MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 38/10 10/400 Søknad om støtte til etablering og oppstart i Klæbu Heimdal snekkeri - (2 gangs behandling) 39/10 10/438 Skadefellingslag for bjørn 40/10 09/156 Hovedprinsipp - Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning - ny behandling 41/10 10/254 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu 42/10 08/370 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Klæbu, Petter A. Hosen utvalgsleder

2 Sak 38/10 SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING OG OPPSTART I KLÆBU - HEIMDAL SNEKKERI - (2 gangs behandling) Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel gir tilsagn om etableringsstøtte til etablering av snekkeri i Klæbu, oppad begrenset til kr , som utbetales etter dokumenterte kostnader. 2. Tilsagnet gis med forbehold om at bedriften etablerer seg med hovedkontor i Klæbu ila Bedriften må innen 3 uker bekrefte om man aksepterer dette tilsagnet. 3. Tilsagn som ikke er benyttet innen 31.desember 2010 trekkes tilbake. Dersom bedriften flytter fra kommunen i løpet av de første 3 år, må tilskuddet tilbakebetales til kommunen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. 1.gangsbehandling i NMS-utvalget 9.juni Ettersending fra søker. Saksopplysninger Det vises til ettersending fra Heimdal snekkeri. Vurdering Rådmann finner å kunne opprettholde innstilling gitt i møte 9.juni. Økonomiske og administrative konsekvenser Etter siste møte i NMS er det i 2010 bevilget kr. fra næringsfondets ramme. Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtak Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for en skriftlig hyggelig henvendelse om saksgang og at saken kommer på nytt i NMS ved neste møte. Side 2 av 18

3 Sak 38/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Gro Merete Ulstad fremmet følgende forslag: Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for en skriftlig hyggelig henvendelse om saksgang og at saken kommer på nytt i NMS ved neste møte. Ved voteringen ble Ulstads utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Side 3 av 18

4 Sak 39/10 Skadefellingslag for bjørn Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Wenche Aas Myhren Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Utvalg for Næring, miljø og samferdsel er positiv til å etablere et eget skadefellingslag for bjørn i Klæbu kommune, og ber rådmann utforme forslag til avtale med ansvarlig fellingsleder i fellingslaget som ved behov skal rykke ut og ha ansvar for å utføre praktiske oppgaver ved vedtak om ettersøk og felling av bjørn som blir gitt iht. viltlov og rovviltforskrift. 2. Fellingsleder skal ha ansvar for å administrere laget, holde kommunen med ajourført oversikt over alle deltakere, delta i ev.interkommunalt fellingslag mv. 3. Fellingslaget kan søke om dekning av kostnader til etablering av laget som ikke dekkes av skjønnsmidler / Fylkesmann. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Miljøverndepartementet: Vedrørende kompensasjon til fellingslag for forsøk på skadefelling av rovvilt, ordning gjeldende for beitesesongen Prosjektets styringsgruppe: referat fra møte i styringsgruppe 28. april Interkommunalt prosjekt med skjønnsmidler fra stat. For å øke kompetansen og effektiviteten i forhold til skadefelling av bjørn i Sør-Trøndelag ble det i 2008 opprettet et interkommunalt samarbeid Effektiv skadefelling av bjørn i Sør- Trøndelag mellom Tydal, Røros, Selbu, Holtålen, Melhus, Midtre-Gauldal og Rennebu. Prosjektet administreres av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som også yter økonomisk støtte. Foruten god innsikt i forvaltningen i lokale fellingslag, er formålet med prosjektet å sørge for en forsvarlig utøving av fellingsforsøk på bjørn, med kvalifiserte personer slik at det utøves en sikker og human felling, spesielt med tanke på egen og andres sikkerhet. Kurs, erfaringsutveksling, praktisk trening mv. er viktige elementer i prosjektet. Likeså hvordan økonomi og kompensasjonsordning for deltakere i fellingslag skal styres. Etter en del tap av sau i Brungmarka på forsommeren 2009 ble Klæbu kommune innlemmet i dette samarbeidet. Det ble i utgangspunktet tenkt kun en person som kunne lede de allerede Side 4 av 18

