Kost for kropp og sjel Skolemåltidet en viktig del av en skolehverdagen!
Fremtiden skjær i sjøen? Fysisk inaktivitet er en kjempestor utfordring Økende forekomst av overvekt både hos barn og voksne Flere får diabetes, også i yngre aldrer. Dette øker risikoen for hjertesykdom Sosiale forskjeller er store i dag og de vil kunne øke
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv 5
Skolemåltidet det offentliges ansvar ernæring måltidskultur fattigdom - velferd tannhelse helsefremmende læringsmiljø
Lover og forskrifter om måltidets rolle i skolen 1. Opplæringslovens 9a -.. fremme helse, trivsel og læring. 2. Forskrift om miljørettet helsevern i bhg og skoler 11 -..egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. - tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat - Fra veileder.. sunne måltider.. ernæringsmessig verdi Plan- og bygningsloven 3-1 (kommunens rolle) -..legge til rette for gode oppvekst- og levevilkår..
Hvorfor er det viktig at barn og unge har et variert og sunt kosthold? for å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling for å fremme gode vaner fra tidlig alder for god tannhelse for å forebygge overvekt sammen med fysisk aktivitet for å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen
Hva er utfordringene ved barn og unges kosthold? Generelt inneholder kostholdet: For mye sukker For mye fett, særlig mettet fett For lite kostfiber For lite vitamin D og for lite jern Dette skyldes: For mye søte drikker (brus og saft), godteri og kaker For lite grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter For lite fisk og sjømat Kilde: Sosial- og helsedirektoratets landsdekkende kostholdsundersøkelser blant 1-, 2- og 4-åringer, Småbarnskost og Ungkost 1999/2000 Frokost og matpakke avtar med økende
Status og utvikling skolemåltidet i grunnskolen 1991 1997 2000 2006 Grunnskoler med fullt tilsyn (1.-4. årstrinn), % 64 81 93 96 Grunnskoler med spisetid 20 minutter, % 1.-4. årstrinn 25 37 51 63 5.-7. årstrinn 25 32 38 45 8.-10. årstrinn 43 53 61 68 Elever med medbrakt matpakke, % 1.-4. årstrinn 98 97 99 99 5.-7. årstrinn 96 95 95 95 8.-10. årstrinn 83 77 75 72 Elever med medbrakt frukt/grønnsak, % 1.-4. årstrinn 33 26 39 5.-7. årstrinn 27 20 31 8.-10. årstrinn 17 13 19
Hvordan fremme gode skolemåltider og sunne kostvaner i grunnskolen (1) Gode rammer for måltidet og klar forankring - Forankre i planer, involver ansatte, elever og foresatte så undervisning og mat- og drikketilbud sees i sammenheng - Organiser skoledagen praktisk (tid, tilsyn og spisesituasjon) - Veilederen fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen gir tips og råd om skolemåltider i tråd med retningslinjene Mat- og drikketilbud - Frukt og grønnsaker: tilby som abonnement eller gratis, se www.skolefrukt.no - Skolemelk: tilby abonnement på ekstra lett, lett og/eller skummet melk, se www.skolemelk.no
Betydningen av ernæringsmessige gode og velorganiserte måltider i skolen Skolen er en pedagogisk institusjon som også skal fremme god helse Der nås så å si alle barn og ungdom Måltidene her utgjør en vesentlig del av det totale kostholdet Gode måltider er viktig for trivsel og bidrar til fellesskap og godt psykososialt miljø Gode måltider gir overskudd til lek, aktivitet og læring Gode skolemåltider har betydning for læringsmiljø Skolen påvirker barn og unges kostvaner og holdninger og gir kunnskaper som de tar med seg videre i livet
