Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Like dokumenter
Hvordan kan regionene dra nytte av Forskningsrådet for å fremme omstilling og innovasjon?

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

A. Vurderingskriterier fageksperter

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

A. Vurderingskriterier fageksperter

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Nye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning. Energiforskningskonferansen 23. mai 2013

Vurderingskriterier i FRIPRO

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

CIENS strategi

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Regionplan Agder 2030

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

RFF Vestlandet. Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011

Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena Svein Erik Moen, seniorrådgiver, BIA. Østerdalskonferansen 10. mars, Elverum

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i , samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Smartere sammen! Smartbyen Stavanger. Gunnar Edwin Crawford Leder av Smartbyen Stavanger SMARTBYEN STAVANGER

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Aktuelle støtteordninger for forskning (FoU)

Regionplan Agder - fra 2020 til Møte i Sørlandsrådet, Arendal, 31. januar 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Tor Mühlbradt, Innovasjon Norge Mette Brest Jonassen, Norges forskningsråd

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Forskningsrådet Transport 21 hva skjer nå?

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

Innovasjonsplattform for UiO

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regionplan Agder Scandic Sørlandet, Kristiansand, 19. april 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030

Mer sikkert Øker fremkommeligheten Reduserer utslippene

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Hva påvirker økosystemene våre

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Transkript:

Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer krever samarbeid på tvers av fag, aktører og sektorer. Forskningsrådet satser på forskning og innovasjon om og for byer gjennom samordnet innsats på tvers av programmer.

Deltagende programmer Utlysningen er et samarbeid mellom ni programmer (BIONÆR, DEMOS, ENERGIX, IKTPLUSS, KLIMAFORSK, MILJØFORSK, SAMKUL, SAMRISK II og TRANSPORT2025).

Mål for programmet BYFORSK-satsingen tar utgangspunkt i at byene og byregionene gir muligheter og er løsningsarenaer for omstilling til et mer bærekraftig samfunn, både sosialt, økonomisk, og miljømessig. Byregioner forstås her som funksjonelt sammenhengende geografiske områder, omkring et eller flere bysentra, og kan omfatte store områder, også tettsteder. Urbanisering og fortetting er globale megatrender som påvirker og er en del av samfunnsutviklingen i Norge. Byer er viktige for økonomisk utvikling og vekst, ny kunnskap, kreativitet og innovasjon. Samtidig må byene legge til rette for generelt god livskvalitet. Større konsentrasjon av folk skaper sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer som må løses; byene må bli bærekraftige. Dette inkluderer å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Samtidig har byer potensial for å utvikle og iverksette nye løsninger. Urbanisering og fremvekst av byregioner representerer slik sett viktige utfordringer og muligheter for samfunnet som helhet. Fortettingen innebærer et press på økonomi, klima, miljø, ressurser, areal, sosiale forhold, kultur, styring og demokrati. Håndteringene av disse utfordringene fordrer samordnede og mer helhetsbaserte beslutninger og løsninger.

Vi har i dag politiske mål og visjoner for bærekraftig utvikling, men vi mangler gode modeller for å utnytte tilgjengelig kunnskap. Utfordringen må blant annet løses ved å fremme samarbeid på tvers av samfunnssektorer og kompetanseområder og gjennom forskning og innovasjon. For å rette oppmerksomheten mot og støtte omstilling til bærekraftige byer, inviterer denne utlysningen til mer helhetlige tilnærminger som kan bygge bro mellom sektoravhengige forståelser Utlysningen utfordrer forskere, praktikere, innovatører, offentlig sektor, næringsliv, organisasjoner og andre miljøer med interesse for norske byer og tettsteder til å forene krefter i ny kunnskapsutvikling.

Satsingen BYFORSK tar utgangspunkt i urbanisering og byvekst som en mulighet for å møte samfunnsutfordringene. Byene spiller og vil spille en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Forskningen skal bidra til kunnskap om og utprøving av nye løsninger for planlegging og styring, teknologiutvikling og innovasjoner. De bærende prinsippene for utvikling skal skape kompakte, smarte, energi- og ressurseffektive, miljø- og klimavennlige, transporteffektive, sosialt og kulturelt inkluderende, trygge og bærekraftige byer ("smart" må her ses i sammenheng med at ny teknologi tas i bruk). Et av målene er at satsingen skal bidra til prosesser som fremmer læring blant og som involverer aktører fra hele samfunnet, også interesseorganisasjoner og byboere. En viktig del av satsingen er at ny kunnskap skal gjøres tilgjengelig, deles og tas i bruk av de som former og de som bruker dagens og framtidens byer

Hvem kan søke Denne utlysningen er primært rettet mot kunnskapsoppbygging i Norge, og prosjektene må ta utgangspunkt i norske forhold. Samtidig er det viktig at relevant erfaring og kunnskap fra andre land og kontekster trekkes inn i prosjektene og bygges videre på. I prosjektkonsortiet må minst en norsk forskningsinstitusjon delta, enten som prosjektansvarlig for søknaden eller som samarbeidspartner.

Søknadene skal relateres til bærekraftutfordringene og bidra til innsikt og løsninger som ivaretar samfunnsansvar - sosialt, økonomisk og/eller miljømessig.

