Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Like dokumenter
Benchmarking i Norge med

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene

Finansieringsbehov i vannbransjen

Vannforsyning og avløpstjeneste 2018

Avløp Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte Grunnlag for kvalitetssikring

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Vann- og avløpsetaten. Dato: 18. august 2011

BedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg

Vannforsyning Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte Grunnlag for kvalitetssikring

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking. Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

VA-benchmarking 2012

Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Brukermanual for tilstandsvurdering 2015 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 samt kriterier og metoder for vurdering av

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

VA-benchmarking 2011

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

Norsk Vann fagtreff 9 februar BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann

MEF-notat nr Fokus på VA-Norge I

Fremdriften med separering av VA-nettet

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

LOVFESTING AV EIERSKAP TIL VANN- OG AVLØPSANLEGG - HØRING.

Kommunedelplan vann. Planperiode

bedrevann Resultater 2018 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Brukermanual tilstandsvurdering 2016 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2015

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

VA-konferansen mai 2017

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg

Avløpshåndtering Drammen kommune

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

INSPEKSJON VED Os renseanlegg

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Vann-, avløpog renovasjonstjenester

Bærekraft i vannbransjen framover. Hva og hvordan? Arne Haarr 1 november 2017

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /10

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN BERGEN VANN KF. Bergen Vann KF er et kommunalt foretak etter Kommuneloven kap. 11.

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

BYGGEBØRSEN 2016 TRUDE BERTNES

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

VA-dagene Innlandet november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene for innlandet Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

Dato: 24. august 2017 KFVANN 30/17. Styret for Bergen Vann KF. Økonomisk status pr BV Hva saken gjelder:

Referat fra KOSTRA-VAR-møte om kvalitetsindikatorer og nøkkeltall på vann- og avløp 31/05-13

Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen. Bergen Vann KF er et kommunalt foretak etter Kommuneloven kap.11.

Årskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett:

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

Fagtreff 7 februar BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen

Alternativ Sandbekk rensepark

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

Sektorplan for vann og avløp, i Eigersund kommune Høringsutkast

Brukermanual tilstandsvurdering 2018 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2017

Styret har i sak vedtatt styringsparametere for virksomheten.

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Brukermanual tilstandsvurdering 2017 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016

Fagnotat. Hovedplan for vannforsyning Utlegging til offentlig ettersyn.

Tiltaksplan for vann og avløp

Ledningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/ K23 & / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.

Kostnadseffektivitet og bærekraft har vi de rette indikatorene? Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS

Kommunalteknisk avdeling. Presentasjon A/P3 28. august 2017 v/kari Ekerholt

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

Transkript:

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008 1.0 Saken gjelder Fremleggelse av rapport effektivitetsmåling og benchmarking i VA-sektoren (vann og avløp) 2008. 2.0 Bakgrunn Sandnes kommune, er en av 41 kommuner som deltar i et benchmarkings-prosjekt som bruker Norsk Vann s måle- og vurderingssystem for kommunale VA-tjenester. Rapporten synliggjør effektiviteten og kvaliteten på våre kommunale VA-tjenester sammenliknet med de øvrige kommuner som deltok i prosjektet. 2009 er det siste året benchmarkingen organiseres som et utviklingsprosjekt. Fra og med 2010 vil benchmarkingen bli et medlemstilbud der målet er å få med alle Norsk Vanns medlemskommuner - og andre - til å dokumentere sin kvalitet og kostnadseffektivitet. 3.0 Drikkevann Drikkevann består av to deler; vann produksjon og vanndistribusjon. Vanndistribusjon består av overføringsnett og distribusjonsnett. 3.1 Vannforsyningen i Sandnes År Hygienisk betryggende Standarden på kommunens vannforsyningstjeneste Alternativ forsyning Bruksmessig Vannkvalitet Forsyningsstabilitet Ledningsnettet Selvkost kr/innbygger tilknyttet Ved dagens standard 2008 God God God God Mangelfull 990 2007 God God God God Mangelfull 736 2006 God God God God Mangelfull 669 2005 God God God God Mangelfull 718 2004 God God God God Mangelfull 695 2003 God God God God Mangelfull 673 2002 God God God God Mangelfull 750 Vannforsyningen i Sandnes kommune har god kvalitet både i vannproduksjon og på vanndistribusjon. Vi skårer høyt på leveringssikkerhet og vi har gode vannverk med alternativ forsyningsmulighet. Status mangelfull på ledningsnettet skylles lav utskiftingstakt/fornying av ledningene. Utfordringer Innen vannforsyning er det etter analyse kommet frem at det er følgende områder som endrer kostnadene: Driftskostnadene øker med: Økende vannmengdeavhengige kostnader som energi, kjemikalier med mer. Økende antall trykksonestasjoner pr. km ledning Totale avbrudd i forsyningen i timer/innbygger pr. år Energikostnader i kr/m 3 Side 1 av 6

