Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet Etiopia www.reddbarna.no/klasserom

Kjære lærer! Redd Barna ønsker deg velkommen til en ny versjon av Det magiske klasserommet. Denne gangen åpnes døren til Etiopia. Vi kaller rommet magisk, fordi digitale effekter gjør det mulig for norske elever å møte barn og unge fra Etiopia. Magisk, fordi bokstaver, skrifttegn og tall er inngangsporten til en fantastisk verden der man kan ta del i menneskers kunnskap, erfaringer, tanker, drømmer og fantasier. Magisk, fordi Redd Barna ønsker å gi elevene en opplevelse fylt av refleksjon, læring og engasjement. Millioner av barn får ikke ta del i skriftspråkets verden. I mange land er kvaliteten på utdanningen så dårlig at elever etter flere års skolegang mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Andre steder tilbys ikke barn skolegang på grunn av at krig, naturkatastrofer eller fattigdom har rasert utdanningssystemet. Generasjoner av barn og unge mister muligheten til å utvikle seg og til å kunne treffe gode valg. Heldigvis er Etiopia på god vei i riktig retning. I 1998 var litt under halvparten av alle barn i landet innskrevet i skolen. I 2011 har tallet steget til 83 %. Utdanningssystemet har fortsatt store utfordringer, men statistikken viser likevel at det har skjedd en enorm forbedring. Arbeidet som myndighetene, Redd Barna og andre organisasjoner gjør, fører til positiv endring. Og bak tallene finner vi blant annet elever i Det magiske klasserommet, med ønsker og tro på en bedre framtid for seg og sin familie. Lærere har en nøkkelposisjon i endringene som har skjedd. For det er lærerne som sikrer god kvalitet på utdanningen, både i Norge og Etiopia. Det magiske klasserommet gir deg som lærer et verktøy til å arbeide med kompetansemål som tar for seg blant annet liv og virke i andre land, FNs barnekonvensjon og forhold mellom fattig og rik. Du kan velge våre fiks ferdige opplegg, eller finne din egen vei til elevenes bruk av undervisningsmateriellet. Uansett, sammen kan vi gi elevene en magisk opplevelse! Sammen kan vi skape økt engasjement for verdens viktigste sak at alle barn får rettighetene sine innfridd! God arbeidslyst! Med vennlig hilsen Utgiver: Redd Barna 2012 Redaksjon: Christine Hope Tekst og innhold: Guro B. Håndlykken, Arnhild Midgaard og Christine Hope Tegninger og illustrasjon: Tomas Drefvelin og Lars Martinsen Foto: Georg Schaumberger, Inge Lie og Redd Barna Produksjon: Xvision og Inge Lie Trykk: Pro-x Design:... Terry Tove Romsaas Wang, generalsekretær Takk til kollegaer og samarbeidspartnere i Etiopia, Solveig Figenschou, Pia Maxwell Grasli, Solomon Mamo Kenea, Lars Kristian Skjetne, Ingrid Lund, Demmenlash Dengistu og Jostein Lien. Støttet av: Norad 3

Oversikt over rommene Det magiske klasserommet begynner med en flyreise til Etiopia. I visumkontrollen må elevene svare på noen få spørsmål før de får komme inn i landet. Åpningsbildet er et kart. På kartet ligger Walidaba skole og Rettighetshuset. Disse to stedene er utgangspunktet for «reisen» i Etiopia. Et nettbrett nederst i høyre hjørne av skjermen tar deg tilbake til kartet når du ønsker det. Et i høyre hjørne av alle elementer avslutter elementet, og du kan velge ett nytt. De obligatoriske elementene i undervisningsoppleggene har en grønn hjelpetekst. Hjelpeteksten kommer fram når du når drar musepila over elementet. Resten av elementene har en hvit hjelpetekst. Skolegården på Walidaba skole møt barn på landsbygda og bli med på en skoledag. Klasserommet møt Woshene og lær om hvor viktig utdanning er. 4 5 Åpningssiden og kartet her starter reisen til Etiopia, og øverst på nettbrettet finner du lenkene til postkort, tips til engasjement og hjelp til navigering.

Rettighetshuset møt barn i byen og lær om hvordan de kjemper mot barnearbeid. Quiz, memory og andre morsomme aktiviteter finner dere overalt i Etiopia-rommet. Barnekontoret møt Mesfin og de andre ungdommene i Rettighetshuset. 6 Voksenkontoret møt Mulu, kvinnen som startet Rettighetshuset og lær om skadelig barnearbeid. 7

Pedagogisk bruk av Det magiske klasserommet Lærerens introduksjon til elevene Dette er et digitalt undervisningsmateriell som er enkelt å bruke for deg som lærer. Du finner all informasjon du trenger, i denne lærerveiledningen eller i Lærerrommet på www.reddbarna.no/klasserom. Vi har laget undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål i læreplanen. Men du kan selvsagt bruke rommet på andre måter enn slik vi foreslår og lage ditt eget opplegg tilpasset dine elever. Elevene kan bruke Det magiske klasserommet direkte fra nettstedet vårt www.reddbarna.no/klasserom. Der vil du også kunne laste klasserommet ned til en lokal PC, noe som gir en mer stabil og hurtig visning. Vi anbefaler at du er inne i Det magiske klasserommet Etiopia mens du leser denne lærerveiledningen. Etiopia-rommet er meget innholdsrikt. Det er ment å være et sted for utforsking, undring og refleksjon. Et sted elever kan besøke flere ganger, både i undervisning og hjemme sammen med foresatte. Det er viktig at du som lærer gjør deg kjent med de ulike elementene og slik får oversikt over de mulighetene som finnes, og hva du ønsker å fokusere på. På sidene 4-7 ser du en oversikt over alle elementene i rommet. I Lærerrommet er det oversikter som viser deg hvordan du enkelt navigerer i Etiopia-rommet, og hvor du finner de ulike elementene i undervisningsopplegget. I undervisningsoppleggene har vi valgt ut de elementene som vi mener er viktigst for å forstå tematikken i materiellet og for å nå de ulike kompetansemålene. Oppleggene finner du på sidene 11-21. Vi anbefaler at elevene får god tid til å utforske Etiopia-rommet, slik at de i tillegg til de obligatoriske elementene gis mulighet til å oppdage andre interaktive elementer som quiz, memory og intervju. Dialog og diskusjon i klassen Det er viktig å ha en samtale med elevene om det de har sett og gjort i Det magiske klasserommet. Refleksjonsspørsmålene i rommet utfordrer elevene til å treffe egne valg og til å vurdere kritisk den informasjonen de får. Dialogen