Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel. Revidert:

Transkript

1 1 Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel Revidert:

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Kriseledelsen i Harstad kommune Fullmakter Rapportering Varsling av krise Varslingslister Evakueringsplan Evakuerings- og pårørendesenter Krisetelefon Informasjons- og medieplan Ressursoversikt Tilgang til planen Revisjon Vedlegg Fagplaner Eksterne planer... 11

3 3 1. Bakgrunn a. Lovgrunnlag - Kommuneloven. - Lov om kommunal beredskapsplikt av 25. juni K.res Fylkesmannens instruks for samfunnssikkerhet og beredskap. - Forskrift om kommunal beredskapsplikt med hjemmel i lov av 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. - Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr. 29. b. Hensikt I henhold til lovgrunnlaget er kommunen ansvarlig for å ivareta sikkerheten for sine innbyggere og beskytte samfunnskritisk infrastruktur gjennom systematisk beredskapsarbeid. I dette ligger kartlegging av uønskede hendelser i en helhetlig kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse samt utvikling av relevante beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal være et verktøy for den kommunale kriseledelsen for å takle uønskede hendelser på best mulig måte. Planen skal øves jevnlig og oppdateres hvert år. c. Målsetting Målet med beredskapsplanen er å sikre koordinert, strukturert og rask handling uansett når, hvor og hvorledes en uønsket hendelse inntreffer i kommunen, herunder: - Ivareta innbyggernes sikkerhet, liv og helse. - Sikre samfunnskritisk infrastruktur, tjenesteyting og materielle verdier. - Ivareta informasjonsbehovet til kommunens innbyggere. - Begrense skadevirkninger. - Raskt re-etablere normalsituasjon. d. Risiko- og sårbarhetsanalyse sammenhengen med beredskapsplanen I henhold til lovkravene skal kommunen gjennomføre helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for å avdekke hvilke uønskede hendelser som kan oppstå, og iverksette risikoreduserende tiltak. Beredskapsplanen skal ivareta korrekt prosedyre og handling dersom en uønsket hendelse likevel inntreffer.

4 4 e. Regional samordning Fylkesmannen har, som statens representant i fylkene, et særskilt ansvar for samfunnssikkerhet- og beredskap i fred, krise og krig. Han skal også bidra til samfunnssikkerhet og beredskap på kommunalt nivå, og fører tilsyn med underlagte kommuner. Ved behov vil Fylkesmannen samordne regionale tiltak gjennom Fylkesberedskapsrådet. Harstad kommune har, gjennom prosjektet Sikkerhet i Sør-Troms, en koordinerende rolle i forbindelse med utvikling ROS- analyser og beredskapsplaner for de kommuner som faller innenfor regionrådet. I tillegg, støtter Harstad Lenvik og Bardu kommuner innenfor tilsvarende oppgaver. 2. Kriseledelsen i Harstad kommune a. Hovedoppgaver - Sikre liv og helse. - Sikre samfunnskritisk infrastruktur og materielle verdier. - Prioritere bruk, og støtte politiet med kommunale ressurser (vedlegg 4). - Forestå koordinering med politi og brann- og redningstjenesten. - Forestå befolkningsvarsel/varsel av pårørende i samråd med politiet og sivilforsvaret. - Etablere evakuerings- og pårørende senter i samråd med politiet. - Koordinere og samordne med Fylkesmannen og andre relevante offentlige etater. - Koordinere og samordne med frivillige organisasjoner. b. Lokalisering - Operasjonsrom kriseledelse: Formannskapssalen i Harstad rådhus. - Reserve: Brannstasjonen i Harstad. - Krisetelefonsentral: Møterom Areal- og byggesaker (ABY). - Pressekonferanser: Kantine. c. Sammensetning og kontaktinformasjon for kriseledelsen i Harstad kommune Kontaktinformasjonen for kommunen er lagt inn i DSB-CIM. Listen ajourføres fortløpende. Utdrag fra databasen i vedlegg 1. d. Organisering og bemanning Kriseledelsen settes sammen og organiseres etter behov, hvor krisens type og omfang er styrende. Kriseledelsen må være forberedt på at kommuneoverlege, havnesjef og

