Vågsøy kommune. Utredning av Raudeberg-løsningen for vannforsyning. Utgave: 1 Dato:

Utredning av Raudeberg-løsningen for vannforsyning Utgave: Dato: 23--4

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Lagringsnavn Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning / 23--4 rapport raudeberg-løsningen for vannforsyning 528943 Vågsøy - Bistand VA (Basert på tilbud 458): Diverse bistand VA-anlegg og VA-drift Asle Flatin Vann og miljø Vannbehandling Detaljprosjekt;Forprosjekt;Informasjon / data;skisseprosjekt;søknad;prosessbistand / rådgivning;evaluering Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asle Flatin Jon Brandt Asplan Viak AS www.asplanviak.no Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utrede Raudeberg-løsningen for vannforsyning. Ingvald Tennebø og Ottar Svarstad har vært kommunens kontaktpersoner for oppdraget. Øystein Solheim, Idar Lofnes, Arvid Oksholen og Andreas Wik har også deltatt i arbeidet. Asle Flatin har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Øvrige medarbeidere har vært Ånon Dalen på bygg, Jon Brandt på vannbehandling og vannforsyning og Sean Sweeney & Marwan Oddo på ledningsanlegg. Sandvika, 4..23 Asle Flatin Oppdragsleder Jon Brandt Kvalitetssikrer Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 4 SAMMENDRAG Denne utredningen omfatter teknisk løsning, dimensjonering og kostnadsberegning av Raudeberg-løsningen for vannforsyningen i Måløy. Raudeberg-løsningen består i å koble sammen Måløy og Raudeberg vannverk. Vannleveransene blir fra henholdsvis Skramsvatnet vannbehandlingsanlegg og et oppgradert Raudeberg vannbehandlingsanlegg (VB) med Svartebotnvatnet som vannkilde. Løsningen gjør at Nygård vannbehandlingsanlegg ikke bygges. Bakgrunnen for at Raudeberg-løsningen nå er mulig, er at Raudeberg vannverk ønsker offentlig overtakelse. Ideen kom fra en politiker i styre våren 23. Viktige fordeler med Raudeberg-løsningen er: God vannkilde. Svartebotnvatnet er en bedre vannkilde enn både Skramsvatnet og Nygårdsvatnet. Vannkvaliteten er bedre med betydelig lavere fargetall, og kildekapasiteten i tørreste år er større enn for Skramsvatnet og dobbelt så stor som for Nygårdvatnet. God forsyningssikkerhet / beredskap. Forsyningssikkerheten øker betraktelig når 2 vannbehandlingsanlegg forsyner til samme nett: - Man kan tåle driftsstans på det ene anlegget / vannkilden. - Ved brudd på hovedvannledninger kan vannforsyningen i større grad opprettholdes ved 2-sidig forsyning. I dagens situasjon kan ikke Skramsvatnet dam forsterkes før man får vannforsyning fra et annet anlegg. Mens situasjonen på Raudeberg i dag er at man ikke har noen reserveforsyning. Økt kapasitet ved Måløy vannverk. Skramsvatnet vannbehandlingsanlegg har for liten kapasitet i dag og må tidvis kjøre en delvannstrøm i omløp utenom filtertrinnet. Kapasiteten vil øke mer ved Måløy vannverk hvis man bygger ut Raudebergløsningen, enn hvis man bygger ut Nygårdsvatnet. Enklere å drifte 2 anlegg i stedet for 3 anlegg. For vil det være en enklere framtidig situasjon / gi lavest driftskostnader å drifte 2 vannbehandlingsanlegg (Raudeberg-løsningen) i stedet for 3 i denne regionen. Raudeberg-løsningen omfatter nye tiltak som kan oppsummeres slik: Tiltak Årsak Raudeberg vannbehandlingsanlegg utvidelse og oppgradering Produksjonskapasiteten må økes fra 35 l/s til 8 l/s. Vannkvaliteten tilsier at det må bygges fargefjerning (fullrenseanlegg) 