Jordskiftesak 0500-2012-0005 Lågen fiskeelv, sone 1 Trond Ivar Tømmervold, Dommer Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Nils Fredrik Stenseth, Overingeniør, Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Steinar Gurigard, Overingeniør, Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett 1
Disposisjon Bakgrunnen for kravet Lovhjemmelen Vassdragsloven Avgjørelser praktiske hensyn Økonomiske utslag Kartfesting av grensene Grenser på land Tvistebehandling Jordskiftekostnadene Rettsmiddel (anke) Gjennomgang av kartet 2
Bakgrunnen for kravet Grenser i elver, vatn og vassdrag er ikke kartfestet Eiendomspolygon omfatter ikke vannareal som går over to eller flere eiendommer Lågen fiskeelv krevde 19.01.2012 grensegang for jordskifteretten for å fastsette grensene i Lågen. En sak pr. kommune. 3
Lovhjemmelen LOV 1979-12-21 nr 77: Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven). 88. Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje av og beskrive grenser for grunneigedom ( ) Dette gjeld og slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene 2, 3 og 4. 4
Vassdragsloven LOV 1940-03-15 nr 03: Lov om vassdragene [vassdragsloven]. 2. Når elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassfaret, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel. 3. Hvor eiendommer som ligger på hver sin side av en innsjø støter til hverandre under vatnet, skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av. 4. Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vassstand ligger nærmest. 5
Avgjørelser praktiske hensyn (I) Rettsfastsettende vedtak: Grensene følger reglene i vassdragsloven.(rettskraftig avgjørelse bindende for forholdet mellom partene (og andre) for framtida. Enkelt og greit, ingen kartfesting 6
Avgjørelser praktiske hensyn (II) Avgjørelse + kartfesting Jordskifteretten leverer alltid kart som viser merka og umerka grensepunkt som del av en grensegangssak. Koordinatfesting gir sikring for framtida. Kartfesting krever at en kjenner til hvor ei grense er i terrenget. 7
Avgjørelser praktiske hensyn (III) Midtstrømslinja for eiendommer før 1887: Hvor? Djupålen: Når? Hvor? Midtlinja: Når? Hvor? Tidligere rettsavgjørelser er bindende 8
Avgjørelser praktiske hensyn (IV) Jordskifteretten foreslår midtlinja som hovedprinsipp. Midtlinja = Midt mellom elvekanten på hver side Enkelt og rimelig å kartfeste Utfordringer: Vannstanden varierer med fotograferingstidspunktet Elvekanten varierer ved endringer i vannstanden Store utslag i flate parti Elvekanten (som djupålen) flytter seg. 9
Avgjørelser praktiske hensyn (V) Eiendommer på samme side av elva: 4. Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vass-stand ligger nærmest. Vannstanden varierer med fotograferingstidspunktet Vannstanden påvirker retningen ut i elva. Små utslag. 10
Avgjørelser praktiske hensyn (VI) Spesiell, eksklusiv bruk gjennom lang tid kan påvirke eierforholdet enkelte steder. Eksisterende djubdekart kan danne utgangspunkt for avvikende vurderinger enn de gitt ovenfor. 11
12
13
14
15
16
Økonomiske utslag Eiendommens areal i elva påvirker ikke: Fiske/inntekter fra fiske (Meter strandlinje) Fallrett (Meter strandlinje + fallhøgde) Eiendommens areal i elva påvirker: Totalarealet på eiendommen Inngrep i elva (grusuttak, båthavn osv.) (Naturreservat legger bånd på tiltak) 17
Kartfesting av grensene Vassdragsloven 5: Enhver har rett til å kreve sin eiendoms grenser i vassdrag fastslått med bindende virkning og oppmerket( ) Grenser framkommer av kartet. Koordinater blir tatt fra kartet. Grensene blir registrert i matrikkelen som rettskraftig fastsatte grenser. Vassdragsloven 6: Oppgrunning eller forandring av vatnets løp endrer ikke eiendomsgrensene. Vassdraget tilfaller eierne av den grunn som vatnet har tatt sitt nye løp over, og den nye djupål kommer ikke i betraktning. 18
Grenser på land Eiendomsgrenser på land blir ikke behandlet i denne saken. Jordskifteretten tar prejudisiell stilling til grensene på land, uten at dette får rettskraft. 19
Tvistebehandling Dersom jordskifteretten i saken må ta stilling til tvister mellom to eller flere parter, vil disse bli behandlet som en egen sak uten at de øvrige partene i saken blir belastet økonomisk eller på andre måter. 20
Jordskiftekostnadene (I) Jordskifteloven kap. 8 beskriver jordskiftekostnadene. 74: Grunngebyr: 5R Partsgebyr 1,8R Grenselengdegebyr 2R pr. 500 m (R=rettsgebyret, p.t. kr. 860) Grensemerker, meddommere, sakkyndige m.v. 74, 8. ledd: Jordskifteretten kan endre dei samla gebyrkostnadene dersom arbeidstida i saka avvik nemnande frå det vanlege 21
Jordskiftekostnadene (II) 76, 2. ledd: Utgift som omsynet til berre einskilde eigedomar eller partar har valda, kan leggjast på vedkomande åleine. Tvistebehandling Grenseklarlegging (djupålen trolig svært kostnadskrevende???) 22
Avgjørelsesformer Vedtak Dom Rettsforlik 23
Sluttproduktet: Rettsbok med alle vedtak og avgjørelser Grensemerker i marka Rettsgyldig kart med grensebeskrivelse og koordinatliste Tinglysing av alle vedtak av varig verdi Matrikkelføring Rettskraft (bindende for partene) 24
Rettsmiddel (anke) Ankeinstanser: Lagmannsretten (Høyesterett): Dommer og rettsfastsettende avgjørelser Jordskifteoverretten (lagmannsretten, Høyesterett). Skjønnsmessige avgjørelser, verdsetting, rettsendrende vedtak) 25
Forslag til grenser sendt 12.03.2013 17a. Når retten skal ta avgjerd som gjeld grenser, rettar eller plikter for ein eller fleire partar, skal det nyttast vedtak dersom det ikkje skal avseiast dom. ( ) Når vedtaket er rettsfastsettande ( ) skal dei partane som vedtaket gjeld, få høve til å uttale seg om spørsmålet, og til dei merknadene som kjem inn. Etter dette skal vedtak fattast så snart som råd. HØRINGSFRIST 22. MAI 2013 26