5 5 brannsjef blir innkalt til lokal redningssentral (LRS) hos politiet i Harstad. Ved behov må forannevnte stille stedfortreder i kriseledelsen. Videre må kriseledelsen være forberedt til å stille liaison til politiet. Ved langvarige kriser blir det behov for å organisere kriseledelsen i skift. Enhetsledere i kriseledelsen skal derfor utpeke fast stedfortreder. Stedfortreder for ordfører og rådmann: Fast Stedfortreder Ordfører Varaordfører Rådmann Ass rådmann e. Prinsipper for krisehåndtering Harstad kommune legger til grunn prinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke for krisehåndteringen i kommunen. Kommunen legger også til grunn viktigheten av å mobilisere tilstrekkelige ressurser så raskt som mulig (bedre med for mye i tide enn for lite for sent). Ansvar: Den som har ansvar i det daglige (normalsituasjon) skal også ha ansvaret når en krise rammer. Likhet: Organisering som benyttes ved kriser skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Nærhet: En krise skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirke: Samvirke med relevante sivile og offentlige instanser. f. Roller og oppgaver i kriseledelsen Generelt Medlemmer i kriseledelsen er ansvarlige innen egne fagfelt og skal bidra til felles situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag. Forholdet mellom rådmannen og ordfører er det samme i en beredskapssituasjon som til daglig. Ordfører Ordfører er øverste leder og har totalansvaret for kommunens kriseledelse/krisehåndtering, og er kommunens talsperson. Ordføreren må være forberedt på å uttale seg til media, i samråd med rådmann.

6 6 Rådmann Rådmannen er operativ leder av kommunens kriseledelse. Han/hun skal sørge for effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser i forbindelse med en krise. Han/hun er videre ansvarlig for informasjon til kommunens ansatte. Beredskapsleder Beredskapsleder skal yte lederstøtte til rådmannen og sørge for effektiv drift og samordning av kriseledelsen. Beredskapsleder skal være forberedt på å stille som liaison hos politiet. Lederstøtte informasjon- og media Lederstøtte informasjon- og media skal støtte ordfører og rådmann med informasjonsog mediesaker, herunder tilrettelegge for pressekonferanser, lage utkast til pressemeldinger, lage utkast til mediebudskap samt holde ledelsen oppdatert på medieoppslag. Lederstøtten vil også omfatte informasjon internt til kommunens ansatte. Kommuneoverlege Se pkt. 8. Ivareta kommunens helseberedskap og være forberedt på å etablere evakuerings- og pårørendesenter. Leder for krisetelefonikrisetelefon Se pkt. 9. Etabler og drift krisetelefonsystemet. Enhetsleder administrasjonsenheten Enheten skal understøtte kriseledelsen med sekretærtjenester, rekvisita, møterom, mat og drikke. Loggførere Loggførere skal betjene krisestøtteverktøyet DSB-CIM, herunder registrere hendelser, føre logg, håndtere meldinger, føre rapporter, besvare telefon m.v. g. Politiets rolle I en krisesituasjon har politimesteren, i henhold til politilovens 27 tredje ledd, ansvar for å beslutte, iverksette og koordinere tiltak for å avverge farer og begrense skader. Når en ulykke eller katastrofe er i akuttfasen vil det bli opprettet skadestedsledelse i tilknytning til skadestedet, ledet av politiet. Midlertidig skadestedsledelse kan bekles av andre inntil politiet har overtatt. Ved behov for omfattende koordinering og understøttelse av en ulykke/katastrofe, kan politimester velge å etablere lokal redningssentral (LRS). Kommuneoverlegen og brannsjef er medlem av LRS, og vil kunne tiltre denne. Kommunen kan også velge å være representert i LRS med liaison for å sikre nødvendig koordinering av innsats.

7 7 3. Fullmakter I en krisesituasjon har ordfører og rådmann fullmakt (Sak i kommunestyret 121/2001) til å disponere inntil 2 millioner kroner til følgende formål: - Nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining m.v. - Skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø. - Hjelp ved akutt behov for opprydding, og utbedring av materiell skader og funksjonsforstyrrelse. - Omdisponering av kommunalt personell og maskiner/utstyr til nødvendige hjelpetiltak, samt foreta nødvendig kommunal myndighetsutøvelse i samsvar med situasjonen. Ved akutte behov, når det ikke er tid eller anledning til å sammenkalle bevilgende folkevalgt organ, kan ordfører/rådmann gå ut over forhåndsgodkjent ramme. Regnskap over utgifter skal føres og fremlegges folkevalgt organ ved første mulighet. Beslutning om å etablere kriseledelse vil normalt bli foretatt av rådmannen. I tilfelle hvor han/hun ikke er tilgjengelig kan beslutning om å etablere kriseledelse tas av medlemmene av kriseledelsen, og rådmannen varsles så snart som mulig. 4. Rapportering a. All rapportering utføres elektronisk i DSB-CIM. b. Etablering av kriseledelse skal rapporteres til: - Fylkesmannen. - Politiet. - Andre aktuelle utenforliggende myndigheter. c. Annen rapportering - Kommunen avgir fortløpende rapport til Fylkesmannen. - Medlemmer av kriseledelsen rapporterer fortløpende til rådmannen om utviklingen innenfor eget ansvarsområde. - Daglig situasjonsrapport sendes til Fylkesmannen. 5. Varsling av krise Varsel om en krisesituasjon kan komme fra mange forskjellige kilder, enten via personer som er direkte/indirekte berørt/rammet eller fra personer utenfor som registrerer/oppdager krisen. Når en krise oppstår skal varsel foregå slik: - Nødetatene (110, 112 og 113).

