LEARN TO PLAY PROGRAMMET

Innhold Forord... 2 Introduksjon... 3 Leksjonsformat... 4 Fordelene ved å spille og trene på tvers av isen... 7 Spilleregler... 9 Hjelpemidler... 14 Forklaringer til isdiagram... 15 Leksjoner Manual A... A-1 Leksjoner Manual B... B-1 Leksjoner Manual C... C-1 Leksjoner Manual D... D-1 1

Forord Av Renè Fasel, IIHF President Det Internasjonale Ishockey forbundet er glade for å kunne introdusere Learn to Play programmet. Dette er det nyeste utdanningsinitativet innenfor IIHF sitt program for sportslig utvikling, og inkluderer også utviklingsprogram for trenere, funksjonærer, spillere, administrasjon, samt et medisinsk program. Målet med programmet er å lære gutter og jenter i alderen fra 6 til 9 år de grunnleggende hockeyferdighetene, samtidig som det skapes en morsom og trivelig atmosfære for både barn og foreldre. Learn to Play programmet skal også rette seg mot klubbledelse, ledere og trenere som vil være delaktige i en vellykket gjennomføring av programmet verden over. IIHF er glade for å kunne bidra med dette programmet for å fremme utvikling av ishockey verden over. Vi stoler på at våre medlemsforbund vil bruke programmet når nybegynnere skal innføres i sporten og lære dem ferdigheter som kan vare livet ut. På vegne av Det Internasjonale Ishockeyforbundet vil jeg rette en takk til alle de frivillige som har spandert tid og krefter på forberedelse av denne utdanningsressursen for våre yngste utøvere. Hilsen René Fasel President 2

Innledning Hovedmålet med IIHFs Learn to Play program er å gi gutter og jenter i alderen fra 6 til 9 år den optimale hockey opplevelsen. Ishockey på dette nivået må baseres på det å ha det morsomt, deltakelse av alle og innlæring av grunnleggende ferdigheter. Dette programmet bygger på disse idealene. Programmet består av fire leksjonsmanualer; A, B, C og D. Disse manualene er for instruktører som har fullført Learn to Play program - instruktørkurs hvor det instrueres i lederskap, kommunikasjon, undervisningsteknikker, ferdighetsanalyser, organisering av leksjoner og sikkerhetsprinsipper. Instruktøren mottar en instruktørmanual på dette kurset som de kan bruke som en referanse ved gjennomføring av disse leksjonsmanualene. Hver av de fire manualene inneholder 20 leksjonsforslag til hvordan nybegynnere skal lære de grunnleggende ferdigheter på en systematisk måte med en velprøvet progresjon. De 15 første leksjonene i hver manual er svært detaljerte. De fem siste er som utkast/skisser slik at lederen kan videreutvikle sin egen treningspraksis (Se leksjonsformat s. 4.). Learn to Play programmet er basert på en modell hvor trening og spill foregår på tvers av banen. "Hvorfor på tvers av banen" vil du kanskje spørre, "Jeg vil gjerne at mitt barn skal spille på en stor isflate slik som de voksne gjør". Det er poenget. Barn er ikke voksne. De lærer på en annen måte en voksne og de ser verden forskjellig fra det voksne gjør. Denne modellen for trening og spill på tvers av banen har vært brukt i mange av verdens ledende hockey nasjoner over en årrekke, og har bestått testen over tid. Det har vist seg at barn som begynner sin hockeytrening etter denne modellen har fått en utmerket start på sin ishockeykarriære. (Se fordelene av trening og spill på tvers av banen s.7.) Spilleregler for gutter og jenter under 10 år, som også har vært testet og utviklet over tid i mange land verden over, er inkludert på side 9. Disse reglene gjør barn i stand til å utvikle hockeyferdigheter i en atmosfære som av lek, læring, deltakelse for alle, og mental og fysisk utvikling. Instruktører, ha det gøy og før verdens barn inn i fremtiden! 3

