Hjelp til å vil le leve 56 57

De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: redaksjonen@psykologforeningen.no,, Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in gen Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo I In sti tutt le der Siri Gul le stad und rer seg over om det er for mye ob li ga to risk un dervis ning. Etter vårt syn er det nett opp til fel let,, Kan skje er det vik tig å Oslo-studenter diskuterer pro fe sjons stu diet er fa re at en al vor lig syk farmor kan være et nært og kjent men nes ke, og at al vor lig syk dom også er en,, del av li vet Borrik Schjødt om ak tiv døds hjelp Forsk nin gen som fin nes, støt ter ikke energipsykologien Rolf Lind gren Hjelp til å vil le leve 56 57 I job ben min mø ter jeg men nes ker med lang va ri ge smer ter. Jeg er fa rer at vi psy ko lo ger kan hjel pe al vor lig syke til å få mest mu lig livs kva li tet, re spekt og ver di. Med god hjelp øns ker de fles te å leve litt len ger. Borrik Schjødt Smer te kli nik ken, Hau ke land Uni ver si tets sy ke hus debatt: AKTIV DØDSHJELP ok to ber num me ret spur te le gen Mor ten Horn om psy ko lo ger flest støt ter ak tiv døds hjelp. Psy ko lo ge ne Anne Skard og Kari Vi ge land for klar te i de sem ber num me ret hvor for de går inn for at den en kelte selv må få av gjø re spørs må let. Men det te er in gen profesjonsuenighet, un der stre ker Borrik Schjødt. En lege og to psy ko lo ger har de bat tert om as si stert selv mord og eu ta na si i de sis te num re ne av tids skrif tet. Le gen, Mor ten Horn, er mot, mens mine to kol le ger, Kari Vi ge land og Anne Skard, er for. Det er nesten så man kun ne tro at det te er en profesjonsuenighet. Så en kelt er det nok ikke. Det te er et tema der det er van ske lig ikke å bli opp rørt og pro vo sert spe sielt når and re me ner noe an net enn en selv. Jeg an tar at le gens syns punk ter bun ner i respekt for den en kelte pa sient, og ikke i et øns ke om å gi en «ten den si øs og vridd framstil ling» (Vi ge land), el ler et øns ke om å «avfeie det helt sent rale i spørs må let om døds hjelp» (Skard). Og jeg hå per at Horns et ter lys ning av and re psy ko lo gers bi drag har ut gangs punkt i øns ke om et ak tivt enga sje ment. Jeg an tar at de mest bas tan te standpunk te ne i de bat ten kom mer fra fris ke men nes ker som fore stil ler seg hvor dan man vil ha det når man selv en gang blir syk og svak. Det er læ re rikt å høre folks me ninger. For ek sem pel er det in ter es sant å vite hvor dan stu den ter tror at de vil re age re hvis de en gang blir syke og li den de. Og det er tan ke vek ken de å se at det li vet én per son er glad for å kun ne opp le ve, me ner en annen at hun «vil le opp le ve som uut hol de lig». Det av gjø ren de for meg er like vel hva perso nen som selv kjen ner på pro ble met, mener. Hvem snak ker vi om? Jeg job ber med pa si en ter som vet de kommer til å dø, og pa si en ter som til ti der hå per at livet skal ta slutt. Noen av dem er mennes ker med lang va ri ge smer ter, der smer tene opp le ves som så hem men de at de spør om li vet er verd å leve. And re har al vor lig kreft syk dom, man ge av dem så slit ne og redu sert av syk dom og be hand ling at folk rundt pa si en ten und res om li vet len ger har kva li tet. I beg ge dis se grup pe ne snak ker jeg med men nes ker som har øns ket dø den fordi de er slit ne, pla get og ikke ser for seg en fram tid med kva li tet og men nes ke verd. Men jeg er fa rer også at de al ler fles te ønsker å fort set te å leve hvis mu lig, når de får god hjelp. Når en av dis se per so ne ne øns ker å avslut te li vet, for egen hånd el ler med and res hjelp, hand ler det of test om ett av to: Et øns ke om å slip pe noe vondt, el ler det å føle seg som en byr de for and re. Det te er de to klas sis ke si tua sjo ne ne, som så vidt jeg vet, er gjenomgangstema i de bat ten om euta na si el ler as si stert selv mord. Noen har det så vondt at jeg hå per de skal få slip pe å lide mer. Samtidig gjør jeg det jeg kan for å bi dra til livs kva li tet. Of test opp le ver jeg at situa sjo nen for and rer seg, og pa si en ten er for nøyd med å kun ne leve, el ler å kun ne leve litt len ger. 56 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47 56 57

Fagformidling og debatt Debatt og kommentar OM SORG: De al ler fles te øns ker å fort set te å leve hvis mu lig, når de får god hjelp, skri ver psy ko log ved Smer te kli nik ken på Hau ke land, Borrik Schjødt. Foto: YAY Micro Å blan de ni vå er Det van ske lig ste er pa sien te ne som opp lever å være en byr de for sine nær mes te. De sier at de ikke øns ker å leve for di de tror det had de vært det bes te for barn, søs ken, bar ne barn el ler ek te fel ler. Det er en slik tan ke gang Anne Skard støt ter opp om når hun i om ta len av en al vor lig syk per son antar at «det te er et liv jeg vil le opp le ve som uut hol de lig og det slett ikke er et slikt min ne jeg øns ker at mine bar ne barn skal sit te igjen med av sin far mor». Det er lett å blan de ni vå er, og den en kel tes an ta kel se om hvor dan man selv vil ten ke el ler øns ke det når man blir syk, er en dår lig rette snor for å lage reg ler som gjel der and re. Å ta hen syn til den en kelte per sons ønske om av slut te li vet inne bæ rer man ge farer: Fare for å flyt te en gren se. Er det lov lig, blir det et mer nær lig gen de al ter na tiv for den en kelte. Og når det blir en mulig het, er det kor tere vei til å re flek te re «gjel der det meg?» Fare for å re pre sen te re et press: «Det er lov lig, det er mu lig, la mine nær mes te slip pe» Fare for å tref fe en per son i en van ske lig peri ode, kan skje svek ket av syk dom, sliten av be hand ling, pre get av bi virk ninger av me di si ner og ge ne relt opp gitt: «La meg slip pe mer li del se» fram for å kjem pe for å kom me gjen nom den ne von de peri oden. Fare for å frem me av slut ning av li vet som et al ter na tiv til å yte om fat ten de og til pas set hjelp. Livs kva li tet og ver dig het Mine er fa rin ger er ikke en ty di ge. Jeg tref fer ofte pa si en ter som kan være sva ke, som har lyst til å gi slipp på li vet, og som er klar til å dø. Men for de sam me men nes ke ne er det all tid lys punk ter som gir livs kva li tet, og det ser ut til at de al ler fles te har lyst til å leve litt len ger, få med seg litt mer, og opp le ve mer sam vær med de vik tig ste per so ne ne i li vet. Jeg har opp levd man ge gode, nære og vik ti ge stun der med al vor lig syke og pla gete pa si en ter når vi har klart å leg ge til ret te for at de kan kjen ne på men nes ke verd, ro, og det å bli lyt tet til. All tid og over for alle opp le ver jeg at det er vik tig med ek si stens, livs kva li tet og verdig het. Ek si stens inne bæ rer å leve, gjen nom å er fa re de enk leste ting. For en ung pa sient hand let det om drøm men om å kun ne sit te på kjøk ke net hjem me og spi se en ski ve med brun ost. For en an nen hand let det om å rei se til Mexi co. Livs kva li tet er re la tivt, og for en med hem met funk sjon kan det in nebæ re å kun ne kjø re bil igjen, for en med smer ter å kun ne sam hand le med de nærmes te uten for styr rel ser, og for en dø en de det å kun ne opp le ve ro, i sin egen stue, med fami lien rundt seg. Ver dig het om fat ter det å kun ne bety noe for and re å se sine barne barn og vite at de er en fort set tel se av en selv, se til ba ke på et yrkes liv og vite at en har bi dratt til noe, føle seg verd satt av mennes ke ne rundt seg. Psy ko lo gens mu lig het Det er ty pisk at folk vur de rer ek si stens, livs kva li tet og ver dig het med ut gangs punkt i sitt eget stå sted i li vet. Det kan være van ske lig for en psy ko lo gi stu dent å fat te hvordan man øns ker å ha det når man en gang blir syk, kan skje gam mel, og med sterkt redu sert funk sjon (jf. Vigelands re fe ran se til at 64 pro sent av psy ko lo gi stu den ter støt ter le ge as si stert selv mord for dø en de). El ler for en psy ko log å se hvor vik tig det er for en far mor å kun ne ha mer kon takt og tid med sine bar ne barn til tross for syk dom. Kanskje er det også vik tig for bar ne bar net å erfa re at en al vor lig syk far mor kan være et nært og kjent men nes ke, og at al vor lig sykdom også er en del av li vet for man ge. Som psy ko log vet jeg at vi har mye å bidra med i det te fel tet. Man ge av oss er forkjem pe re for be gre per som mest ring, kva litet, resiliens og em power ment. Ak sep tering blir adop tert som et vik tig prin sipp i psy ko lo gisk be hand ling av uli ke vans ker. Vi le ter etter og byg ger på den en kel tes res surser. Det te er en ut vik ling å være stolt av en ut vik ling som gjør meg trygg på å være psy ko log. Jeg vet at vi med våre til nær minger kan hjel pe de som tren ger det, til mest mu lig kva li tet, re spekt og verd spe sielt når de er al vor lig syke. Psy ko lo ger kan bi dra til en god hjelp til den en kelte. Må let bør være å leg ge til ret te for at den en kelte har det så godt at spørs mål om eu ta na si og as sistert sui cid blir mind re ak tuelt. borrik@uib.no tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 57

Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Hvem skal få ak tiv døds hjelp? Hen sik ten med inn leg get mitt var ikke å egge til pro fe sjons strid mel lom lege og psy ko log, el ler å fin ne enda en are na for den godt kjen te uenig he ten mel lom Vi ge land og meg selv. Må let var å sti mu le re til de batt psy ko lo ge ne imel lom. Mor ten Horn Over le ge, Nev ro lo gisk av de ling, Oslo Uni ver si tets sy ke hus Ul le vål debatt: AKTIV DØDSHJELP Mor ten Horn sitt inn legg mot ak tiv døds hjelp i sep tem ber num me ret skap te re ak sjo ner fra Anne Skard og Kari Vi ge land. «Det er bare jeg som kan avgjøre om livet mitt er levelig eller ikke,» skrev Skard i for ri ge ut ga ve, mens Vi ge land vis te til un der sø kel ser som ty der på at hun ikke er noen en som sva le i stan den når det gjel der å støt te ak tiv døds hjelp. Vi ge land skri ver at jeg har inn ven din ger mot at hun bru ker sin aka de mis ke tit tel i dødshjelpsdebatten. Selv sagt kan hun bruke tit tel og til hø rig het, slik jeg selv og and re ak tø rer gjør det. Mitt po eng var at så len ge in gen and re psy ko lo ger ut ta ler seg i dagspres sen, får man inn trykk av at hen nes syn er ene rå den de blant psy ko lo ge ne. Kan skje er det dét? Jeg me ner det had de vært bra for de bat ten der som psy ko lo ger som er mot ak tiv døds hjelp, også del tok (og for den saks skyld leger som er for). Vil lære av psy ko lo ger Jeg ba i mitt inn legg om å bli be lært av psyko lo ge ne: Stem mer det at fe no me ne ne am bi va lens (som gjør det van ske lig å vite om vi kan tol ke pa si en ten så bok sta ve lig at vi bør hjel pe ham med å dø) og av hen gighet (som kjen ne teg ner al vor lig syke mennes ker, og som inn skren ker de res mu lig het for å ut øve sin au to no mi) er sent rale hos syke men nes ker med død stan ker? I så fall, kan vi da med til strek ke lig sik ker het kla re å fast slå at det vir ke lig er pa si en tens egen, fas te og urok ke li ge over be vis ning at han øns ker å få hjelp til å dø? Skard skri ver at men nes kets selv bestem mel se skal være uinn skren ket, også når det gjel der val get om å ta sitt eget liv. Det er ufor ståe lig for hen ne at et an net men nes ke skal kun ne over prø ve hen nes egen opp le vel se og be slut ning. Men det er jo nett opp slik det fun ge rer, i alle de ek siste ren de og fore slåt te sys te mer for prak tise ring av ak tiv døds hjelp: In gen land inn vilger hjelp til selv mord til et hvert men nes ke som øns ker det tvert imot. I Ne der land får cir ka 1/3 av de som ber om eu ta na si, av slag (4). Ikke for di de ikke fyl ler ob jek tive, et ter prøv ba re kri te rier. Men for di le gen de res be døm mer det slik at de res øns ke ikke er grunn fes tet nok, at de res li del se ikke er uut hol de lig nok, el ler at de er for de pri mert. Alt så: I det te eu ta na si ens foregangs land er det nett opp le gens over prøving av pa si en tens opp le vel se som er det vik tig ste mid del for å av gren se bru ken, skille mel lom de som skal få og de som ikke skal få døds hjelp. Jak ter på vil li ge leger Pa si en ten kan na tur lig vis hen ven de seg til en an nen lege. Det er også situa sjo nen i Ore gon, der ka sui stik ker do ku men te rer at noen pa si en ter må «shop pe» fra lege til lege før de kom mer til en som er sym patisk inn stilt til de res øns ke om å få re sept på dø de lig me di sin (5). Myn dig he te ne i Ore gon re gist re rer ikke hvor man ge leger pa si en ten har opp søkt (og fått nei fra) før de får re sep ten, hel ler ikke hvor man ge som ber om re sept, men ald ri får den ut le vert. Men vi vet at av de cir ka 400 døds fall gjen nom Oregons «Death with dignity act» fra 1997 til 2008 står én be stemt lege bak minst 23 (5), en annen lege bak minst 12 (6). Det te be tyr at to leger (i en stat med 3,7 mil lio ner innbyg ge re) ale ne står bak cir ka ti pro sent av alle legeassisterte selv mord. Oregons lov gir ikke en rett til hjelp til selv mord, den gir først og fremst syke men nes ker en rett til å lete seg fram til en lege som har en po si tiv grunn hold ning til le ge as sistert selv mord. Ikke over ras kende da at pa sien te ne som får le ge as si stert selvmord i Ore gon, gjen nom gå en de er vel utdan ne de, vel stå en de og hvi te (7). De ne der land ske kri te rie ne for å kun ne få eu ta na si er vage (8). Pa si en ten skal ha en uhel bre de lig syk dom, men tren ger ikke være dø en de. Det er in gen krav til sær skilt dia gno se, også psy kiat riske dia gno ser er i teo rien gang ba re. Ned re al ders gren se er 12 år (for ut set ter for eld re nes sam tyk ke), men også ny fød te med sto re ska der kan få ak tiv døds hjelp gjen nom den så kal te «Gro ningen-pro to kol len» (9, 10). Ore gon-lo ven kan vir ke stren ge re, men også den gir mye rom for skjønn. Ho ved kri te ri et er at pa sien ten skal ha mak si mum seks må ne ders for ven tet leve tid men rent me di sinsk er det svært kre ven de å gi en pro gnose i et slikt per spek tiv. Det blir mest et skip perskjønn, der le gens grunn hold ning til ak tiv døds hjelp vil være vik tig for om man sier ja el ler nei. Ore gon-lo ven har også et mer kelig krav om at pa si en ten må kun ne svel ge me di si nen selv det er ikke til latt å gi eu tana si med dø de lig in jek sjon. Det te har ført til at pa si en ter har tatt selvmordsmedisinen på et tid lig sta di um der de ennå er re la tivt spre ke, av frykt for å bli så dår li ge at de ikke len ger kla rer å gjen nom fø re selv mor det (5). Alt så ak ku rat sam me situa sjon som Bjørn ar Kanli sto i (2). Skards eks tre me stand punkt Ak tiv døds hjelp er ikke en men nes ke rett, ut tal te Den euro peis ke men nes ke rettskom mi sjo nen i for bin del se med Dia ne Pret ty-sa ken (11). Der som Skard vir ke lig me ner at det å få hjelp til å begå selv mord 58 tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 58 59

Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Hva er et ver dig liv? Jeg lu rer også på hvor dan le gen el ler psy kolo gen skal kla re å hol de sin egen de fi ni sjon av hva som er et ver dig liv, uten for vur derin gen. Som frisk 40-åring må jeg inn rømme at nes ten en hver stør re funk sjons nedset telse (for ek sem pel å bli blind, slik at jeg ikke len ger kun ne se døt re ne mine) vil være så smer te full at jeg har van ske lig for å for so ne meg med tan ken. Skard (Skard, 2009) har gjort det klart at til væ rel sen med et «locked-in syn drom» vil le være uak sepbur de være en men nes ke rett som om fat ter oss alle (ev. med for be hold om psy ko ser, de mens, de lir el ler and re de fi ner te men ta le for styr rel ser som øde leg ger for døm mekraf ten), så er dét et gan ske eks tremt standpunkt. Ver ken i Ne der land el ler Ore gon er man så li be ra lis tisk, og hel ler ikke den norske For en in gen Ret ten til en ver dig død (12) el ler Frem skritts par ti et (13) har fo reslått det te. Tvert om, de un der stre ker at der som ak tiv døds hjelp inn fø res i Nor ge så skal det være un der streng kon troll, bare et få tall men nes ker skal inn vil ges den ne retten. Ja, fak tisk sier Skard selv i sitt eget innlegg at en psy ko log bør være med på å bedøm me «hvor dypt av gjø rel sen stik ker». Jeg no te rer at Skard først kal ler meg «ar ro gant» for di jeg spør hvor dan vi skal stil le oss til selv be stem mel sen ved et øns ke om dødshjelp. Så skis se rer hun hvor dan leger og psy ko lo ger skal vur de re og over prø ve pa sien tens selv be stem mel se, i sam me inn legg. Da er vel like vel Skard enig med meg og Vi ge land og de fles te and re i at vi, der som ak tiv døds hjelp le ga li se res, på en el ler annen måte må sor te re ut hvil ke pa si en ter som skal få den ne hjel pen (Vi ge land protes ter te mot or det «ut vel gel se» men hvilken eu fe mis me er egent lig bra nok for Vige land for pro ses sen der leger el ler psy kolo ger vur de rer om dine mo ti ver for å vil le dø er til strek ke lig «ra sjo nel le» til at du skal få hel se ve se nets hjelp med det?). Jeg sy nes imid ler tid Skard er uklar på det punk tet der jeg gjer ne vil le høre psy ko lo ge nes tanker: Hvor dan skal en psy ko log gå fram for å av gjø re om en pa sient bør få inn fridd sitt øns ke om døds hjelp? Jeg ser at hun leg ger vekt på sam ta ler og vi kan alle enes om at lan ge, ufor styr re de og gjen tat te sam ta ler er ve sent lig i hel se ve se nets møte med al vor lig syke pa si en ter. Men hvor dan skal et mennes ke lege el ler psy ko log kun ne ha nok for stå el se og inn sikt og klok skap til å kun ne ta en så mo nu men tal av gjø rel se som at et an net men nes ke skal dø? Sav ner yd myk het Vi leger er vant til å ta be slut nin gen om å stan se livs for len gen de be hand ling når vi ser at den ikke har noen hen sikt len ger. Det er uan sett ikke håp om over le vel se, be handlin gen med fø rer bare mer pla ger, og pa si enten øns ker ikke selv å for len ge li del sen. Der imot vi ker vi til ba ke for å ta av gjø rel sen om be visst å ta pa si en tens liv. Vi fø ler at vi ikke er flin ke nok, all vi ten de nok, til å ta en så al vor lig av gjø rel se. Jeg har dyp re spekt og be und ring for man ge psy ko lo gers evne til å møte mennes ker i kri se, sam ta le med dem og set te seg inn i situa sjo nen de res. Men jeg sav ner litt yd myk het hos Skard, både på hen nes egen stands veg ne og på veg ne av oss leger, når hun tar til orde for at sam fun net skal leg ge et men nes ke liv i le gens el ler psy ko logens hen der. Der som ak tiv døds hjelp skal le ga li se res i Nor ge, vil det bli en rett ikke bare i de so lekla re, ube strid te til fel le ne. Også pa si en ter i grå so nen vil, som i Ne der land, kre ve rett til Aktiv dødshjelp er ingen menneskerett døds hjelp. Svært syke pa si en ter over hele lan det vil et ter spør re det te, og med mind re man skal ha et eget «team» som rei ser land og strand rundt, vil man ge leger og psy kolo ger av ulik støp ning, er fa ring og fag lig het bli in vol vert. Vi vet lite om hva om fan get vil være, men det er tan ke vek ken de at det i Ne der land dør cir ka 2500 men nes ker hvert år gjen nom eu ta na si (14) over ført til Nor ges fol ke tall til sier det 600 700 til feller år lig. I Ore gon har tal let ste get jevnt fra 1997 i fjor døde til sva rende 70 nor ske pasi en ter gjen nom le ge as si stert selv mord (7). Samtidig vet vi at cir ka 500 men nes ker tar sitt liv i Nor ge hvert år, med man ge gan ger fle re selv mords for søk og enda fle re mennes ker med selv mords tan ker av va rie ren de styr ke. Hvor dan skal vi sik re oss at det bare blir de «ret te» pa sien te ne som får hjelp til å dø? Hvor dan skal vi hånd te re kon flik ter der pa si en ten kre ver sin rett, men le gen og psy ko lo gen av slår? ta bel for hen ne. Vi ge land har ny lig skapt opp sikt i me di ene med sine tan ker om at svært gam le og pleie tren gen de pa si en ter bør gi av kall på livs for len gen de be hand ling (15). Det vil le være et na tur lig nes te skritt om dis se pa sien te ne også fikk til gang til aktiv døds hjelp, der som man først ak sep te rer at de le ver uver di ge liv. Vi har alle uli ke syn på hva som er et aksep ta belt liv. Jeg tror den ne sub jek ti vi te ten er en så rot fes tet del av oss at det er van skelig å leg ge den til side når vi skal vur de re en pa si ents øns ke om døds hjelp. I hvert fall sto ler jeg ikke på min egen vur de rings ev ne i sli ke spørs mål og jeg fø ler en sterk mistro til de som an ser seg eg net til å påta seg et slikt an svar. morten_horn@hotmail.com Re fe ran ser 1. Horn, M. (2009). Hvor er psy ko lo ge ne i dødshjelpsdebatten? Tids skrift for Norsk Psykologforening 46, 994 995. 2. Skard, A. (2009) Fri meg fra leger som vil redde li vet mitt. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 1232 1233. 3. Vi ge land, K. (2009) Ak tiv døds hjelp og be slutnings dyk tig het. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 1233 1234. 4. Haverkate, I. et al. (2000). Refused and granted requests for eu tha nasia and assisted suicide in the Netherlands: intervew study with structured ques tion naire. BMJ, 321, 865 866. 5. Hendin, H. og Fo ley, K. (2009) Phys icianassisted suicide in Ore gon: a medical perspective. Mi chi gan Law Re view 106 108, 1 50. 6. Brun stad, S. (2009). Ak tiv døds hjelp: Men neske rett el ler for akt for li vet? Vi over 60, sep tember 2009, 28 36. 7. http://www.oregon.gov/dhs/ph/pas/ las tet ned 7.12.2009 8. http://www.healthlaw.nl/wtlovhz_eng.pdf lastet ned 7.12.2009 9. Verhagen, E. et al. (2005) The Gro nin gen Protocol eu tha nasia in severly ill newborns. N Engl J Med, 352, 959 362 10. Chervenak, F.A. et al. (2009). The Gro nin gen Protocol: Is it necessary? Is it sci en tific? Is is eth ical?. J Perinat Med, 37, 199 205 11. Hu sa bø, E.J. (2003). Le ga li se ring av ak tiv døds hjelp i lys av menneskerettane (med særleg fo kus på Pret ty-saka). Om sorg, 3, 40 47 12. http://www.livstestament.org/index.php?cat=1 las tet ned 7.12.2009 13. http://www.frp.no/no/vi_mener/ver dig het ved li vets slutt las tet ned 2.12.2009 14. van der Hei de, A. et al. (2007) End-of-life practises in the Netherlands un der the Eu thanasia Act. N Engl J Med, 356, 1957 1965 15. http://www.fritanke.no/kom MEN TAR/2009/ Vil_eldrebolgen_oversvomme_menneskeverdet/ las tet ned 7.12.2009 tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 59

Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Ma nu al ba sert un der vis ning [[<Si der>]] Vi øns ker mer tid til for dyp ning og re flek sjon i pro fe sjons- stu diet. Dis ku sjo nen om vår rol le og stil ling i sam fun net må gjen nom sy re hele vår ut dan nel se. Ce ci lie Ben neche, Mari Rygh DeFlon, Anne Ma rie Frø ke dal, Mari Hel ge vold og Ing rid B. Ne te land Stu den ter ved pro fe sjons stu diet, Uni ver si te tet i Oslo debatt: PROFESJONSSTUDIET Reid ulf G. Watten kri ti ser te den nye opptaksordningen ved pro fe sjons stu diet i Oslo i ok to ber num me ret. I no vem ber numme ret pre si ser te in sti tutt le der Siri Gul le stad at ord nin ge ne vil frem me bed re in te gre ring av kli nikk og fer dig hets opp læ ring. Stu den ter et ter ly ser her mer re flek sjon i stu di et. In sti tutt le der Siri Gul le stad pre si se rer i novem ber num me ret at in sti tut tets mål om bed re in te gre ring av kli nikk og fer dig hetsopp læ ring er opp nådd ved den nye opptaksordningen. Vi er eni ge med in sti tutt lede ren i at det sent rale spørs må let er program mets inn hold, men det te dreier seg om mer enn hvil ke fag det un der vi ses i. Som stu den ter halv veis i stu die lø pet fin ner vi det in ter es sant at pro fes sor i kli nisk psy ko lo gi Siri Gul le stad i et in ter vju i sam me nummer (side 1088 1089) sam men lig ner sin egen stu die tid med vårt stu die løp, og undrer seg over om det nå er for mye ob li ga torisk un der vis ning. Det er nett opp til fel let. Sko le pre get