er essensiell som øving i å formulere synspunkter, holdninger og argumenter. Samtalen er også viktig for å dele inntrykk og tanker etter besøket i Etiopia-rommet. Elever kan bli opprørt over urettferdighet og nød, og de kan ha spørsmål som de trenger svar på. For å bidra til engasjement i stedet for motløshet er det viktig å fokusere på det som ulike aktører gjør for å skape positiv forandring i Etiopia. I tillegg er det viktig å diskutere hva barn i Norge kan gjøre for å engasjere seg. Vi har laget en egen plakat med forslag til hva elever kan gjøre for å engasjere seg. Den finner du under Klikk og engasjer deg på nettbrettet med kartet, og i Lærerrommet på www.reddbarna. no/klasserom Du finner forslag til diskusjon og dialog i undervisningsoppleggene i lærerveiledningen (sidene 11-21) og i Lærerrommet. Vi har også utviklet SMART-oppgaver, som er nyttige verktøy når man skal tilrettelegge for diskusjon i klassen. Les om dette på side 22. Om barns rettigheter og navigasjon i Det magiske klasserommet (15 min) Dette undervisningsmateriellet legger opp til en kombinasjon av selvstendig arbeid på PC og felles refleksjon og oppgaveløsning. Uansett hvilket undervisningsopplegg du velger som lærer, er det greit med en felles introduksjon av FNs barnekonvensjon og hvordan du bruker Det magiske klasserommet på PC. Barns rettigheter Det kan være greit med en kort samtale om hva en rettighet er, og hvilke rettigheter barn har, før man gyver løs på innholdet i Det magiske klasserommet. Her er det viktigste når det gjelder barns rettigheter: FNs barnekonvensjon er en avtale som nesten alle land i verden er enige om og har skrevet under på. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN 20. november 1989. Statsministre og presidenter i landene som har skrevet under avtalen, har lovet å gjøre alt de kan, for å holde den. I avtalen står det hvilke rettigheter barn har, og disse forteller oss hva barn trenger for å ha et godt liv. Eksempler på rettigheter er at barn skal få nok mat, ha et sted å bo, skolegang, ha voksne som passer på, at de skal få leke og hvile, bli hørt, og at ingen skal bli behandlet dårlig på grunn av hudfarge eller hvor de kommer fra. Disse rettighetene gjelder alle barn under 18 år i hele verden, uansett hvor de bor, eller hvor de kommer fra. Grunnen til at man har egne regler for barn, er at det er voksne som bestemmer i verden, og mange ganger tenker ikke de voksne på hva som er best for barn. Det er fortsatt mange barn i verden, også i Norge, som ikke har det bra eller ikke får sine rettigheter innfridd. I Det magiske klasserommet får du møte barn og ungdom i Etiopia som forteller om hvordan det er å gå på skole der de bor, og hva som er viktig for at de skal få et bedre liv. For mellomtrinnet Er det forskjell på Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene? FNs menneskerettigheter sier at det er viktig at mennesker får leve i frihet, med rettferdighet og fred. Rettighetene gjelder for alle i hele verden. FNs barnekonvensjon er laget med utgangspunkt i menneskerettighetene, men fordi barn har noen andre behov enn voksne, finnes det egne rettigheter for barn. Barn har for eksempel rett til spesiell beskyttelse og omsorg. 8 9

Undervisningsopplegg Navigasjon i Det magiske klasserommet Vi anbefaler at du som lærer viser elevene kort hvordan de navigerer på PC-en. Men for at flyreisen skal være en morsom overraskelse for elevene, bør du gjennomføre flyreisen og visumkontrollen før du kobler PC-en din til prosjektoren. Vis kartet og forklar elevene: Dere beveger dere fra sted til sted ved å klikke på symboler og figurer. Klikk på hvis du vil lukke et element. Klikk på nettbrettet nederst i høyre hjørne for å komme tilbake til kartet på åpningssiden. I bøkene blar dere ved å klikke på siden. På nettbrettene blar dere ved å klikke på pilen i høyre bildekant. Klikk på for å lese mer. Lukk teksten ved å klikke på. Dere må lukke Les-mer teksten for å kunne bla videre på nettbrettet. I View-Masteren blar du ved å klikke på selve bildet. For å få en god visning, må skjermen være i fullskjermsmodus. Trykk på Vis/View på menylinjen øverst på skjermen, og velg deretter fullskjerm (hurtigtast Ctrl+F eller F11). For å få verktøylinjen tilbake og gå ut av fullskjerm, trykk på ESC-knappen til venstre på tastaturet. Sjekk at lyden er på. Får du et rart bilde, eller ser du ikke teksten? Gå inn på kontrollpanelet og sjekk at PC-ens skjermoppløsning er 1024 x 768 eller høyere. Dere vil ha 50 minutter til selvstendig arbeid, og dere skal gå inn i alle elementene med grønn hjelpetekst. Dersom dere har ekstra tid, kan dere åpne andre elementer som finnes i Etiopia-rommet. Da vil dere blant annet kunne lære en del morsomme fakta, se flere bilder, intervjue voksne og barn, eller spille memory. Dere må tåle at det kommer lyd fra medelevers PC mens dere arbeider. Den siste oppgaven som alle må gjøre, er å sende et postkort til Redd Barna. Da klikker du på nettbrettet nederst i høyre hjørne for å komme tilbake til kartet. På kartet klikker du på konvolutten i øverste venstre hjørne, og nettstedet med postkortene åpner seg. Redd Barna er den organisasjonen som har laget Det magiske klasserommet. I postkortet skal vi si til dem hva vi synes om nettstedet. Det er viktig at alle gjør dette på en ordentlig måte. Alle som fyller ut postkortet, er med i trekningen av en flott premie (til skolen/trinnet/klassen). Det er viktig å ha gjort de andre oppgavene dere skal gjøre, før dere skriver postkortet, slik at dere har noe å si. Svar ærlig, og si gjerne både positive og negative ting. Hvis dere vil tilbake til Etiopia-rommet etter å ha sendt postkortet, lukker du fanen/vinduet med postkortet. Fanen til Etiopia-rommet heter etiopialoader. I Det magiske klasserommet kan dere besøke både landsbygda og hovedstaden Addis Abeba. Vi har utviklet to ulike undervisningsopplegg: 1) Utdanning og arbeid på landsbygda 2) Utdanning og arbeid i byen. Opplegg 1 Utdanning og arbeid på landsbygda Tidsangivelse 90 min + 45 min Tema FNs barnekonvensjon med vekt på tilgang