Rapport og innstilling Arbeidsgruppen KLÆBU KOMMUNE 15.06.2010 NÆRINGSARBEIDET ORGANISERING A
Om rapporten Mandat Arbeidsgruppens arbeid 1.1 1.4 1.3 1.2 4 4 Bakgrunn for arbeidet 3 3 i INNLEDNING 4 ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING 4.2 irkemidler 9 4.1 Målsetting 9 3.1 3.2 3.3 Kommunale virkemidler Andre virkemidler og forslag lnnspill fra næringsorganisasjonene Lokale og regionale utfordringer Kommunens rolle Næringslivets behov - Status 2 KARTLEGGING - NÅSITUASJONEN oppsummering 3 INNSPILL OG URDERINGER 2.4 2.1 2.2 2.3 5 5 6 7 7 8 8 2 INNHOLD
1.INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for arbeidet Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandlet i møte 10. 03. 10 spørsmålet om framtidig organisering av næringsarbeidet i Klæbu, og vedtok følgende: NMS-utvalget oppnevner en arbeidsgruppe bestående av: Petter Hosen Kai Nordseth 1 representant fra kontaktutvalget for næringssaker 1 representant for næringshagen representant fra banken i Rådmannen får i oppdrag å utpeke sekretær for gruppa. Gruppen utarbeider sitt eget mandat, og trekker inn andre aktører behov. Arbeidsgruppen bes om å legge frem arbeidet sitt med alternativer via rådmannen senest i juni-møtet 2010. etter Følgende ble oppnevnt som representanter i tillegg til de to som ble valgt av NMS-utvalget: Klæbu Næringshage A/S: Peter Høvik Kontaktutvalg for næringssaker: Jan Egil Tillereggen Klæbu Sparebank: Bjørn Riise ara: Roy Skorstad Rådmannen oppnevnte Tore Flatmo som sekretær for arbeidsgruppen. Konstitueri ng: Følgende ble valgt: Som leder: Petter A. Hosen Som nestleder: Kai Nordseth 1.2 Mandat Arbeidsgruppen har utarbeidet følgende mandat som grunnlag for sitt arbeid: Avkiare og fremme forslag til kommunens rolle i det lokale næringsarbeidet, herunder hvilke tjenester kommunen skal yte 3
urdere og fremme forslag til hvilke regionale samarbeidsformer og samarbeidspartnere som er mest aktuelle urdere næringslivets behov for rådgivningstjenester og fremme forslag til hvordan disse skal organiseres 1.2 Arbeidsgruppens arbeid Arbeidsgruppen har avholdt fire møter: Onsdag 21. 04. 10 med hovedvekt på: utforming av mandat, statusgjennomgang, rolleavklaringer og næringslivets behov. Torsdag 29. 04. 10 med hovedvekt på: regionale løsninger, erfaringer fra næringsarbeidet i Trondheim sett fra næringsforeningens side. Gunn Kan Hygen fra Trondheim næringsforening deltok på dette møtet. Tirsdag 25. 05. 10 med hovedvekt på: innspill og tilbakemeldinger fra næringsorganisasjonene, kommunale virkemidler og arbeidsgruppens foreløpige konklusjoner og forslag. Tirsdag 15. 06. 10 med hovedvekt på sluttrapport og arbeidsgruppens forslag. Arbeidsgruppen har fritt med hensyn til å trekke inn andre aktører i utredningsarbeidet. Gunn Kan Hygen fra Trondheim næringsforening har bidratt med innspill og erfaringer fra næningsarbeidet i Trondheim. idere har Roy Skorstad (leder av Klæbu næringsforening og valgt som vararepresentant for Jan Egil Tillereggen) deltatt i alle arbeidsgruppens møter. Dette er gjort for å sikre at alle grener av kommunens næringsliv har vært representert i arbeidet. stått Utvalgslederen har videre representert arbeidsgruppen i møte med næringsorganisasjonene. Jan Egil Tillereggen og Roy Skorstad har hatt hovedansvaret for å bringe innspill, forslag og problemstillinger fra nærinigsorganisasjonene til arbeidsgruppen. for øvrig pkt. 3.1) (se 1.3 Om rapporten Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i referater fra møtene i arbeidsgruppen. idere bygger rapporten på innspill og forslag fra næringsorganisasjonene og arbeidsgruppens egne vurderinger og analyser. Rapporten konsentrerer seg i all hovedsak om følgende hovedtema: Beskrivelse av mandat og bakgrunn for arbeidet Beskrivelse av arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsmetodikk Beskrivelse av status og nåsituasjonen Kommunens rolle Næringslivets rolle Næringslivets behov Næringslivets krav og forventninger 4