5 Sak 39/10 eksisterende jaktlagene fra Melhus og Selbu. Gunnar Bostad ble kontaktet pga. sin stilling som kommunal ettersøksekvipasje. Fra kommunalt hold er det kun jegere formelt oppnevnt av kommunen som kan delta i fellingsforsøk. Bostad ble innlemmet i prosjektet og på de videre kursopplegg, og har fungert som fellingsleder for Klæbu i Kommunen søkte formelt om innlemmelse i prosjektet i desember 2009 og vedtok å bevilge inntil kr som egenandel i prosjektet for 2009 og samme sum for Midlene ble bevilget over viltfondet. Etter møte i styringsgruppa for prosjektet ble det aktuelt at også Klæbu kommune går videre og etablerer eget fellingslag. Det var da naturlig å be Bostad om å kontakte de som allerede sto på bjørnefellingslista fra De fleste av disse har sagt seg villig til å bli med videre og noen nye er kommet til. For å etablere lokalt fellingslag vil de aktuelle nå få opplæring i tråd med kravene. Bostad organiserer dette, og både kurset inkluderer kjøregodtgjørelse blir dekt av det interkommunale prosjektet. Prosjektet har fått innvilget kr i skjønnsmidler gjennom Fylkesmannen både for 2008 og 2009, under forutsetning av at kommunene har bevilget en egenandel som er tilsvarende stor. Fordelt på 7 kommuner utgjør dette et beløp på kr pr.kommune. Med 8 innvolverte kommuner blir summen redusert til kr NMS-utvalget vedtok i møte 9. sept å bevilge inntil kr ,- som egenandel for 2009 og tilsvarende beløp for I desember 2009 ble det overført kr ,- fra Klæbu kommune til prosjektet, jfr brev fra Holtålen (06/378-64). I 2009 mottok Klæbu kommune kr.5000 til administrasjon av prosjektet fra Fylkesmannen. Beløpet ble overført til Melhus kommune som administrerer utbetalinger. Drift av interkommunalt prosjekt + lokalt fellingslag i Klæbu Kostnadene for Klæbu kommune ved å fortsette interkommunalt prosjekt og i tillegg etablere eget lokalt fellingslag: Egenandel ifm.søknad om skjønnsmidler (interkom.prosjekt), som beløper seg på ca kr pr år så lenge staten bidrar i prosjektet. Andre kostnader (utenom egenandel som følger prosjektet) til drift av lokalt fellingslag kan f.eks være egen radiokanal for laget (engangskostnad ca.kr.250 pr person). Det er antydet ønske om 10 medlemmer/ deltakere i laget noe som da vil medføre kostnad på kr.2500). Fylkesmannen har uttalt at hver enkelt selv er ansvarlig for egen forsikring. Melhus kommune har f.eks valgt å opprette forsikring på egne fellingslagsmedlemmer fra Protector forsikring asa. Forsikring inntil kr gir forsikringspremien på ca.kr.520 pr medlem. Det er antydet ønske om 10 medlemmer/deltakere i laget i Klæbu, noe som da vil medføre en årlig kostnad på kr Klæbu kommune må ev.også vurdere tilsvarende ordning. Samlet tilsvarer dette et beløp på ca kr pr år for 2010 og ca kr for senere år. Finansiering fra stat ved ettersøk og felling (fellingsvedtak): I følge skriv fra MD (vedlegg 1) skal midlene fra stat dekke kostnader vedr. felling av bjørn. Økonomiske og administrative konsekvenser Vurderes ved behandling av avtale som inngås med lokalt fellingslag, og ev.søknad fra fellingslaget. Side 5 av 18

6 Sak 40/10 Hovedprinsipp - Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning ny behandling Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 40/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling (ny) 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipper i saksframlegget som grunnlag for utarbeiding av revidert hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning, med følgende presiseringer: - Som hovedprinsipp for finansiering gjelder at alle må dekke utgiftene for utbygging av anlegg i sitt område selv. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandlingen av hovedplanene. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. TIDLIGERE SAKSUTREDNING Bakgrunn Forslag til hovedprinsipper for både revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning var oppe til behandling i NMS-møte den 6.mai 2009, som sak 25/09. Grunnlaget for forslag til hovedprinsipper var utarbeidet av en administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Saken ble da utsatt og det ble nedsatt et utvalg som skulle gå igjennom forslag til hovedprinsipper for nevnte planer. Utvalget består av fra NMS-utvalget Johan Ludvig Borgen og Haldor Buan Grendstad samt rådgiver kommunalteknikk Per Langørgen fra administrasjonen. Utvalget har hatt flere møter vedr. hovedprinsippene. Side 6 av 18

