Overordnet beredskapsplan for Modum kommune 2014-2018

UTKAST pr 18.2.2014 MODUM KOMMUNE I Modum strekker vi oss lenger Arne Sørensen Overordnet beredskapsplan for Modum kommune 2014-2018 Utarbeidet dato: 18.2.2014 Oppdatert dato: 1

Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN 5 1.2 KATASTROFER/ULYKKER 5 1.3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET 5 1.4 OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN 5 1.5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 6 1.6 KOMMUNALE FAGPLANER FOR BEREDSKAP 6 1.6.1 OVERSIKT OVER FAGBEREDSKAPSPLANER I KOMMUNEN 6 1.6.2 OVERSIKT OVER ANDRE OFFENTLIGE ELLER PRIVATE KRISEPLANER 7 1.7 AJOURHOLD OG LAGRING AV PLANVERK 7 1.7.1 ÅRLIG KONTROLL OG OPPFØLGING 7 1.7.2 KONTROLL OG OPPFØLGING VED KRISER/ØVELSER 7 1.7.3 RUTINER FOR REVISJON AV PLAN HVERT FJERDE ÅR 8 1.7.4 OPPBEVARING OG LAGRING AV BEREDSKAPSPLAN OG RELEVANTE DOKUMENTER 8 2. KOMMUNENS KRISEORGANISASJON... 9 2.1 KOMMUNENS KRISEORGANISASJON 9 2.2 OPPDRAG 9 2.3 ORGANISASJONSKART FOR KRISELEDELSEN I MODUM 9 2.4 HVA ER EN KRISE? 10 2.5 KOMMUNENS ANSVAR OG OPPGAVER I EN KRISESITUASJON 10 2.6 ANSVARSDELING MOT POLITI OG FYLKESMANN 10 2.7 VARSLING NÅR EI KRISE OPPSTÅR 11 2.8 INNKALLING AV KRISELEDELSEN OG ANDRE 11 2.9 TILGANG TIL LOKALER, UTSTYR M.M. 11 2.10 FULLMAKTER 12 2.11 KRISELEDELSENS OPPGAVER 12 2.12 KRISELEDELSENS LOKALER OG KOMMUNIKASJON 12 3. EKSPEDISJONSTJENESTEN... 13 3.1 OPPGAVER OG ANSVAR 13 4. STØTTEGRUPPE FOR PSYKOSOSIAL OMSORG/KRISETEAM... 13 4.1 OPPGAVER OG ANSVAR 13 5. PLAN FOR INFORMASJON OG KRISEKOMMUNIKASJON... 14 5.1 AVGRENSNINGER 14 5.2 MÅL OG PRINSIPPER FOR INFORMASJONSARBEIDET I EN KRISESITUASJON 14 5.3 INFORMASJONSPRINSIPPER VED KRISEHÅNDTERING 14 5.4 INFORMASJONSANSVAR 14 5.5 INFORMASJONSARBEID VED KRISEHÅNDTERING 15 2

5.6 SERVICETORGET. 15 5.7 INFORMASJON ETTER KRISEN 16 6. EVAKUERING... 17 6.1 PLAN FOR EVAKUERING 17 6.2 ANSVARSOMRÅDER 17 6.3 ETABLERING AV MOTTAKSSENTER FOR EVAKUERTE OG PÅRØRENDE (EPS-SENTER) 18 7. SAMARBEIDSPARTNERE VED KRISEHÅNDTERING... 20 7.1 OFFENTLIGE SEKTORMYNDIGHETER OG FAGETATER 20 7.2 SIVILFORSVARET/ FORSVARET 20 7.3 FRIVILLIGE ORGANISASJONER 20 7.4 INFRASTRUKTURLEVERANDØRER, ENTREPRENØRER OG ØVRIG NÆRINGSLIV 20 VEDLEGG 1 - TILTAKSKORT FOR ET UTVALG AV UØNSKEDE HENDELSER... 21 1. EVAKUERING AV DELER AV KOMMUNENS BEFOLKNING 21 2. STOR BRANN 21 3. FLOM I HOVEDVASSDRAG 21 4. FLOM I MINDRE SIDEVASSDRAG 21 5. ATOMHENDELSE 21 6. STORM OG ORKAN 21 7. BORTFALL AV STRØM, TELE OG DATA 21 8. STØRRE TRAFIKKULYKKER 21 9. OLJE OG KJEMIKALIEFORURENSNING 21 10. SVIKT I VANNFORSYNING 21 11. SKREDHENDELSER 21 12. VOLDSHANDLINGER/TERROR 21 13. UTBRUDD AV SMITTSOM SYKDOM/PANDEMI 21 VEDLEGG 2 - SKJEMAER FOR KRISELEDELSEN... 23 1. SJEKKLISTE FOR GJENNOMFØRING AV KRISELEDELSENS OPPGAVER 23 2. TELEFONNOTAT 24 3. LOGGSKJEMA 25 VEDLEGG 3 - VARSLINGSLISTER OG RESSURSOVERSIKTER... 27 1. VARSLINGSLISTE KRISELEDELSEN 27 2. STEDFORTREDERE I KRISELEDELSEN 28 3. PSYKOSOSIALT TEAM 29 4. EKSPEDISJONSTJENESTEN 29 5. INFORMASJONSTJENESTEN 29 6. KOMMUNALE VAKTTELEFONER OG ANNET NØKKELPERSONELL 30 7. VARSLINGSLISTE FOR IKKE-KOMMUNALE SEKTORER 31 8. FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER 32 9. KONTAKTINFORMASJON MEDIA 33 10. EGNE REDNINGSRESSURSER 34 11. ENTREPRENØRER 34 3

12. SAND OG PUKK 35 13. TILGANGER TIL LOKALER, UTSTYR M.M. 35 VEDLEGG 4 SJEKKLISTER FOR OPPFØLGING AV PLANEN... 37 1. SJEKKLISTE VED ÅRLIG KONTROLL OG OPPFØLGING 37 2 AVVIKSRAPPORT FRA ÅRLIG KONTROLL OG OPPFØLGING 39 3 SJEKKLISTE VED REVISJON HVERT 4. ÅR 40 VEDLEGG 5 FORDELINGSLISTE... 42 4

1. Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til 15 i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45, skal kommunen utarbeide beredskapsplan med utgangspunkt i gjeldende ROS-analyse. Katastrofer, alvorlige ulykker og svikt i samfunnsviktige systemer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere vanskelige situasjoner tilfredsstillende. Selv mindre forstyrrelser resulterer ofte i vesentlige tap for mennesker, miljø eller virksomheter. Med enkle midler vil mange slike situasjoner kunne unngås. Naturkatastrofer har vi alltid måttet leve med, men i tillegg har den tekniske og økonomiske utvikling ført til et stadig økende antall uønskede hendelser, som branner og eksplosjoner, miljøforstyrrelser, driftsforstyrrelser, driftsstans og forsyningssvikt. 1.2 Katastrofer/ulykker Hvilke hendelser som er mest sannsynlige kan hentes fra kommunens ROS-analyse (K-sak 70/13). Følgende temaer er særlig vurdert i analysen: 1. Naturbaserte hendelser (flom, skred, m.m.) 2. Virksomhetsbasert sårbarhet (strømforsyning, tele- og IKT tjenester, større ulykkeshendelser) 3. Voldshandlinger av alvorlig karakter 4. Helseberedskap, smittsomme sykdommer og epidemier I de fleste tilfeller vil ulykker og katastrofer som nevnt ovenfor være av et slikt omfang at redningstjenesten, som ledes av politiet og består av brannvesenet, industrivernet, forsvaret, sivilforsvaret m. f., vil ha kapasitet til å takle situasjonen. Dersom en omfattende ulykke eller katastrofesituasjon inntreffer, og de ordinære innsatsorganers ressurser ikke strekker til, kan kommunen bli engasjert i rednings- og oppryddingsaksjoner. I slike situasjoner vil det bli stilt store krav til innsats fra berørte kommuner, også utover det å stille ressurser til disposisjon. 1.3 Mål for beredskapsarbeidet Modum kommunes overordnete mål for samfunnssikkerhet og beredskap, jfr. kommuneplan 2011-2020: Modum kommune skal oppleves som en trygg kommune å oppholde seg i for innbyggere og besøkende. Modum kommune skal til enhver tid ha en beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. 1.4 Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan utgjør, sammen med fagplaner for beredskap, kommunens totale beredskapsplanverk. 5