4 km rentvannsledning mellom Raudeberg vannbehandlingsanlegg og Trollebø Nødvendig for å binde sammen de 2 vannverkene. Ledningen legges på land bak framtidig industriområde/dypvannskai til Nordfjord Havn IKS ved Barstadvika. Ellers legges ledningen i sjø gjennom Ulvesundet. Ledningsanlegg på Raudebergsiden: Både inntaksledningen og råvannsledningen må fornyes fordi eksisterende ledninger har for liten Inntaksledning i Svartebotnvatnet Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning Råvannsledning fra Svartebotnvatnet til Ulvefallet reduksjonsbasseng Ventilhus ved Ulvefallet reduksjonsbasseng Spyleavløpsledning Raudeberg VB og spillvannsledning forlengelse for utslipp i sjø 5 kapasitet for framtidig vannforbruk. I tillegg ligger eksisterende råvannsledning frostutsatt til oppå bakken. Nytt ventilhus med egnet reguleringsventil, gir en sikrere løsning uten at vann går tapt i overløp som i dag. Forlengelse av spyleavløpsledning til sjø er nødvendig for at dette skal være et tillatt utslipp fra et fellingsanlegg. Totalt er Raudeberg-løsningen kalkulert til en investering på 56 mill kr, se samleoppstillingen under. I begrepet generelle kostnader ligger prosjektering, byggeledelse, byggherrekostnader og 3% prisstigning. Raudeberg VB entreprisekostnader 27,6 Raudeberg VB generelle kostnader 5,5 Rentvannsledning Raudeberg Trollebø, entreprisekostnader 5,5 Øvrige ledningsanlegg, entreprisekostnader 4,8 Ledningsanlegg, generelle kostnader 2,4 Totalt budsjett 55,8 mill kr Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 6 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 VEDLEGG...7 Innledning...8. 2 3 4 Bakgrunn...8 Vannkilde og eksisterende anlegg...9 2. Svartebotnvatnet...9 2.2 Eksisterende inntak og råvannsledninger... 2.3 Eksisterende Raudeberg vannbehandlingsanlegg...3 2.4 Eksisterende utslipp for spyleavløp...4 Vannkvalitet og vannbehandling...6 3. Vannkvalitet råvann...6 3.2 Anbefalt prosess vannbehandling...6 Dimensjonering av nytt anlegg...8 4. Dimensjonerende vannmengde for vannbehandlingsanlegget...8 4.2 Kapasitet på råvannssystemet...8 4.3 Ny inntaksledning og råvannsledning til reduksjonsbassenget...2 4.4 Ulvefallet reduksjonsbasseng ny løsning...2 4.5 Samkjøring mot Skramsvatnet VB...22 4.6 Styring...24 4.7 Ny rentvannsledning Raudeberg Trollebø...25 5 Nye tiltak...28 6 Raudeberg vannbehandlingsanlegg utvidelse / oppgradering...29 6. Situasjonsplan...29 6.2 Momenter hovedlayout...3 6.3 Flere momenter om utforming og bruk...3 6.4 Dimensjoneringsdata Moldeprosess...32 6.5 Prosessbeskrivelse for vannbehandling...33 6.6 Elektrotekniske anlegg...34 6.7 Vannforsyning i byggefasen...34 Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 7 7 Kostnadsberegninger...35 7. Forutsetninger...35 7.2 Investeringskostnader...35 7.3 Driftskostnader Raudeberg VB...36 VEDLEGG Vedlegg : Situasjonsplan Raudeberg VB Vedlegg 2: Skisser planer og snitt Raudeberg VB Vedlegg 3: Flytskjema Raudeberg VB Vedlegg 4: Tegning HB Ledningsplan Raudeberg VB Vedlegg 5: Tegning HB 2 Sjøledningstrase Vedlegg 6: Datablad på mulig rentvannspumpe fra KSB Vedlegg 7: Datablad for mulig spylepumpe fra KSB Vedlegg 8: Effektbehov Vedlegg 9: Detaljerte kostnadsberegninger Raudeberg VB Vedlegg : Detaljerte kostnadsberegninger ledningsanlegg Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 8 INNLEDNING Raudebergløsningen består i å koble sammen Måløy og Raudeberg