til skole, kvalitet i undervisningen og betydningen av utdanning for et samfunn (artiklene 28, 29, 31 og 32). Kompetansemål for første økt (90 min) Etter 4. årstrinn Religion, livssyn og etikk bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Samfunnsfag sammenlikne liv og virke i Norge og i noen andre land Etter 7. årstrinn Religion, livssyn og etikk forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Kompetansemål som det i tillegg arbeides med i andre økt (45 min) Etter 4. årstrinn Norsk samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler Etter 7. årstrinn Norsk Religion, livssyn og etikk lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik Mål for første økt (arbeid på PC) gi eksempler på hvilke rettigheter barn har fortelle om barns utdanningssituasjon i Etiopia fortelle om hvorfor utdanning er viktig fortelle om hva barn i Etiopia arbeider med fortelle om hvorfor mange barn i Etiopia må arbeide sammenlikne barns situasjon i Norge og Etiopia når det gjelder skole og arbeid Mål for andre økt (felles i klasserommet) ta stilling til påstander lytte til andres argumenter vise respekt for andres meninger 10 11

Første økt på PC i Det magiske klasserommet (90 min) Felles introduksjon, individuelt/parvis arbeid på PC, felles oppsummering og avslutning. Introduksjon til elevene (15 min) Se side 9-10 i denne lærerveiledningen for en felles introduksjon om FNs barnekonvensjon og navigasjonen i de digitale rommene før førstegangsbruk av Det magiske klasserommet. Elevene bruker Det magiske klasserommet individuelt/parvis på PC (50 min) De følgende elementene er obligatoriske i dette undervisningsopplegget. Elementene har grønn hjelpetekst som kommer fram når man drar musen over bildet. Skjemaet nedenfor, som viser rekkefølgen på elementene, kan også åpnes fra Lærerrommet på www.reddbarna.no/klasserom og vises med projektor. Felles oppsummering (20 min) Det kan være greit å åpne for noen spontane tilbakemeldinger, men det bør ikke ta for lang tid. Du kan velge å bruke ett av eller begge våre forslag til oppsummering. Oppsummeringsspørsmål til klassen: Hvem er Woshene, og hva husker elevene om hennes historie? Hvilke arbeidsoppgaver har Woshene og andre barn i Etiopia? Hva fortalte Woshene om utdanning? Hva sier FNs barnekonvensjon om barn som arbeider, og retten til utdanning? Oppsummering med projektor eller SMART-tavle: Element (bilde) Innhold Nettbrett som gir grunnleggende informasjon om landet. Nettbrett der elevene får kunnskap om hvorfor barn må arbeide på landsbygda, hvilke arbeidsoppgaver de har, hva som er farlig arbeid og hvordan barna kombinerer arbeid og skole. Bildeserie som forteller om årsaker til at barn ikke får innfridd retten til utdanning i Etiopia. Projektor Gå inn i Klasserommet på Walidaba skole. På en av pultene finner du Klikk og se hva du kan med spørsmål til innholdet som elevene har jobbet med. Les opp ett og ett spørsmål. Spør elevene hva de tror er riktig svar. Det er tre svaralternativer der ett er rett. Før du klikker på det svaret elevene oppgir, hør om de andre er enige. Be elevene begrunne svarene sine slik at dere får en oppsummerende samtale. Riktig svar kommer opp på siste side. SMART Last ned oppgavene fra Etiopia-siden på www.reddbarna.no/klasserom Velg Oppgaver, Test deg selv. Les opp ett og ett spørsmål fra Test deg selv Utdanning og/eller Barn som arbeider. Spør elevene hva de tror er riktig svar. Det er fire svaralternativer der ett er rett. Før du klikker på det svaret eleven oppgir, hør om de andre er enige. Hvis andre elever er uenige, be dem begrunne svaret. Flere av svaralternativene gir god mening selv om vi har valgt ett svar som det riktige. Blir det uenighet og diskusjon, er det fint. Film om Woshene, en 16 år gammel jente som er den første jenta i familien som har fått skolegang. Woshene forteller om hvordan utdanning har forandret hennes og andre jenters liv, og hva utdanning betyr for et land som Etiopia. Bok der elevene lærer om skolerevolusjonen i Etiopia, om hvordan alternative skoler har bidratt til en fordobling av antall barn som får tilgang til utdanning i løpet av bare ti år. Avslutning (5 min) Avslutt økten med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært. Nettbrett som forklarer hvordan utdanning kan bidra til utvikling for enkeltpersoner og samfunn. Oppgaver der elevene tar stilling til påstander om utdanning og barn som arbeider. Postkort der elevene sier hva de synes om Det magiske klasserommet. Alle seriøse postkort er med i trekningen av en flott premie. Postkortet finner du på kartet. Det finnes oppgavespill og andre morsomme elementer som elevene kan utforske når de er ferdige med det obligatoriske. 12 13

Andre økt er felles i klasserommet (45 min) Denne økten er foreslått brukt til felles refleksjon og diskusjon om temaene fra forrige arbeidsøkt. Vi har laget SMART-oppgaver for å gjøre denne økten lettere å gjennomføre for deg som lærer, og litt morsom for elevene. For de som ikke har SMARTtavle, kan tilsvarende oppgaver løses med projektor eller på tavla. Alle oppgavene finner du på www. reddbarna.no/klasserom, i Lærerrommet. SMART: Oppgaver, Finn fakta, Viskelær (10 min) Denne oppgaven hjelper elevene med å oppsummere arbeidet i Det magiske klasserommet. Spør elevene hva de husker om bildet. Det kommer opp stikkord med informasjon når viskelæret dras over bildet. I dette undervisningsopplegget er oppgaven om Woshene viktigst, men gjør gjerne oppgavene om kaffe og «hei» på amharisk også. Hvem er Woshene, og hva husker elevene om hennes historie? Hva fortalte Woshene om skolen sin og hvilke forandringer som har skjedd etter at skolen kom? Husker elevene hva slags arbeid barn på landsbygda ofte har? De viktigste punktene Etableringen av alternative skoler på landsbygda har forandret livet til Woshene og andre barn i området. Tidligere lå skolen i en annen landsby. Det var for langt å gå for de yngste barna. Nå kan barna gå på skole og samtidig hjelpe til hjemme. Skolen har forandret mye i bygda, blant annet gifter ikke jenter seg lenger i ung