7 Lokale og regionale utordringer irkemidler og virkemiddelbruk Forslag til tiltak 2. KARTLEGGING - NÅSITUASJONEN 2.1 Status I kommunen er ansvaret for næringsarbeidet lagt til utvalg for næring, miljø og samferdsel. Administrativt følges ansvarsområdet opp av nærings- og utbyggingstjenesten. Næring omfatter også landbrukssaker, vilt og miljø. Klæbu kommune har de siste årene hatt en egen oppdragsavtale med Klæbu Næringshage A/S. Avtalen har særlig omfattet rådgivningstjenester overfor næringsliv og næringsdrivende. Sammenfattet synes de største utfordringene å være: Misnøye med kommunale tjenester på næringsområdet Økte forventninger til offentlig bistand og tilrettelegging Driften av Klæbu Næringshage A/S er under omlegging Kommunale og fylkeskommunale bevilgninger er redusert og bortfalt Regionalt utviklede planer for arealdisponering og næringsutvikling gjør at Klæbu må foreta strategiske valg i forhold til framtidige samarbeidspartnere. I dag har de fleste bedriftene Trondheimsregionen som sitt marked. Den framtidige næringspolitikken i Klæbu må ha dette som utgangspunkt. 2.2 Kommunens rolle Primært er kommunen lovforvalter, godkjenningsmyndighet og kontrollør. I tillegg er rollen som tilrettelegger ( arealdisponering plan og reguleringsmyndighet) svært viktig. Denne primærrollen er lovforankret. Rollene som rådgiver, markedsfører og pådriver er mer diffus og kommer i tillegg ofte i konflikt med primæroppgaven som lovforvalter. Det at kommunen delvis har tillagt seg selv slike roller, eller akseptert å ha slike roller, har skapt og skaper forventninger hos brukergruppene. 5
Kommunal ressursbruk: Næring - tradisjonell Landbruk iltforvaltning Tilrettelegging og bistand for næringslivet. Landbruksforvaltning, lov og iltioven, tildelinger, viltkart, I irksomhetsetablering, søknader om tilskuddsforvaltning, drift av kommuneskog skogforvaltning etablering, tomtespørsmål mv. mv. Ressurser: Ressurser: Ressurser: Saksbehandling er tillagt enhetsleder. tillegg oppdragsavtale med Klæbu i årsverk som saksbehandler 0,6 årsverk som saksbehandler Næringshage A/S med en ramme på 300.000 kr. (2010) til kjøp av rådgivningstjenester. 2.3 Lokale og regionale utfordringer For Klæbus vedkommende er de største utfordringene: > Stor utpendling > Stor handelsiekkasje Få arbeidsplasser i privat sektor Fravær av en markedsføringsstrategi I Trondheimsregionen er nåsituasjonen positiv og særlig preget av: Gunstig geografisk beliggenhet > Godt utbygd offentlig sektor God høgskole (HIST) > God vekst i privat sektor > Gründerkultur På tross av dette har skatteyterne i gjennomsnitt 50.000 kr mindre i årsinntekt dersom en sammenligner med Stavangerregionen. Regionale planer for næringsutvikling og arealdisponering vil bli svært viktige redskaper for en ytterligere positiv utvikling i regionen. Tilrettelegging for bygging av familieboliger er også trukket fram som et viktig vekstelement. Utbedring og utbygging av F 704 er en av de viktigste forutsetningene for framtidig næringsutvikling i Klæbu og for bedre tilgjengeliggjøring av næringsområdene på Tulluan. Dette prosjektet er også viktig i regional sammenheng. Uavkiarte grunnforhold på Torgård og i Sveberg gjør Tulluan næringsområde mer aktuell som en regional ressurs. I det daglige arbeidet med å tilrettelegge for næringsutvikling er det viktig med god samhandling og dialog mellom kommune og næringsliv. Avgjørende er kommunens rolle som plan-og reguleringsmyndighet, og evnen til å gi næringslivet rask, korrekt og effektiv 6