Kommunale myndigheter har ansvaret for at det foretas beredskapsforberedelser innen de ulike kommunale virksomhetsområder, samt et generelt ansvar for befolkningens ve og vel i en krisesituasjon. En overordnet beredskapsplan i kommunen er et nødvendig hjelpemiddel for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner. Faste rapporteringsrutiner fra enheter i kommunen etableres. Revidering av planene skal skje en gang pr. år av ansvarlig for planen og godkjennes av rådmannen. I Veileder for kriseplanlegging i kommunene utarbeidet av Direktoratet for Sivilt Beredskap defineres en kriseplan som forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid. Planer for kommunal kriseledelse er primært utarbeidet for kriser og uønska hendelser i fredstid. Planene skal/ bør enkelt kunne tilpasses situasjoner i krig. Overordnet beredskapsplan Fagberedskapsplaner, som for eks. innen brannvern, helse, flyktninger, gassutslipp, kjemikalier, osv. 1.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ROS-analysen er en overordnet analyse av et utvalg av hendelser som kan ramme kommunen. Gjeldende ROS-analyse ble vedtatt i Modum kommunestyre den 23.9.13, sak 70/13. Analysen er tilgjengelig på felles datalagringsområde J:BEREDSKAP MODUM KOMMUNE, eller ved å klikke her. Fylkesmannen i Buskerud har også laget en Fylkes-ROS som er tilgjengelig her. 1.6 Kommunale fagplaner for beredskap Alle fagplaner skal bl.a. inneholde en oversikt over alle ressurser (i og utenfor kommunen) som kan brukes i en krise. Alle utøvende beredskapsplaner finnes i de forskjellige fagplaner i kommunens etater og avdelinger. Etatsjefene har ansvar for å vurdere om det er behov for utarbeidelse av ytterligere beredskapsplaner innenfor sitt sektoransvar. 1.6.1 Oversikt over fagberedskapsplaner i kommunen Gjelder planer med tanke på aktuelle hendelser som kommunens ledelse og kriseledelse må være informert om: Fagberedskapsplaner i kommunen Ansvar Vedtatt/ajourført (dato) Beredskapsplan for helse og sosialetaten Helse- og sosialsjef 1.9.2003 Beredskapsplan for undervisningsetaten Undervisningssjef 1.1.2014 6

Beredskapsplan IKT Fagleder for IT 15.1.2014 Beredskapsplan for teknisk etat Teknisk sjef 13.1.2014 Retningslinje for ivaretakelse av Teknisk sjef 1.7.2005 samfunnssikkerhet og beredskap, planarealforvaltning og byggesaksbehandling Smittevernplan for Modum Kommuneoverlege 15.8.2013 Retningslinjer for psykososialt kriseteam i modum Helse- og sosialsjef 21.1.2014 1.6.2 Oversikt over andre offentlige eller private kriseplaner Beredskapsplaner Beredskapsplaner for strømforsyning i Modum Beredskapsplan for vern mot akutt forurensing i Buskerud fylke Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Etat, bedrift, aktør eller organisasjon Midt Nett Buskerud AS. IUA (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) v/brannsjefen i Drammen Fylkesmannen i Buskerud, Statens Strålevern Kontaktperson/henvisning Eivind Ruud, tlf. 32783278/99289880 110-sentralen Drammen http://www.kriseinfo.no/utslipp- Forurensing/Atomhendelse/ 1.7 Ajourhold og lagring av planverk 1.7.1 Årlig kontroll og oppfølging I løpet av januar måned hvert år skal det avholdes to interne beredskapssamlinger der aktuelle temaer gjennomgås og planer revideres. Beredskapsplaner skal hvert år systematisk gjennomgås for å fastslå om aktivitetene og resultatene stemmer overens med det som er planlagt. Planansvarlig skal benytte Sjekkliste for årlig kontroll og oppfølging (vedlegg 4.1), for å gjennomføre kontrollen innenfor sitt ansvarsområde. Etter gjennomført kontroll føres Avviksrapport for årlig kontroll og oppfølging (vedlegg 4.2). Rapporten inneholder status, beskrivelse av eventuelle avvik og forslag til forbedringer. Sjekkliste ved årlig kontroll og oppfølging oversendes beredskapsleder innen 1. februar hvert år. Den sektoransvarlige skal søke å gjennomføre evt. tiltak med økonomiske konsekvenser innenfor eget budsjett. Tiltak som ikke lar seg gjennomføre innenfor eget budsjett, føres opp og sendes overordna gjennom ovennevnte rapport. 1.7.2 Kontroll og oppfølging ved kriser/øvelser Det planverk som blir berørt av oppståtte kriser eller øvelser, skal gjennomgås av ansvarlig for planverket evt. i samarbeid med berørte parter. Dersom det fastslås feil i planen eller det har vært større avvik mellom plan og faktisk gjennomføring, skal planen korrigeres for slike avvik. Beredskapsleder skal se til at det annet hvert år, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 7

7, planlegges og gjennomføres en øvelse for kommunal kriseledelse i Modum. Halvparten av øvelsene bør legges opp som reine papirøvelser, resten som praktiske øvelser. Øvelser sammen med eksterne instanser bør gjennomføres ved annenhver øvelse. 1.7.3 Rutiner for revisjon av plan hvert fjerde år Beredskapsplanen skal revideres hvert 4. år, neste gang i 2018, hvor resultatet skal inngå som et grunnlag for arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Ved revisjonen skal planansvarlig gjennomgå og revidere beredskapsplanen på bakgrunn av erfarte hendelser, endrede påvirkninger utenfra (lover, forskrifter, vedtak m.m.) eller innenfra (målsettinger, vedtak, planer, årsrapporter m.m.). Planansvarlig skal gjennomgå sjekklista (vedlegg 4.3) og kontrollere om: målsetningen for planen bør endres rutiner for årlig kvalitetskontroll og vedlikehold er fulgt/ eller må justeres målsetningene for arbeidet er oppnådd/ fulgt Rapport med forslag til forbedringer som kan rette opp avvik og /eller hindre nye avvik, skal overleveres beredskapsleder. Dersom rapporten foreslår endringer i målsetning skal disse behandles og vedtas av ansvarlig myndighet, evt. av kommunestyret. 1.7.4 Oppbevaring og lagring av beredskapsplan og relevante dokumenter Alle beredskapsplaner er samlet på adressen J:\BEREDSKAP MODUM KOMMUNE på kommunens interne filstruktur. Løpende ajourhold skal skje på dette fellesområdet. Ett sett av «kriseberedskapsplaner» skal ligge hos ordfører, rådmann, beredskapsleder og hos etatssjefene. I tillegg blir alle relevante beredskapsdokumenter lagt inn i en egen mappe i «drop-boks» der politikere og kommunens ansatte har tilgang. Dette skjer etter hver årlige plangjennomgang. Herværende beredskapsplan distribueres iht. fordelingssliste i vedlegg 5. 8