Lesson Format De fire leksjonsmanualene, A,B,C og D er strukturert på samme måte. De ulike delene har en progressiv rekkefølge for å hjelpe treneren til å forberede seg og gjennomføre en effektiv treningsøkt. De ulike delene i en leksjon er: 1. Spesifikke mål 2. Hovedpunkter for instruksjon 3. Nødvendige hjelpemidler 4. Leksjonsopplegg Leksjonsopplegget er ment som et arbeidsprogram for å skrive på ved forberedelse av treningsøkten. Så snart treningsøkten er forberedt, bør treneren putte leksjonsopplegget i en plastlomme og henge det på en tavle ved siden av isen slik at den kan raskt konsulteres under treningen. Beskrivelse av de ulike delene i et leksjonsopplegg er illustrert nedenfor. Leksjonsopplegg identifikasjon A = Leksjonsmanual A 1 = Leksjon 1 Hovedpunkter for instruksjon Gi treneren hovedpunkter for klar instruksjon og formidling. Ta hovedpunktene herifra og skriv dem på leksjonsopplegget. Dersom det trengs, ta denne siden med på isen som ekstra veiledning. Spesifikke mål Nye ferdigheter som skal læres i denne leksjonen er introdusert her. En oversikt over ferdigheter som skal repeteres vil fremgå under mål. I noen leksjoner vil målet være å finpusse spesielle ferdigheter. Nødvendige hjelpemidler Dette er hjelpemiddel som treneren trenger for å gjennomføre leksjonen. Husk at barn liker trenere som er forberedt. Sett opp dine egne hjelpemidler på listen. 4

Hovedpunkter Skriv dine egne hovedpunkter eller notater her: - bøy knærne - hodet opp - ha det moro - god kommunikasjon Hjelpemidler Bruk hjelpemidlene som står på listen og som samsvarer med dine egne ideer. Organisatorisk informasjon Skriv egen spesifikk informasjon her. Ferdigheter Ferdigheten eller aktiviteten som skal innøves vil bli illustrert her. Ufyllende illustrasjoner Denne illustrasjonen som er supplert, indikerer at ferdigheten eller teknikken har vært brukt før i manualen. Beskrivelse En detaljert beskrivelse av ferdigheten eller aktiviteten som skal innøves er beskrevet her for å hjelpe instruktøren i undervisningen av spillerne. 5

Illustrasjon Denne illustrasjonen, uten innfylling, indikerer at dette er første gang ferdigheten eller teknikken beskrives i denne manualen. Tid Anbefalt tid for hver aktivitet er angitt her. Avpass tiden i forhold til det som situasjonen krever. Leksjonssammendrag Etter trening må denne delen utfylles av treneren. Hva var bra i dag? På hvilke områder trenger vi forbedringer? Hva må fornyes eller finpusses? 6

