Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Like dokumenter
Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Høsten 2018 gjennomførte ca elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Analyse av nasjonale prøver i lesing,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Fravær i videregående skole skoleåret

Nasjonale prøver 2012

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

GSI , endelige tall

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Økende antall, avtakende vekst

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Bo Nielsen, B60/&

Aksjestatistikk Andre kvartal Første kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Første kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Aksjestatistikk Andre kvartal Første kvartal 2018 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Første kvartal 2018 STATISTIKK NORDMENN OG AKSJER

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

1. Kvartal 2014 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: Til en samlet verdi:

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Forventningsundersøkelsen. Forventninger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Intervjuet av Sentio

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Markedsinformasjon 1. tertial 2018 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Tredje kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Andre kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Transkript:

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles noe bedre enn gutter i lesing. Økningen i andelen elever som fritas stagnerer. Det er liten endring i gjennomsnittlig mestringsnivå fra i fjor til i år, både i fylker og i de 2 største kommunene. Det skiller prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest andel av elevene på laveste mestringsnivå, på begge trinn. Det er færre kommuner i år enn i fjor som har gjennomsnittlig mestringsnivå som ligger over nasjonalt nivå. Fakta om nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing gjennomføres på., 8. og 9. trinn. Prøvene er på papir og inneholder oppgaver om å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster og reflektere over og vurdere teksters form og innhold. Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører samme prøve. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk. 2.9.2 gjennomførte ca. 8 elever på henholdsvis., 8., og 9. trinn nasjonale prøver i lesing. Les mer: http://www.udir.no/vurdering/nasjonale-prover

Hvordan fastsettes mestringsnivåene? For. trinn er det tre mestringsnivåer, mens det på 8. og 9. trinn er fem mestringsnivåer. I 7 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år blir poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå. For lesing er gjennomsnittlig mestringsnivå for hele landet satt til 2, for. trinn og 3, for 8. trinn. Gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn vil variere fra år til år siden disse følger de samme poenggrensene som for 8. trinn. For 2 er gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn 3,. Resultater på nasjonalt nivå Forskjeller mellom kjønn I nasjonale prøver i lesing presterer jentene litt bedre enn guttene. Forskjellen i gjennomsnittlig mestringsnivå er større på 8. og 9. trinn, sammenlignet med. trinn. Tabell. Gjennomsnittlig mestringsnivå for gutter og jenter, 2..trinn 8. trinn 9. trinn Gutter 2,9 2,9 3,3 Jenter 2 2, 3,2 3,6 Gutter 2, 3, 3,3 Jenter 2, 3,3 3,7 Prestasjonsforskjellene mellom gutter og jenter er på omtrent samme nivå i 2 som i. Figur 3, 4 og viser at det er en større andel gutter enn jenter på det laveste mestringsnivået (MN), og at det er omvendt for det høyeste mestringsnivået (MN3 for. trinn og MN for 8. og 9. trinn). Den største andelen elever skal ligge på det mellomste mestringsnivået, og her er det liten forskjell mellom kjønnene. Sammenlignet med i fjor er det for alle trinn størst endring i andelen på høyeste mestringsnivå. Det er generelt en nedgang i andelen av elevene som presterer på det høyeste mestringsnivået fra i fjor, men nedgangen er størst for jentene. 2

Figur 3 Andelen jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for.trinn, og 2 P r o s e n t 9 8 7 6 49 22 24 26 24 48 48 28 2 46 MN3 MN2 MN 2 2 Jenter Gutter Jenter Gutter Figur 4 Andel jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 8. trinn, og 2 9 6 2 9 P r o s e n t 8 7 6 2 37 7 9 37 22 Jenter Gutter Jenter Gutter 26 7 38 24 MN MN4 MN3 MN2 MN 2 2 3