Modeller for skolemat 1. Fortsatt medbrakt matpakke som hovedelement. Alle elevene får gratis melk samt en frukt eller grønnsak hver dag. Måltidet spises i klasse-/ undervisningsrommet. 2. Brød og pålegg som elevene smører selv i klasse/-undervisningsrommet, samt melk og en frukt eller grønnsak. 3. Ferdigsmurte smørbrød bringes til skolen og deles ut til elevene sammen med melk og en frukt eller grønnsak. Måltidet spises i klasse-/ undervisningsrommet. 4. Varm mat leveres ferdig til skolen, i form av to alternative retter samt brød og salat, med vann som drikke. I tillegg får elevene en frukt. Måltidet inntas i egen matsal. SKOLEMÅLTIDET I GRUNNSKOLEN, Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Juni 2006
Elevsitater fra Det tror jeg blir greit, for plutselig glemmer vi maten (9 1 2 år) Drid, for då kan me ikje gå på Kiwi (14 1 2 år) GENIALT! At dette ikke har blitt tatt i bruk før (14 år) Det er skjekt å få mat på skolen, da våger eg å ta på mer ting på skevå (9 år) Veldig godt og kanonkult (10 år) Det blir flåt (8 år) Eg har min egen mat. Skivå med Nugatti e best (14 år) FANTASTIST (barneskoleelev, 7 år
Hva er galt med norsk kosthold? Mye energitett mat: mye fett i maten, ferdigprodukter, fast food, kaker kjeks osv Mat som øker blodsukkeret (brus, sukker og finraffinerte melvarer - som brød, corn flakes,pasta osv) Lavt inntak av grønnsaker og frukt Mye industrilagete produkter av kjøtt m/fett Lite fisk
Våre folkesykdommer-alle ernæringsrelaterte Raske endringer i matenssammensettning Fedme Hjerte-kar (blodtrykk, kolesterol, angina, blodpropp) Diabetes type 2 Kreft Alzheimer Psykiske lidelser (depresjon, bipolare lidelser, schizofreni) Atferdsforstyrrelser Mer energitette produkter Mer fett og mer mettet fett Mindre omega 3, mer omega 6 Mindre antioksidanter Mindre fiber Endring i husdyrs og matplanters genetikk Endring i jordbruksmetoder Mer industrielt bearbeidet mat
På verdenstoppen i brusdrikking - per person per år 2004 300 225 201 150 75 120 113 104 102 99 90 82 81 78 73 71 60 59 53 53 43 0 USA Norge Spania Østerrike 18 Sveits Nederland Finland Portugal Frankrike Kilde: Bryggeri- og drikkevareforeningen 2005
Matpakker i Nord- Beistad, Hunn, Lyngstad, Malm, Mære, Ole Vig, Sandvollan, Trones, Vestbyen, vestbyen, Vinje og Vålen skole. Mat, drikke, frukt, Matpakke, melkeabonement, frukt abonement osv
Resultater Hva ble spist? Brød, knekkebrød el rundstykke 86 % Frukt 19 % Grønnsaker 11 % Yoghurt 8% Boller, kaker eller vafler 5% Hva ble drukket? Melk 50 % Vann 26 % Saft 13 % Ingenting 7 % Juice 5 %
Resultater fortsetter Hvor fikk du lunsjen fra? Matpakke hjemmenfra 94 % Skolens melkeabonnement 7 % Skolens kantine 5 % Skolens fruktabonnement 1 % Spiste du opp maten? Ja 77 % Nei 23 % Laget du egen lunsj? Ja 54 % Nei 46 %
Resultat Pålegg og smør? Smør 46 % Kjøttpålegg 37 % Hvitost 23 % Søtpålegg 21 % Type brød? Mellomgrovt eller rundstykke 44 % Grovt eller rundstykke 36 % Fint brød eller rundstykke 16 % Knekkebrød 10 % Leverpostei 15 % Brunost 9 % Hva slags melk? Lettmelk 56 % Ekstra lett melk 23 % Sjokolademelk ell 18 %
Brød, melk, frukt og grønnsaker Grovt brød, 3 Pålegg og lettmelk og Frukt og bødskiver margarin skummet grønnsaker andel av anbefalt % Energi, kcal 276 189 42 39 30 Fett, g 9 16,9 2,0 0,1 27,5 E% på nivå Mettet fett 2,7 6,4 1,3 0 10,6 E% litt over Protein,g 10,2 13,3 8,3 0,6 19,6 E % på nivå Kostfiber,g 6,8 0 0 2,1 35 % Kalsium 30 247 250 22 61 % Vit D,ug 0 2,0 0 0 27,5 Vit C,mg 0 0 0 23 51 %
Andel barn med mer sukker i kostholdet enn anbefalt Sped- og småbarnskost 1999 og Ungkost 2000, Sosial- og helsedirektoratet Det anbefales at maksimum 10 % av energien kommer fra tilsatt sukker Figuren viser at en stor andel barn og unge får mer sukker gjennom kostholdet enn anbefalt. Andelen øker med alderen
Frukt og grønnsaker 5 om dagen F&G er næringsrike matvarer som generelt gir lite energi Spis F&G til hvert måltid da er det lettere å oppnå 5 om dagen Anbefalingen er 3 porsjoner grønnsaker 2 porsjoner frukt/bær 5 om dagen også til barn, bare litt mindre porsjoner Viktig med variasjon og tilgjengelighet