2. Kommunens kriseorganisasjon 2.1 Kommunens kriseorganisasjon Kommunens kriseorganisasjon består av kommunens kriseledelse og ekspedisjonstjenesten. Kriseledelsen består av sentrale personer i kommunens ledelse og etater/sektorer. Kriseledelsens funksjon er å ha myndighet og kunnskaper til å kunne ta raske og viktige avgjørelser i en akutt situasjon. Personer i kriseledelsen er parallelt ledere for sine faste funksjoner i kommunen, men skal kunne komme sammen for å koordinere krisehåndteringen. Kriseledelsens sekretariat (ekspedisjonstjenesten) har som oppgave å følge situasjonen kontinuerlig, føre journal, rapportere, ajourføre situasjonskart, motta telefoner og meldinger samt oppdatere kriseledelsen når den trer sammen. Kommunens kriseorganisasjon kan illustreres slik: Kommunens politiske og administrative ledelse Kommunens kriseledelse Ekspedisjonstjenesten Kommunens samlede administrasjon og enheter 2.2 Oppdrag Kommunens kriseorganisasjon skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende sektorplaner for beredskap i de forskjellige utøvende virksomheter. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå. Kriser innenfor egen kommune skal normalt løses/ledes i egen regi. 2.3 Organisasjonskart for kriseledelsen i Modum Varslingsliste til kommunens kriseledelse er tatt inn i vedlegg 3. 9

2.4 Hva er en krise? Krise defineres i denne sammenheng som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn det det ordinære hjelpeapparatet takler tilfredsstillende. 2.5 Kommunens ansvar og oppgaver i en krisesituasjon Kommunens primære ansvar er å ivareta sikkerheten for alle som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Kommunen har dessuten ansvar for å beskytte ytre miljø og kulturelle verdier. Kommunens ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, miljø og økonomiske verdier. Det kan også være situasjoner hvor kommunen selv er ansvarlig for å håndtere hendelser. For eksempel ved smitteutbrudd e.l. Eksempler på oppgaver som kommunene kan få ansvaret for å håndtere i en krisesituasjon: Ta hånd om skadde/berørte personer i og etter krisa Yte bistand ved evakuering Innkvartering og forpleining Forsyningsstøtte til redningsmannskaper Informasjon til pårørende, befolkningen og media Psykososial støtte Sikre helsemessig trygge næringsmidler inklusiv drikkevann Sikre nødstrøm ved strømstans Gjennomføre regulerings- og rasjoneringstiltak Rydde et skadested og beskytte miljøet Verne kulturelle verdier Videre har kommunen ansvaret for å gjenopprette normalsituasjon etter at en hendelse har inntruffet. 2.6 Ansvarsdeling mot politi og fylkesmann Kommunen vil i mange situasjoner være første instans på et skadested, og vil da lede krisehåndteringen inntil politiet overtar ledelsen. Politiet har ansvar for å lede (herunder informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette. Evakuering (jr. kap. 6) Kommunal ledelse må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforska som straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningen. Dersom det er tvil om hvem som «eier» krisa avklares dette med lensmannen. Lensmannen kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndtering til den kommunale kriseledelsen. Innenfor kommunegrensene har kommunen et overordna ansvar for mennesker, miljø og materielle verdier. Kommunen har ved større kriser mulighet til å be om at Fylkesmannen iverksetter samordning. Dette gjelder for eksempel hvis flere kommuner er rammet av en større hendelse. 10

Etter akuttfasen, når nødetatene har trukket seg tilbake, er det kommunen som har ansvaret for videre oppfølging på og utenfor skadestedet. Dette gjelder både sikring, opprydding og ikke minst psykososial oppfølging for de som måtte trenge hjelp i en første fase før de blir hjulpet videre til ordinære helsetjenester. 2.7 Varsling når ei krise oppstår Enhver ansatt i Modum kommune skal, når han/ hun får kjennskap til ei krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden. Når personer er i alvorlig fare er det viktig med akutt handling/informasjon for å avverge tap av liv eller alvorlige skader. I første akuttfase vil det normalt være ansvarlige på vakt i berørte etater som skal vurdere og gjennomføre strakstiltak, og videre vurdere om kommunens toppledelse skal varsles. Varslingsrekkefølge: 1. Rådmann 2. Beredskapsleder 3. Ordfører 4. Varaordfører 5. Informasjonsleder 6. En annen fra kriseledelsen Ved større kriser skal den ansatte som først får melding straks varsle nærmeste leder. Leder skal uten unødvendig opphold alltid varsle rådmannen eller dennes stedfortreder ved kriser og katastrofer. Varsling vil også normalt skje via varslingssentralene, tlf. 110, 112 eller 113. Mindre kriser og hendelser forutsettes løst av det daglige driftsapparat uten varsling av kommunens kriseledelse. Etatssjef, rådmann, beredskapsleder og kommunikasjonsrådgiver skal orienteres også om slike hendelser ved oppringning eller SMS-melding. Leder av kommunens psykososiale kriseteam varsles alltid når kriseledelsen blir satt. 2.8 Innkalling av kriseledelsen og andre Rådmannen må vurdere om krisen er så alvorlig/omfattende at kommunens kriseorganisasjon skal etableres og innkaller etter behov kommunens øvrige kriseledelse. Det kan også være aktuelt å innkalle andre nøkkelpersoner til å delta i kriseledelsen. Frivillige organisasjoner innkalles også etter behov. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Kommune kan ved større hendelser også anmode om bistand fra eksterne beredskapsaktører (eks. sivilforsvaret, heimevernet). Slik bistand bør på forhånd avklares med politiet, evt. Fylkesmannen. 2.9 Tilgang til lokaler, utstyr m.m. Rask tilgang til lokaler og utstyr kan være en viktig faktor under en krisesituasjon. Ut i fra dette skal det være flere personer som har de nødvendige tilganger til nøkler, alarmkoder m.m. til lokaler og relevant utsyr som det kan bli bruk for i krisehåndteringen. Etats- og virksomhetsledere sørger for å gi de nødvendige tilganger til eget nøkkelpersonell og fører oppdaterte lister over hvem som har tilgang til hva av lokaler og utstyr. I tillegg skal rådmann, beredskapsleder og ordfører ha utvidete tilganger til kommunens bygg og anlegg. Stedfortredere må til enhver tid ha de samme tilganger som den personen som til vanlig innehar en funksjon i kommunens beredskapsorganisasjon. Oversikt over tilganger er tatt inn i vedlegg 3. 11