8 8 - Ansvarlig leder. - Ordfører, rådmenn, beredskapsleder. - Varsel til hele/deler av kriseledelsen. 6. Varslingslister Automatiserte varslingslister er etablert i DSB-CIM. Papirkopi er tilgjengelig i beredskapsperm hos beredskapsleder. Ved behov for varsling vil servicedeskloggførere bistå med varsling gjennom Unified Messaging System (UMS) i DSB-CIM. 7. Evakueringsplan Vedlegg Evakuerings- og pårørendesenter a. Erfaringene fra 22. juli peker på viktigheten av å utvikle planer for og øve etablering og drift av evakuerings- og pårørendesenter. Hensikt er å yte adekvat psykologisk førstehjelp når en krise inntreffer. b. Ansvar Politiet beslutter om evakuerings- og pårørendesenter skal opprettes. Helseforetakene yter faglig bistand på forespørsel, men politiet har ansvaret for å koordinere arbeidet. Sykehusene har ansvar for pårørende til pasienter som er innlagt hos dem. Kommuneoverlegen har, etter beslutning fra politiet, ansvar for etablering og drift av evakuerings- og pårørende senter ved hjelp av psykososialt, støtte og omsorgsteam. c. Administrativt ansvar Omfatter: Valg av sted i samråd med politiet. Forlegning og forpleining. Grupperom. Registrering og mottak. Sikkerhet. Mediehåndtering. d. Hovedprinsippene for driften av evakuerings- og pårørendesenter Møte de rammede med empati og forsikre at de er i sikkerhet (om mulig også bekrefte at familie/venner er i sikkerhet). Ivareta basale behov (varme, beskyttelse, tørre klær, mat, drikke, hvile, søvn osv.).

9 9 Formidle informasjon om normale kroppslige og psykiske reaksjoner. Formidle saklig informasjon om hendelsen. Sosial ivaretakelse, helst ved gjenforening med familie eller venner. Berolige dem som har kraftige reaksjoner. Kartlegge og imøtekomme individuelle behov, ta hensyn til kulturelle forskjeller. Det finnes ikke én støttestrategi som passer for alle. Understøtte de rammedes egne mestringsmekanismer. e. Lokalisering Kommunen har i dialog med politiet valgt ut og lagt planer for å etablere evakuerings- og pårørendesenter på Rica Grand hotell (Nordic hall), aktivitetssenteret på Sama og i Harstadhallen. Stedet for hendelsen/ulykken samt logistikk er imidlertid styrende for politiets beslutning om hvor senteret skal etableres. f. Prinsippskisse 9. Krisetelefon Kommunens krisetelefonnummer er Ved større hendelser, kriser/ulykker vil kommunen etablere og bemanne egen krisetelefon utenom kommunens ordinære sentralbordsystem. Hensikt Hensikten er å sikre at informasjonsbehovet, spesielt til pårørende, blir dekket på en profesjonell og skånsom måte. Lokalisering Teamet etableres i møterom ABY R1A.

10 10 Organisering Teamet består av 6 personer under ledelse av fagkoordinator personal. Vedlegg 5. Oppgaver: - koordinering med kriseledelse og politi - kommunisere korrekt og entydig informasjon på en hensynsfull og profesjonell måte. 10. Informasjons- og medieplan Vedlegg Ressursoversikt Vedlegg Tilgang til planen Beredskapsplanens hoveddel er tilgjengelig på kommunens hjemmeside samt på beredskapssiden på intranett Revisjon Planen skal revideres årlig. 14. Vedlegg: a. Vedlegg 1. Org og bemanning kriseledelse b. Vedlegg 2. Evakueringsplan. c. Vedlegg 3. Informasjons- og medieplan. d. Vedlegg 4. Ressursoversikt. e. Vedlegg 5. Krisetelefon. I tillegg til ovennevnte vedlegg, understøttes planen av diverse tiltaksplaner (huskelister). Tiltaksplanene er tilgjengelig i beredskapsmappe i papirformat samt på DSB-CIM. 15. Fagplaner (utarbeides av enhetsledere/faginstans som selvstendig plan). a. Beredskapsplan for skoler. b. Beredskapsplan for barnehager. c. Plan for helsemessig og sosial beredskap. d. Smittevernplan. e. Plan for brann- og redningstjenesten. f. Plan for regional fagsentral for redningstjeneste og RVR.

11 11 g. Beredskapsplan mot flom. h. Beredskapsplan for vannforsyning. i. Beredskapsplan for avløp. j. IKT-beredskapsplan. 16. Eksterne planer: a. Havne- beredskapsplan. b. Beredskapsplan mot akuttforurensing i Sør-Troms. c. Fylkesmannens atomulykkesberedskap. Hugo T Hansen Rådmann Harstad kommune Sturla Bangstad Beredskapsleder Harstad kommune