Fullkornprodukter er sunne Fullkornbrød, frokostblandinger etc Inneholder mange essensielle næringsstoffer (vitaminer, mineraler, antioksidanter) Inneholder fiber Minker risiko for type 2 diabetes og hjertekarsykdommer Minker risiko for død med 30-40% Am J Clin Nutr. 2007;
Brødmåltidet 2-3 brød- eller kornmåltider om dagen Brødskala`n 24
Variasjon til brødmat Knekkebrød Grøt Kornblanding med yoghurt eller melk Les innholdsdeklarasjonen! Tilsatt sukker < 13 g / 100 g 26 Fettinnhold < 7 g /
4 brødskiver ¾ samlt 11,2 g 4 kneip brødskiver 6,7 g 1 eple 2,9 g 2 dl bringebær 5,2 g 1 banan 5,2 g 2 kokte potet 2,2 g 2 gulrøtter 3,5 g 1 paprika 2,0 g 2 potet 2,2 g 1,5 dl Kornblanding 8,6 g 10 skiver agurk 0,4 g 1 gulrot 1,8 g Totalt 35,7 g Total 12,5 g
Middag Rent kjøtt Fisk, fet og mager Fugl Bønner, linser Grønnsaker, salat Poteter, ris, pasta Myk (flytende) margarin eller olje til matlaging 29
Supper og gryteretter Lag fra bunnen Bruk pose som basis OBS: mye salt! Tilsett ekstra grønnsaker Tilsett kjøtt eller fisk Tilsett kokt egg
Benmasse - Bratt økning fra puberteten krever mye kalsium! peak bone mass menopausen alderdommen pubertet Menn Kvinner 0 15 30 45 60 75 35 Alder
Kalsium - For sterk benbygning og tenner, muskler, nerver og blod 500 mg kalsium får du fra ½ l melk 4 bokser sardiner 50 g sesamfrø med skall 200 g mandler 1,2 kg brokkoli Kalsiumtilskudd eller beriket soyadrikk ved melkefri kost 36
Drikkevett Lett, ekstra lettmelk eller skummet melk anbefales til brødmåltidene Begrens inntaket av drikke med mye sukker (brus, saft, iste, nektar) Vann er beste tørstedrikke mellom måltidene Sett smak på vannet med Appelsin Agurk Kiwi Jordbær 39
Sunt kosthold for store og små Energibalanse Riktig måltidsrytme Nok av viktige næringsstoffer Riktig type fett og karbohydrat 5 om dagen med frukt, bær og grønnsaker 3 om dagen med magre 42 meieriprodukter
Hvordan fremme gode skolemåltider og sunne kostvaner i grunnskolen (2) Bestill og bruk Kokebok for alle gratis til elevene i Mat og helse på ungdomstrinnet oppskrifter til et sunt hverdagskosthold Kommunene kan bestille boken til selvkostpris som veiledningsmateriell for ansatte i skolefritidsordningen Integrer kunnskap om kosthold og matvarehygiene i undervisningen - Undervisningsmateriell på www.matportalen.no Vann og frukt/grønt mulige tverrfaglige tema - Vanndispenser/-kjøler og drikkeflasker til elevene -- Undervisningsopplegg knyttet til innføring av tilbud
Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskoler og videregående skole Skolene bør tilby elevene: Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Kantine/matbod i ungdomsskole og videregående skole Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller daglig
Matvettregler Unngå å spise samtidig som man gjør andre ting Spis ved matbordet Mat er ikke belønning eller trøst Bruk god tid til måltidet, spis sakte og tygg godt La kjelen stå på komfyren, da er det lettere å begrense seg Ikke spis etter du føler deg mett En middagsporsjon er nok
Litteratur og nettsteder http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/skol Fiskesprell Sider/retningslinjer-for-skolemaltidet.aspx Melk Matportalen helsedirektoratet skolefrukt
Litteratur og nettsteder Holmboe-Ottesen G. Bedre helse med økologisk mat? Tidsskr Nor Lægeforen nr. 11, 2004; 124: 1529-31. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Påvirker skolemåltider barns helse og kognitive fungering?. Smedslund G og Forsetlund L, April 2005 Am J Clin Nutr. 1998 Apr;67(4):804S-813S. Breakfast and cognition: an integrative summary. Pollitt E, Mathews R. Nutr Res Rev. 2009 Dec;22(2):220-43. A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performance of children and adolescents. Hoyland A, Dye L, Lawton CL. matportalen.no