2.10 Fullmakter I krisesituasjoner har ordføreren følgende fullmakter (jfr. K-sak 44/01 og delegasjonsreglementet pkt 6, jfr K-sak 71/12): I ordførerens fravær delegeres fullmakter videre til (i prioritert rekkefølge) varaordfører, rådmann: 1. Disponere inntil 1 mill. kr. til nødvendig hjelp til kriseramma til forpleining m.m., skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. 2. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/ redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføre andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. 3. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. 4. Pålegge overtids- og ekstraarbeid. 5. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. Rammebeløpet ovenfor i pkt. 1, kan overskrides ved påtrengende behov, og bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. 2.11 Kriseledelsens oppgaver Krisetledelsens hovedoppgaver er å lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale ressurser, samt å yte støtte til øvrige aktører i en krisesituasjon Detaljert oversikt over kriseledelsens oppgaver er tatt inn i sjekkliste, jmf. vedlegg 2. 2.12 Kriseledelsens lokaler og kommunikasjon Sted: Kriseledelse: Info-tjeneste: Ekspedisjon: Pressesenter: Evakueringsog pårørendesenter: Modum rådhus Kommunestyresalen, 8 etg. (Reservelokale: Teknisk sentral) Kommunestyresalen / Servicetorget, 1.etg. rådhuset Rådmannskontoret, 7 etg. Kantina i Rådhuset, 1 etg. Søndre Modum ungdomsskole, Nordre Modum ungdomsskole, Tyrifjord hotell Kommunikasjon mellom de ulike enheter og lokale ivaretas primært ved ordinære tele- og datatjenester. Dersom disse mulighetene bortfaller (for eksempel ved lengre strømbrudd) må alternative kommunikasjonsmuligheter benyttes (VHF-radioer, sikrings/jaktradioer, sendebud). 12

3. Ekspedisjonstjenesten Ekspedisjonstjenesten er støttefunksjon og sekretariat for kriseledelsen og ivaretar flere administrative og praktiske funksjoner: 3.1 Oppgaver og ansvar o o o o o o Etablere en kriselogg hvor all viktig informasjon i forbindelse med hendelsen skal journalføres og dokumenteres Starte loggføring i kriseloggen så tidlig som mulig. Berører alle steder som mottar henvendelser og som iverksetter tiltak knyttet til krisehåndteringen Være sekretariat for kriseledelsen hele døgnet og skaffe best mulig oversikt over situasjonen Føre kart og oversikter som gjør at situasjonen lett og raskt kan leses Bistå kriseledelsen med å etablere kontakt med fylkesmannen og avgi rapport om situasjonen Bistå kriseledelsen i å etablere kontakt med andre offentlige og frivillige samarbeidspartnere. Alle henvendelser til kriseledelsen skal kanaliseres til ekspedisjonstjenesten. Inngående telefoner skal vurderes og bare svært viktige telefoner skal settes over til kriseledelsen. Føring av en manuell kriselogg/telefonnotater bør etableres raskt slik at man ikke går glipp av de første informasjonsbevegelsene under en krise/katastrofe. Alle registreringer skal foretas systematisk og vil hjelpe kriseledelsen til å skaffe seg det riktige informasjonsbildet, holde oversikt over situasjonen og gjøre de riktige prioriteringene. Det er bedre med en registrering for mye, enn en for lite. Kommunene skal benytte krisestøtteverktøyet CIM. (www.dsb-cim.no) Det skal opprettes en Hendelse i CIM snarest mulig. Når CIM er satt i drift skal de manuelle loggføringene legges inn, deretter skal CIM benyttes videre under hendelsen. 4. Støttegruppe for psykososial omsorg/kriseteam Kriseteamet er et tiltak for å møte befolkningens behov og etterspørsel etter hjelp på et medmenneskelig plan i forbindelse med kriser. Det er etablert en egen instruks for gruppen. 4.1 Oppgaver og ansvar Kriseteamet gir tilbud om kontakt og følger opp enkeltpersoner/familier som har opplevd en krise. Oppfølgingen strekker seg over en kort periode, frem til det er etablert kontakt med det øvrige hjelpeapparat, hvis det er nødvendig. Teamet skal kunne tre i funksjon ved brå, uventet død eller trussel om død, eller en alvorlig ulykke, ikke ved forventet død. Det er ingen vaktordning, men teamet skal kunne tre i kraft innen et døgn, vanligvis etter noen timer. De som skal kunne rekvirere teamet vil være kommunens kriseledelse, alarmsentral (110-sentralen på Ringerike), ledende utrykningspersonell eller prest. Teamet består av fem medlemmer, med variert fagbakgrunn og kompetanse og som har forutsetninger for å gå inn i dette arbeidet. Leder av kriseteamet skal varsles ved alvorlige hendelser i kommunen, og særlig informeres når kriseledelsen etableres. 13

5. Plan for informasjon og krisekommunikasjon "Plan for kriseinformasjon" er en fagplan for Modum kommunes informasjonsvirksomhet i krisesituasjoner, som i sin helhet er inntatt som et eget kapittel i kommunens overordnede beredskapsplan. 5.1 Avgrensninger Det er viktig å avgrense hva "Plan for kriseinformasjon" gjelder: Planen iverksettes i krisesituasjoner og vanskelige saker, ikke i normale situasjoner. Planen gjelder ekstern informasjon Planen gjelder bare kommunens - ikke andre myndigheters ansvar - under en krise. 5.2 Mål og prinsipper for informasjonsarbeidet i en krisesituasjon Åpenhet Tillit Troverdighet Informasjon i krise skal gis hurtig, korrekt og uttømmende til : rammede - involverte i krisen ( herunder skadde og evakuerte) pårørende andre berørte befolkning generelt kommunale organer (POSOM, kommunelege, helse/sosialetat) fylkesmannen 5.3 Informasjonsprinsipper ved krisehåndtering Informasjon er et lederansvar. Den som leder krisehåndteringen er ansvarlig for at informasjon blir gitt - korrekt, raskt og målrettet. Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og framstå som enhetlig for mottakeren. Informasjon skal komme aktivt fra den som har ansvaret. Informasjon skal følge vanlige tjenestevei for melding i systemet. Informasjon skal bygge på dialog med omverdenen. Aldersmessige og språklige forhold må vurderes. Informasjonen må være nøktern og korrekt, ikke skape unødvendig bekymring. I situasjoner som oppfattes som stressende, er det viktig å gjenta informasjonen ved flere anledninger - og gjerne la skriftlig informasjon supplere den muntlige (eller omvendt). I beredskapssammenhenger er det kun godkjent informasjon fra Kriseledelsen som skal formidles. Dette av hensyn til innbyggernes sikkerhet og håndteringen av krisesituasjonen. 5.4 Informasjonsansvar Ved ulykker har politiet ansvaret på skadestedet og styrer den informasjonen som skal gis om ulykken/katastrofen. Kommunen skal henvise til politiet inntil det er avklart med ansvarlig myndighet om kommunen skal gi informasjon, eventuelt også hvilken type informasjon. Ved kommunale forhold står kommunen ansvarlig for informasjonen. Kommunen informerer om egne tiltak og tilbud til befolkningen. 14