hver dag Hvis ob li ga to risk un der vis ning skal kun ne for sva res ved et uni ver si tet, må den være svært god. Det opp le ver vi sjel den at den er. Gul le stad pe ker på vik tig he ten av «in ter nali se ring av be gre per og for stå el ses må ter, faget må bli ens eget». Vi kun ne ikke vært mer eni ge. Men dess ver re opp le ver vi en sko le pre get hver dag med mang lende mulig het til for dyp ning og re flek sjon. Vi støt ter in sti tutt le de rens øns ke om tid og an led ning til re flek sjon, og me ner det er es sen sielt at den ne hold nin gen gjen nom syrer stu die lø pet vårt. I dag tvin ges vi til å bru ke tid på pro sjek ter som i bes te fall kan be skri ves som ma nu al ba sert un der vis ning. Vi er as si sten ter som gang på gang skal legge frem «våre» forsk nings re sul tat ved hjelp av Pow er Point. Bil lig for in sti tut tet, og lære rikt de før s te gan ge ne. Men le ven de under vis ning er det ikke. Vi øns ker å stu de re un der teks ten! Vi me ner som Gul le stad at vi må øve oss i å bru ke oss selv som in strument gjen nom evne til åpen het og det å se egne be grens nin ger. Men det vi blir opplært i, er å ten ke og eva luere i form av nytte ver di (lage pre sen ta sjon, be stå eks amen). Mer re flek sjon Hvis vi som psy ko lo ger skal evne å gå inn som myn di ge en tre pre nø rer i psy kisk helsevesen slik før s te ama nu en sis Anne-Kari Tor gals bø en me ner er es sen sielt (Tids skriftet nr. 7, 2009), må vi gis en ut dan nel se som fra star ten av er et uni ver si tet ver dig. Det må leg ges til ret te for dis ku sjon in nenfor et hvert fag om rå de. Vi må tid lig de batte re hel se ve se net som sys tem, slik at vi har en fag iden ti tet å møte den me di sin ske model len med. Svært man ge av oss ar bei der som mil jø ar bei de re og -te ra peu ter gjennom hele stu die lø pet. Og vi for mes fort av det sys te met vi mø ter. Vi øns ker oss fore le se re som pre sen te rer sitt stå sted og in vi te rer oss til dis ku sjon, det hol der ikke med 5 po eng på 6. se mes ter i et så vik tig fag som «per spek ti ver på psy ko logi en». Dis ku sjo nen om vår rol le og stil ling i sam fun net må pre ge hele vår ut dan nel se hvis vi ikke skal ut eks ami ne res som det Tor gals bø en kal ler en sup ple ments pro fesjon. Som kom men de psy ko lo ger øns ker vi å ta både de fag li ge dis ku sjo ne ne og det har de ar bei det med å gå i oss selv for å oppda ge blin de flek ker. In sti tut tet kan leg ge til ret te for det te med fag lig inn hold og vil je til på gå en de og inn gå en de re flek sjon. Hele vei en. Vi hå per at vi har in sti tutt le der Gulle stad med oss i det te øns ket. cecibenne@yahoo.no Mang fol det vi mis ter 60 61 Vi la ger et opp taks sy tem som gjør profesjonsstudentene til en mer ho mo gen grup pe for hvert år. For uten å eks klu de re so siale grup per, sen der sys te met et sig nal om at karakter-prestasjoner be tyr mer enn livs er fa ring, re flek sjons ev ne og mang fold. Me lin da Estelita Hen rik sen Stu dent ved pro fe sjons stu diet, Uni ver si te tet i Ber gen debatt: PROFESJONSSTUDIET I ok to ber num me ret ut tryk te Reid ulf G. Watten skep sis mot nye opp taks reg ler på pro fe sjonsstu diet i Oslo. Me lin da Hen rik sen er stu dent på pro fe sjons stu diet i Ber gen, og de ler Wattens be kym rin ger. Wattens pro ble ma ti se ring av ut vik lin gen i opp taks sy ste met til pro fe sjons stu diet var et ter leng tet les ning. Der fo ku set før i denne de bat ten ofte har vært kva li tets sik ringen av sel ve profesjonsutdannelsen, ret tet Watten et blikk i ret ning av te ma er som erfa rings bak grunn, so si al sta tus og eg net het. Mest kjær kom ment for un der teg ne de profesjonsstudent var spørs må let om hvem da gens ord nin ger eks klu de rer. Watten beskri ver da gens stu den ter som unge, sko leflin ke kvin ner, en be trakt ning så åpen bar at den inn går i anek do ter i ple num un der tapas-kveld med Psy ko log for en in gen. Men den bør også vek ke al vor li ge spørs mål ved vår pro fe sjons ut vik ling. Sko le flin ke i bob le Alle rede når hor mo ner, identitetsinnvikling og -ut vik ling, re la sjons ut fors king og kaos her jer ung doms ti den, kla rer den sko 60 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47

Fagformidling og debatt Debatt og kommentar le flin ke litt of te re enn and re å set te seg ned med bø ke ne, for å nå et høye re mål el ler å til freds stil le for eld res og sam fun nets forvent nin ger. Den sko le flin ke ev ner å ta del i et spill fullt av reg ler, verk tøy og mål som kan lig ne en fag lig bob le. Den ne bob len eksi ste rer ofte uav hen gig av det vir ke li ge li vet vi le ver dag for dag, og den kan ald ri er statte levd er fa ring. Det er nød ven dig med et smalt nål øye i et utdanningsforløp med få plas ser. Men jeg und res om det te sma le nål øy et har blitt ens be ty den de med at bare et utvalg per so ner fra et smalt sjikt får mu lig he ten til å bli psy ko lo ger. Hvor for har vi la get et nål øye som slip per igjen nom et knip pe psyko log-spi rer som blir mer og mer ho mo ge ne for hvert år? Selv følge lig skal det også være rom for sko le flin ke unge kvin ner, men hva har skjedd med mang fol det vi had de på ut dan nin gen for ti eller tjue år si den? Jeg ser meg rundt på fa kul te tet mitt med savn etter stør re ulik he ter med hen syn til al der, kjønn, yr kes er faring, opp vekst bak grunn, idégrunn lag, na sjo na li tet og livs syn. Ar gu men ter for opp tak fra vi de re gå en de leg ger ofte vekt på kva li tets sik rin gen av sel ve stu diet, for ek sem pel her i Ber gen gjen nom de kan Gerd Kva les for sik rin ger om at stu di et ikke skal for rin ges av end rin ger i opptaksordningen. Selv føl ge lig er sel ve stu di et vik tig, men kan vi si at ut dan nings for lø pet alene bæ rer an sva ret for kom petan sen til kom men de psy ko lo ger? Er nye profesjonsstudenters be visst het å reg ne som et slags ta bu la rasa? Kan hvem som helst for mes til å bli en god psy ko log, bare stu di et er godt nok? Ho mo ge ni tet hem mer Etter mitt syn har stu den tens livs er fa ring, per son lig het og bak grunn be tyd ning, ikke bare for ens evne til å til eg ne seg og for stå kunn skap, men også for ens bi drag til en mang fol dig fag lig de batt både i ut dan ningsfor lø pet og som psy ko log. Det er en so si alpsy ko lo gisk kjens gjer ning at ho mo ge ne grup per frem mer mind re bred de i de batter, sma le re grunn lag for beslutningstaking, mer po la ri se ren de og mind re kri tisk tenkning, samt fær re nye og krea ti ve idéer enn en grup pe der med lem me ne har for skjel lig ut gangs punkt. Er den ne kunn ska pen lagt til side når opp taks ord nin ger ut for mes? Jeg tvi ler på at noen me ner god kva li tet på utdan nin gen kan dyr ke fram uli ke per son lighe ter med uli ke lev de liv. Hva vil da gens ut vik ling gjø re med kvali te ten på pro fe sjons stu diet, der nett opp di ver si tet og ulikt ut gangs punkt for vir kelig hets for stå el se kryd rer en hver de batt, utvi der ho ri son ten til et kull som hel het, og sti mu le rer til enga sje ment og krea ti vi tet i møte med ut ford rin ger, fag li ge så vel som or ga ni sa to ris ke? Og hva vil skje med fremti den til psy ko lo ger som yr kes grup pe, om ten den sen går i ret ning av en sma le re subkul tur av aka de mi ke re, der sta dig fær re av oss har er fa rin ger som kan re la te re oss til en hver dag uten for den ne sub kul tu ren? Opp tak som fa vo ri se rer sko le flink het over noen an nen kom pe tan se, sen der i mine øyne et skrem men de sig nal: Pro fe sjons studiet står i fare for å eks klu de re de som hø rer til and re so siale grup per enn de sko le flin ke, de som verd set ter re flek sjon og dis ku sjon rundt kunn skap fram for pug ging av fak ta, og de som mo ti ve res av per son li ge er fa ringer el ler et bren nen de sub jek tivt enga sjement for hva det vil si å være men nes ke. Ska pen de fam ling Så len ge vi har hatt pro fe sjons