behandling. Ulike forsøk, også i regional sammenheng, på at kommunene forsøker seg på andre roller, har ikke framstått som noen suksess. Trondheim næringsforening er organisert i 16 fagråd som alle arbeider opp mot kommunens plan og reguleringsmyndighet. Foreningens administrasjon bistår fagrådene deres arbeid. Næringsforeningene i Melhus og Malvik nyttiggjør seg denne ressursen og kompetansen gjennom egne avtaler. Næririgsforeningen i Klæbu vurderer også å inngå en slik avtale. Arbeidsgruppen i sine vurderinger og forslag kommune og lokale næringsliv Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. det har tatt høyde for de utfordringer Klæbu står overfor i lys av målsettinger og anbefalinger i 2.4 Næringslivets behov oppsummert Tilrettelegging i form av arealer Tilrettelegging i form av planer ( regulering) Rask og effektiv behandling av søknader (for eksempel i forhold til PBL) Rådgivning og bistand (kommunal næringskontakt og veileder) Møte en kommune med hovedfokus på primærrollen som planmyndighet Bistand til å fange opp nyetablerere og sluse dem til riktig instans Kompetente veiledere 3. INNSPILL OG URDERINGER 3.1 Innspill fra næringsorganisasjonene Næringsorganisasjonene avholdt møte 03. 05. 10 for å drøfte utfordringene knyttet til næringsarbeidet i lokalsamfunnet Klæbu. Fra arbeidsgruppen deltok utvalgsleder Petter A. Hosen. Hovedhensikten med dette møtet var: Klarlegge krav og forventninger til kommunen Klarlegge krav, forventninger og behov for rådgivningstjenester Lederne i næringsorganisasjonene har i etterkant bearbeidet og systematisert forslag og innspill fra dette møtet. Oppsummert er tilbakemeldingene: Kommunens hovedrolle skal være som lovforvalter, godkjenningsmyndighet, kontrollør og tilrettelegger for areal, arealplaner og reguleringsplaner 7
Kommunen må sørge for å ha en kontaktperson for næringssaker som fungerer som veileder for næringslivet primært for å bistå næringslivet inn i den byråkratiske jungel. Personen må være de næringsdrivendes og næringslivets eneste kontaktpunkt. Begrunnelsen for dette er hensynet til tydeliggjøring av roller. På rådgivningssiden går utviklingen i retning av større fagmiljøer og skjerpede krav til fagmiljøene. Fylkesmannen og fylkeskommunen utreder nå et eget kompetansesenter på Skjetlein i et forsøk på å imøtekomme primærnæringenes behov for rådgivningstjenester. Organisasjonene i Klæbu vil ta initiativ til et samarbeid med beslektede organisasjoner i andre kommuner med sikte på å få etablert et større fagmiljø knyttet til dette senteret. Organisasjonene mener at etablering av større fagmiljø nærmest er en forutsetning for å kunne møte de store utfordringene og kravene til omstilling som næringene står foran. Alternativt ønsker primærnæringene at en utreder interkommunale løsninger Næringsforeningen vil for sine medlemmers vedkommende søke behov for rådgivningstjenester ivaretatt gjennom å bygge opp en egen førstehjelpsordninng for nyetablerere og en samarbeidsavtale med Trondheim næringsforening. Driften av Klæbu Næringshage A/S er under endring. Foreløpige signaler åpner muligheter for at næringshagen i framtiden kan bli en møteplass for det lokale næringslivet og en institusjon som kan tilby lokaler til næringsdrivende i en etableringsfase. 