Kommunen benytter seg av de informasjonskanaler som er tilgjengelige. Kommunens hjemmeside, radio, aviser m/nettsider, TV Sosiale medier Kurerer, via postkasse Via ansatte Informasjonsmøter (på barneskolene) Plakatoppslag, løpesedler Oppsøke husstandene SMS-varsling Innbyggervarsling via UMS (www.ums.no) Ordføreren, eller den han bestemmer, er den kommunale representanten som uttaler seg inntil kriseledelsen eventuelt bestemmer noe annet. Frigitt informasjon kan videreformidles. 5.5 Informasjonsarbeid ved krisehåndtering Kontaktinformasjon til aktuelle medier det er naturlig å dele informasjon med er tatt inn i vedlegg 3. Det er leder av kriseledelsen som har informasjonsansvaret. Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonskanaler slik at all informasjon gis riktig og ensartet. Det er etablert en informasjonsgruppe i nær tilknytning til kriseledelsen (8. etg. rådhuset). Gruppens hovedoppgave er å bistå kriseledelsen med informasjonsarbeid: Etablere og holde løpende kontakt med media Koordinere informasjonsarbeidet med servicetorget Formidle viktig informasjon gjennom media Arrangere pressekonferanser Produsere pressemeldinger Medieovervåking Ved evakuering av mennesker skal en (eller flere) fra informasjonsgruppen være tilstede i evakueringsmottaket og der håndtere informasjonsansvaret overfor de evakuerte. Ved bortfall av telekommunikasjon og/eller strøm vil kriseledelsen flyttes til teknisk sentral. Informasjonsgruppen vil flytte med. Hvis funksjoner forsøkes opprettholdt i rådhuset, vil én fra informasjonsgruppen fortsatt være tilstede i rådhuset 5.6 Servicetorget. Servicetorget i Modum kommune er sentralbord og et naturlig møtepunkt i forbindelse med kriser. De ansatte i servicetorget blir en naturlig samarbeidspartner for informasjonsgruppen og ekspedisjonstjenesten ved kriser. En av de ansatte i servicetorget er medlem av informasjonsgruppen. Ved kriser må det fortløpende vurderes om flere av de ansatte i servicetorget skal tilkalles. Servicetorgets oppgaver er: Bemanne opp og betjene sentralbord Gi informasjon til publikum/pårørende etter oppdrag fra kriseledelsen. 15

Kanalisere henvendelser som krever oppfølging fra kriseledelsen til ekspedisjonstjenesten. Sørge for adgangskontroll i rådhuset, hvis krisen er av en slik art at dette er nødvendig. Kun ansatte og de som spesielt er henvist til kommunen får da adgang til rådhuset. Kontrollen skal avklare hvem de skal til og at den de skal til er tilstede på arbeidsplassen sin. Gi mediene informasjon om pressekonferanse, utlevere pressemeldinger fra kriseledelse og henvise mediepersoner til oppholdsrom hvor de kan vente på ny informasjon. Henvise pårørende til rette vedkommende/sted Henvise publikum til sted hvor de kan vente på videre informasjon. Presse og pårørende skal henvises til egne lokaliteter. Pressen vil ha møteplass i kantinen gamle del. Pårørende vil ha møteplass i egne lokaler ved evakueringssentrene jmf. kap. 6. 5.7 Informasjon etter krisen Kriseledelsen vurderer en nedtrappingsplan for kriseinformasjon i samråd med etatene, informasjonskontoret og kriseteamet som har oversikt over informasjonsbehovet. 16

6. Evakuering 6.1 Plan for evakuering Med evakuering menes: Organiserte tiltak for å flytte mennesker (evt også husdyr og/eller materiell) fra et utsatt eller farlig område til et beskyttet eller ufarlig område. I kommunens ROS-analyse er det vurdert hvilke uønskede hendelser som kan tenkes å utløse en evakueringssituasjon, for eksempel skredhendelser, trafikkulykker med farlig gods m.m. Behov for evakuering vil ofte oppstå akutt og må gjennomføres raskt. For å sikre rask og sikker evakuering har Modum kommune og Lensmannen i Modum gjennomgått egne rutiner og utarbeidet en plan for områdeevakuering. I planen er det lagt vekt på å avklare ansvarsfordeling og gjennomføring av tiltak i de ulike fasene under en evakueringssituasjon. Denne planen omhandler områdevis evakuering ved større hendelser. I tillegg har kommunen underliggende planer for evakuering av egne virksomheter og bygg. 6.2 Ansvarsområder Det er politiet som har myndighet til å beslutte iverksetting av evakuering og gi pålegg til befolkningen. Videre har politiet ansvar for å lede evakueringen (varsling, organisering, transport, registrering m.v.). Kommunen har på sin side ansvar for omsorg for alle som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Dette ansvaret omfatter også personer som er evakuert (omflyttet innen kommunen eller innflyttet fra annen kommune). Modum kommune og Lensmannen i Modum har i samarbeid laget en oversikt som viser fordelingen av ansvar mellom politiet og kommunen ved en evakueringssituasjon i Modum. Fase/tiltak Ansvar Hjemmel Merknader Beslutning om evakuering Politiet Politiet har i h.h.t Politiloven ansvar for å iverksette umiddelbare tiltak for å berge mennesker i akutt fare for liv og helse (redningstjeneste) - samt å iverksette andre nødvendige skadebegrensende tiltak inntil andre myndigheter overtar. Varsling av berørte Politiet Politiet varsler de øvrige nødetatene (brann og helse, inkl. legevakt). I tillegg varsler de kommunen. Operasjonssentralen skal raskt kunne skaffe til veie oversikt over hvem som bor i aktuelle områder. Politiet varsler alle som befinner seg innenfor evakueringssonen og beordrer evakuering. Ved større hendelser vil trippelvarsling bli gjennomført, dvs. at samtidig varsling går til politiet, brann og helse. (110-112-113). Sted for evakuerings-senter avklares med kommunen, og avhenger av hvor hendelsen skjer. Kommunen kan bidra med kart- og eiendoms- 17

Transport ut av evakueringsområdet Vakthold og sikring av evakueringsområdet Politiet Politiet Politiet rekvirerer nødvendige transportmidler for å frakte folk ut av evakuerings-området og fram til evakueringssenter Politiet har ansvar for å sikre at det ikke kommer uautorisert personale inn i det evakuerte området. opplysninger fra matrikkelen. Helse- og sosial må ha oversikt over hjemmeboende pasienter. Kommunen vil være behjelpelig med å skaffe oversikt over beboere som trenger assistanse ved transport. Politiet kan anmode om forsterknings-ressurser til vakthold og sikring Etablering av mottakssenter for evakuerte og pårørende (EPSsenter), se pkt. 4.2 Registrering inn/ut og drift av EPSsenter Kommunen Kommunen Kommunen har ansvar for å opprette mottak for evakuerte og pårørende i samarbeid med politiet. Kommunen sørger for registrering av alle personer som kommer til eller forlater EPS-senteret. Kommunen sørger videre for at de som kommer blir tatt hånd om på en god måte. Kommunen kan anmode om støtte fra tilgjengelige forsterkningsressurser (frivillige, Sivilforsvaret, Heimevernet e.a.) Benytter opplegg tilsv. det som sivilforsvaret har utviklet ved registrering. 6.3 Etablering av mottakssenter for evakuerte og pårørende (EPS-senter) For å kunne ivareta evakuertes behov på best mulig måte har Modum kommune laget en plan for etablering og drift av evakuerings- og pårørendesenter. Her vil de evakuerte bli registrert og gitt nødvendig omsorg og forpleining før videresending til mer varig opphold eller hjemsending. Det er i tillegg utarbeidet en egen instruks for evakueringssentrene. Instruksen gir en detaljert oversikt over ulike oppgaver, samt en minimums oversikt over bemanning. Kommunen må også være forberedt på å opprette EPS i et ikke planlagt lokale utfra direktiver fra redningsledelsen. Fase/tiltak Ansvar Beskrivelse Etablering av mottakssenter Undervisningssjef eller dennes stedfortreder varsler aktuelle skole v/rektor og oppretter kontakt med innsatsleder /LRS (lokal redningssentral, Hønefoss) Mottakssenter: Hendelser sør i bygda: Søndre Modum ungdomsskole Hendelser nord i bygda: Nordre Modum ungdomsskole I evakueringssituasjoner med stort behov for overnattingsmuligheter kan Tyrifjord hotell forespørres som mottakssenter. Et evt. mottakssenter på hotellet vil bemannes opp av skolenes ansatte. Rektor permitterer elever, evt. bemanner opp eget reservelokale og sender elever Skyss for hjemsending av elever bør vurderes. 18