Beskriv hvorfor prosjektet er viktig for samfunnet, hvilke samfunnsutfordringer som skal møtes og hvordan prosjektet vil bidra til å løse disse utfordringene. Beskriv hvordan og i hvilken grad resultatene vil være nyskapende gitt at prosjektet lykkes.

Definisjon av vurderingskriterier i BYFORSKutlysningen '71 mill. kroner til prosjekter som fremmer byene som løsningsarena for omstilling til et bærekraftig samfunn Faglig kvalitet og nyskapende ide Gjennomføring og organisering Samfunnsbetydning og gjennomslagskraft Samlet vurdering fra fageksperten/panel

Øvrige kriterier: Balansert prosjektportefølje og relevans for utlysningen I tillegg benyttes standard vurderingskriterier for alle søknadstyper, slik de er spesifisert på søknadstype annen støtte I endelig prioritering av søknader vil det bli vektlagt hvordan prosjektporteføljen samlet sett bidrar til å nå målet med utlysningen. Forskningsrådet vil tilstrebe å innvilge en portefølje av prosjekter som er balansert mellom temaområdene.

Hovedområder Den sosiale byen Delområder Kultur, verdier, mangfold inkludering, livskvalitet, folkehelse makt, styring, planlegging, virkemidler sikkerhet, beredskap, trygghet næring, handel, produksjon Arbeidspakker 1 2 3 4 5 Den økonomiske byen sirkulær økonomi, delingsøkonomi, bio-økonomi entreprenørskap, kreativitet teknologi infrastruktur, IKT areal, transport, mobilitet Den miljøvennlige byen arealbruk, bebyggelse, fysisk byutvikling klima, natur forurensning, energi blå-grønn struktur

Hovedområder Delområder Arbeidspakker Energi Materialer Nærngssalter Etikk Samskaping for et valgt geografisk område. Kultur, verdier, mangfold inkludering, livskvalitet, folkehelse makt, styring, planlegging, virkemidler sikkerhet, beredskap, trygghet næring, handel, produksjon Smart planleggingsprosesser sirkulær økonomi, delingsøkonomi, bio-økonomi entreprenørskap, kreativitet teknologi infrastruktur, IKT areal, transport, mobilitet Teknologi og kretsløpsutvikling arealbruk, bebyggelse, fysisk byutvikling klima, natur forurensning, energi blå-grønn struktur

Alle ting, utstyr, maskiner og komponenter rundt oss blir instrumentert med sensorer. Alt dette vil etter hvert kunne «si ifra» selv når det er behov for vedlikehold, feilretting og ettersyn. Innen elkraft vil alle husstander innen 2019 bli utstyrt med en egen avansert måler som rapporterer energiforbruk til nettselskapet hver time. Alle bygninger blir dermed koblet på internettet og nettselskapene kommer på nett.

Utfordring Byene spiller og vil spille en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byene og byregionene gir muligheter og er løsningsarenaer for omstilling til et mer bærekraftig samfunn, både sosialt, økonomisk, og miljømessig. Hvordan og hva?

Definisjon av vurderingskriterier i BYFORSK-utlysningen '71 mill. kroner til prosjekter som fremmer byene som løsningsarena for omstilling til et bærekraftig samfunn'

Faglig kvalitet og nyskapende ide Vurderes på følgende punkter Faglig kvalitet (om mål, problemstillinger, hypoteser er konkrete og klare, og om sammenheng mellom teori og metode) Nyskapende idé Forskningsgrad (i hvilken grad frembringes ny kunnskap, hvor står den i forhold til forskningsfronten, og hvilken andel av prosjektet er forskning) Innovasjonsgrad (hvor betydelig innovasjonen er i forhold til feltet, i nasjonal og internasjonal sammenheng) Helhetlig og integrert innretning for bærekraft (sosial, økonomisk og miljømessig) på tvers av temaer Kvalitet på tverrfaglig innretning (natur, teknologi, samfunn og kultur)

Gjennomføring og organisering Vurderes på følgende punkter Prosjektleder og prosjektgruppe (erfaring med prosjektledelse fra forsknings- og/eller innovasjonsprosjekter, faglig kompetanse, der relevant: veiledererfaring) Prosjektplan, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, samt milepæler eller leveranser Prosjektorganisering, samarbeidspartnere, samarbeid mellom ulike aktører/involvering av brukere, nettverk, nasjonalt og internasjonalt samarbeid Ressursbehov, plan for framdrift og gjennomføring, plan for realisering av innovasjonen/den nyskapende ideen

Samfunnsbetydning og gjennomslagskraft Vurderes på følgende punkter Samfunnsrelevans (relevant kunnskap for bærekraftig byutvikling, kompetanseoppbygging og spredning av kunnskap/teknologi) Nasjonal interesse, overførbar kunnskap Planer for klare og anvendelige resultater (inkludert vitenskapelige publikasjoner) Kunnskapsutveksling, kommunikasjon og formidling

Samlet vurdering fra fageksperten/panel Dette kriteriet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som panelet er bedt om å vurdere. Kriteriet faglig kvalitet og nyskapende ide tillegges størst vekt i vurderingen og vil være sentralt for panelets endelige vurdering. Karakterskala 1-7.