alder, men venter til de har fullført grunnskolen. Utdanning gir ungdom flere arbeidsmuligheter enn jordbruk. Barn hjelper til med å dyrke jorda, høste inn, passe dyr, selge mat, passe søsken og lage mat. De viktigste punktene Utdanning av god kvalitet er viktig, hvis ikke blir det meningsløst å bruke tid på skole. er en rettighet som alle barn har, men som ikke alle får innfridd. kan gjøre det lettere å få en bedre jobb, som igjen kan gi et bedre liv. er viktig for å kunne forstå lover, regler og annen viktig informasjon. kan lære deg om farlige sykdommer, hygiene og hvordan du kan ta vare på helsa di. kan gi kunnskap om egne rettigheter og om hvordan samfunnet fungerer. kan gi kunnskap om egen historie og om hvordan du kan ta vare på miljøet. Barn som arbeider Selv om barna ikke gjør skadelig arbeid, er dagene lange, og det er lite fritid. Barna kan lære nyttige ferdigheter til voksenlivet. Alternative skoler gir barna mulighet til å kombinere jobb og skole, for eksempel med skole om kvelden. I følge FNs barnekonvensjon har barn rett til beskyttelse fra arbeid som er farlig, eller som hindrer skolegang og tid til lek og hvile. SMART: Samtaleverktøy, Hva tror du? (15 min) Vi har laget tre påstander som elevene skal ta stilling til: Å gå på skole er alltid bra. Foreldre til barn som arbeider, bryr seg ikke om barnas utdanning. Jeg som barn kan ikke gjøre noe for å forandre verden. Tips til gjennomføring Rydd til side pultene slik at dere får litt gulvplass midt i rommet. La elevene samle seg i midten først. Du leser opp en påstand og forklarer at elevene må innta et standpunkt. De skal være enig eller uenig i påstanden du leser høyt. De viser sitt standpunkt ved å gå til henholdsvis høyre eller venstre side av rommet. Alle må innta et standpunkt. De som ikke er sikre, kan stå i midten. Når alle har inntatt et standpunkt, begynner diskusjonen mellom elevene (sidene). Det er også lov til å endre standpunkt underveis i diskusjonen ved å flytte seg til den andre siden. Før dere går tilbake til midten og leser opp neste påstand, sjekker dere hvilket svar Redd Barna oppgir som korrekt, ved å klikke på det alternativet som flertallet mener er rett. De viktigste punktene Foreldre trenger ofte barnas hjelp for å få gjort alt som er nødvendig på gården eller hjemme. Foreldre kan tenke at utdanning ikke er viktig, eller at barna har mer bruk for å lære et arbeid enn å ta utdanning. Utdanning kan gi barna nye muligheter i livet, ved siden av jordbruk. Ikke alle barna arver gård og land, de trenger andre muligheter for å få seg arbeid, utvikle evner og for å skaffe seg kunnskap for å kunne være med på å forandre samfunnet. Hvis skolen er dårlig, kan barn oppleve utrygghet og at de ikke lærer noen ting. Skolen og undervisningen må være slik at barn utvikler evnene sine, at de lærer ting de har bruk for, og at de føler seg trygge på skolen. Alle kan være med på å forandre ting på skolen, arbeidsplassen eller der vi bor. Vi kan påvirke forhold rundt oss på mange måter med måten vi behandler andre på, ved å stille opp for andre og bry oss eller vi kan bli med i grupper og partier for å få oppmerksomhet og gjennomslag for ting vi synes er viktige. Avslutning (5 min) Avslutt med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært. SMART: Samtaleverktøy, Tankekart Utdanning/Barn som arbeider (15 min) Gi elevene et par minutter og be dem skrive ned noe som har med utdanning eller barn som arbeider, å gjøre. Spør elevene hva de har skrevet ned, og fyll ut på tankekartet. Snakk litt om de forskjellige innspillene. 14 15

Opplegg 2 Utdanning og arbeid i byen Tidsangivelse 90 min + 45 min Tema FNs barnekonvensjon med vekt på barn som arbeider, og retten til utdanning (artiklene 28, 31 og 32). Kompetansemål for første økt (90 min) Etter 4. årstrinn Religion, livssyn og etikk bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Samfunnsfag sammenlikne liv og virke i Norge og noen andre land Første økt på PC i Det magiske klasserommet (90 min) Felles introduksjon, individuelt/parvis arbeid på PC, felles oppsummering og avslutning. Introduksjon til elevene (15 min) Se side 9-10 i denne lærerveiledningen for en felles introduksjon om FNs barnekonvensjon og navigasjonen i de digitale rommene før det første besøket i Det magiske klasserommet. Elevene bruker Det magiske klasserommet individuelt/parvis på PC (50 min) De følgende elementene er obligatoriske i dette undervisningsopplegget. Elementene har grønn hjelpetekst som kommer fram når man drar musen over bildet. Skjemaet nedenfor, som viser rekkefølgen på elementene, kan også åpnes fra Lærerrommet på www.reddbarna.no/klasserom og vises med projektor. Element (bilde) Innhold Etter 7. årstrinn Religion, livssyn og etikk forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Nettbrett som gir grunnleggende informasjon om landet. Kompetansemål som det i tillegg arbeides med i andre økt (45 min) Etter 4. årstrinn Norsk samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler Etter 7. årstrinn Norsk Religion, livssyn og etikk lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik Mål for første økt (arbeid på PC) gi eksempler på hvilke rettigheter barn har fortelle om hva barn i Etiopia arbeider med fortelle noe om hvorfor mange barn i Etiopia må arbeide si noe om hva slags arbeid det er greit / ikke greit at barn gjør si noe om hvorfor utdanning er viktig sammenlikne barns situasjon i Norge og Etiopia når det gjelder skole og arbeid Mål for andre økt (felles i klasserommet) ta stilling til påstander lytte til andres argumenter vise respekt for andres meninger Nettbrett der elevene får kunnskap om hvorfor barn må arbeide i byen, hvilke arbeidsoppgaver barna har, og hva skadelig barnearbeid er. Bok om Rettighetshuset, et senter som jobber for å bedre situasjonen til barn som arbeider. Møt Mulu, grunnleggeren av huset. Bildeserie om skadelig barnearbeid. Møt Mesfin, en gutt som Redd Barna har fulgt i over ti år. Som barn arbeidet han som vever under veldig dårlige forhold. I dag har han universitetsutdanning og arbeider i bank. Bildebok om bydelen der Rettighetshuset ligger. Bildene er tatt av ungdom i barnenettverket, de kjemper mot barnearbeid i bydelen sin. Oppgaver der elevene tar stilling til påstander om utdanning og barn som arbeider. Postkort der elevene forteller Redd Barna hva de synes om Det magiske klasserommet. Alle seriøse postkort er med i trekningen av en flott premie. Postkortet finner du på kartet. Det finnes oppgavespill og andre morsomme elementer som elevene kan utforske når de er ferdige med det obligatoriske. 16 17

