KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for reduserte kostnader og klimautslipp Transport/energi må prises mer i tråd med klimapåvirkning (eksterne kostnader er ikke tatt med) Helhetlig kunnskap om biologi, økonomi og samfunn for bærekraftig utvikling langsiktig perspektiv, kortreist mat, kortreist energi, god samfunnsplanlegging, klimatilpassning krever kompetanse Klimatiltak må lønne seg for personer og virksomheter
Er målene og virkemidlene klare og operasjonelle? Mål: Hindre skadelig virkinger på klimaet I utgangspunktet enkelt, men: Klima er en tungt tilgjengelig og kompleks problemstilling Hvordan forklare folk (beslutningstakere) at det er krise?
Internasjonalt Kyoto: 1994, 5 % under 1990 nivå innen 2012. USA har ikke signert. India og Kina har signert, men ikke forpliktet seg til reduksjoner Forpliktet seg til 8% reduksjon i Kyoto-protokollen FNs kvotebank i Bonn selger Kyoto-kvoter Bali: verken mål om å holde jordas temperaturøking innen pluss 2 grader eller forpliktelser til prosentvise kutt i klimagassutslipp. - Likevel : Nå er verden enig om at det skal lages en ny klimaavtale som omfatter alle land.
EU Mål våren 2007 - Begrense temperaturstigningen til 2 C i forhold til førindustrielt nivå. - Fokusere på miljøvennlig energiproduksjon og oppfordre medlemsland til bruk av forskjellige typer energikilder Innen 2020 binder EU seg til: - Kutte sine klimagassutslipp med 20% fra 1990-nivå - Kutte klimagasser 30% hvis andre industrialiserte land setter seg like mål - Biodrivstoff 10% av det totale drivstofforbruket - 20% av all energi fra fornybare energikilder - Å kutte 20% av energiforbruket - En grundig gjennomgang av kvotehandelssystemet - Forskning og utvikling av CO2-fangst og lagring - Å beskytte plante- og dyrearter mot utryddelse og sikre størst mulig biologisk mangfold
Nasjonalt Klimaforlikets målsettinger: 30 % reduksjon på 1990 nivået innen 2020. 2/3 av dette skal tas i Norge 15 % reduksjon på 1990 nivået innen 2012 Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. Tiltak utenlands og innenlands Virkemidler: Forskning, støtte til CO2-fangst, støtte til fornybar energi, avgifter, kjøpe kvoter i utlandet, etc
Regionalt: Osloregionen (2009) Mål: Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og sett i forhold til 1991-nivå. Tiltak og virkemidler: Stasjonær energi Transport Deponigassutslipp På tvers av sektorer - for endret adferd og holdninger
Osloregionen Eksempler: Økt uttak av biogass fra deponi, våtorg., avl.vann Sertifisere egen virksomhet Kompetanseheving, fylke+kommuner Samordnede areal- og transportløsninger 2. Generasjons drivstoff fra skogsvirke Skjerpede energikrav for bygg (offentlige) Krav om vannbåren varme > 250 m2 Forsert utbygging av fjernvarme
Utvikling i klimagassutslipp i Osloregionen fra 1991 til 2030 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Klimagassutslipp i Osloregionen ved gjennomføring av tiltak Indeks 1 = 1991 1,16 Kyoto Forslag til 2030 mål for Osloregionen Langsiktig Bærekraft FN's klimapanel 1,41 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Trendframskrivning 80% red. i oljefyring 60% red. i utslipp fra avfallsdep., Industripr.,landbruk Veitrafikk; tekn.+20% biodr.+"oslop.3" Veitrafikk; sterkere ATP Veitrafikk; adferdsendringer lavere transportvolum Andre mobile kilder; tekn.+20% biodriv. Utvikling i klimagassutslipp i Osloregionen fra 1991 til 2030, uten og med tiltak. Uten tiltak er en trendframskrivning av utslippene der utviklingen fram til 2030 baserer seg på de samme trender som mellom 1991 og 2006. Det er tatt høyde for befolkningsvekst, utslippseffektivisering lik den historiske, volumvekst lik den historiske, mv.
Lokalt - Fredrikstad (2007) 30 % reduksjon av 1990 nivå av klimagasser innen 2012. I tillegg til dette bør Fredrikstad bystyre vedta som Oslo en 50 % reduksjon innen 2050 Forslag til nye delmål; Klimaplanen skal være førende, organisering av arbeidet, sårbarhetsanalyse og veikart for energi skal utarbeides Bl.a. 31 tiltak I forhold til kommunens arbeid (operativt): Hovedmål innarbeides I virksomhetsmål og arbeidsplaner Øke bruken av vannbåren varme Miljøvennlig utbyggingsmønster Biogass til buss og bil Flere tiltak mot landbruket Klare mål for fornybar energi og eget energiforbruk http://www.fredrikstad.kommune.no/documents/politikk/planer/klimaplan_2007.pdf
Fredrikstad - mål www.naturviterne.no / 29.10.2008 /
Virksomheter Avgiftssystemet straffer CO2 utslipp (dieselavgift, CO2 avgift etc), noen bedrifter er i kvoteregimet. Grønne skatter. Gir foreløpig lite endring av forbruket Foreslått endring av avskrivingstid for investeringer El avgift for utkoblingsbare energikilder (foreslått) ENOVA Lover og forskrifter (deponiforskriften 2009) Mangler gode virkemidler som gjør det lønnsomt for forbrukere og virksomheter å satse på klimatiltak http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1002 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/andre/saravgifter/dagens-gronneskatter.html?id=439338 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2008/forbud-motdeponering-av-nedbrytbart-avf.html?id=520348# http://www.nho.no/energi-og-miljoe/naeringslivets-klimaerklaering-article19956-90.html
Er målene og virkemidlene klare og operasjonelle? Internasjonalt: nei, ikke enighet om mål og virkemidler. Ufullstendig kvotesystem Nasjonalt: tja Regionalt og lokalt: ja, men kan bli bedre, ikke minst med bedre nasjonale ordninger og ressurser Må bli en bedre sammenheng mellom planarbeid og klima/miljø Næringsliv/forbrukere: Virkemidlene kan bli mer målrettet