Figur Andelen jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 9. trinn, og 2 P r o s e n t 9 8 7 6 28 28 9 24 34 6 6 3 6 3 6 2 2 24 3 32 7 26 34 MN MN4 MN3 MN2 MN Jenter Gutter Jenter Gutter Forskjeller øker fra 8. trinn til 9. trinn I lesing ble det i 2, som i, gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn har fått samme prøve som elevene på 8. trinn. Slik kan vi få en indikasjon på hvordan elevenes ferdigheter i lesing utvikles i løpet av ett år. Resultatene i figuren nedenfor viser at det er større økning i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, enn det er nedgang i andelen elever som oppnår laveste mestringsnivå. Dette tyder på at det er de høyt presterende elevene som forbedret prestasjonene mest i løpet av dette året, og at forskjellen mellom elevene med svakest og sterkest prestasjoner i lesing økete fra 8. til 9. trinn. 4

Figur 6 Andel elever på 8. og 9. trinn fordelt på mestringsnivå, og 2 P r o s e n t 9 8 7 6 4 22 37 24 26 32 2 3 3 8 8 4 2 2 23 39 2 29 33 MN MN4 MN3 MN2 MN 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9. trinn Fordelingen av elever på mestringsnivå og kjønn i figuren under, viser at prestasjonsutviklingen fra 8. til 9. trinn er ganske lik for gutter og jenter. Figur 7 P r o s e n t % 9 % 8 % 7 % 6 % % % % % % % Andel elever fordelt på mestringsnivå, kjønn og trinn, 2 2 26 24 3 32 24 7 6 2 6 Jenter Jenter Gutter Gutter 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9.trinn 9 38 7 26 34 MN MN4 MN3 MN2 MN

Mestringsnivå Resultater på fylkesnivå Små endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå for fylkene I 2 er det kun elevene i Akershus og Oslo som i snitt presterer bedre enn det nasjonale nivået på. trinn. Fra til 2 er det kun små endringer for fylkene, med en økning eller nedgang på, mestringsnivå. Hele 2 av fylkene går ned med, mestringsnivå, mens Oslo går opp med, mestringsnivå. Figur 8 2,8 3 2,6 2,4 2,2,8 2,6,4,2 Gjennomsnittlig mestringsnivå for. trinn fordelt på fylker, 9 til 2 9 2 Tilsvarende mønster finner vi for elevenes prestasjoner på 8. trinn. Her presterer også elevene i Akershus og Oslo i snitt noe over nasjonalt mestringsnivå. I av fylkene avtar gjennomsnittlig mestringsnivå i lesing på 8. trinn fra til 2. Nedgangen for de aller fleste er imidlertid bare på,. Unntaket er Aust-Agder hvor mestringsnivået går ned med,2. Samlet sett er det kun marginale endringer i fylkenes prestasjoner i lesing på. og 8. trinn fra i fjor. 6

Mestringsnivå Figur 9 Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. trinn fordelt på fylker, 9 til 2 9 2 4, 4 3, 3 2, 2, Andelen på de laveste mestringsnivåene varierer mellom fylkene Figurene nedenfor viser prosentandel elever på de laveste mestringsnivåene, det vil si mestringsnivå for. trinn og mestringsnivå og 2 for 8. trinn, fordelt på fylkene. På. trinn utmerker Oslo og Akershus seg med lavest andel på mestringsnivå med henholdsvis 2 og 23 prosent. I Nord-Trøndelag presterer derimot av 3 elever på det laveste mestringsnivået. På 8. trinn er det også Akershus og Oslo som har den laveste andelen på mestringsnivå og 2, med henholdsvis 23 og 24 prosent. Aust-Agder og Nord-Trøndelag har den høyeste andelen. Her ligger av 3 elever på de to laveste nivåene. For. trinn øker andelen elever på laveste mestringsnivå i de fleste fylkene fra til 2. Kun i Oslo og Finnmark er det en nedgang fra i fjor, på henholdsvis 3,8 og,8 prosentpoeng. Størst økning i andelen elever på laveste mestringsnivå fra i fjor ser vi i Sogn og Fjordane, som går opp med 6 prosentpoeng. På 8. trinn er det Hedmark, som med en nedgang på 2,4 prosentpoeng på mestringsnivå og 2 har den største endringen. I den andre enden av skalaen finner vi Aust-Agder, hvor andelen på mestringsnivå og 2 øker med 2,6 prosentpoeng. 7