Ledelse av senteret dit. Skolens ansatte beordres til å rigge opp og drifte EPSsenteret. Undervisningssjef i samarbeid med rektor Rektor varsler aktuelle ansatte ved skolen. Registrering Opprettelse av telefon på EPS-senteret Mat og drikke Ansvar: Rektor Utførende: ansatte ved aktuelle skole Rektor Kantine/skolekjøkken kan benyttes i første fase. Kriseledelsen varsler Modumheimen eller Vikersund bo- og dagsenter ved behov. Det benyttes registreringssystem som har felles form og innhold som Sivilforsvarets. Dette finnes i to sett med ulike fargekoder og kapasitet for 500 personer hver. Det er plassert en stk. bag med registreringsmateriell ved hver av de to aktuelle skolene. Sivilforsvaret kan evt. anmodes om støtte til registrering Skolens telefonnr og sentralbord benyttes. Informasjon til evakuerte gis samordnet med politiet. Kommunen kan anmode om støtte fra eksterne organisasjoner, for eksempel Kvinners frivillige beredskap. Pårørende telefon Politiet Alle pårørende forholder seg til pårørende telefonen som blir opprettet ved lokal redningssentral (politiet) Informasjon Sanitet Kommunens informasjonsgruppe Kriseledelsen varsler legevakt og Posomteamet og evt. annet nødvendig helsepersonell. En (eller flere) fra informasjonsgruppen skal være tilstede i evakueringsmottaket og der håndtere informasjonsansvaret overfor de evakuerte. Det etableres en egen sanitetsenhet ved mottakssenteret Evakuering over tid Kommunen v/kriseledelsen Avklarer med mulige overnattingssteder, samt transport til disse stedene Hjemsending Kommunen v/kriseledelsen Rekvirerer transport 19

7. Samarbeidspartnere ved krisehåndtering Foruten «nødetatene» er det mange aktører som har vilje og evne til å trå til for å begrense skader og gjenopprette en normalsituasjon så raskt som mulig når en krise rammer samfunnet. Oversikter over organer som kan forsterke kommunens egen beredskap, samt over tilgjengelige ressurser i kommunen, vil være et viktig hjelpemiddel i en krisesituasjon. Vedlegg 3 inneholder slike oversikter. Av viktige organer som kan forsterke kommunens egen beredskap nevnes: 7.1 Offentlige sektormyndigheter og fagetater Flere offentlige sektormyndigheter og fagetater har egne fagplaner for krisesituasjoner. Tidlig kontakt og samhandling med relevante etater kan ha stor betydning mht. å begrense omfanget av en krise. Eksempler på relevante etater å samhandle med er: Flom/skredhendelser: NVE, Norges Geotekniske Institutt Værprognoser/klimatiske fenomener: Meteorologisk institutt Trafikkhendelser: Vegvesenet, Jernbaneverket Matsikkerhet og dyrevelferd: Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning Forurensningsproblematikk: Miljødirektoratet, Kystverket 7.2 Sivilforsvaret/ Forsvaret Sivilforsvaret og Forsvaret ved Heimevernet har ressurser som kriseledelsen kan trekke inn for å forsterke kommunens egen kapasitet. Sivilforsvaret skal iht. Sivilforsvarsloven hjelpe til med å forebygge skader som ikke skyldes krigshandlinger. En rekke tjenestesteder i Sivilforsvaret har planer for fredsinnsats. Kommunen og Lokal Redningssentral (LRS) er blant de som kan be om bistand. Sivilforsvaret har også egne fredsinnsatsgrupper (FIG) rundt om i landet som er spesielt utstyrt og øvd for å bistå i fredsinnsats. Heimevernet er forsvarets bindeledd til det sivile samfunnet, og har nasjonal krisehåndtering og støtte til det sivile samfunn blant sine hovedoppgaver. Ved større kriser er det gode eksempler på at heimevernet har vært en svært viktig ressurs å trekke inn i krisehåndteringen, for eksempel under flommen «vesleofsen» i 1995. 7.3 Frivillige organisasjoner En rekke frivillige organisasjoner disponerer personell og materielle ressurser som kan utgjøre et viktig tilskudd til kommunens eget beredskapsapparat. Røde Kors og Norsk Folkehjelp har for eksempel egne redningskorps med kompetanse og utstyr som erfaringsmessig kan yte uvurderlig støtte under en krisehendelse. Også organisasjoner som Kvinners frivillige beredskap (KFB), Frelsesarmeen m.fl. kan yte viktig bistand ved hendelser som medfører stort press på kommunens omsorgsapparat. Kommunen ønsker dialog og evt. samarbeidsavtaler med de frivillige organisasjonene innenfor beredskapsområdet. 7.4 Infrastrukturleverandører, entreprenører og øvrig næringsliv Bedrifter som leverer samfunnskritisk infrastruktur, for eksempel produsenter og distributører av elektrisk kraft, tele- og dataleverandører sitter på betydelig kompetanse og ressurser som kan utløses ved krisesituasjoner. Videre er entreprenører med tilgang til maskiner og mannskap, samt leverandører av viktige varer og tjenester en ressurs mht. skadebegrensning og forsyning i en krisesituasjon. 20

Vedlegg 1 - Tiltakskort for et utvalg av uønskede hendelser Gjennom ROS-analysen er det avdekket flere typer hendelser som vil kunne får alvorlige konsekvenser for Modum-samfunnet. For noen utvalgte hendelser er det utarbeidet tiltakskort. Tiltakskortene vil ikke gi noen fullstendig «oppskrift» på hva som skal gjøres i forhold til den inntrufne hendelsen, men er ment som ei «huskeliste» for momenter som kan bli utfordringer for kommunen å håndtere. Erfaringer fra virkelige hendelser er at det tar tid før vi faktisk oppfatter hvilke konsekvenser en hendelse kan få. Tiltakskortene trekker opp noen «worst-case»-konsekvenser som skal sette fokus og hjelpe kriseledelsen raskt i gang med krisehåndteringen. Eksempel på nytt tiltakskort er vist på neste side. Det vil utarbeides tiltakskort for følgende hendelser/scenarier. 1. Evakuering av deler av kommunens befolkning 2. Stor brann 3. Flom i hovedvassdrag 4. Flom i mindre sidevassdrag 5. Atomhendelse 6. Storm og orkan 7. Bortfall av strøm, tele og data 8. Større trafikkulykker 9. Olje og kjemikalieforurensning 10. Svikt i vannforsyning 11. Skredhendelser 12. Voldshandlinger/terror 13. Utbrudd av smittsom sykdom/pandemi 21