Felles oppsummering (20 min) Det kan være greit å åpne for noen spontane tilbakemeldinger, men det bør ikke ta for lang tid. Du kan velge å bruke ett av eller begge våre forslag til oppsummering. Oppsummeringsspørsmål til klassen Hvem er Mesfin, og hva husker elevene om hans historie? Hva slags arbeid har ofte barn i byen? Hva fortalte Mesfin om utdanning? Hva sier FNs barnekonvensjon om barn som arbeider, og retten til utdanning? Oppsummering med projektor eller SMART-tavle: Projektor velg ett av disse forslagene 1. Gå inn i Voksenkontoret i Rettighetshuset. Klikk på brevkurven på pulten. Det er en oppgave der elevene skal finne ut hva som hører sammen. Les opp ett ord fra venstre kolonne, og spør elevene hvilken setning de tror ordet hører sammen med. Før du klikker på det svaret elevene oppgir, hør om de andre er enige. Be elevene begrunne svarene sine slik at dere får en oppsummerende samtale. 2. I Lærerrommet finner du en PowerPoint med Test deg selv-oppgaver som kan vises med projektor. Velg Barn og arbeid og følg opplegget i kolonnen til høyre. SMART Last ned fra Lærerrommet, www.reddbarna.no/klasserom Velg Oppgaver, Test deg selv. Les opp ett og ett spørsmål fra Test deg selv Utdanning og/eller Barn som arbeider. Spør elevene hva de tror er riktig svar. Det er fire svaralternativer der ett er rett. Før du klikker på det svaret eleven oppgir, hør om de andre er enige. Hvis andre elever er uenige, be dem begrunne svaret. Flere av svaralternativene gir god mening selv om vi har valgt ett svar som det riktige. Blir det uenighet og diskusjon, er det fint. Avslutning (5 min) Avslutt med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært. Andre økt er felles i klasserommet (45 min) Denne økten er foreslått brukt til felles refleksjon og diskusjon om temaene fra forrige arbeidsøkt. Vi har laget SMART-oppgaver for å gjøre denne økten lettere å gjennomføre for deg som lærer, og litt morsom for elevene. For de som ikke har SMART-tavle, kan tilsvarende oppgaver løses med projektor eller på tavla. Alle oppgavene finner du på www.reddbarna.no/klasserom, i Lærerrommet. SMART: Oppgaver, Finn fakta, Forstørrelsesglass (10 min) Denne oppgaven hjelper elevene med å oppsummere arbeidet i Det magiske klasserommet. Spør elevene hva de husker om bildene. Det kommer opp stikkord med informasjon når forstørrelsesglasset dras over bildet. I dette undervisningsopplegget er oppgaven om Mesfin viktigst, men gjør gjerne oppgavene om kaffe og «hei» på amharisk også. Hvem er Mesfin, og hva husker elevene av hans historie? Hvilket arbeid hadde Mesfin? Hvordan klarte han å få seg en utdanning? Hva sier Mesfin om barnearbeid og barns rettigheter? De viktigste punktene Barn som arbeider må få muligheten til å gå på skolen ved siden av arbeidet, dersom familien er helt avhengig av hjelpen deres. Å delta i arbeid er ikke nødvendigvis skadelig. Mange barn lærer seg nyttige og viktige ferdigheter gjennom arbeid. Skoler med fleksibel timeplan er ofte nødvendig slik at skolen tilpasses barnas arbeidstid. Skadelig barnearbeid må avskaffes slik at alle barn får muligheten til skole og utvikling. Skadelig barnearbeid er arbeid som kan skade barnas helse, eller som ikke gir barn hvile, lek, skole og utvikling. SMART: Samtaleverktøy, Tankekart Utdanning/Barn som arbeider (15 min) Gi elevene et par minutter og be dem skrive ned noe som har med barn som arbeider eller utdanning å gjøre. Spør elevene hva de har skrevet ned, og fyll ut på tankekartet. Snakk litt om de forskjellige innspillene. De viktigste punktene Utdanning av god kvalitet er viktig, hvis ikke blir det meningsløst å bruke tid på skole. er en rettighet som alle barn har, men som ikke alle får innfridd. kan gjøre det lettere å få en bedre jobb, som igjen kan gi et bedre liv. er viktig for å kunne forstå lover, regler og annen viktig informasjon. kan lære deg om farlige sykdommer, hygiene og hvordan du kan ta vare på helsa di. kan gi kunnskap om egne rettigheter og om hvordan samfunnet fungerer. kan gi kunnskap om egen historie og om hvordan du kan ta vare på miljøet. Barn som arbeider Selv om barna ikke gjør skadelig arbeid, er dagene lange, og det er lite fritid Barna kan lære nyttige ferdigheter til voksenlivet Alternative skoler gir barna mulighet til å kombinere jobb og skole, for eksempel med skole om kvelden I følge FNs barnekonvensjon har barn rett til beskyttelse fra arbeid som er farlig, eller som hindrer skolegang og tid til lek og hvile SMART: Samtaleverktøy, Hva tror du? (15 min) Vi har laget tre påstander som elevene skal ta stilling til: Å gå på skole er alltid bra. Foreldre til barn som arbeider, bryr seg ikke om barnas utdanning. Jeg som barn kan ikke gjøre noe for å forandre verden. Tips til gjennomføring Rydd til side pultene slik at dere får litt gulvplass midt i rommet. La elevene samle seg i midten først. Du leser opp en påstand og forklarer at elevene må innta et standpunkt. De skal være enig eller uenig i påstanden du leser høyt. De viser sitt standpunkt ved å gå til henholdsvis høyre eller venstre side av rommet. Alle må innta et standpunkt. De som ikke er sikker, kan stå i midten. 18 19