7 Sak 40/10 Det punktet som er diskutert mest, er andre avsnitt under pkt 2 under hovedplan avløp. I rådmannens forslag i sak 25/09 står det under dette punktet: Abonnentene i de områdene hvor kommunen eventuelt bygger ut kloakk må i framtiden betale kostnadene med utbyggingen. De folkevalgte i utredningsutvalget mener at uansett hvor du bor i kommunen, så skal du betale det samme i kommunale gebyrer når du knyttes til kommunale avløps- og vannledninger, da de mener at dette er det mest riktige. Dette medfører at alle utbyggingskostnader i framtiden også vil bli belastet alle abonnentene. Dette vil da medføre økte kommunale årsgebyrer for alle. En mellomløsning kan være at abonnentene betaler et anleggsbidrag på f.eks. 3 eller 4 ganger tilknytningsavgiften. Utenfor regulerte områder har praksisen inntil nå vært at nye abonnenter kun har betalt tilknyttningsavgiften til kommunen ved ny tilknytning. Alternativer Under har en prøvd å sette opp en oversikt over hva de forskjellige alternativene innebære i økte årsgebyrer for abonnenten vedr. kloakk, hvis anleggene utbygges i kommunal regi. Dagens årsgebyrer er for en bolig kr 4330,- for vann og kr 4100,- for avløp. Priser eks.mva. En må ta forbehold om utbyggingskostnadene da tallene blir overslagsmessing, men er forhåpentligvis gode nok for å fatte en beslutning om prinsippene. Kostnadene for den videre kommunale kloakkutbygging for å rydde opp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune vil være ca. kr 25 mill eks. mva, selvsagt avhengig av omfanget og løsninger. Samkjøring av vann- og avløpsledninger vil også påvirke avløpskostnadene. Dette er kostnadstall på et svært overordnet nivå. I summen på kr 25 mill eks. mva ligger utbygging avkommunal kloakk i følgende områder: Husbytrøa, Lysklett, Søråsen, Dalholt, Rønningen, Storugla, Bostad, Målsjøen, Svebakken, Teigen, Skjøla, Nideng og Fjæremsfossen. Kloakken fra Nordset er forutsatt løst ført mot Trondheim. I tillegg kommer oppgradering av Ostangen kloakkrenseanlegg, alternativet er å føre kloakken til Trondheim. Opprusting av dagens ledningsnett/pumpestasjoner mv. kommer også i tillegg. Disse nevnte tiltakene med Ostangen mv. vil også føre til økte årsavgifter for abonnentene. Alle tall i 2010 kroner og eks.mva. Alt 1 til 3 er utbygging av kloakken i kommunal regi. Alt 1 Abonnentene betaler kun tilknytningsavgift som engangsbeløp. I 2010 er dette kr 8100,- eks. mva pr boenhet. Side 7 av 18