stu diet, har ny ut dan ne de psy ko lo ger blitt slyn get ut i ukjen te far vann med men nes ker fra ande de ler av vir ke lig he ten enn de selv. Jeg vil tro alle psy ko lo ger har måt tet fam le en del, både i be gyn nel sen og se ne re. Nå ri si ke rer vi å fost re psy ko lo ger som knapt har levd nok til å vite hva det er å fam le. Nok til å er fa re på egen hånd at de ikke all tid har kon troll, og at de kan være mennes ke lig feil bar li ge. Nok til å vite at teo ri og prak sis er som to uli ke ver de ner til ti der. Nok til å ha erfart å snak ke med noen med en helt an ner le des livs hold ning, og opp le ve gjen si dig med men nes kelig het og re spekt. Nok til å ha kjent på hu den hvor dan på rø rende har det, el ler hvor dan det er å gå igjennom livs kri ser. Selv er jeg er glad for at jeg ikke kom inn på pro fe sjons stu diet før jeg nær met meg 23 år. Livs er fa ring ut over ung doms ti den styr ker både ens ut gangs punkt for for stå el se av fa get, og ens per son li ge mod ning. Jeg vil tro fle re ut dan ne de psy ko loger også set ter det te per son li ge grunn la get høyt når de ser til ba ke på hva som for met de res kom petan se. Jeg opp le ver et al vor ved den ne de bat ten som strek ker seg for bi det prak tisk hen sikts mes si ge og kva lite ten på stu di et. Det hand ler om fa get vårt, og dets mulig he ter til å blomst re i nye ut vik lings trinn på bak grunn av åpne dis ku sjo ner og et mang fold inn ad i mil jø et. Og enda mer hand ler det om pa sien te ne, om å kun ne ha til lit til at jeg og mine fremti di ge kol le ga er kan møte in di vi det der ved kom men de er. In di vi der som med dagens ut vik ling kan kom me til å være langt klo ke re enn oss selv, for di de har levd, da vi satt i en aka de misk naiv bob le og trod de vi viss te noe om li vet. melindaestelita@gmail.com tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 61

Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Ver den og psy ko lo ger vil be dras Forsk nin gen som fin nes, støt ter ikke energipsykologien. Det spil ler in gen rol le hvor på krop pen og i hvil ken rek ke føl ge man tryk ker, og det er ikke do ku men tert at ef fek ten va rer. Rolf Lindgren, Psykologitjenesten AS debatt: ENERGIPSYKOLOGI I no vem ber ut ga ven av Tids skrif tet skri ver Kris tian sen og Sør bot ten at energipsykologi er kom met for å bli. Lind gren føl ger her opp sin kri tikk av til nær min gen fra ok to ber ut ga ven. I Kris tian sen og Sørbottens for svar for energipsykologi i no vem ber ut ga ven av Tidsskrif tet (2009) av vi ser de mine do ku menter te på stan der. For det er sant at det kos ter $100.000 å lære seg hvor dan man ut le der tankefeltterapiens bankemønstre på taushets be lag te kurs (Pignotti, 2007). De presen te rer også en re la tivt bi sarr lis te med re fe ran ser som skal støt te de res på stan der, før de av slut nings vis vi ser at de åpen bart har mis for stått en kom men tar Psy ko log foren in gen kom med da den ved en lap sus god kjen te de res kurs i tan ke felt te ra pi. Bi sarr vi ten skap Kris tian sen og Sør bot ten ser helt bort fra det van vit ti ge grunn la get energipsykologi er ba sert på. Pro ble met med energipsykologi er ikke enk le for kla rings mo del ler. Proble met er vil le for kla rings mo del ler. En hver med na tur fag fra ung doms sko len vil måt te av vi se teo rien bak energipsykologien. På Kris tian sen og Sørbottens nå ned lag te websi de for energipsykologi er det en for kla ring på teo rien bak som inne hol der så man ge ele men tæ re fak ta feil om fy sikk at den ble en sak på Sprøytvarsleren (Ys te nes, 2009). Stu dier vi ser også at teo rien om me ri dian punk ter ikke hol der mål (se for ek sempel Lin de et al. (2005)). Det spil ler in gen rol le hvor aku punk tø ren set ter nå le ne sine (Ber man, 2007; San den, 2009), og det spiller in gen rol le hvor energipsykologen tar på pa sien te ne. Like vel in si ste rer for ek sempel Ro ger Callahan, grunn leg ge ren av tanke felt te ra pi, fort satt på at det er vik tig at det ban kes på rik ti ge ste der og i rik tig rekke føl ge. Jour nal of Clin ical Psych ology pub li ser te i 2001 (issue 10,volume 57) en spesi al ut ga ve om tan ke felt te ra pi. In gen av bidra ge ne var fagfellevurdert, men ble pub li sert med fag kom men ta rer. Hen sik ten var å imø te gå på stan den om at til hen ger ne ikke fikk pub li sert for di stan den er redd for alt som er nytt. Samt li ge ar tik ler ble slak tet på teo re tisk og me to do lo gisk grunn lag. Forsk nin gen som fin nes, støt ter alt så ikke mo del len. Det spil ler in gen rol le hvor og i hvil ken rek ke føl ge man tryk ker. Den til sy ne la ten de ras ke ef fek ten kan for kla res av ek si ste ren de vi ten skap (Ru den, 2005), mens det ikke fin nes do ku men ta sjon på at ef fek ten va rer. Uhold ba re re fe ran ser Kris tian sen og Sør bot ten vi ser til fle re bi drag som skal støt te de res på stan der, men dis se refe ran se ne hol der ikke mål. Stu dien til Wells et al. (2003) har sto re me to dis ke svak he ter. Her mang ler for ek sem pel eks pe ri mentgrup pe og kon troll grup per, og man sammen lig ner ikke me to den med do ku men ter te ef fek ti ve me to der (se McCaslin (2009) for en gjen nom gang av kri tik ken). Un der sø kelsen gir alt så in gen do ku men ta sjon på at det å ta på me ri di an punk ter har noe for seg. Også de and re re fe ran se ne til Kris tiansen og Sør bot ten er tvil som me. Ba ker & Sieg el (2005) er et paper og ikke noen vi tenska pe lig ar tik kel, mens Elder et al. (2007) er pub li sert i Jour nal of Al ter na ti ve & Complementary Me di cine. Også det te stu di et er be hø rig slak tet i McCaslin (2009), blant an net for å ha ro te te de sign og ikke sta tistisk sig ni fi kan te re sul ta ter. Feinstein (2008) er en slags over sikts ar tik kel over ef fekt av energipsykologi rent bort sett fra at ingen av ar tik lene som støt ter energipsykologien, har vi ten ska pe lig sta tus (McCaslin, 2009). Feinstein opp gir hel ler ikke sine soli de øko no mis ke in ter es ser i energipsykologi ver ken i ori gi nal ar tik ke len el ler i til svaret. Kort sagt: Kris tian sen og Sør bot ten har alt så in gen ting å vise til. Støt te fra psykologforeningene? Det på stås at tan ke felt te ra pi har opp fylt APA-krav til evi dens. Sann he ten er sna re re at APA sier: The APA censured the approach in a memo to its con tinu ing edu ca tion (CE) spon sors as not being a le git im ate topic for psych ology CE cre dits (Mur ray, 1999). Det te be tyr at APA offi sielt me ner at tanke felt te ra pi ikke er noe psy ko lo ger skal beskjef ti ge seg med. Kris tian sen og Sør bot ten me ner også at den nor ske psy ko log for en in gen har gitt sin støt te. Men da Psy ko log for en in gen godkjen te Kris tian sen og Sørbottens kurs, la de ved en standarduttalelse om at «det te er me to de un der vis ning hvor det etter vår mening nett opp er vik tig at det er psykolognivå på del ta ger ne». Den ne blir av Kris tiansen og Sør bot ten (2009) tol ket som en spesiell vel sig nel se av ak ku rat de res kurs, men er en ge ne rell ut ta lel se som de tar ut fra sin sam men heng (Han sen, 2009). Mang ler støt te Pro ble me ne med energipsykologi er som føl ger: 1 Det blir un der kom mu ni sert at in gen stu dier vi ser at ef fek ten va rer. Når de fore slår å de mon stre re ef fek ten av tilnær min gen, un der slår de hvor dan viten skap dri ves. En de mon stra sjon har in gen ver di; det som fort satt mang ler, er vi ten ska pe lig støt te. 2 Den teo re tis ke mo del len bak energipsykologien kan av vi ses på grunn lag av helt ele men tær na tur vi ten skap. Energipsykologiens teo re tis ke mo dell fjer ner enhver tvil om at tan ke felt te ra pi ald ri kom mer til å få vi ten ska pe lig støt te. 3 De få vi ten ska pe li ge stu diene av energipsykologi som fore lig ger, støt ter ikke energipsykologi som fag om rå de, men de 62 tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 62 63

