ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg NTNU Samfunnsforskning

Like dokumenter
ET LIV PÅ VENT. Sjumilsstegkonferansen Tromsø 9-10 november 2016 MOTTAK OG BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

ETABLERING OG BOLØSNINGER

ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning

NYANKOMNE BARN OG FORELDRE HVA SIER FORSKNINGEN?

FAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE. Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

SAMHANDLING OG RELASJONSBYGGING EN FORUTSETNING FOR INKLUDERING OG INTEGRERING

Bosetting og oppfølging av ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

BØLGEBRYTER ELLER BØLGEKRAFT? INNVANDRING FRA BESVÆR TIL BEGJÆR

Barnevernets rolle i bosetting og oppfølging av ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Barn som kommer alene til Norge

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

HELHETLIG OPPFØLGING MOTTAK, BOSETTING OG INTEGRERING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE

HELHETLIG OPPFØLGING MOTTAK, BOSETTING OG INTEGRERING AV ENSLIGE MINDRÅRIGE

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Barn som kommer alene til Norge

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Barn som kommer alene til Norge

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. # Deres ref.

Nyankomne barn og unge i barnehager og skoler. Målfrid Bleka og Hanne Haugli, NAFO

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Bosettingsmøte Fylkesmann Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning

Barn som kommer alene

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Vertskommune for statlig asylmottak

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

MYTER OG REALITETER INNVANDRERES MØTER MED BARNEVERNET BARNEVERNKONFERANSEN 2018 BERGEN, 9 10 APRIL

«Flyktningsituasjonen»

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

HØRINGSNOTAT Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming.

NOU I Velferdsstatens venterom, mottakstilbudet for asylsøkere

Hva skjer på barnevernområdet?

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

BOLIGER TIL FLYKTNINGER EN UTFORDRING FOR RASK OG GOD BOSETTING

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom, om mottakstilbudet for asylsøkere

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R.

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Ot.prp. nr. 46 ( )

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre


UDIs forslag til endringer i utkast til femte og sjette rapport til FNs barnekomité

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Etnisitet og funksjonshemming

NAFOs skoleeiernettverk

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den Anne Kostøl, SePU

UNGDATA Averøy kommune 2015

TILPASNING OG UTPRØVING AV INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME (ICDP) TIL BRUK I ASYLMOTTAK

Høringssvar: ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

Miljøarbeid i bofellesskap

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli 2017

Årsrapport 2016 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Aust- Agder og Vest-Agder

Barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen Faglige utfordringer og barrierer i mottaksapparatet

Tilsyn med bokvalitet i Asylmottak (sentralisert og desentralisert ) - i Gjøvikregion. Nøkternt men forsvarlig?

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

RS V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Transkript:

ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen Berit Berg NTNU Samfunnsforskning NAFO, fokustreff for barnehager 7. november 2016

Bakgrunn for levekårsundersøkelsen Oppfølging av stortingsmeldingen Barn på flukt (Meld. St. 27 2011-2012) Todelt målsetting Identifisere aktuelle problemstillinger og utarbeide design for levekårsundersøkelse som departementet kan ta i bruk jevnlig for å innhente kunnskap om levekår for målgruppen Gjennomføre første levekårsundersøkelse for målgruppen Oppdragsgivere: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet Prosjektperiode 2013 2015

Sentrale tema Omsorgssituasjon Boforhold Helse Barnehage/skole Samarbeid med barnevernet Aktivitetstilbud Sosiale nettverk Informasjon/medbestemmelse Generelle og spesielle utfordringer

Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom 5

Barneperspektivet Hvordan opplever barn og unge situasjonen på mottak og omsorgssenter? Hvordan er forholdet mellom beboerne, og mellom beboere og ansatte? Blir barn og unge inkludert i nærmiljøet, får de venner? Hvordan trives de på skolen sosialt og faglig? Hvordan påvirker lang oppholdstid levekår og hverdagsliv? Hva bekymrer dem og hva gjør dem glad? Hva skal til for å skape tillit og trygghet?