Driftskostnadene reduseres ved: Tilknyttingstettheten til vannbehandlingsanlegg, innb/vv (veid middelverdi for hvor mange innbyggere som totalt sett blir forsynt fra vannbehandlingsanleggene som kommunens innbyggere får vann fra). Økende tilknytningstetthet, antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Alderen på ledningsnettet Effektiviseringstiltak Kommuner med høye vannmengdeavhengige driftskostnader bør fokusere på tiltak som reduserer vannforbruket. Reparere vannlekkasjer og fornye ledningsnettet som kan redusere vannforbruket og ressursbehovet for drift og vedlikehold av nettet Hovedutfordringen innenfor vannforsyningen ligger i å øke sikkerheten, bedre dekningsgrad, kvaliteten for alternativ forsyning og redusere lekkasjetapet (ikke bokført vann) Figurene over ilusterer godt hvordan Sandnes kommune ligger an i forhold til gjennomsnitt av deltagende kommuner. Figuren ikke bokført vann i % av total vannleveranse, er lekkasjer samt unøyaktigheter i målt og vurdert forbruk til abonnementene og kommunens eget forbruk. Det er få kommuner som har måling av vannforbruket til husholdningsabonnementene, så det kan derfor være betydelig usikkerhet i beregningene. Få kommuner ligger under 20% og nesten 50 % av kommunene har over 40% ikke bokført vann (jfr. Norsk Vann, Benchmarkingresultater 2008). Sandnes har over 30% ikke bokført vann. Dette er noe over målsettingen til prosjektet men kommunen ligger i den nedre delen av kommunene som er medlemmer av prosjektet Side 2 av 6

Reparasjon av vannlekkasjer og fornyelse av ledningsnettet er noe som reduserer ikke bokført vann. Sandnes har hatt lite fokus på fornying av vannledningsnettet, og har stort sett kun tatt med utskifting av vannledninger i kombinasjon av saneringsprosjektene. For 2008 ble det ikke registrert utskiftede vannledninger. 4.0 Avløp I prosjektet er avløpstransport definert som: avløpsnettet, pumpestasjoner og regnvannsoverløp. Avløpsbehandling er definert som avløpsrensing og slambehandling, slamtransport og slamdisponering. 4.1 Avløp i Sandnes Tabellen under viser utviklingen av standarden på avløpstjenesten samt kostnadene ved dagens standard og ved god standard. Kriteriene for vurdering av standarden på tjenesten er i henhold til Norsk Vanns måle- og vurderingssystem. Med god standard overholdes krav stilt i lover og forskrifter, samt kriterier for ledningsnettets funksjon vurdert ut fra beste praksis i bransjen. År Overholdelse av rensekrav Standarden på kommunens avløpstjenesten Slamkvalitet og gjenbruk Tilknytningsgrad til ra Overløpsutslipp nett Ledningsnettet Selvkost kr/innbygger tilknyttet Ved dagens standard 2008 God Dårlig God Dårlig Mangelfull 1314 2007 God God God Mangelfull 1182 2006 God Dårlig Mangelfull Mangelfull 1062 2005 God Mangelfull God Mangelfull 960 2004 God Mangelfull Dårlig Mangelfull 962 2003 God Dårlig God Mangelfull 954 2002 God Dårlig God Mangelfull 1094 God standard Mangelfull standard Dårlig standard Datagrunnlag mangler *) Tillagt økte kapitalkostnader for investeringer som må gjøres for å oppnå god standard dersom gjennomføring innen fire år I Sandnes er avløptjenesten av god kvalitet. Vi overholder rensekrav. Vi skårer dårlig på andel slam som ble deponert, Det samme gjelder andel slam produsert som tilfredsstiller kvalitetsklasse II. Dette har vi felles med Stavanger og Sola kommune. Mangelfull på slamkvalitet og gjenbruk skylles at IVAR ikke har oppnådd den gjenbruk og kvalitet som er ønskelig. Gjenbruk av slam på en god måte er en utfordring som gjelder mange i Norge. Mangelfull på ledningsnettet skylles lav utskiftingstakt/fornying av ledningsnettet. Sandnes har en høy aktivitet på Sanering, men mengde i forhold til totalt antall ledninger i kommunen vil like vel på sikt bli et problem i forhold til alder. Dårlig på overløpsdrift er noe usikker. Sandnes har mange overløp, og har ikke hatt gode målinger tidligere. Grensesnittet for inndelingen er også innskjerpet. Målingen gir like vel en god indikator, og fokus i videre oppfølgning av utslippstillatelsen vil sannsynligvis stille strengere krav til dokumentasjon Utfordringer Innenfor avløpstjenesten er det følgende forhold som er avdekket som påvirker kostnadene: Driftskostnadene øker med: Vannmengdeavhengige driftskostnader i kr/m3 avløpsvann renset(kjemikalieforbruk, energiforbruk og kostnader til transport av slam). % andel av innbyggere som er tilknyttet renseanlegg med fosforrensing(prensing). Med P-rensing øker kostnadene i takt med antall renseanlegg Økende antall pumpestasjoner pr.km ledning Side 3 av 6