Fagformidling og debatt Debatt og kommentar IN GEN STØt te: Det fin nes in gen vi ten ska pe li ge stu dier som vi ser at ef fek ten av energipsykologi va rer. Når den teo re tis ke mo del len bak dess uten kan av vi ses på grunn lag av ele men tær na tur vi ten skap, er det hel ler in gen grunn til å tro at energipsykologien noen sinne vil få vi ten ska pe lig støt te. Foto: Yay micro. støt ter at det å ta på pa si en ter gjør dem ro li ge re som om vi ikke viss te det te fra før. Psy ko lo gers opp ga ve som fag per so ner er å vite nok om na tur fag, vi ten ska pe lig me tode og psy ko lo gi til å kun ne av slø re energipsykologi som det det er, og for kla re for and re hvor for man ge men nes ker en ten øns ker å tro at slikt som energipsykologi vir ker, el ler øns ker å tje ne pen ger på det. Kris tian sen og Sør bot ten svik ter den ne opp ga ven. rolf@psykologtjenesten.no Re fe ran ser Baker, H. A., & Siegel, L. (2005). Can a 45 minute session of EFT lead to reduction of intense fear of rats, spiders and water bugs? A replication and extension of the Wells et al. (2003) laboratory study. Paper presented at the The Seventh International Conference of the Association for Comprehensive Energy Psychology. Berman, B. (2007). A 60-year-old woman considering acupuncture for knee pain. Jama, 297(15), 1697. Feinstein, D. (2008). Energy psychology: A review of the preliminary evidence. Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 45(2), 199 213. Feinstein, D., & Ashland, O. (2009). Facts, paradigms, and anomalies in the acceptance of energy psychology: A rejoinder to McCaslin s (2009) and Pignotti and Thyer s (2009) comments on Feinstein (2008a). Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 46(2), 262 269. Hansen, C. S. (2009). Uklokt å fjerne kurs i tankefeltterapi. Retrieved 2009 11 08, 2009, from http://www.nifab.no/aktuelt/nifab/uklokt_aa_fjerne_kurs_i_tankefeltterapi Kristiansen, B., & Sørbotten, G. (2009). Energipsykologi kommet for å bli. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 1104 1105. Linde, K., Streng, A., Jurgens, S., Hoppe, A., Brinkhaus, B., Witt, C., et al. (2005). Acupuncture for patients with migraine: a randomized controlled trial. Jama, 293 (17), 2118. Margolin, A., Kleber, H., Avants, S., Konefal, J., Gawin, F., Stark, E., et al. (2002). Acupuncture for the treatment of cocaine addiction: a randomized controlled trial. Jama, 287 (1), 55. McCaslin, D. (2009). A review of efficacy claims in energy psychology. Psychotherapy: Research, Practice, Training, 46, 249 256. Pignotti, M. (2007). Thought Field Therapy: A former insider s experience. Research on Social Work Practice, 17 (3), 392. Pignotti, M., & Thyer, B. (2009). Some comments on «Energy psychology: A review of the evidence»: Premature conclusions based on incomplete evidence? Psychotherapy: Research, Practice, Training, 46, 257 261. Ruden, R. (2005). A neurological basis for the observed peripheral sensory modulation of emotional responses. Traumatology, 11 (3), 145. Sanden, C. H. (2009). Akupunktur kan gi alvorlige skader. Retrieved 2009 11 08, 2009, from http://www.nrk.no/nyheter/1.6 840 132 Wells, S., Polglase, K., Andrews, H., Carrington, P., & Baker, A. (2003). Evaluation of a meridian-based intervention, emotional freedom techniques (EFT), for reducing specific phobias of small animals. Clinical Psychology, 59 (9), 43 996. Ystenes, M. (2009). Tankefeltspinn fra energipsykologene. Retrieved 2009 11 09, 2009, from http://28 815.vgb.no/2009/09/28/ tankefeltspinn-fra-energipsykologene/ tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 63

Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Til gjen ge lig het og pa sient mang fold Ikke alle eld re el ler funk sjons hem mede er i stand til å møte på psy ko lo gens kon tor. Det gir nye ut ford rin ger i for hold til hva vi me ner med til gjen ge lig het. Sid sel Bug ge Mon sen Spe sia list i kli nisk psy ko lo gi, pri vat prak sis debatt: til GJEN GE LIG HEt for ELD RE og FUNK SJONS HEM MEDE Til gjen ge lig het er et nøk kel ord i de na sjo nale hel se pla ne ne. Men psy ko lo gers in ter es ser inn be fat ter ikke alle og en hver i sam fun net. Na sjo nal hel se plan (2007 2010) frem hever til gjen ge lig het for be hand ling ved psykis ke li del ser som et sat sings om rå de. Et tiltak i så måte er en bed re in te gre ring mel lom det offent lige til bu det og pri vat prak ti se rende spesialistpsykologer med drifts av ta le. Det be tyr også at av ta le spe sia lis ter ikke lenger kan vel ge (bort) vis se ty per pa si ent grupper, noe som skal sik re bed re til gjen ge lig het for alle. Ikke at det er re gi strert al vor li ge utslag av psy ko lo gers prio ri te rin ger. Men helt fritt for se lek sjon er det nep pe, ikke minst for di det i dag mang ler en ri me lig for de ling av spe sia li te ter blant psy ko lo ger. Når vi vet at sann syn lig he ten for å lyk kes med en te rapi av hen ger av spiss kom pe tan se og interesse, vil nok fort satt man ge grup per ha et dår li ge re be hand lings til bud enn be folk ningen el lers. Psy ko lo gers valg av ar beids felt For en tid til ba ke hør te jeg re fe rert en lis te over psy ko lo gers fore truk ne ar beids felt. Gerontologi var ne derst på lis ten. Funksjons hem mede ble ikke en gang nevnt. Og for nær to år si den skrev Ste phen von Tetzchner (2008) at psy ko lo ger tra di sjonelt har gitt men nes ker med uli ke funksjons hem nin ger li ten kli nisk opp merk somhet. Men også barn, ung dom mer og voks ne med san se mes si ge, mo to ris ke og kog ni ti ve funk sjons hem nin ger tren ger psy ko lo gisk be hand ling. For ikke sjel den har blant annet fy sisk funk sjons hem mede, uan sett alder, psy kis ke li del ser i til legg til sin so ma tiske dia gno se. Det kan skyl des at de som regel le ver et stra ba si øst hver dags liv og for di de opp le ver så man ge for dom mer, som i prak sis vi ser seg som sta di ge kren kel ser. I til legg til de prak tis ke pro ble me ne kommer sjok ket over plut se lig å bli opp fat tet som hjel pe løs, klos se te, mind re in tel li gent og asek su ell etter syk dom el ler en ulyk ke. Men nes ker som er født med et fy sisk handi kap, mø ter de sam me hold nin ge ne. Norsk Blin de for bund for tal te meg at det le ver ca. 130 000 blin de og svak syn te i Nor ge, men at det ikke fin nes noen over sikt over hvor man ge psy ko lo ger som ar bei der in nen for det te fel tet, el ler over hvor stort be ho vet for psy ko lo gisk hjelp er. Til svarende fin nes det in gen over sikt over til gjenge li ge psy ko lo ger el ler be hov for psy ko logisk hjelp når det gjel der psy kisk ut viklings hem mede. Hva skal til gjen ge lig het in ne bæ re i frem ti den? Til gjen ge lig het er et nøk kel ord: Ikke alle eld re el ler funk sjons hem mede er i stand til å møte på psy ko lo gens kon tor. Må vi i stør For en tid til ba ke hør te jeg re fe rert en lis te over psy ko lo gers fore truk ne ar beids felt. Gerontologi var ne derst på lis ten. Funk sjons hem mede ble ikke en gang nevnt SKJEVT TIL BUD: Sann syn lig he ten for å lykkes med en te ra pi av hen ger av spiss kom petan se og inter esse, men knapt noen psy ko loger øns ker å job be med funk sjons hem mede. Det gjør at man ge grup per fort satt vil ha et dår li ge re be hand lings til bud enn be folk ningen el lers. Foto: Flickr.com re grad ak sep te re te ra pi «hjem me hos»? Er te ra pi på net tet for svar lig? Hvor dan skal f.eks. et lav terskel tilbud se ut for å fav ne også dem som tra di sjo nelt ikke kom mer til for te ra pi? Har psy ko lo ger et an svar for å til by sin eks per tise til men nes ker som ikke ran ge res så høyt ute i sam fun net? Dessuten: Hva med fast le gers kunn skap, si den de som of test er hen vi sen de in stans? Det had de vært in ter es sant å vite hvor man ge psy ko log spe sia lis ter som er helt el ler del vis til knyt tet le ge kon to rer. Og al ler vik tigst: Hvor dan få fle re psy ko lo ger og psy ko lo gistu den ter til å ten ke mang fold på en bre dere el ler mer in klu de ren de måte? Psy ko loger er tre net til å med vir ke til at pa si en ter blir fris ke, mens vi i en del til fel ler må ha som mål å lind re. Hvis vi gir av kall på arbeids om rå der som er nevnt her, tror jeg vår pro fe sjon blir fag lig fat ti ge re. sidselbm@broadpark.no Re fe ran ser Tetzchner, S. v. (2008). Mang fold og for stå el se. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 45, 118 119. 64 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47

Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Norsk kli nisk psykologforening Ser vi på hvil ke fag om rå der som fa ses ut fra pro fe sjons stu diet og inn i mas ter gra de ne, er det psy ko lo gen som helse arbei der som trer frem. Da er det dia gnos ti se ring og be hand ling av in di vi det det skal dril les i. Uten det te, in gen psykologtittel. KOMMENTAR: PROFESJON I ENDRING Bjørn ar Ol sen Sjef re dak tør, Tids skrift for Norsk Psykologforening til kort kom men het, ulyk ke el ler psy kisk lidel se til noe ut over en selv. I en slik ver den får vi et pro fe sjons stu di um som først og fremst ut dan ner yr kes ut øve re som diagnos ti se rer og be hand ler in di vi det. Psy ko lo gi en pas ser en in di vi dua lis tisk tid godt, der den ser på dine fø lel ser, dine tanker, din at ferd, din lyk ke. Men en psy ko lo gi som plas se rer alt i men nes ket, står også i fare for å av sond re seg fra om ver de nen og det kol lek ti ve. Like vel er det den ne for ståel sen av men nes ket frem ti dens psy ko lo ger skal dril les i, en ut vik ling som gir grunn til et ter tan ke både for fag og pro fe sjon. For selv om det er all mu lig grunn til å se mennes ket som mer enn et av sond ret, selv drevet og egen nyt tig in di vid, er det den ne forstå el sen pro fe sjo nen ak sen tue rer når vi i øken de grad vekt leg ger psy ko lo gen som helse arbei der. Slik stev ner psykologprofesjonen mot en frem tid hvor dia gnos ti se ring og be hand ling av in di vi det er sine qua non for den som vil kal le seg psy ko log. In di vi dua lis mens Fort Knox Psy ko lo gi en er både en på dri ver for og et re sul tat av en his to risk ut vik ling hvor in divi det ses som styrt at ind re, psy ko lo gis ke pro ses ser. Det er dine fø lel ser, mo ti ver, drifter og tan ker som le der deg gjen nom li vet, og som ut gjør deg. Rett nok i møte med om gi vel se ne, men du er se tet for de nødven di ge til pas nin ge ne til ver den rundt deg. Da må man ad res se re det sam me in di vi det der som tan ker, fø lel ser og hand lin ger fø rer galt av sted. Ikke bare de kog ni ti ve te ra peute nes ABC-mo dell tref fes av en slik be skrivel se, men også psy ko ana ly sens man ge avar ter, ek si sten si ell og hu ma nis tisk psy ko lo gi, ja, energipsykologi for den saks skyld, ret ter seg mot uli ke mis for hold i in di vi det. Slik in di vi dua li se res det mes te. Selv når te ma et er mil jø, in di vi dua li se res løs nin gen, be mer ker Ru nar Dø ving i Da gens Nærings liv med ut gangs punkt i kam pan jen Miljøagentene. Her ser bar na sårt på sine for eldre mens de re sig nert sier at nei, de er ikke sin te, bare vel dig, vel dig skuf fet. Re kla men er et godt ek sem pel på at poli tikk in di vi dua li se res og ka mu fle res som ikke-po li tikk for di po li tis ke prio ri te rin ger pre sen te res som common sen se. Det bur de være et tan kekors at man ge av fa gets nes to rer i dag med all sann syn lig het ikke vil le fått kal le seg psy ko log. For uten kli nikk, in gen tit tel Døvings kri tikk er på lin je med den pro blema ti se rin gen av psy ko lo gi en som Ole Jacob Mad sen fore tok her i Tids skrif tet for om trent ett år si den. Psy ko lo gi en har spilt sam men med en sam funns ut vik ling hvor selv et i øken de grad vekt leg ges som alle tings opp hav, og det blir vri ent å re la te re In di vi dets for val ter Gitt at psy ko lo gi en tro lig er den vik tig ste for val ter av selv et i vår tid, er ut vik lin gen for uro li gen de. For ut ford rin ge ne vi står over for, både som en kelt men nes ker og sam funn, kre ver vel sna re re et be greps appa rat som vekt leg ger vår av hen gig het av hver andre, enn et be greps ap pa rat som er opp tatt av din per son li ge (u)lyk ke ale ne. Tenk team, tenk glo ba li se ring, tenk kli ma, og vår av hen gig het er ty de lig nok. Like vel er det ideen om det løs rev ne, fri gjor te, selvdrev ne in di vi det vi or ga ni se rer sam funn og pro fe sjon rundt. At vi vel ger å vekt leg ge in di vi det, er like vel for ståe lig ut fra et profesjonspolitisk stå sted. Tross alt har psy ko lo ge ne hatt suksess ved å leg ge seg opp mot le ge ne og koble seg tett til hel se fa ge ne. Men skal psy kolo ge ne opp nå makt, inn fly tel se og po si sjoner in nen for hel se fel tet, må man sam ti dig kob le seg på den rå den de for stå el sen av hel se. Og i hel se ve se net dia gnos ti se rer, syke mel der og be hand ler man det syke in divi det. Den ne stra te gi en fun ge rer ut mer ket for å kom me i po si sjon, men be tyr sam ti dig at den som gjen nom fø rer sin pro fe sjons utdan nel se uten kli nisk prak sis, ikke len ger vil kun ne kal le seg psy ko log. Og skal man kun ut dan ne kli ni ke re, tren ger ikke profesjonsutdannelsen len ger gi plass til or ga ni sasjons psy ko lo gi en el ler so si al- og kul tur psyko lo gi en, el ler den kri tis ke psy ko lo gi en for den saks skyld. Et blikk på mas ter pro gram me ne ved de tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 65 67 65

Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Det te man da tet er slå en de for skjel lig fra det Ei nar Ger hard sen i sin tid holdt frem. I sin tale til nor dis ke psy ko lo ger i 1947 (gjengitt i fjor årets no vem ber ut ga ve av Tidsskrif tet) frem he vet lands fa de ren psy ko logi ens «be tyd ning for en ra sjo nell og rik tig løs ning av opp dra gel ses- og sko le spørs mål og som grunn lag for rett lei ing i valg av yrke». Smil gjer ne av et språk med ekko av Film avi sen, men her skul le ty de lig vis psyko lo gers ar beid med barn, ung dom og voks ne fore gå i sko le og ar beids liv. Mens psykologprofesjonen av i dag ty de lig vis hel ler skal job be med barn, ung dom og voks ne gjen nom å stil le dia gno ser og til by psy ko lo gisk be hand ling av de dia gnos ti serte li del se ne. At pro fe sjo nen le des sta dig ty de li ge re i ret ning av det kli nis ke, skjer hel ler ikke bare i stu diene, vi fin ner det igjen også i Psy ko log for en in gen. Rett nok er prinsippro gram met til for enin gen fort satt i arnor ske uni ver si te te ne vi ser et in ter es sant bil de av hvil ke de ler av psy ko lo gi fa get som ten kes over latt til and re enn psykologprofesjonen. I dis se pro gram me ne til bys primært ar beids- og or ga ni sa sjons psy ko lo gi, hel se- og so si al psy ko lo gi, kul tur- og samfunns psy ko lo gi. Det te be tyr ikke at dis se de le ne nød ven dig vis for svin ner helt ut av pro fe sjons stu diet, men det vil være få psyko lo ger i frem ti den som for dy per seg i sli ke te ma er; te ma er som alle som en om hand ler noe mer enn in di vi det. Den ne drei nin gen er både for ståe lig og vil let: Det nor ske helsevesen mang ler kli ni ke re, og både myn dighe ter og ut dan nel ses in sti tu sjo ne ne strig ler pro fe sjons stu di ets inn hold i ret ning av å dek ke det te be ho vet. Slik for and res og inn snev res for stå el sen av pro fe sjo nen, og det bur de være et tan kekors at man ge av fa gets nes to rer i dag med all sann syn lig het ikke vil le fått kal le seg psy ko log. For uten kli nikk, in gen tit tel. Dia gnos ti se ring og be hand ling Se bare hvor dan kon kre ti se rin gen av «Nasjo nal plan for pro fe sjons ut dan ning i psyko lo gi» gir for rang til kli nik ken. Det te er nok dels gjort for å hol de and re lands psyko lo ger på minst en arm leng des av stand, men det er like vel slå en de at inn led nin gen kun stil ler ett enes te krav til ut dan nel sen: «Stu di et skal kva li fi se re stu den te ne til å kun ne stil le dia gno se samt å til by psy ko logisk be hand ling for psy kis ke li del ser.» Om for må let med ut dan nel sen le ser vi: Profesjonsprogrammet i psy ko lo gi har som over ord net mål å ut dan ne kan di da ter med en grunn leg gen de vi ten ska pe lig hold ning til og bred kom pe tan se i å for stå, fore byg ge og be hand le psy ko lo gis ke pro ble mer, samt gi et grunn lag for å ut fø re alle de vik tig ste forme ne for psy ko lo gisk ar beid med barn, ungdom og voks ne. INN SNEV RING: Psykologprofesjonen vekt leg ger i øken de grad in di vi det og be hand lin gen av det te. Slik for and res og inn snev res for stå el sen av pro fe sjo nen, og frem ti dens psy ko lo ger en der som rendyrkete hel se ar bei de re. Foto: Yay Micro 66 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47