8 Sak 40/10 Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6 % (rentenivået på statsobligasjoner pluss 1 %), totalt antall abonnenter Denne utbyggingen vil medføre en økt avgift på kr 850 pr. abonnent eks. prisstigning. Det er i dag ca 1700 abonnenter tilknyttet kommunal kloakk, det er da beregnet en økning på ca 500 nye abonnenter fram til ferdigstillelse inkl. både nye boliger og eksisterende boliger. For beregning av avgiftsøkningen er det lagt til grunn utbygging over 5 år. Alt 2: Abonnentene betaler i tillegg til tilknytningsavgiften, 3 ganger tilknytningavgiften i anleggsbidrag til sammen kr 32400,- i engangsbeløp. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6,0 %, antall abonnenter 2200 Økt kloakkavgift eks prisstigning kr 600,-. Utbygging over 5 år. Alt 3: Abonnentene betaler i prinsippet alle anleggsutgiftene selv i snitt rundt kr ,- pr abonnent. Kloakkutbygging på kr 25 mill rentenivå 6 %, antall abonnenter Litt økning av kloakkavgiften pga av videre utbygging. Da det bør vurderes kommunal forskutteing for framtidig boligbygging mv. i en del av områdene hvor kommunen bygger ut kloakken. Alt 4: Utbygging i privat regi. Kostnadene med dette vil være avhengig av løsningene som velges. Disse kan bli vesentlig forskjellig fra kommunal utbygging. Private løsninger vil sannsynligvis medføre mange mindre anlegg. Private løsninger innebærer at abonnentene må betale mva på investeringene, noe kommunen slipper. Enkelte områder vil uansett måtte løses av de enkelte oppsitterne. Tidligere vedtak Søråsen, Fjærem I tilknytning til byggesaker i Søråsen fattet formannskapet følgende vedtak i møte , sak 79/09: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Utvalg for næring, miljø og samferdsel fattet i møte , sak 58/09, følgende vedtak: Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner en felles, lokal avløpsløsning for Fjærem boligfelt. Administrasjonen utarbeider krav til rensing og anlegget for øvrig, og godkjenner de endelige planene. Utvalget presiserer at så fremt kommunal vann- og avløpsløsninger etableres i området, plikter oppsitterne å koble seg til disse, og dekke kostnadene som påløper. Side 8 av 18

9 Sak 40/10 Vurdering Innenfor regulerte boligfelt i dag så betaler tomtekjøpene alle kostnader med intern opparbeidelse. I tillegg har tomtekjøperne som hovedregel vært belastet med framføringskostnadene til boligfeltet med veg, vann og avløp. Hvis abonnentene i spredtbygde områder ikke finansierer kloakkutbyggingen i sine områder, kan det bli problematisk å stille krav til utbyggere av større områder om at de skal dekke utgifter til anlegg utenfor eget område. Rådmannen mener at skal en løse kloakkforholdene i de spredt utbygde områdene i Klæbu kommune, så bør kommunen stå for utbyggingen av hovednettet. Men abonnentene bør betale utgiftene kommunen har med utbyggingen. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3 ovenfor. Det er også et hovedprinsipp i forurensningsloven at forurenseren selv skal betale kostnadene med å rydde opp. Kommunal utbygging kan imidlertid ta mer tid enn privat, bl.a. fordi kommunen har mange andre store oppgaver som krever tid og ressurser. For øvrig når det gjelder nærmere begrunnelser så vises til kommentarene nedenfor under hovedplan avløp pkt 2 og 3. FORSLAG TIL HOVEDPRINSIPPER PLANDOKUMENTENE SKAL BYGGE PÅ HOVEDPLAN AVLØP 1. All bosetning og næringsvirksomhet i kommunen skal ha godkjente avløpsanlegg. 2. Kommunen bygger ut kommunal hovedkloakkledning (og eventuelle lokale renseanlegg) i de områdene hvor kommunen finner at dette er beste løsningen økonomisk og miljømessig. Alle abonnenter som blir tilknyttet kommunal kloakkledning i framtiden skal i prinsippet dekke alle utgiftene med dette selv igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakt beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. Dette gjelder abonnenter både innenfor og utenfor regulerte områder. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal ledning, skal som hovedregel knyttes til det kommunale avløpsnettet. 4. Samarbeidsmulighetene med Trondheimsregionen når det gjelder hovedrenseanlegg og ledningsnett utredes (herunder også vannforsyning). Side 9 av 18