Fordelene ved spill og trening på tvers av banen IIHF sitt Learn to Play program, som er for barn, er basert på en modell hvor trening og spill foregår over 30 meter på tvers av banen istedenfor over hele banen som er 60 meter lang og 30 meter bred. Denne modellen har vært brukt av verdens ledende nasjoner i en årrekke og har bestått testen over tid. Det har vist seg at barn som begynner ishockey trening under slike rammer har fått en utmerket start på sin ishockeykarriære. Foreldre vil kanskje spørre om hvorfor mitt barn skal spille på tvers av banen.hva vil dette innebære? Jeg vil at mitt barn skal spille over hele isflaten slik som de profesjonelle gjør, fordi jeg ønsker at han/hun skal oppleve ordentlig ishockey. For å hjelpe til med å besvare slike spørsmål kan vi tenke oss en liten spiller som skal gå og samtidig føre pucken over den 60 m lange banen. Hvor lang tid vil dette ta? Hvor mye energi vil dette kreve? Vil spillerens evne til å velge bli best utviklet ved å spille og trene på tvers av banen med tett spill på små flater, eller ved å operere på en stor og åpen isflate? I en studie av hockey kamper spilt på bane med full lengde (60 meter), utført av George Kingston i 1976, fant han følgende: * I løpet av en kamp på 60 minutter for barn i alderen 6-8 år, hadde en gjennomsnittsspiller pucken i 20,7 sekunder. * Seniorspillere i eliteserier og internasjonale spillere ble også studert, og ingen av disse hadde pucken i mer enn 85 sekunder. * I løpet av en kamp på 60 minutter for barn, var den effektive spilletiden på 20 minutter og 38 sekunder. Dette tatt i betraktning er den enkelte spilleren på isen bare hvert tredje eller fjerde bytt, avhengig av hvor mange spillere det er på laget, og dette vil igjen føre til mindre istid. * Et gjennomsnitt på 0,5 skudd per kamp for yngre spillere og 1,5 skudd per kamp for juniorer og profesjonelle spillere. Studien konkluderte med følgende: * For unge spillere som utvikles etter modellen hvor kamper spilles over hele isflaten, vil de yngste spillerne trenge 180 kamper og de litt eldre 80 kamper for å kunne behandle pucken i 60 minutter og utføre puckføring, pasninger, pasningsmottak og skudd. * Profesjonelle og internasjonale spillere ville trenge 60 kamper for å sikre 60 minutter med utvikling av ferdigheter i forhold til puck kontroll. Mange spillere rørte ikke pucken i løpet av kampen, spesielt i yngste klassene. IIHF tror sterkt på at ved å gi barn muligheten til å delta i Learn to Play programmet som baserer seg på spill og trening på tvers av banen, vil dette i stor grad bidra til øke både idrettsglede og ishockeyferdigheter. 7

To help you further understand the benefits of the cross-ice practicing and playing model, some of the advantages are listed below. Trening * Barn har mer energi som de kan bruke til forbedring av ferdigheter når de går 30 meter på tvers av isen mot 60 meter over hele banens lengde. * Gruppene er mindre slik at læring og formidling vil skje mer effektivt. * Følelsen av å tilhøre et lag vil motivere barnet til å delta med enda større entusiasme. * Det vil bli lettere å gjennomføre øvelser som tar sikte på å differensiere i forhold til ulike ferdighetsnivåer. * Mer kontakt med pucken, noe som vil resultere i bedre puckkontroll. * Flere repetisjoner og høyere frekvens på øvelsene. * Spilleforståelsen blir styrket ved at spilleren må ta flere og raskere beslutninger. Selve kampen * Spill på en liten bane resulterer i at hver spiller får mer tid med pucken. * Individuelle tekniske ferdigheter utvikles raskere. * Barna forblir aktive mellom hvert bytt ved hjelp av ulike aktiviteter i nøytral sone. * Spillebytter kan foregå raskere ved at spillerne befinner seg direkte ved isflaten. * Hver spillers aktivitetsnivå øker vesentlig. * Scoringsferdighetene utvikles ettersom hver spiller får flere skudd- muligheter og størrelsen på målet gjør at det må skytes med større presisjon. * Mange kampsituasjoner bibrar til at målvakten utvikler spilleforståelse og reaksjonsevnen. * Flere repetisjoner for målvakten * Spillet vil ha en kontinuerlig veksling av kampsituasjoner. * Farten i spillet øker slik at det kreves raskere mental og fysisk omstillingsevne hos spillerne. * På grunn av økt tempo vil alle deltakerne være involvert i å løse situasjoner i spillet slik at det vil skje en ansvarsdeling dem i mellom. * Følelsen av å være en viktig brikke på laget vil øke på grunn av at banen er liten. * Hockeyforståelsen, eller spilleprinsippene stimuleres i ung alder. * Det blir ingen unødvendige pauser i spillet. Generell organisering * Mer effektiv bruk av tid og plass. * Størrelsen på banen er proporsjonal med størrelsen på spillerne. * Størrelsen på målet er proporsjonal med størrelsen på spillerne. * Midtsonen er tilgjengelig for andre formål (spillerbenk, oppvarmingsområde, ferdighetskonkurranser) mens det foregår spill i endesonene. S 8 forts. * IIHF anbefaler at lagene spiller med to eller tre formasjoner, hver bestående av fire eller fem spillere og en målvakt, noe som resulterer i mer istid for hver utøver. * Muligheter for mer istid og trening for flere lag innen samme klubb. * Flere lag kan trene sammen ved å dele på isflaten. Generell følelse av deltakelse og lek * Flere barn får muligheten til å spille ishockey. * Flere barn vil oppleve følelsen av å lykkes når de spiller hockey. * Det skapes de samme spennende og morsomme rammene som rundt en "ekte" hockeykamp. * Både gode og mindre gode spillere vil ha fordeler av tett spill. * Barn får mer lyst og motivasjon til å fortsette med ishockey. * Ishockey vil være mer appellerende og belønnende til et større spekter av barn og deres foreldre. 8