Når alle har inntatt et standpunkt, begynner diskusjonen mellom elevene (sidene). Det er også lov til å endre standpunkt underveis i diskusjonen ved å flytte seg til den andre siden. Før dere går tilbake til midten og leser opp neste påstand, sjekk hvilket svar Redd Barna oppgir som korrekt, ved å klikke på det alternativet flertallet mener er rett. De viktigste punktene Foreldre trenger ofte barnas hjelp for å skaffe penger, hjelpe til hjemme eller i annet arbeid. Foreldre kan tenke at utdanning ikke er viktig, eller at barna har mer bruk for å lære et arbeid enn å ta utdanning. Utdanning hjelper mange ut av fattigdommen. Det gir muligheter for å utvikle evner, få seg en jobb og være med på å forandre samfunnet. Hvis skolen er dårlig, kan barn oppleve utrygghet og at de ikke lærer noen ting. Skolen og undervisningen må være slik at barn utvikler evnene sine, at de lærer ting de har bruk for, og at de føler seg trygge på skolen. Alle kan være med på å forandre ting på skolen, arbeidsplassen eller der vi bor. Vi kan påvirke forhold rundt oss på mange måter med måten vi behandler andre på, ved å stille opp for andre og bry oss eller vi kan bli med i grupper og partier for å få oppmerksomhet og gjennomslag for ting vi synes er viktige. Avslutning (5 min) Avslutt med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært. 20 21

Ressurser til interaktiv tavle (SMART-tavle) Internasjonale temaer i skolen Redd Barna har i samarbeid med Interactive Norway utviklet ressurser som kan brukes før og etter besøk i Det magiske klasserommet. Den interaktive tavla er fin å bruke for å samle elevene til refleksjon og dialog om tematikken i Det magiske klasserommet. Tavla kan også brukes til å vise elevene hvordan de navigerer i rommet, og til å oppsummere læringsmål. Ressursene til SMART-tavla finner dere på Etiopia-siden på www.reddbarna.no/klasserom og i Lærerrommet. Redd Barna har en viktig oppgave med å gjøre barnerettighetene kjent for barn og voksne som arbeider med barn. Vi får støtte fra Norad til dette samfunnsoppdraget. Støtten til folkeopplysning og debatt skal ifølge Norad nå ut til flest mulig grupper og mennesker i det norske samfunnet opplyse om hvordan folk og grupper over hele landet aktivt kan involvere seg i demokratiske prosesser mot global urettferdighet skje slik at de som mottar informasjon, forholder seg til den på en kritisk måte, reflekterer rundt spørsmål som tas opp, og kan debattere rundt temaer som presenteres I skolens lov- og planverk kommer det klart fram at skolen i tillegg til å formidle kunnskap og legge til rette for læring, skal oppdra elevene til å bli samfunnsborgere og demokratiske medborgere. Hva et demokrati er, og hvordan man fremmer demokratiske holdninger og handlinger, er et komplekst tema, og for stort til å gå inn på her. Men Redd Barna vil understreke betydningen av at elevene gjennom undervisning og sosiale relasjoner i skolen får øving i kritisk vurdering øving i å formulere og legge fram meninger og tanker øving i å lytte til andre øving i å delta i diskusjoner og respektere andres synspunkter Samtaleverktøy VØL-skjema Skjemaet kan brukes når et nytt tema introduseres. Skjemaet hjelper deg med å finne ut hva elevene vet om emnet fra før, hva de ønsker å vite mer om, og hva de har lært etter at undervisningsøkten er gjennomført. Hva tror du? Elevene må ta stilling til påstander og svare på refleksjonsspørsmål i Det magiske klasserommet. Vi har valgt ut tre av disse, som klassen kan arbeide med i fellesskap på den interaktive tavla. Se undervisningsopplegg på side 15 for mer informasjon om gjennomføringen. Å gå på skole er alltid bra. Foreldre til barn som arbeider, bryr seg ikke om barnas utdanning. Jeg som barn kan ikke gjøre noe for å forandre verden. Tankekart Tankekart gir oversikt over hva elevene sitter igjen med etter besøket i Det magiske klasserommet. Hva har de lært, og hva gjorde inntrykk på dem? Kartet fylles ut i fellesskap og er en fin visualisering av hva klassen husker fra undervisningsopplegget. Dere finner tankekart med temaene Barn som arbeider, Utdanning og et åpent tankekart for selvvalgt tema. Oppgaver Det er to ulike oppgavetyper til den interaktive tavla, Finn fakta og Test deg selv, som er en quiz med spørsmål fra de ulike elementene i rommet. Finn fakta Dra forstørrelsesglass eller viskelær over bilder av personer og ting fra Det magiske klasserommet. Elevene skal fortelle om det de husker om personen eller gjenstanden. De får hjelp ved å dra eller klikke på elementer, da kommer fakta opp på skjermen. Test deg selv Spørsmål med svaralternativer er en morsom måte å finne ut hva elevene husker fra Det magiske klasserommet, og det kan fungere som en flott repetisjon av innholdet i rommet. Det kan også være utgangspunkt for diskusjon hvis elevene er uenige om svarene. Skolens demokratiske samfunnsmandat «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte». Formålsparagrafen for skolen, 2009. 22 23

Redd Barna ønsker å bidra til at skolen kan være en arena der viktige samfunnstemaer diskuteres, og der kollektive verdier, menneskerettigheter og flerkulturelle fellesskap er sentrale temaer i undervisningen. I Det magiske klasserommet møter elevene barn og unge fra Etiopia, og de får et innblikk i deler av deres liv. Vi håper at undervisningsmateriellet kan være en ressurs i undervisningen, både til å løfte temaer om demokrati og rettigheter og til å skape en arena for diskusjon, deling av erfaringer, tanker og engasjement blant lærere og elever i skolen. Kunnskap og verdier Vi tror at en bred tilnærmingsmåte er viktig for å bidra til økt engasjement og holdningsendring blant elevene. Elevenes valg og oppfatninger styres ikke av kunnskap alene. Redd Barna mener at empati og engasjement utvikles gjennom samhandling og praktisk aktivitet mellom barn og voksne, kombinert med formidlig av kunnskap og tydelige verdier. Derfor formidler materiellet både kunnskap og verdier, og gir eksempler på elevaktiviteter. Når dere ser på situasjonen for barn i andre land, er det viktig ikke å skape stereotypier av barns liv. Innad i et land vil det være stor variasjon i barns livssituasjon og oppvekstvilkår, både som følge av bosted, klasse, utdanningsnivå og familiebakgrunn. Framstilling av barn For Redd Barna er det viktig at elevene får et sammensatt inntrykk av barna fra Etiopia. Kanskje reagerer elevene i første omgang på dårlig standard på bygninger og utstyr, og de elendige