Eksempel å tiltakskort: Flom i mindre sidevassdrag Situasjon Bekkelukkinger tar ikke unna for vannmassene, vannet flommer sine egne veier. Omfattende oversvømmelser. Scenario/ worst case Omfattende skader på veier, jernbane og private eiendommer Vann trenger inn i kommunale og private bygninger Strøm, telefon og datanett bryter sammen Utforkjøringer på veier, togulykke/avsporing Drikkevann blir forurenset eller det oppstår brudd i forsyningen Renseanlegg og pumpestasjoner settes ut av funksjon Hjemmeboende pleietrengende blir isolert / elektromedisinsk utstyr svikter Det oppstår panikk blant innbyggerne Deler av bygda må evakueres Situasjonen kan vare i flere dager Vannbåren smitte forårsaker sjukdomsutbrudd/epidemisk tilstand Kommunens håndtering av situasjonen dømmes «nord og ned» av innbyggerne og i media Mulige konsekvenser som kommunen må håndtere Tiltak Dårlig framkommelighet på vei for egne mannskaper Folk som «strander» i trafikken må tas hånd om Vanskelig å få tak i folk pga. manglende telefon Hjemmeboende pleietrengende må evakueres til institusjon iht. plan Kommunale formålsbygg må stenges av pga. vannskader Kommunens bemanning rammes pga. svikt i kommunikasjon Stor pågang fra publikum og media Evakuering??? Ansvarlig 1. Innkalling av kriseledelsen iht. varslingsplan og iverksetting av tiltak iht. Rådmannen sjekkliste for kriseledelse 2. Kontakte aktuelle instanser ift. hendelsen: Kriseledelsen a. NVE (vassdrags- og skredmyndighet) b. Vegvesen, jernbaneverket/togledelse, Glitrevannverket/GVD, Kabeletatene (Midtnett, telenor, kabel-tv), andre relevante 3. Varsle/kalle ut egne mannskaper, evt. rekvirere ekstern hjelp Teknisk sjef (entreprenører, leverandører, mannskaper) a. Rørleggervakt/vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) b. Bemanne teknisk sentral, åpne utstyrslager, verksted m.m. 4. Fortløpende vurdere/iverksette Kriseledelsen a. Tiltak iht. sektorplaner/fagplaner b. Opprettelse av EPS-senter 5. Vurdere/Iverksette innbyggervarsling vha. UMS Kriseledelsen/Infotjenesten 6. Klargjøre materiell og utstyr Teknisk sjef a. Sandsekker, båter, pumper, strømaggregater, lysutstyr, merke- og sperremateriell, vanntanker m.m. b. Klargjøre alternativt sambandsutstyr (VHF-radioer/sikringsradioer) c. Etablere ladestasjoner for batteridrevet sambandsutstyr 7. Overvåke nyheter og meldinger fra situasjonsrelevante aktører: Infotjenesten/ekspedisjon a. TV, radio, nettaviser, nettsider/sosiale medier b. Politi, sivilforsvaret, NVE, Meteorologisk Institutt c. Fylkesmannen i Buskerud, nabokommuner d. Aktuelle nettsteder: www.kriseinfo.no, www.varsom.no, www.yr.no, www.met.no, www.vegvesen.no 8. Iverksette forsyningstjeneste (mat, utstyr) og rullering av mannskaper (vurderes ut i fra situasjonens varighet) Kriseledelsen 22

Vedlegg 2 - Skjemaer for kriseledelsen Tiltak 1. Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens oppgaver Ansvar 1. Innkalling av kriseledelsen iht. varslingsplan Rådmannen a. Varsle leder av kommunens psykososiale kriseteam 2. Opprette kontakt med politiet/innsatsleder fra nødetatene a. Innhente status (omfang, lokalisering) for situasjonen b. Avklare behov for bistand i. Kommunal bistand til politiet/nødetatene ii. Bistand fra andre til kommunen Kriseledelsen c. Opprette kontakt med berørte eksterne aktører d. Vurdere behov for tiltredelse av eksterne instanser til kriseledelsen e. Varsle Fylkesmannen/vurdere behov for samordning 3. Varsle/kalle ut egne mannskaper, evt. rekvirere ekstern hjelp Kriseledelsen 4. Klargjøre materiell og utstyr ift. situasjonen Aktuelle etatsjefer 5. Bemanne servicetorg/ekspedisjonstjeneste/iverksette loggføring i CIM Ekspedisjonsleder 6. Bemanne informasjonstjenesten a. Overvåke nyhetsoppdateringer og meldinger fra relevante Informasjonsleder informanter ift. hendelsen 7. Statusoppdatering (basert på logg + annen tilgjengelig informasjon) a. For kriseledelsen og egne involverte Kriseledelsen b. For samarbeidende instanser (nødetatene, frivillige m.fl.) 8. Lage situasjonsrapport i CIM (www.dsb-cim.no) Infotjeneste/ekspedisjon 9. Fortløpende vurdere: a. Iverksettelse av tiltak iht. sektorplaner/fagplaner el. annet Kriseledelsen b. Behov for å be Fylkesmannen om assistanse 10. Vurdere/iverksette informasjonstiltak Informasjonsleder a. Avklare innhold med politiet b. Innbyggervarsling (UMS) (www.ums.no) c. Nettsider/facebook d. Medietiltak e. Lage pressemelding f. Tillyse pressekonferanse (sammen med politiet) Informasjonsleder + ordfører g. Pressekonferanse + politiet 11. Etter 4 timer: Etablere forsyningstjeneste (mat, utstyr) Kriseledelsen a. For egne mannskaper, eksterne mannskaper etter anmodning 12. Etter 8 timer: Iverksette rulleringsplaner for egne mannskaper Kriseledelsen a. Fortløpende vurdere/iverksette kontinuitetsplaner for drift av samfunnskritiske funksjoner b. Pkt. 7-12 Rulleres/gjentas avhengig av hendelsens varighet 13. Avvikling av kriseledelse Kriseledelsen a. Utkvittering av loggførte meldinger og oppgaver Ekspedisjonstjenestren b. Avtakking av mannskaper og samarbeidspartnere Rådmann/ordfører 14. Evaluering a. Hendelsen (sammendrag av opplevelser/erfaringer) b. Krisehåndteringen i. Forbedringspunkter ii. Interne rutiner iii. Samhandling/rolleforståelse c. Planverk Kriseledelsen + inviterte samarbeidsinstanser Beredskapsplanansvarlig 23

2. Telefonnotat Mottatt: Dato:.Kl. Mottaker (seksjon/navn): Fra (sender): Melding Oppfølging/merknader Intern fordeling: Fordeling til behandling (navn) Fordeling til informasjon (navn) Arkiv (sett kryss) 24

Overordnet beredskapsplan for kommunen 3. Loggskjema (Nytt skjema utarbeides i tråd med oppsett i CIM) LOGG Fra DTG: Side: Til DTG: Løpe - Nr. Utstedt Inn DTG Ut DTG Meld/ Tlf Sak/innhold Fordeling Arkiv Merknader Fra/til Handling Info: Fra/til Handling Info: Fra/til Handling Info: Fra/til Handling Info: Fra/til Handling Info: Fra/til Handling Info: Fra/til Handling Info: 25