Spilleregler for gutter og jenter under 10 år 1. Spilleflate på tvers av banen, minivant, størrelse på målbur 1.1 Spilleflate på tvers av banen Alle kamper skal spilles på en tredjedel av en full ishockeyflate, på tvers av isen i endesonene. 1.2 Minivant IIHf anbefaler at alle ishaller konstruerer en lett avgrensing som: Er lett å sette på plass/fjerne fra isflaten. Er cirka 10 cm høy og 5 cm bred. Ikke har bein som gjør at pucken kan skli under sperringen. Utgjør en fullstendig avsperring fra ene siden av banen til den andre. Har en mekanisme som gjør at de lett kan hengsles sammen. Er konstruert av for eksempel, tre, aluminium, glassfiber eller lignende. For å holde pucken i spill anbefales det at et "hjørne" blir konstruert. Hjørnet må ha samme høyde og bredde som avgrensingen som går langs blå linja. Eksempel på en enkel og lett baneavgrensing er vist i diagram 1 og 2. Diagram 1 Diagram 2 9

1.3 Child Sized Goal Nets Det anbefales at det brukes barnestørrelse på målburene slik at målvakten får større sjanse til å lykkes, noe som i neste omgang gir økt selvtillit. Dessuten vil ikke alle skudd på målburet føre til scoring slik at spillet kan løpe uten for mange stopp og dermed gi mer spilletid. Målburene bør plasseres en meter fra vantet og midt mellom sidesperringene. To eksempel på målbur i barnestørrelse er vist nedenfor. 1.3.1 Målbur som har lav vekt Det kan brukes målbur som er lette i vekt og som har en høyde på 90 cm, bredde på 130 cm og dybde på 70 cm. De kan konstrueres av rør i dimensjonen 1,5 cm til 2,0 cm. Den nedre enden av målstolpene bør ha en pigg slik at målet står støtt (se diagram 2 og 4). Diagram 3 130 cm 90 cm (Sett forfra) 2 cm Diagram 4 90 cm 70 cm (Sett fra siden) 10

1.3.2 Innsats til målburet Denne avgrensingen av målburet kan konstrueres av tre eller plast. Innsatsene bør lages slik at de passer innenfor stengene til et målbur av normal størrelse. Innsatsen bør ha en åpning som er 90 cm høy og 130 cm bred. Innsatsen må kunne festes til målstengene med stropper eller kroker. (Se diagram 5 og 6) Diagram 5 Diagram 6 11