10 Sak 40/10 5. Utbedring av eksisterende kommunale avløpsledninger må få høy prioritering i planen. Det samme gjelder overvåkning av vannresurssene i forhold til EU- direktivet 6 Tiltak for å redusere forurensende utslipp i fra landbruksnæringen utarbeides i samarbeid med næringen selv. 7 Det vurderes utarbeidet egne retningslinjer for opprydding av utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Retningslinjene må sammenholdes med lokal forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og næringsvirksomhet mindre enn 50 pe og lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. KOMMENTARER TIL PUNKTENE: Pkt 1. Erfaringen tilsier at det vil ta tid å få ordnet opp i kloakkforholdene i Klæbu. EU-direktivet for vann har som mål at innen 2015 skal det være ryddet opp i forurensning av vassdrag. Pkt 2 og 3 Erfaringen fra de møtene vi har hatt med befolkningen rundt om i Klæbu når det gjelder kloakkforholdene, tilsier at skal vi lykkes i få ryddet opp så må kommunen engasjere seg i stor grad. Dette kommer klart fram fra de fleste av de berørte innbyggerne at de ønsker at kommunen bygger ut kommunale avløpsledninger i de ulike områdene. Det kan være komplisert og konfliktfylt for private å gå sammen om utbygging og drift av felles kloakkanlegg. Hvis en skal bygge ut vannledninger også i samme område er det praktisk at kommunen har hånd om hele utbyggingen. Driftsmessig vil det være fordeler med kommunale anlegg da kommunen har personell med kompetanse til å ta seg av driften. Forurensningsmessig vil det i flere områder være nødvendig å samle kloakken og lede den til gode resipienter. Arbeidet for kommunen er betydelig både ved privat og kommunal utbygging av kloakken. Klæbu kommune får refundert mva på utbyggingskostnadene for kloakk(og vann). Følgende momenter kan tale mot et omfattende kommunalt engasjement i utbyggingen: - Administrativ kapasitet og muligheter for å engasjere seg i mange prosjekt. - Tidsforbruk. - Andre, store oppgaver kan bli skadelidende. - Omfattende kommunal tilrettelegging i spredtbygde strøk skaper press på arealer som igjen har konsekvenser for utbyggingsmønsteret. Pkt 4. Dette arbeidet er startet opp. Det vil være naturlig å føre kloakken fra Nordset til Trondheim. Videre samarbeid vil utredningen avklare nærmere.. Side 10 av 18

11 Sak 40/10 Pkt 5 Det kommunale avløpsnettet er for dårlig. Da det kommer for mye overvann inn på kloakknettet. Dette er uheldig for Ostangen renseanlegg samt overløp på nettet ved regnvær. Pkt 6 Tiltak innen landbruket er det viktig å fremme i samarbeide med landbruket. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 1. Kommunen bygger ut vannforsyningen i de områdene hvor dette er vannforsyningsmessig og økonomisk forsvarlig. Brannvannsdekningen bør også vurderes i denne sammenheng. Utbyggingen bør også sees i sammenheng med den videre avløpsutbyggingen i kommunen. 2. Abonnenter som blir tilknyttet kommunal vannledning i framtiden skal i prinsippet dekke kommunes ekstra kostnader med dette igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakte beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal vannledning skal som hovedregel knyttes til den kommunale vannforsyningen. 4. Sammenholdt med ny hovedplan for vannforsyning vurderes utarbeidet egne retningslinjer vedrørende tilknytning til kommunal vannforsyning. KOMMENTAR Det meste er utført når det gjelder vannforsyningen i Klæbu. Det gjenstår utbygging av godkjent reservevannforsyning. For øvrig bør en vurdere videre utbygging av vannforsyningen i øvrige deler av kommunen samt utbedring og oppdimensjonering av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er behov for å skifte ut flere vannkummer. Vi har ca 4 km med etternitt vannledninger som vi må påregne og måtte skifte ut kanskje i løpet av år. For øvrig så bør vi intensivere arbeidet med å få eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i nærheten av kommunale ledninger til å knytte seg til. GENERELT BÅDE AVLØP OG VANNFORSYNING Når det gjelder videre utbygging av Klæbu kommune, boliger og næringsvirksomhet mv. så vil det være økonomisk lønnsomt å satse på fortetting og utnytting av den infrastrukturen en allerede har. Side 11 av 18