Fagformidling og debatt Debatt og kommentar beid, men det ser ut til å bli prin sip per for kli nis ke psy ko lo ger og få and re. Vi er i ferd med å bli en ren kli nisk psykologforening. Be ru sel sen Sam let gir det te et bil de av en pro fe sjon som vekt leg ger in di vi det og be hand lin gen av det te, mens and re per spek tiv mar gi na lise res. Det rela sjo nelle trer rett nok frem i mø tet med klien ten (og her er den kli nis ke psy ko lo gi en ster ke re enn noe an net fag jeg vet om), men det sy ste mis ke og kon tekstuelle per spek ti vet ser ut til å for svin ne ut av den kli nis ke psy ko lo gens re per to ar. I stedet over tas det av de med tre årig hel se- og so si al fag lig ut dan nel se, ikke minst so sio nome ne, når de vi de re ut dan ner seg og over tar fa mi lie ver net og slik for svin ner tro lig også den ne are na en for nor ske psy ko lo ger, ikke ulikt hvor dan PPT har blitt fa set ut. Kul tur, sam funn og or ga ni sa sjon på sin side til fal ler mas ter pro gram me ne. At dis se pro gram mene like gjer ne le ve res av øko no misk-ad minist ra ti ve høg sko ler som av de psy ko lo giske in sti tut te ne, for tel ler vel bare at om verde nen ser mer nyt te i fa gets «left overs» enn hva psykologprofesjonen gjør. Legg til at psy ko lo ger som driver med forsk ning, ikke er med lem av Psy ko log for en in gen, men av Fors ker for bun det, og vi står igjen med et bil de av frem ti dens psy ko lo ger som en rendyr ket helse arbei der. Nå tvi ler jeg ikke på at vi tren ger den kli nis ke psy ko lo gi en, og støt ter hel hjer tet opp ford rin gen om å ta i bruk de psy ko logis ke be hand lings me to de ne vi vet vir ker. Men i det øye blik ket vi ak sep te rer at in divi det og be hand lin gen av det te er alt hva vår pro fe sjon driver med, er det grunn til å spør re seg hvor dan den kri tis ke re flek sjonen rundt egen virk som het skal skje. Er det for ek sem pel slik at den in di vi duelle model len er til strek ke lig for å ad res se re det øken de sy ke fra væ ret? Er dia gnos ti se ring og psy ko lo gisk be hand ling av in di vi det vel egnet for å bed re den psy kis ke hel sen til befolk nin gen? Er det rik tig å be hand le sje len når kjen te ri si ko fak to rer som fat tig dom og av makt i ar beids li vet sant å si kre ver po litis ke grep? Ta spill av hen gi ge, en grup pe psy ko lo ge ne gir god, virk som be hand ling. Men for bu det mot au to ma te ne var langt mer ef fek tivt, der det i stor grad fjer net den ne grup pen spill av hen gi ge. Poen get er gan ske en kelt: Psy ko lo ger tren ger å ten ke ut over in di vi det, både for å for stå og for å in ter ve ne re. Ja, kan skje vi tren ger det te mer enn man ge and re fag, si den fa get gjen nom sitt valg te stu die ob jekt nød ven dig vis gir indi vi det for rang frem for sam fun net. Men tro lig er det enk lest å føl ge hel semyn dig he te ne, der de lo ver oss makt, ære og be røm mel se bare vi tar fatt på en av de man ge kli nis ke spe sia li te te ne som Psy kolog for en in gen til byr i kjøl van net av en allerede lang kli nisk ret tet pro fe sjons ut dan nelse. Og når drif ten av psykologprofesjonens egen for ening dels av hen ger av mid ler fra de sam me hel se myn dig he te ne som helst ser vi blir ved vår kli nis ke lest, kan man jo spør re seg hvil ken fri het vi som pro fe sjon har for å gå uten for ram me ne som de samme myn dig he te ne leg ger. For hvil ke perspek ti ver og mo del ler lar de oss få bru ke? Så la oss stev ne frem som nå og be skjæ re psy ko lo gi en til den kun be står av en in divid ba sert, kli nisk psy ko lo gi. Det vil i hvert fall gjø re vårt for hold til våre vik tig ste velgjø re re langt enk lere. Et fal met fa mi lie al bum En be ru sen de suk sess in nen for hel se sek toren i de sis te åre ne er i ferd med å re du se re psykologprofesjonen til en in di vid ret tet hel se pro fe sjon, hvor sam funn, fa mi lie, skole, kul tur, ar beids liv og det sy ste mis ke kun blir min ner i et fal met fa mi lie al bum som få tar seg bry et med å bla i. Når da gens studen ter dess uten øns ker å gå på en klinikerskole for å bli hel se ar bei de re, er det hel ler in gen grunn til å tro at de vil sav ne det dis se bil de ne re pre sen te rer. Ak sep te rer vi å bli en ren helseforening in nen 15 år, spur te pre si dent Tor Le vin Hof gaard på Psy ko log for en in gens nett forum for godt over et år si den. At spørs målet så langt er møtt med taus het, vi ser vel at psy ko lo ger flest øns ker en slik ut vik ling. I så fall er det få fengt å be psy ko lo ger dis ku te re hva psykologtittelen skal bor ge for i frem tiden, for val ge ne er alle rede tatt for oss. Da er det li ten grunn å ven te 15 år på å bli en ren kli nisk psykologforening. Nei, la oss like gjer ne få det over stått og ved ta det te på lands mø tet se ne re i år. bjornar@psykologforeningen.no Debattert Flytt psy ko lo ge ne I gårs da gens Vårt Land krev de pre si dent i Norsk psykologforening, Tor Le vin Hof gaard, to mil liar der kro ner til å an set te fle re psy ko lo ger i kom mu ne ne. [Gene ral sek re tær i Rå det for psy kisk hel se, Sun ni va] Ørs ta vik, me ner «det er feil bruk av sam fun nets res sur ser å be om to mil liar der kro ner til fle re psy ko lo ger». Hun frem he ver at det fin nes nok psy ko lo ger, de må bare flyt tes dit det vir ke lig trengs. Arne Hol te ved Fol ke-hel se in sti tut tet har sam me opp fat ning som Ørs ta vik. Vårt Land 28. no vem ber Util strek ke lig Sann syn lig vis er dia gno ser i da gens situa sjon nød ven dig for en del forsk nings mes sige og ad mi nist ra ti ve for mål. Når det gjel der psy ko te ra pi er de imid ler tid helt util strek ke li ge. Siri E. Gullestad i Mor gen bla det 27. no vem ber Dia gno ser Jeg gnir meg i øy ne ne og le ser på nytt si tat bom ben i Tove Kjers ti Kjølseths inn legg 20. no vem ber: «Symp tom re duk sjon vil ofte være både me nings løst og util strek ke lig.» Si den det er gjen nom do ku men tert at symp tom reduk sjon bed rer ar beids ev ne ne og livs kva li te ten, an ser jeg på stan den som uan svar lig. Alv A. Dahl i Mor gen bla det 4. de sem ber Døds hjelp Av og til lu rer vi på om folk er rik tig navlet. Den ne gan gen gjel der det den tid li ge re gene ral sek re tæ ren i Hu man-etisk For bund, psy ko log Kari Vi ge land, som i Vårt Land tar til orde for mas siv pas siv døds hjelp av folk over 90 år. Le der i Dag bla det 5. de sem ber Lyk ke hel ve te Det po si ti vi tets be ja en de tan ke god set har fått sitt aka de mis ke skinn i psy ko lo gi en. Ehr en reich trek ker frem psy ko lo gers fi nan sie rings be hov som år sak til po si ti vi tets om fav nel sen. På 90-tal let ble psy ko far ma ka be trak tet som så ef fek tivt at for sik rings sel ska pe ne som fi nan si er er de ler av ame ri kansk helse vesen, send te pa si en ter fra sam ta ler hos psy ko lo gen til me di si ne ring hos psy kia te ren. Red nin gen for psy ko lo ge ne lå i å fin ne en opp skrift ret tet mot fris ke men nes ker og næ rings li vet. Karl-Fred rik Teigen i Da gens Næ rings liv 8. de sem ber tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47 67