt, Også jeg har lært meg å fylle dette plastroret som musikklærer. ingen sokte jobben Blokkfløyta noen sekunder. mine har blitt satt ut av funksjon og blåst så hardt at trommehinnene var på-tvers-av-fagene-oppgaven for den pedagogiske på skolen, fulgte oss også i formingstimene barnehender. små mine med brodert flittig med små søte broderier å lage et blokkfløytetrekk, av alle å lage familier var det populært for i barokken for blokkfløyta, til bakgrunnen Men tilbake Derfor mor cello, og far kontrabass. bratsjen(6), Fela fikk f.eks. sin storebror instrumentene. Og det er her sjøfloyta med alt, tenor og bassblokkfloyte. også få sin familie, måtte jo blokkfloyta Ved å over sjoen til Norge og norskifisert. ble fraktet altblokkfloyte inn, for storesøster kommer et sus fra de sus når en spilte på floyta, litt på floyta klarte man å skape et ekstra file og mekke http://www.kultivator.no/vegar/artikkel/dummies4.htm 04.06.2013
Vegar Vårdal Side 2 av 2 store skoger. i tifiegg tlyttet instrumentmakerne litt pa tingerhullene, slik at skalaen ikke var akkurat slik som på pianoet. Og siden fløyta kom til Norge over sjøen, ja hva var ikke mer naturlig å kalle fløyta opp etter det. Det finnes et utall av folkemusikksinstrumenter i Norge, og jeg har ikke spalteplass til å skrive om alle her - men til dere instrumenter som føler dere glemt: Deres tid vil komme, en tid hvor dere overtar og dominerer, bare vær tålmodige(7). Ønsker du mer informasjon om folkemusikkinstrumenter anbefaler jeg Magnar Storbækken sin hjemmeside: www.naturinstrumenter.no. Han er regnet som en av landets beste instrumentmaker innenfor sitt fagfelt. Fotnoter: Noregs Ungdomslag ja, det bør dere kanskje vite hva er. Det er altså en ungdomslagsorganisasjon som jobber for frilynt aktivitet for ungdommen, og ble stiftet på slutten av 1800-tallet. Spørsmål? Ikke det nei, da fortsetter vi. (Er ikke helt sikker på hva frilynt er egentlig, men det er helt sikkert noe positivt.) Ja ja, jeg veit at vi ikke kan høre musikk fra et maleri, men det passet så godt inn i teksten. Maleriet er av Skredsvig, trur eg. Hvordan finner man ut slikt første gang? Jauho ghuot, skal oss ikkje bruka horna av bukken til eit blåseinstrument? Jau far, det var ein god ide. Som har blitt utførlig snakket om i et tidligere nummer av Kulturarven. Jeg har ikke hørt om et sagn knyttet til instrumentet, men det låter bra å si noe slikt - kan dere et sagn om sjøfløyta7 Egentlig kom bratsjen først, og bratsjen fikk en Mlesøster... men det er flisespikkerier synes jeg. Dette gjelder instrument som langeleik, tromme, harpe, harpeleik, sekkepipe (har nesten ikke vært et norsk folkemusikkinstrument, men ok da), tangentfele, klarinett, triangel, strykelyre, vanlig lyre, tussefløyte osv. http://www.kultivator.no/vegar/artikkel/dummies4.htm 04.06.2013
IDEBANK Fag: Emne: Målgruppe: Tidsramme: Ressurser: musikk lytting, refleksjon 5.-7. eller 8.-10. årstrinn modul 1: ca. 30 minutter modul 2: ca. 30 minutter modul 3: ca. 30 minutter modul 1 og 2: god plass, stoler modul 3: god plass, tre tennisballer KUNSTENÅ VÆREEN GOD LYTTER ETTEREN IDE AV MATIAS H. IVERSEN OG TERESEG. SOLBAKKEN Engod lytter eller tilhører kan ta imot andresytringer, musikk eller budskap uten nødvendigviså kommentere eller gi overflødig respons.det å kombinere stillhet med å samtidig være aktiv i sin holdningtil det som skjer,er en vanskeligkombinasjon som med hell kan trenes på. Det er viktig å snakke med elevene om hva det vil si å være en god lytter eller et godt publikum. Opplegget passersom Brukkonserten-materielltil konsertersomer lavmælte eller som krever høy konsentrasjonav elevene. Fremgangsmåte modul 1: Elevenedeles i par. Parenesitter mot hverandre med blikkontakt. Den ene i paret får beskjed om å fortelle et eller annet til den and re, for eksempel et morsomt reiseminne, hva hun gjorde i høstfer'en, en gang hun tabbet seg ut eller lignende. Den andre i paret er først en aktivog interessert lytter som følger med, nikker og gir respons på det som fortelles. Påsignal fra læreren går lytteren fra å være aktiv til passivog uinteressert. Elevenebytter så om, slik at den som lytter blir den som forteller. Den nye lytteren starter igjen som interessert og aktiv, men blir på signal fra læreren passiv og uinteressert. kunne lytte erengrunnleggende forutsetningbådefor musikkopplevelseogfor egenutøvelse,alene ogi samspillmedandre. Etsamfunnmedoverflodavlydog musikk,krevermusikalskskjønn ogvurderingsevnehosdensom lytterwttesomhovedområdei musikkfaget). Gruppen samles så i plenum. De elevene som vil, formidler sin historie til hele klassen. De andre elevene er da publikum. De skal lytte til det som blir sagt, vise med ansikt og lyd at de er interesserte, være stille der det kreves og klappe godt når medeleven er ferdig med å fortelle. Den som står foran og forteller, skal jobbe med sin egen innlevelse, blikkontakt med gruppen, pausene og kroppsspråket sitt unåerveis. Diskuter så elevens erfaringer sorn både lyttere og fortellere. Hvordan var det å gjøre øvelsene? Hvilke opplevelser har de fra det å fremføre noe for andre? Hvordan vil de.ha det når de selv utøver eller fremfører noe? Ble elevene som fortalte for hele klassen nervøse? Hva er egentlig en god publikummer? Må de alltid like det de hører? Hvordan ønsker de å møte konsertene og musikerne som kommer til skolen? Tror de at de voksne også blir nervøse?
