Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Beitekonferansen 2012 Bjørn Røthe Knudtsen
Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Dyrevelferd
Velferd for beitedyr tilsynsprosjekt 2010 Nasjonalt tilsynsprosjekt 2007 2010 - Nordland, Trøndelag/Møre og Romsdal, Hordaland/Sogn og Fjordane, Hedmark/Oppland Risikobasert tilsyn - >700 tilsyn før beiteslipp - Telefonintervju og evaluering Mindre avvik: 67 %, alvorlige avvik: 4 % - Oppstalling av små lam (tett liggeunderlag fra 2007) - Tilsyn på utmarksbeite - Hold/helsetilstand søye - Parasittbehandling
Konklusjoner fra tilsynsprosjekt 2010 Liten sammenheng mellom stellfaktorer som eier kan påvirke og dårlig velferd/store tap på beite Dyrelidelser relatert til tap av sau og lam på beite er et stort dyrevelferdsmessig problem, og det har ikke blitt mindre siden prosjektstart i 2007 Retningslinje for tilsyn med velferd for sau på utmarksbeite utarbeides i etterkant av prosjektet
Risikovurderinger av Mattilsynets arbeidsfelt 2010 og 2011 Omfattende prosesser i hele Mattilsynet for å vurdere alle tilsynsområder : Sannsynlighet og konsekvens Status Endringsbehov Tiltak
Konklusjon Risikovurderinger av tilsynsområdene Behov for vesentlige endringer på flere områder når det gjelder dyrevern «Rødsektor» for: Velferd for sau på beite og åpenbart behov for endra virkemiddelbruk
Beitebruk motstridende interesser Beiterett Del av inntektsgrunnlaget for rettighetshaver Dyrevelferd Dyreeier har ansvaret Mattilsynet fører tilsyn Rovviltforvaltning Fylkesmannens miljøvernavdeling Rovviltnemda Direktoratet for Naturforvaltning
Bakgrunn for utsending av informasjonsbrev - Bekymring for dyrevelferden på beite uavhengig av årsak - Høye tap over mange år er ikke forenlig med god dyrevelferd - 1,9 millioner småfe slippes på beite hvert år - 120.000 dør på beite - Tall fra organisert beitebruk og erstatningsoppgjør - 2008-2010
Hvem fikk informasjon og kriterier for utvalg - Tiltaksgrense på tap over 20 % i gjennomsnitt over 3 år (2008 2010) (eller svært høye lammetap) - Rundt 200 dyreholdere på landsbasis - Tilsynsbesøk i de aktuelle besetningene..
Rovviltforliket Omfattende og langsiktige politiske signaler om tilpasninger i rovviltforvaltninga Prioriterte beiteområder Arealdifferensiering Økonomiske virkemidler
Ny intern retningslinje for Mattilsynets arbeid Retningslinjen skal bidra til god velferd for sau på beite gjennom å sikre konsekvent og enhetlig tilsyn inkludert bruk av tilgjengelige virkemidler. Retningslinjen retter seg mot situasjoner med tap, lidelse, påkjenninger og belastninger som vesentlig overstiger det som er akseptabelt. velferd for sau på tradisjonelt utmarksbeite spesielle hendelser i beitesesongen eller i spesielle situasjoner i forkant av kommende beitesesong...så vel rovvilt som andre årsaker
Risikokartlegging som grunnlag for skjønn Risiko for påkjenninger og belastninger fordeler ved beitebruk Dyreeiers ansvar nødvendig også for Mattilsynet for å kunne utøve effektivt og målrettet tilsyn Akutte situasjoner i løpet av beiteperioden - Tapstall og utvikling av skadesituasjonen - En rekke faktorer må videre tas med i vurderingen Forutsigbar risiko - Gjennomsnittlig tapstall siste 3 år en indikator for forventet tap dersom ingen nye tiltak settes inn
Bruk av virkemidler Når dyreeier ikke etterlever regelverket Uakseptable påkjenninger og belastninger i beiteperioden Nødvendig forebygging av uakseptabel lidelse Alle forvaltningsmessige virkemidler kan brukes - Nødvendig for at regelbrudd skal opphøre - Forholdsmessig og rettet mot risikosituasjonen Ved grove overtredelser skal anmeldelse vurderes
Klassifisering av risiko Klassifisering basert på tapstall - Ikke fullstendig bilde, men er en håndterbar indikasjon Lav risiko - < 4 % totaltap i gjennomsnitt siste 3 år - Normalt ikke behov for forvaltningsmessige virkemidler Middels risiko - Totaltap fra 4 10 % - Tiltak nødvendige kan være behov for virkemiddelbruk Høy risiko - Totaltap > 10 % - Beitebruk i utgangspunktet ikke akseptabelt uten effektive tiltak kan være behov for inngripende virkemiddelbruk
Bruk av virkemidler i beiteperioden Ved mangelfullt tilsyn - Krav om dokumentasjon og rapportering - Pålegg om intensivert tilsyn ved særskilt risiko I akutte skadesituasjoner - Pålegg om intensivert tilsyn - Pålegg om vaksinering, behandling eller avliving - Pålegg om tiltak som skiller beitedyr fra risikoårsak (flytting, avstenging av ulykkesutsatte områder ) Opptrappende virkemiddelbruk - Tvangsmulkt, gjennomføring for eiers regning
Bruk av virkemidler ved forutsigbar risiko Virkemiddelbruk ved manglende iverksettelse av effektive skadereduserende tiltak fra dyreeier Hensiktsmessige virkemidler - Pålegg om forebyggende behandling / vaksinering - Pålegg om utsatt beiteslipp / tidlig sanking - Pålegg om inngjerding av spesielt ulykkesutsatte områder - Restriksjoner på bruk av beiteområder med høy risiko Samhandling med andre instanser restriksjoner skal være siste utvei.
Bedre samhandling med andre offentlige instanser Sikre god samordning av myndighetenes virkemiddelbruk - Pålegg og tilskudd Fylkesmannen, kommunen, regionale rovviltnemnder, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning med flere Vedtak om beiterestriksjoner siste utvei - krever utredning av alternative tiltak Ansvarliggjøring - Bidra til effektiv virkemiddelbruk, også siste utvei
Erstatningsordninger contra tilskudd til forebygging Koordineringen mellom de ulike ordningene kan bedres Mattilsynets risikovurderinger må tidligere og tydeligere inn som grunnlag for FMs saksbehandling om økonomiske virkemidler For dyrevernet er omstillingsordninger og forebyggende tiltak er bedre enn erstatningsordninger.