Prosent Prosent Figur Andel elever på mestringsnivå i lesing,. trinn 9 2 3 2 Figur Andel elever på mestringsnivå og 2 i lesing, 8. trinn 9 2 3 2 8

Prosent Andel elever med fritak fra nasjonale prøver øker Figurene under viser at det i 2 er 4,9 prosent av elevene som fritas fra nasjonale prøver i lesing på. trinn, mens 2,7 prosent fritas på 8. trinn. For 8. trinn er det ingen økning i andelen som fritas sammenlignet med året før, mens for. trinn øker fritaksprosenten kun med,2 prosentpoeng. Andelen elever som fritas har tidligere økt for hvert år siden de nasjonale prøvene ble innført. Dette kan ha sammenheng med at skolene i økende grad har fått gode rutiner for å registrere alle elevene i Prøveadministrasjonssystemet (PAS), før de så fritar noen av elevene. I denne perioden har det også vært en økning i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring, som er de elevgruppene som kan få fritak. Endringene fra år til år for enkelte fylker tyder imidlertid på at det kan være forskjell på hvordan kommunene praktiserer fritaksreglene. Sammenlignet med er det på fylkesnivå små endringer i andelen elever som fritas på. trinn. Den største endringen skjer i Møre og Romsdal, hvor andelen øker med 2,8 prosentpoeng. Totalt 4 prosentpoeng skiller mellom fylket med høyest og lavest andel fritatte elever. På 8. trinn er det også kun små endringer sammenlignet med fritaksprosenten i fjor. Her er det Oslo som har størst endring, med en økning på,4 prosentpoeng. For 8. trinn skiller det 3 prosentpoeng mellom fylket med høyest og lavest andel fritatte elever. Figur 2 8 7 6 4 3 2 Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing på. trinn, 9 til 2 9 2 9

Prosent Figur 3 8 7 6 4 3 2 Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, 9 til 2 9 2 Resultater på kommunenivå Færre kommuner med mestringsnivå over nasjonalt nivå Etter at det på. trinn har vært en dobling i andelen kommuner som ligger over det nasjonale nivået på 2, fra 9 til, avtar denne andelen markant i 2. Dermed er andelen kommuner med gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå redusert til 6 prosent, slik det var i 9. På 8. trinn har andelen kommuner som presterer over nasjonalt nivå på 3, gått tilsvarende ned. Nedgangen i år er i samme størrelsesorden som økningen i fjor. Andelen kommuner som ligger over nasjonalt nivå på 8. trinn utgjør i 2 omtrent 2 prosent.

Prosent Prosent Figur 6 6 Fordeling av kommuner på mestringsnivå for. trinn 9 2,7<,7 -,9,9-2, 2, - 2,3 2,3> Kommuner med færre enn deltakere på prøvene er ikke tatt med. Figur 7 6 Fordeling av kommuner på mestringsnivå for 8. trinn 9 2 2,6< 2,6-2,9 2,9-3,2 3,2-3, >3, Kommuner med færre enn deltakere på prøvene er ikke tatt med.

Mestringsnivå Mestringsnivå Lite endring i mestringsnivå for de 2 største kommunene På. trinn er det kun marginale endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå fra i fjor. Bærum, Asker og Oslo ligger,2 mestringsnivå over nasjonalt nivå, og Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen ligger, mestringsnivå under nasjonalt nivå. På 8. trinn går gjennomsnittlig mestringsnivå i Fredrikstad, Sandnes og Trondheim tilbake med,2 fra i fjor. Asker og Bærum ligger,4 mestringsnivå over nasjonalt nivå, og Sarpsborg og Fredrikstad ligger,2 mestringsnivå under nasjonalt nivå. Figur 8 2,8 3 2,6 2,4 2,2,8 2,6,4,2 Gjennomsnittlig mestringsnivå på. trinn for de 2 største kommunene, 9 til 2 9 2 Figur 9 4, 4 3, 3 2, 2, Gjennomsnittlig mestringsnivå på 8. trinn for de 2 største kommunene, 9 til 2 9 2 2