113BANK Fremgangsmåte modu.12: Alle elevene blir utstyrt med en setning hver som de skal huske utenat. Setningene er helt uavhengige av hverandre og tatt helt ut av all sammenheng. Eksempler på setninger: Min bror kjører gul moped. Jeg liker godt å drikke kald saft etter trening. Noen ganger står det mye rart i avisene. Kongen vinker fra balkongen på 17. mai. Det morsomste jeg vet, er å hoppe på trampoline. Dajeg var liten, brakk jeg beinet i barnehagen. Elevene sitter i ring. Det skal være helt stille og de skal ha blikkontakt med hverandre. Læreren sier sin egen setning. Etter en liten pause fortsetter eleven ved siden av med sin setning. Det er viktig at elevene lytter uten å kommentere eller le. Setningene skal bare henge i luften som en ytring. Bryter noen stillheten mellom utsagnene, tar man en runde til i ringen. Fremgangsmåte modul 3: Gruppen stiller seg i sirkel. Læreren har tre tennisballer, hvor hver representerer en tone i en treklang. Læreren begynner å synge en tone og sender ballen videre. Den som mottar ballen fortsetter å synge samme tone. Etter hvert som ballen kommer rundt ringen, ender vi opp med at alle synger samme tone. Når ballen har vært hos alle elevene, sender læreren videre ball nummer to med en nytone (for eksempel tersen). De som mottar ballen gjentar denne tonen. Nå har vi to toner som klinger sammen. Man kan så sende tre baller og skape en treklang som går rundt ringen (grunntone, ters, kvint). øvelsen kan også gjøres med forskjellige lyder i stedet for toner. Avslutt med samtale og refleksjonsspørsmål. Hvorfor: Elevenetrener seg på å være konsentrerte i en lyttesituasjon. Elevene blir mer bevisste mekanismer i samtaler, og hvordan en god samtale er avhengig av begge parter. Elevenetrener seg på det å være aktive lyttere. Elevene trener seg på å la utsagn «henge i luften» til ettertanke og refleksjon. Elevene blir bevisste på egne ønsker rundt det å bli lyttet til. Gjennom å føle på kroppen hvordan det er å forsøke å formidle noe til noen som ikke er aktiv eller interessert, vil elevene kunne forstå viktigheten av å ha respekt for det andre sier, både i klasserommet og i konsert/forestillingssammenheng. Tips til videreføring: lytteleker. Kombiner opplegget med Bruk konserten-opplegget 29
LAUS LEVANDE Folkemusikkmed dansefot Mal LKO6 MUSIKK I et flerkulturelt samfunn kan faget medvirke til positiv identitetsdanning gjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for andres kultur og forståelse for musikkens betydning som kulturbærer og verdiskaper lokalt, nasjonalt og internasjonalt. (ben generelle delen) i kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk, krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytte Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk (lytte somhovedområdei musikkfaget)
gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer (kompetansemål etter 4. trinn) diskutere scertrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk (kompetansemål etter 7. årstrinn) NORSK Norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. A' se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv, kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Dagens situasjon er preget av kulturutveksling og kommunikasjon på tvers av tidligere grenser - språklig, kulturelt, sosialt og geografisk I denne sammenheng byr norsk kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. (ben generelle delen)
SAMFUNNSFAG gjenfortelle myter, sagn, og eventyr med historisk innho/d(kompetansemål etter 4. årstrinn - historie) skape fortellinger om mennesker i fortiden og snakke om forskjeller og likheter før og nå(kompetansemål etter 4. årstrinn - historie) skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra det samfunnet de lever i(kompetansemål etter 7. årstrinn - historie)