12 Sak 40/10 NYE SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERINGER PR Lovgrunnlag Plan- og bygningsloven 27-2 gir kommunen hjemmel for å kreve tilknytning til kommunalt avløpsnett (): Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Tilsvarende bestemmelser for offentlig vannledning går fram av lovens Det er ellers grunn til å merke seg at tilknytning kan kreves selv om et eksisterende avløpsanlegg er godkjent. Motsatt er kommunen ikke forpliktet til å bygge ut kommunalt nett i et område. Foreslåtte prinsipper for både avløp og vannforsyning, pkt. 3, bygger på en vurdering av lovhjemlene. Råd fra arbeidsgruppe (kommuneplanarbeidet) Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok å utsette behandlingen av saken. Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp er i etterkant av dette tatt opp i arbeidet med kommuneplanen. Den politisk sammensatte arbeidsgruppen som fikk ansvaret for dette temaet (arbeidsgruppe 2), har konkludert med følgende forslag: a) Det bygges felles avløpsanlegg fra Ostangen til Lysklett. Utbyggingskostnadene fordeles på alle abonnentene. b) Nordsetområdet sees i sammenheng med utbyggingen til Trondheim. Arbeidsgruppas forslag omhandler etter rådmannens oppfatning to forhold fordeling av kostnadene ved avløpsutbygging og geografisk avgrensning av kommunens ansvar for utbygging av avløpsanlegg. Når det gjelder kostnadsfordeling, legger forslaget opp til at forurenseren skal betale, og at alle i prinsippet må dekke utgiftene for utbygging i sitt område selv. Dette er i tråd med praksis ved utbygging av boligfelt, og i samsvar med rådmannens tidligere innstilling. Med bakgrunn i fastsatt planprogram for kommuneplanarbeidet legger forslaget fra arbeidsgruppa opp til en klar geografisk avgrensning av kommunens ansvar. Det må erkjennes at bosettingsstrukturen ikke gjør det mulig å bygge ut kommunalt nett til alle. Rådmannen ser det likevel ikke som vesentlig å foreta en slik konkret avgrensning og prioritering nå. En nærmere vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold kan gi grunnlag for andre konklusjoner. Gjennomføring av utbyggingen vil, uavhengig av om den skjer i kommunal eller privat regi, kreve en betydelig innsats fra kommunen. Rådmannen vil derfor holde fast på sin holdning om at dette bør avklares konkret gjennom behandlingen av hovedplanene. Side 12 av 18

13 Sak 40/10 For øvrig må en begrenset kommunal utbygging ikke medføre tvil om at målet om opprydding i avløpsforholdene, og tidsfrister for dette, fortsatt gjelder. Side 13 av 18

14 Sak 41/10 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1)Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar rapport, datert , om organisering av næringsarbeidet, til etterretning. 2) For å utrede ulike modeller for rådgivningstjenester, jfr. arbeidsgruppens innspill, nedsettes det en arbeidsgruppe ledet av rådmannen. Som arbeidsgruppens øvrige medlemmer velges: Utvalg for næring, miljø og samferdsel ber også om at arbeidsgruppen ser nærmere på spørsmålet om markedsføringsstrategi og detaljerte retningslinjer for kommunes økonomiske virkemidler overfor næringslivet. 3) Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsetter at arbeidsgruppen har levert sin innstilling innen SAKSUTREDNING: Vedlegg: Rapport av Bakgrunn Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandlet i møte spørsmålet om framtidig organisering av næringsarbeidet i Klæbu, og vedtok følgende: NMS-utvalget oppnevner en arbeidsgruppe bestående av: Petter Hosen Kai Nordseth 1 representant fra kontaktutvalget for næringssaker 1 representant fra næringshagen 1 representant fra banken Side 14 av 18

15 Sak 41/10 Rådmannen får i oppdrag å utpeke sekretær for gruppa. Gruppen utarbeider sitt eget mandat, og trekker inn andre aktører etter behov. Arbeidsgruppen bes om å legge frem arbeidet sitt med alternativer via rådmannen senest i juni-møtet Følgende ble oppnevnt som representanter i tillegg til de om ble valgt av NMS-utvalget: Klæbu Næringshage A/S: Peter Høvik Kontaktutvalget for næringssaker: Jan Egil Tillereggen Klæbu Sparebank: Bjørn Riise vara: Roy Skorstad Rådmannen oppnevnte Tore Flatmo som sekretær for arbeidsgruppen. Ved konstituering av utvalget ble Petter A. Hosen valgt som leder med Kai Nordseth om nestleder. Saksopplysninger Arbeidsgruppen har utarbeidet følgende mandat som grunnlag for sitt arbeid: Avklare og fremme forslag til kommunens rolle i det lokale næringsarbeidet, herunder hvilke tjenester kommunen skal yte Vurdere og fremme forslag til hvilke regionale samarbeidsformer og samarbeidspartnere som er mest aktuelle Vurdere næringslivets behov for rådgivningstjenester og fremme forslag til hvordan disse skal organiseres Arbeidsgruppen har avholdt fire møter: Onsdag med hovedvekt på utforming av mandat,statusgjennomgang, rolleavklaringer og næringslivets behov Torsdag med hovedvekt på regionale løsninger, erfaringer fra næringsarbeidet i Trondheim sett fra næringsforeningens side. Gunn Kari Hygen fra Trondheim næringsforening deltok på dette møtet. Tirsdag med hovedvekt på innspill og tilbakemeldinger fra næringsorganisasjonene, kommunale virkemidler og arbeidsgruppens foreløpige konklusjoner og forslag. Tirsdag med hovedvekt på sluttrapport og arbeidsgruppens forslag. Det vises for øvrig til arbeidsgruppens fullstendige rapport. Arbeidsgruppens innstilling Målsetting: Arbeidet med å utvikle en ny næringspolitikk for Klæbu vektlegger følgende føringer og forutsetninger: Side 15 av 18