2. Utstyr Husk at det er barn som skal trenes, og for å oppnå maksimal glede og for å optimalisere utbytte av ferdighetstreningen bør det brukes juniorutstyr. 2.1 Juniorkøller Alle spillere oppfordres til å bruke juniorkøller. Noen av fordelene ved å bruke disse køllene er: *De er rimeligere enn seniorkøller. *Det er lettere å oppnå bedre puck kontroll. *Det er lettere å utvikle skuddferdigheten. *De er lettere og vil dermed forbedre balansen. 2.2 Juniorpucker Diameter, tykkelse og materiale pucken er laget av bør være det samme som for en normal kamp puck. (Minimum vekt er 80 gram og maksimum er 130 gram). Valgmulighetene over ulike junior pucker er nevnt nedenfor. 2.2.1 Blå puck * Dette er en puck i normal størrelse, blå av farge, og laget av et lett materiale. 2.2.2 Puck med hull * Dette er en normal puck som har et 50 mm hull i midten. Diagram 7 Tips: Dersom det er mye snø på isen kan det være lurt å tette denne pucken med tape for å hindre snøen i å tette hullet slik at pucken kan skli lett på isen. 3. Kamporganisering 3.1 Statistikk Det skal ikke føres tabell eller statistikk. Et kampskjema må derimot fylles ut slik at forbundet får en melding om at kampen har funnet sted. Scoringer skal ikke vises på scoringstavla. 3.2 Kampledelse At least on person will act as leader or referee to manage the game. 3.3 Leder utenfor isen Hjemmelaget er ansvarlig for å skaffe tidtager. 3.4 Avslagsirkler Avslag vil foregå på midten av spilleflaten ved kamp- og periodestart, etter scoring, etter pause i spillet (når målvakten fryser pucken), eller når det er spillerbytte. Tips: For å sikre at avslag skjer raskt, kan man bruke sprayboks for å markere et rødt punkt for avslag. 12

3.5 Spilletid 3.5.1 Spilledeltakelse Alle spillerne som er med på lagoppsettet skal ha like mye spilletid. 3.5.2 Shift Changes På signal fra tidtakeren, etter maksimum 90 sekunder løpende tid, byttes det rekker. Rekkene må alltid spille med like mange på banen (5-5, 4-4). 3.5.3 Kamplengde Klubben bestemmer hvor lenge kampen skal vare. 3.5.4 Hvor lenge spiller hver rekke? Maksimums lengde på hver rekke i spill er 90 sekunder løpende tid. 3.6 Off-side, icing etc. Der er ingen off-side eller icing. 3.7 Regelbrudd, straff Når en spiller begår et regelbrudd, kan kamplederen stoppe spillet ved å blåse i fløyta og forklare grunnen for avbruddet til spilleren det gjelder. Det gis ingen straff. Et nytt avslag vil finne sted midt på banen. Dersom det er nødvendig kan kamplederen fjerne en spiller fra kampen. Dersom en spiller begår regelbrudd gjentatte ganger, kan laglederen fjerne han/henne fra resten av kampen og erstatte vedkommende med en ny spiller. 3.8 Spillere som venter på tur for å spille Midtsonen bør fungere som spillerbenk. Spillere som venter på sin tur til spille, kan stå, sitte på kne eller sitte ned i dette området. For maksimal utnyttelse av isen og utvikling av spillerne, bør barna få lov til å gå på skøyter skyte pucken etc. mens de venter på sin tur til å spille. 3.9 Kroppstakling Ingen kroppstakling er tillatt 13

HJELPEMIDLER Nedenfor er et verktøyskrin som inneholder en liste over de hjelpemidler er nødvendig for å lede et vellykket Learn to Play program. Ettersom trenere får mer erfaring oppfordres de til å supplere verktøykassa med egne hjelpemidler for å bidra til et bedre læringsmiljø under trening. HJELPEMIDLER Mål i barnestørrelse eller mål med avgrensing Juniorkøller Juniorpucker Minivant Stoler Småvant Fotball Tennisballer (to farger) Kjegler (store og små) Tau: 5-6 meter Fallskjerm Boks med spraymaling Gatehockeyballer Hoppetau Ekstra køller Tape Tavle Fløyte Plasttrekk for leksjonsopplegg Diagramtavle og tusj ved banen 14

Tegnforklaringer for isdiagram Følgende symboler er brukt i leksjonsmanualene i Learn to Play programmet. Stol kjegle kølle spiller trener fargeflekk puck stopp gå forlengs gå baklengs puckføring bevegelse sidelengs pasning skudd småvant hoppe over gå over spillergruppe Gå forlengs rundt sirklene Spillerne står på rad Stopp ved kjegle 3 og foreta oversteg til siden langs vantene Gå over småvant Gå forlengs med pucken Gå baklengs til kjeglen, vend og gå forlengs Stopp ved kjeglen Gå baklengs 15