3.2 Kommunale virkemidler Klæbu kommune bevilger i dag 300.000 kr. til kjøp av tjenester i Klæbu Næringshage A/S. Arbeidsgruppen er enig i at kommunen innenfor denne rammen i framtiden skal gi støtte til kjøp av rådgivningstjenester til næringslivet og næringshagens virksomhet. Arbeidsgruppen ser også at forslaget om å flytte rådgivningstjenester ut av den kommunale organisasjonen, vil kunne frigjøre økonomiske ressurser. Arbeidsgruppen mener framtidig kommunal virkemiddelbruk må skje innenfor rammen av dagens bevilgning til næringsarbeidd og frigjorte midler som følge av at det kommunale virkemiddelapparatet endres Kontaktutvalg for næringssaker representerer i dag møteplassen mellom næringsdrivende og kommunen. Arbeidsgruppen mener kontaktutvalget vil få en enda viktigere funksjon framover. Det er i kontaktutvalget en må sørge for at de ulike næringsaktørene og kommunen arbeider for å utvikle en enhetlig næringsprofil, sørger for gjensidig informasjonsutveksling og setter fokus på holdninger og profilering. 3.3 Andre virkemidler og forslag Kommunens hovedrolle skal være som lovforvalter, godkjenningsmyndighet, kontrollør og tilrettelegger for arealbruk, arealplaner og reguleringspianer 8
Kommunen (rådmannen) må utpeke en kontaktperson for næringssaker som skal ha hovedfokus på veiledning og rådgivning (slik at næringsdrivende finner fram til riktig instans raskest og billigst mulig) (næring omfatter i denne sammenheng også primærnæringene) Kommunens virkemiddelapparat innenfor næring ( nærings og utbyggingstjenesten) endres slik at rådgivningstjenester kan kjøpes eksternt. Kommunens Økonomiske virkemidler overfor næringslivet foreslås holdt på dagens nivå, dvs innenfor rammen av dagens bevilgning til næringshagen med tillegg av den gevinst en oppnår ved å flytte rådgivningstjenester ut av den kommunale organisasjonen. 4. ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING 4.1 Målsetting Arbeidet med å utvikle en ny næringspolitikk for Klæbu vektlegger følgende føringer og forutsetninger: Legge til rette for flere bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser og konkretisere dette gjennom å tallfeste antallet i handlingsprogramperioden Redusere handelsiekkasjen Redusere utpendlingen Tydeliggjøre roller Utvikle en markedsføringsstrategi for Klæbu Etablere et nytt virkemiddelapparat med virkning fra 01. 01. 2011 4.2 irkemidler At kommunens rolle som lovforvalter, godkjenningsmyndighet, kontrollør og tilrettelegger for arealbruk, arealpianer og som planmyndighet blir tydeliggjort som primærfunksjon At rådmannen etablerer en funksjon som næringskontakt med hovedfokus på å bistå næringsliv og næringsdrivende med å finne fram til riktig instans, og gi råd og veiledning i møte med kommunale enheter og kontorer At kontaktutvalg for næringssaker blir beholdt som organ, og at det i større grad tilrettelegges for at utvalget får en samordningsrolle i forhold til å utvikle en enhetlig næringspolitikk for Klæbu. At alternative modeller for rådgivningstjenester overfor næringslivet blir utredet, bl.a. basert på næringsorganisasjonenes innspill, og at næringsorganisasjonene blir representert i dette utredningsarbeidet. idere utredning skal ta utgangspunkt i: - Økte krav til større fagmiljø 9
At næringslivet i Klæbu orienterer seg mot Trondheim både med hensyn til samarbeidspartnere og marked Strategisk næringspian for Trondheimsregionen At kommunens økonomiske virkemidler b ir holdt på dagens nivå, dvs innenfor rammen av dagens bevilgning til næringshagen med tillegg av den gevinst en oppnår ved å flytte rådgivningstjenester ut av den kommunale organisasjonen De økonomiske virkemidlene skal primært innrettes mot å støtte næringsorganisasjonenes og næringsdrivendes behov for rådgivningstjenester At retningslinjene for støtte blir utformet slik at de omfatter alle typer næringsvirksomhet 10