Alder Alders- og kjønnsfordeling 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 200 100 0 100 200 300 400 Jenter Jenter Enslige mindreårige Gutter Gutter Enslige mindreårige

Datamaterialet Intervjuer med barn og foreldre på mottak Intervjuer med enslige mindreårige på mottak og omsorgssentre Intervjuer med ansatte på mottak og omsorgssentre Intervjuer med sentrale fagpersoner i vertskommunene Spørreundersøkelse til barn og unge Spørreundersøkelse til mottak og sektormyndigheter Fokusgrupper Dokumentgjennomgang

Bosituasjon Stor variasjon mellom mottakene og mellom sentraliserte og desentraliserte mottak Beboere på omsorgssentrene er gjennomgående mer fornøyd Barn i mottak bor trangt og skittent, og mange klager på bråk Halvparten av barn i mottak mangler steder der de kan gjøre lekser i fred Ett av tre barn i mottak kjenner seg utrygge

Venner og voksenkontakt 89 % har venner 62 % deltar på fritidsaktiviteter utenom skolen 59 % har venner de kan snakke med hvis de har det vanskelig 58 % opplever ar de voksne har tid til å snakke med dem Hvem snakker med barn som har det vanskelig?

Tanker om fremtiden 100% 93% 92% 100% 90% 75% 77% 82% 69% 64% 50% 40% 25% 0% Bekymrer du deg for fremtiden? Tenker du ofte på om du får bli i Norge eller ikke? Synes du ventetiden er vanskelig? Endelig avslag Avventer svar på asylsøknad Innvilget venter på bosetting

Strengths and Difficulties Questionnaire SDQ er et spørreskjema laget for å kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn og unge. Fire problemskalaer: Atferdsproblemer Hyperaktivitet oppmerksomhetsproblemer Emosjonelle symptomer Venneproblemer. Respondentene angir om utsagnene i skjema stemmer, skårene summeres for hver delskala og summeres til en skåre for totale vansker. Symptombelastningen skåres fra 0 til 40 der 40 er størst belastning. Skår fra 0-15 omtales som normal, skår 15-19 gråsone, 20 og høyere avvik. Andelen asylbarn som befinner seg i en gråsone eller har avvikende problemer er vesentlig høyere enn blant andre barn i Norge Sliter mest med emosjonelle problemer

Problemområder målt med SDQ

Emosjonelle problemer Indikatorer Jeg har ofte hodepine, vondt i magen eller kvalme Jeg bekymrer meg mye Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten Jeg blir nervøs i nye situasjoner Jeg er redd for mye, jeg blir lett skremt 43 % innen kritisk sone, 15 % «borderline»

Anbefalinger Mottaksdrift Boforhold Helse Barn Barnehage Skole og utdanning Barnevern Enslige mindreårige Lengeværende

Anbefalinger barnehage Refusjonsordningen for barnehageplass til barn i asylsøkerfasen utvides til å gjelde alle barn over 2 år Økt fokus på barn i asylsøkerfasen med særskilte behov (psykiske helseproblemer, funksjonsnedsettelser, lærevansker) Økonomisk støtte til bruk av tolk på foreldremøter og foreldresamtaler

Overvåking av levekårssituasjonen Gjennomføring av jevnlige undersøkelser for å få løpende oversikt over levekårssituasjonen til barn i asylsøkerfasen Særlig viktig i en situasjon der presset på mottaksapparatet er ekstra stort og mange risikerer å vente lenge Viktig med et bredt fokus barns levekår kan ikke sees isolert fra familiens totale situasjon NORMALISERING viktig for både barn og voksne Forutsetning for INTEGRERING

Flyktningtilværelsen Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER MESTRINGSFAKTORER Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet 18

Fortid, nåtid, framtid Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser Normalisering av hverdagen skole, arbeid, sosiale nettverk Inkludering Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg «A sense of coherence» (Antonovsky)

Mennesker på flukt Moktar Paki Pudenik, 2009

Kontakt Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no