forholdene for noen av barna som arbeider. Men bruk tid til å lytte til elevene i barnenettverket, og til Woshene og Mesfin. Ved å fokusere på det barn har til felles, mer enn det som er veldig ulikt, håper vi at elevene kan oppleve økt solidaritet med barn i andre land. Fokuser på hvordan strukturelle forhold og samfunnssituasjonen rundt barna får følger for realisering av deres rettigheter, og hva som kan gjøres for å endre situasjonen. Mange av elevene kan, i likhet med oss som er voksne, innimellom bli lei av skole og arbeid, og av alle kravene vi skal leve opp til. Vi som bor i Norge tar ofte goder som fred, rettigheter, frihet og valgmuligheter som en selvfølge. Vi kan ha godt av å stoppe opp og erkjenne hvor mange privilegier vi har, både med hensyn til frihet, trygghet og materielle goder. Det betyr ikke at barn og unge ikke har det vondt også i Norge, eller at måten vi lever på, er bedre enn i andre land. Men det betyr at vi har flere muligheter enn mennesker som vokser opp under andre forhold, for eksempel i krig eller ekstrem fattigdom. Rettigheter og ansvar Å ha rettigheter innebærer også å ha et ansvar. Ansvar for å respektere at andre har de samme rettighetene som oss, og for å bidra til at andre får innfridd sine rettigheter. Dette gjelder både lokalt og internasjonalt, i nære relasjoner og i internasjonal solidaritet. Vi håper at undervisningsmateriellet til Redd Barna kan inspirere elever og lærere til økt engasjement for barns rettigheter og praktisk handling for andre. Etiopia i 2012: Innfrir tusenårsmålene, bryter menneskerettighetene Fra keiserdynasti, gjennom kommunistisk ettpartisystem og til dagens koalisjonsregjering, har Etiopia vokst seg til en afrikansk tigerøkonomi med utdanningsboom. Jordbrukslandet på Afrikas Horn har imidlertid fortsatt store utfordringer, blant annet når det gjelder ytringsfrihet og beskyttelse av barn. Fra keiserstat til demokrati? Keiserstaten Etiopia så dagens lys på 600-tallet. Fra 1200-tallet og helt frem til 1974 ble Etiopia styrt av ett og samme keiserdynasti, Det salomonske dynastiet, som ble regnet som ættefølgen til kong Salomo og dronningen av Saba. Keiser Haile Selassie I var arvtaker i Salomo-dynastiet, og de styrte landet fra 1916 til 1974. Haile Selassie gjennomførte flere økonomiske reformer. Han styrket industrien, opprettet et universitet, sørget for at Etiopia ble medlem av FN, pleide amerikanske forbindelser og bidro til å grunnlegge forløperen til Den afrikanske union. Imidlertid var det ikke mye rom for meningsmotstandere i keiserriket. Da studenter i Addis Abeba gjorde opprør mot regimet, stengte han universitetet; og selv om han opprettet et parlament, ble føydalsystemet 1 opprettholdt. Mellom Selassie og dagens styre, opplevde Etiopia et statskupp i 1974 hvor landet ble erklært å være en marxist-leninistisk republikk. Kuppet ble innledningen til en borgerkrig som varte helt til 1991. Den nye kommunistiske republikken ble fra 1987 styrt av president Mengistu Haile Mariam. Som sin forgjenger Selassie, drev også Mengistu klappjakt på opposisjonelle, og under styret hans betegnes Etiopia som en ettpartistat. Etter at det kommunistiske styret brøt sammen i 1991, ble Etiopia en føderal og parlamentaristisk republikk 2, hvor regjeringen utgår fra parlamentets flertall. Regjeringskoalisjonen Ethiopian People s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) var fram til august 2012 ledet av statsminister Meles Zenawi, som har hatt statsministerstolen siden 1995. Han ble gjenvalgt i 2000, 2005 og 2010, men det kan diskuteres hvor frie valgprosesser Etiopia har hatt. Generelt sett er demokratiske rettigheter under press, og det er i all hovedsak kneblingen av det sivile samfunnet og regjeringskritiske røster som hindrer utvikling i Etiopia. Pressefriheten er svekket, fagforeninger skvises, opposisjonspolitikere og demonstranter fengsles, og kritikere av regimet tortureres og drepes. En gradvis forverring av valgprosessene er også dokumentert av observatører fra EU og Human Rights Watch. Statsminister Zenawis EPRDF anklages også for å ha manipulert sine velgere med tilbud om banklån, jobber, utdanningsmuligheter og matrasjoner. I internasjonale klimaspørsmål har derimot Zenawi gjort seg positivt bemerket, blant annet i klimaforhandlingene i København i 2010, og som leder av et FN-klimapanel, som skal se på klimatiltak i utviklingsland. Zenawi døde 21. august 2012, etter noen måneders sykdom. Han vil bli husket internasjonalt som en visjonær leder, som ønsket økonomisk framgang for Afrika, og blant mange etiopiere som en brutal og fryktet leder. Hvordan hans bortgang vil påvirke politikk og maktbalanse i regionen gjenstår å se. 1 Føydalisme: Et samfunnssystem med institusjonaliserte skiller mellom stender, der kongen eller keiseren som øverste hersker gir jord og makt til vasaller. (Wikipedia). 2 Parlamentarisme, et styresett som baseres på at regjeringen må ha tillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen for å kunne bli sittende (Wikipedia). 24 25

Barnekonvensjonen omskrevet for barn av Redd Barna. Massiv skolesatsning Etiopia har sammen med bistandsaktører som Redd Barna også gjort en kjempeinnsats for at alle etiopiske barn skal få utdanning. I 1999 gikk 35 prosent av alle barn på skole, og i 2011 var det så mange som 83,6 prosent. Å utdanne flere lærere, bygge flere skoler og å sørge for kortere skolevei har vært kjempeviktig for at flere barn får skolegang. Arbeid mot barneekteskap har også vært viktig for å sikre at også etiopiske jenter tar utdanning. Norge har videre vært engasjert i infrastrukturprosjekter innen landets satsning på vannkraft og veibygging, menneskerettighetsarbeid, arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse samt arbeid for å styrke offentlige institusjoner, som et ledd i å demokratisere samfunnet. Tigerøkonomi Etiopia har en av verdens raskest voksende økonomier, med en årlig vekstprosent på rundt 11 % de siste årene før finanskrisa rammet. Det internasjonale pengefondet (IMF) har pekt ut Etiopia som et av fem afrikanske land