Økende vannmengde avhengige driftskostnader(vmdk) som i hovedsak er energikostnader til pumping Økt andel separat spillvannsnett Antall kjelleroversvømmelser Driftskostnadene reduseres med: Tilknytningstetthet til renseanleggene i innbyggere pr.anlegg. Med tilknytningstetthet menes hvor mange innbyggere totalt som er tilknyttet de renseanleggene som behandler kommunens avløpsvann. Økende tilknytningstetthet, i antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Effektiviseringstiltak Optimalisering av renseprosessen mht. slamproduksjon. Kjemikalier gir lite slam, riktig dosering, automatisering og god styring av renseprosessen, ikke rensing utover rensekravet. Tiltak både på vann og avløpsnettet for å redusere fremmedvannet som gir mindre forbruk av kjemikalier og energi samt mindre kostnader til transport av slam Automatisering av drift og overvåkning Optimalisering av energiforbruket Reduksjon av mengden fremmedvann for å redusere energikostnader på nettet og rensekostnader Side 4 av 6

Sandnes kommune har vært høyt oppe i fornyelsen av ledningsnettet. Dette viser reduksjon i 2009, noe som skylles svingninger i type saneringsprosjekter som gjennomføres. Sandnes har hatt en lavere noe tilknytningstetthet (innbyggere/km), noe som i forhold til andre med større tetthet vil gjøre driften av nettet dyrere. Det er kostnadseffektivt å satse på fortetning mer innbyggere - pr. km nett. Når det gjelder avløpsvann tilført renseanlegg noe som også er fordyrende så er det viktig å redusere innlekking i systemet og dermed holde fornyelsesgraden på nettverket oppe. 5.0 Konklusjon Årsmeldingen synliggjør på en god måte effektiviteten og kvaliteten på våre kommunale tjenester sammenliknet med de øvrige 41 kommuner som deltok i prosjektet. Effektivitetsmålingene og benchmarkingen dokumenterer at Sandnes totalt sett blir definert til å ha en god standard på VA-tjenestene til en akseptabel kostnad for innbyggerne. Det er imidlertid viktig og ikke tolke tallene for bokstavelig, da ingen kommuner er så like at sammenligningsgrunnlaget blir helt likt. Det viktigste med benchmarkingen er selvsagt vurderingen i forhold til andre kommuner, men kanskje mest tallene som trender i forholdet år til år. Ut i fra målingen i 2008 vil kommunalteknisk sjef gi følgende vurderinger: Vann. Avløp Tilknytningstetthet pr innbyggere (innbyggere/km nett). Det har betydning med å redusere kostnader ved antall innbyggere pr. km nett tilknyttet maksimeres. Reduksjon av ikke bokført vann- lekkasjer er en hovedutfordring selv om Sandnes kommune ikke ligger høyt sammenlignet med andre kommuner. Over 30% er allikevel mye i en global sammenheng, og det bør fokuseres på å redusere andel ikke bokført vann Fornying av ledningsnettet er en av hovedutfordringene bransjen står overfor. Sandnes kommune har i de siste år investert mye i høydebassenger og utvidelse av vannverket mot østre bydeler, som betyr leveringssikkerhet til flest mulig. Sandnes kommune avsetter relativt mye til investering i vannverket, og gamle vannledninger er foreløpig ikke en kritisk faktor i forhold til vedtatt investeringsnivå. Fornying av ledningsnettet er også en utfordring for avløpsnettet. Sandnes kommune avsetter betydelige beløp til sanering og skifting av kombinertledninger til separatledninger, dvs. en ledning for spillvann og en for overvann. Bakgrunnen for dette er krav i utslippstillatelsen, og en bør foreløpig ikke endre denne prioriteringen på grunn av mangelfull i indikatoren for benchmarking Tilknytningstetthet pr innbyggere (innbyggere/km nett). Større tetthet har betydning for å redusere kostnader, at antall innbyggere pr. km nett tilknyttet maksimeres. Reduksjon av fremmedvann som kommer inn i avløpssystemet, slik at mengde avløpvann levert til renseanlegg reduseres. Saken legges frem for endelig vedtak i utvalg for tekniske saker Forslag til VEDTAK: Utvalg for tekniske saker tar resultatene fra Rapport Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester til orientering. Side 5 av 6

RÅDMANNEN I SANDNES, 21.09.2009 Per-Harald Nilsson Kommunaldirektør Odd Arne Vagle Kommunalteknisk sjef Vedlegg: Rapport Norsk Vann, Benchmarkingresultater 2008 Side 6 av 6