Overordnet beredskapsplan for kommunen 26

Overordnet beredskapsplan for kommunen Vedlegg 3 - Varslingslister og ressursoversikter Generell varsling ved kriser BRANN: 110 POLITI: 112 MEDISINSK NØDHJELP: 113 Kriseledelsen: 32789303 (kommunens sentralbord) E-post: beredskap@modum.kommune.no 1. Varslingsliste kriseledelsen Etat/ Avdeling: Ledelse Informasjon Ekspedisjon Helse og sosial Smittevern Navn /Adresse : Tlf. privat Tlf. arbeid Mobil E-post Ordfører Terje Bråthen Øst-Modumv. 284, 3370 Vikersund Rådmann Aud Norunn Strand Overnv. 305, 3340 Åmot Beredskapsleder Morten Eken Refsalveien 222, 3340 Åmot Kommunikasjonsrådgiver Eivind Kopland Bokfinkveien 13B, 3370 Vikersund Helle Skuterud Evje Loisenbergv. 23, 3340 Åmot Helse/sos.sj. Nanna Nordhagen Skolegt. 1, 3370 Vikersund Kommuneoverlege Gunnar Hjorth, Barlindveien 3D, 3360 Geithus 32788741 32789304 90126962 terje.brathen@modum.kommune.no 32785826 32789305 91511049 aud.norunn.strand@modum.kommune.no 32789303 91807919 morten.eken@modum.kommune.no 92266618 eivind.kopland@modum.kommune.no 32785893 32789300 99489408 helle.evje@modum.kommune.no 32789440 32789361 99551216 nanna.nordhagen@modum.kommune.no 32789300 95246695 gunnar.hjorth@modum.kommune.no 27

Overordnet beredskapsplan for kommunen Teknisk Natur og miljø Undervisning Teknisk sjef Harald Silseth Fossvn.18, 3370 Vikersund Fagleder Dag Præsterud, Nymogata 4, 3340 Åmot Undervisningssjef Erling Barlindhaug Eikerveien 79 3612 Kongsberg 97545756 32789403 97545756 harald.silseth@modum.kommune.no 32784014 32789392 90611586 dag.presterud@modum.kommune.no 32789343 90708984 erling.barlindhaug@modum.kommune.no 2. Stedfortredere i kriseledelsen Etat/ Avdeling: Ledelse Informasjon Beredskapsleder Ekspedisjon Helse og sosial Teknisk Natur og miljø Undervisn. Navn /Adresse : Tlf.privat Tlf.arbeid Mobil E-post Varaordf. Ingunn Dalaker Øderud, Tonsv., 3370 Vikersund Per Aimar Carlsen Planteskolen 18, 3024 Drammen Dag Præsterud, Nymogata 4, 3340 Åmot Formannskapssekr. Gro Asbjørnhus, 3359 Eggedal Liv Hilde Ruud Brunesveien 30, 3370 Vikersund Nestleder Øystein Lid Larsen, Kindsåsveien 16, 3533 Tyristrand Fagleder Anna Arneberg, Bingsveien 453, 3340 Åmot Nestleder Gunnar Hoff, Kalagerberga 12, 3360 Geithus 32789314 41921895 Ingunn.dalaker.oderud@modum.kommune.no 91315795 per.aimar.carlsen@modum.kommune.no 32784014 32789392 90611586 dag.presterud@modum.kommune.no 32715497 32789311 91520185 gro.asbjornhus@modum.kommune.no 32789360 99409894 liv.hilde.ruud@modum.kommune.no 32142121 32789402 48124009 oystein.lid.larsen@modum.kommune.no 92630821 32789389 92630821 anna.arneberg@modum.kommune.no 32789338 90228958 gunnar.hoff@modum.kommune.no 28

Overordnet beredskapsplan for kommunen 3. Psykososialt team Funksjon Navn /Adresse : Tlf. privat E-post Leder Hilde Øverby 90894013 hilde.overby@modum.kommune.no Eikje, 3350 Prestfoss Medlem Steinar Berget 90117925 steinar.berget@modum.kommune.no Geitbakken 46 3370 Vikersund Medlem Tor dag Kongsrud Øvregate 14, 3370 Vikersund 95050985 tor.dag.kongsrud@modum.kommune.no Medlem Medlem Lars Ole Gjermundbo Granittveien 5 3340 Åmot Sissel Thorsrud Sandgata 43, 3370 Vikersund 4. Ekspedisjonstjenesten 90756952 lo.gjermundbo@gmail.com 99359682 sissel.thorsrud@modum.kommune.no Navn/Adresse Mobil E-post Helle Skuterud (leder) 994 89 408 Helle.evje@modum.kommune.no Lovisenbergv. 23, 3340 Åmot Gro Asbjørnhus (stedfortreder) 915 20 185 Gro.asbjornhus@modum.kommune.no 3359 Eggedal Audun Mjøs (loggfører CIM), Kindsåsfaret 15, 3533 Tyristrand 481 92 751 Audun.mjos@modum.kommune.no 5. Informasjonstjenesten Navn/Adresse Mobil E-post Eivind Kopland (leder) 922 66 618 Eivind.kopland@modum.kommune.no Bokfinkveien 13B, 3370 Vikersund Per Aimar Carlsen (stedfortreder) 913 15 795 Per.aimar.carlsen@modum.kommune.no Planteskolen 18, 3024 Drammen Torstein Vik Skinstadveien, 3370 Vikersund 990 10 574 Torstein.vik@modum.kommune.no 29

Overordnet beredskapsplan for kommunen 6. Kommunale vakttelefoner og annet nøkkelpersonell Funksjon Navn /Adresse : Tlf. Tlf. arbeid Mobil E-post Legevakt/Ringerike interkommunale 32111111 Teknisk vakt/overbefalsvakt 90026632 Rørleggervakt 41568794 Leder IKT Håvard Orsteen 91779968 havard.orsteen@modum.kommune.no Stubben 6, 3370 Vikersund Rådgiver/Planansvarlig Hege Fåsen 45268959 hege.fasen@modum.kommune.no beredskap Ødegårdgata 3. 3320 Vestfossen Personalsjef Jorunn Marki 32 783666 32 789312 jorunn.marki@modum.kommune.no Vinkelveien 2A 3340 Åmot 41540563 Økonomisjef Gro Øverby 32789313 99233798 Gro.overby@modum.kommune.no 3350 Prestfoss Loggfører i ekspedisjonen Rådgiver Audun Mjøs 32789316 48192751 audun.mjos@modum.kommune.no Kindsåsfaret 15 3533 Tyristrand Leder dokumentsenter??? Varabrannsjef Leder kommunale bygg Leder Modumheimen Rektor S. Modum Ungdomsskole/ EPS-senter. Rektor N. Modum Ungdomsskole/ EPS-senter Steinar Berget Geitbakken 46 3370 Vikersund Knut Olav Thorset Østhellinga 6 3370 Vikersund Audun Eriksen Formov. 156 3340 Åmot Pål Skretteberg Barlindveien 7, 3360 Geithus Tom Lassen Havnsund Nordåsveien 65, 3360 Geithus 32782179 32786721 90117925 steinar.berget@modum.kommune.no 32788838 40921062 41847483 knutolav.thorset@modum.kommune.no 32785552 32778939 90167853 audun.eriksen@modum.kommune.no 32778300 95246557 pal.skretteberg@modum.kommune.no 32781430 48125171 Tom.lassen.havnsund@modum.kommune.no 30