16 Sak 41/10 Legge til rette for flere bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser og konkretisere dette gjennom å tallfeste antallet i handlingsprogramperioden Redusere handelslekkasjen Redusere utpendlingen Tydeliggjøre roller Utvikle en makedsføringsstrategi for Klæbu Etablere et nytt virkemiddelapparat med virkning fra Virkemidler at kommunens rolle som lovforvalter, godkjenningsmyndighet, kontrollør og tilrettelegger for arealbruk, arealplaner og som planmyndighet blir tydeliggjort som primærfunksjon at rådmannen etablerer en funksjon som næringskontakt med hovedfokus på å bistå næringsliv og næringsdrivende med å finne fram til riktig instans, og gi råd og veiledning i møte med kommunale enheter og kontorer at kontaktutvalg for næringssaker blir beholdt som organ, og at det i større grad tilrettelegges for at utvalget får en samordningsrolle i forhold til å utvikle en enhetlig næringspolitikk i Klæbu at alternative modeller for rådgivningstjenester overfor næringslivet blir utredet, bl.a. basert på næringsorganisasjonenes innspill, og at næringsorganisasjonene blir representert i dette utredningsarbeidet. Videre utredning skal ta utgangspunkt i: - økte krav til større fagmiljø - at næringslivet i Klæbu orienterer seg mot Trondheim både med hensyn til samarbeidspartnere og marked - strategisk næringsplan for Trondheimsregionen at kommunens økonomiske virkemidler blir holdt på dagens nivå, dvs innenfor rammen av dagens bevilgning til næringshagen med tillegg av den gevinst en oppnår ved å flytte rådgivningstjenester ut av den kommunale organisasjonen de økonomiske virkemidlene skal primært innrettes mot å støtte næringsorganisasjonenes og næringsdrivendes behov for rådgivningstjeneste at retningslinjene for støtte blir utformet slik at de omfatter alle typer næringsvirksomhet Vurdering Alternative modeller for rådgivningstjenester, markedsføringsstrategi og et nytt virkemiddelapparat krever nærmere utredning. Dette er for øvrig foreslått av arbeidsgruppen selv. Tidsfristen for når nyordningen skal tre i kraft er satt til kommende årsskifte. Rådmannen ser at arbeidsgruppen forslag vil kunne ha konsekvenser som gjør det naturlig at rådmannen leder det videre utredningsarbeidet. Begrunnelsen er særlig knyttet opp mot to områder: - behovet for å utrede interkommunale løsninger eller modeller - at den videre utredning kan innebære organisatoriske endringer eller gi personalmessige konsekvenser Side 16 av 18

17 Sak 41/10 Rådmannen vil, dersom en slik situasjon oppstår, sørge for at den aktuelle hovedtilltitsvalgte blir trukket inn i arbeidet. For rådmannen er det også et poeng at utredningen, med den tidsfrist som er foreslått, må samordnes med arbeidet med handlingsprogrammet for perioden Rådmannen mener for øvrig at arbeidsgruppens øvrige forslag kan iverksettes uten ytterligere utredninger. Side 17 av 18

18 Sak 42/10 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING Saker/tema Det er ikke meldt inn saker under åpen post. Side 18 av 18