som har sjanse til å realisere tusenårsmålene. Etiopia skiller seg slik fra synet mange har på Afrika. Bare én av tre nordmenn tror det har vært økonomisk vekst i Afrika de siste ti årene, mens Afrika i virkeligheten slår Asia (inkludert Japan) når det gjelder økonomisk ekspansjon. Tross utviklingsrekord, er det klart at levestandarden til de fleste afrikanere er langt under det en trenger for å leve et sunt liv. For utviklingslandene er det rådende internasjonale handelsregimet den største bremseklossen for utvikling. Ved å begrense markedsadgangen til sine hjemmemarkeder, tvinger vesten afrikanske land til å konsentrere eksporten sin rundt billige råvarer. For Etiopia er bomull, kaffe, roser og andre gartneriprodukter blant de viktigste eksportartiklene. Høye tollsatser på videreforedlede varer er et effektivt virkemiddel for å hindre konkurranse knyttet til teknologi. Utviklingslandene velger derfor heller å eksportere råvarer med mye lavere avkastning. Utviklingslandene har videre veldig liten påvirkningsmakt når internasjonale eller bilaterale handelsavtaler forhandles frem. Det kommer av at forhandlingsdelegasjonene til fattigere land har mindre ressurser, og videre færre maktmidler å slå i bordet med. Den raskt voksende økonomien gir gode muligheter for næringslivet, også utenlandske selskaper. Verdens handelsorganisasjon (WTO) har presset på for at medlemslandene skal få etablere seg i Etiopia, men de nasjonale myndighetene har holdt hardt igjen. I sektorene bank, elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon har etiopiske selskaper en klart dominerende posisjon. Det er en utfordring å sikre god balanse mellom utenlandske investorer og nasjonalt eierskap. Petroleumsindustrien i Norge er et godt eksempel på hvordan strenge regler for internasjonale investeringer og utbytte i kombinasjon med mye nasjonalt eierskap, ga staten økonomisk rom til å bygge opp dagens velferdsstat. Artiklene 1 og 2 Gjelder alle barn under 18 år Alle mennesker under 18 år regnes som barn. Alle barn har de samme rettighetene. Artikkel 3 Til barnets beste Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barnets beste. Artikkel 4 Statens ansvar Staten har ansvaret for at alle barn får sine rettigheter oppfylt. Artiklene 5 og 18 Foreldreansvaret Foreldrene har hovedansvaret for å oppdra barn. Artikkel 6 Rett til liv Alle barn har rett til å vokse opp. Artiklene 7 og 8 Identitet Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet, og de har rett til å beholde disse. Artikkel 9 Holde familien sammen Ingen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje hvis det ikke er til barnets beste. Artiklene 10 og 22 Føre familier sammen Alle flyktningbarn skal gis beskyttelse, humanitær hjelp og hjelp til å komme sammen med familien sin igjen. Artikkel 11 Ulovlig bortføring og tilbakehold Ingen barn skal tas ulovlig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake. Artikkel 12 Å si sin mening Alle barn har rett til å si sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem. Artiklene 13 og 17 Få og gi informasjon, massemedier Alle barn har rett til å søke etter, motta og gi informasjon. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon. Artiklene 14 og 15 Frihet til å tenke, tro og delta Alle barn har rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. Barn har rett til å delta i organisasjoner. Artikkel 16 Privatliv Alle barn har rett til privatliv. Artikkel 24 Helse Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi. Artikkel 25 Barn under offentlig omsorg Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det følges nøye med på hvordan de har det. Artikkel 26 Sosialtjenester Foreldre skal gi barn økonomisk trygghet, og staten skal hjelpe foreldrene med dette når dette er nødvendig. Artiklene 28 og 29 Utdanning Alle barn har rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling. Artikkel 30 Minoriteter og urbefolkning Alle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro. Artikkel 31 Lek og fritid Alle barn har rett til hvile, fritid og lek. Artikkel 32 Barnearbeid Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utbytting. Arbeid skal ikke svekke muligheten til å gå på skole eller utvikle seg. Artikkel 33 Narkotika og rus Alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer. Artiklene 34, 35 og 36 Utnytting Alle barn skal beskyttes mot alle former for utbytting (for eksempel seksuelt misbruk, bortføring og salg). Artikkel 37 Fengsel og tortur Alle barn skal beskyttes mot tortur og umenneskelig behandling. Artikkel 38 Barn i krig Alle barn under 15 år skal beskyttes mot å bli vervet som soldater eller å delta i krig. I noen land er aldersgrensen 18 år. Artikkel 39 Hjelp til å få det bra igjen Alle barn som er blitt misbrukt, utnyttet eller forsømt, skal få hjelp til å få det bra igjen. Artikkel 19 Beskyttelse mot misbruk Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner. Artikkel 40 Beskyttelse ved lovbrudd Alle barn som er anklaget eller dømt for lovbrudd, har rett til en behandling som sikrer deres verdighet og fremmer deres respekt for menneskerettighetene. Artikkel 20 Barn uten familie Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. Artikkel 21 Adopsjon Adopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer, og være til barnets beste. Artikkel 23 Funksjonshemmede barn Alle barn med funksjonshemninger har rett til et godt liv, og de har krav på spesiell støtte. Artikkel 41 Når andre lover er bedre Barnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale eller internasjonale lover sikrer barnet på en bedre måte. Artikkel 42 Få vite om barns rettigheter Staten skal sørge for at barn og voksne blir kjent med Barnekonvensjonen. 26

Redd Barna er en rettighetsorganisasjon. FNs barnekonvensjon ligger til grunn for alt vårt arbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Vi kjemper for at alle barn skal få realisert rettighetene sine. Dette gjør vi gjennom konkrete tiltak for og med barn, og ved å plassere ansvaret for rettighetsbrudd der det hører hjemme. www.reddbarna.no/klasserom