vannverk, og forsyne fra henholdsvis Skramsvatnet VB med Skramsvatnet som kilde og fra Raudeberg VB med Svartebotnvatnet som kilde. De 2 største tiltakene er å anlegge: Sjøledning i Ulvesundet mellom Barstadvika og Trollebø Oppgradere Raudeberg vannbehandlingsanlegg både når det gjelder mengde (fra 33 l/s til 8 l/s) og prosess ved å bygge fargefjerning.. Bakgrunn I styre har det våren 23 kommet innspill om ikke å bygge ut Nygård vannbehandlingsanlegg, men i stedet oppgradere Raudeberg vannbehandlingsanlegg og koble sammen Måløy og Raudeberg vannverk med en sjøledning. Det vil si at Måløy vannverk og Raudeberg vannverk slås sammen til ett vannverk. Et felles vannverk for Måløy og Raudeberg er blitt aktualisert nå fordi Raudeberg vannverk ønsker offentlig overtakelse. Dette var ikke situasjonen da hovedplanen for vannforsyning ble ferdigstilt våren 2. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 2 9 VANNKILDE OG EKSISTERENDE ANLEGG 2. Svartebotnvatnet 2.. Vannkilde Vannkilde er det ca 4 m dype Svartebotnvatnet på kt 25. For beliggenhet av vannkilden, se Figur. Se også tegning HB og HB 2 i vedlegg. Kapellneset Raudeberg vannbehandlingsanlegg Svartebotnvatnet, kt 25 Barstadvika Figur : Kartutsnitt som viser vannkilden og plassering av vannbehandlingsanlegget Kilden ligger på fjellet godt beskyttet helt uten bygninger og veier i nedbørsfeltet. 2..2 Kildekapasitet Kildekapasiteten i tørreste år er tidligere beregnet til 6 l/s med 2,5 m regulering (forprosjekt på nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng fra 994). Kildekapasiteten er større enn Skramsvatnet (49 l/s) og dobbelt så stor som Nygårdsvatnet (29 l/s). Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 2..3 Vannrettigheter Det er avklart at har vannrettighetene fra Svartebotnvatnet. 2.2 Eksisterende inntak og råvannsledninger 2.2. Inntak Inntaket består av en Ø6PE inntaksledning, og inntakspunktet ligger på ca 5 m dyp med grovsil. Lengden på inntaksledningen i vannet er anslått til 2 m. Ledningen har mangelfull loddbelastning, og ligger stedvis duppende i vannoverflaten, se bilde i Figur 2. Det er uheldig at ledningen utsettes for store påkjenninger ved å fryse fast i isen. Figur 2: Inntaksledning i Svartebotnvatnet 2.2.2 Råvannsledning Svartebotnvatnet Ulvefallet reduksjonsbasseng Fra kilden graviteres vannet via en stk Ø6PE / Ø4PE til Ulvefallet reduksjonsbasseng på kt 3. I forbindelse med landtaket ligger ledningen nedgravd, men ellers ligger ledningen oppå bakken. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning Figur 3: Råvannsledningen nedenfor vannkilden. Den ligger sammen med flere ledninger som ikke er i drift. Figur 4: Råvannsledningen før Ulvefallet starter. Ledningen ligger ubeskyttet og utsatt til for både frost og sollys. I tillegg ligger det mange ledninger som er tatt ut av drift i samme trase. Disse skulle vært fjernet. Det er også stort behov for opprydding av annet utskiftet utstyr / avfall som er forlatt oppe ved kilden. 2.2.3 Ulvefallet reduksjonsbasseng Ulvefallet reduksjonsbasseng er bygget i plasstøpt betong i 954. I de første årene var elva ledet inn i bassenget, senere ble det lagt slanger opp i vannet og elva ble ledet forbi. Det er framført strøm opp til reduksjonsbassenget. Bassenget har et volum på ca m3. Utvendige mål er 5 meter langt og 4 meter bredt. Loddet vanndybde i bassenget er 2, meter. Veggtykkelse er 8 cm. Betongrehabilitering av bassenget må vurderes på grunn av den høye alderen. Se også beskrivelse av eksisterende system i kapittel 4.2.. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 2 Figur 5: Ulvefallet reduksjonsbasseng, sett fra nedsiden Figur 6: Ulvefallet reduksjonsbasseng, oppå dekket. Lite skur med strømforsyning i bakgrunnen 2.2.4 Figur 7: Overløp fra Ulvefallet reduksjonsbasseng Råvannsledning Ulvefallet reduksjonsbasseng vannbehandlingsanlegget På strekningen fra Ulvefallet reduksjonsbasseng til vannbehandlingsanlegget ligger det doble råvannsledninger som framkommer av ledningskartet. Ledningene ligger nedgravd i grøfter Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 3 på vanlig måte. Avstanden er ca 5 m, lengder er nærmere oppgitt i kapittel 4.2.. Ledningsdimensjonene er 2 stj / 225PE og 6PE. I kum nr 8546 på oppsiden av Rv 67 er det montert vannmåler på begge ledningene. Det mangler forankring av ledningene i denne kummen. 2.3 Eksisterende Raudeberg vannbehandlingsanlegg 2.3. Generelt om Raudeberg vannverk Raudeberg vannverk er det største private vannverket i kommunen og forsyner ca 35 abonnenter eller i underkant av 7 personer. Vannforsyningen til fiskeindustrien er betydelig redusert de siste årene, og i dag er det kun 2 3 næringsmiddelprodusenter som er tilknyttet vannverket. Utbyggingen av vannverket startet i 954, og ledningsnettet består i hovedsak av støpejern og PVC. Eksisterende vannbehandlingsanlegg med karbonatisering (marmorfilter + CO2) og UVbestråling ble satt i drift i januar 996. Vannbehandlingen skjer under trykk, og marmorfiltrene består av trykktanker. Raudeberg vannverk er godkjent av kommunen den 2..97 før Mattilsynet ble godkjenningsmyndighet. 2.3.2 Raudeberg vannbehandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegget ligger på Kapellneset på kt 7,5 (gulv på hovedplan). Prosess er: Karbonatisering med marmorfiltrer med CO2. Anlegget er under trykk og marmorfiltrene består av 3 stk DN2 trykktanker i rustfritt stål. Det er nedstrøms filtrering. Samlet filterareal er 9,4 m2, dette tilsvarer en filterhastighet på 2,6 m/h ved Qdim = 33 l/s. Det vil også foregå partikkelfjerning i marmorfiltrene. CO2 oppbevares på tonns utvendig lagertank og tilsettes foran filtrene. Desinfeksjon med UV-bestråling. UV-anlegget består av 2 stk UV-aggregater type Aquacare AP-28L-35 fra slutten av 9-tallet. Effekt per UV-aggregat er 266 W. Det er eget vaskeanlegg for syre for rengjøring av UV-aggregatene. Returspyling av marmorfilter skjer med rentvann fra eget basseng på anlegget (bassengvolum: L7,35 x B3, m x H,5 m = 32 m3) og spylepumpe. Etter returspyling er det ikke lagt inn noen modningsfase. Dette medfører høy turbiditet i ca minutter etter at et filter blir satt i drift etter spyling. Det er imidlertid ikke alarm på UV ved denne høyere turbiditeten. Spyleavløpet fra returspyling av filtrene føres til sjøen via en åpen kanal. Filtrene returspyles med 8 m/h = 7 l/s i 5 minutter per spyling. Fra behandlingsanlegget føres vannet til abonnentene og Leitet HB på kote 82,5. Bassenget ligger som et motbasseng. Vannproduksjonen styres av bassengnivået. Anlegget er fullautomatisert ved et Exomatic driftskontroll anlegg som også er tilknyttet kommunens driftssentral. Anlegget driftes av. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 4 Vannbehandlingsanlegget har 24V spenningssystem. Det er et stasjonært nødstrømsaggregat med dieselmotor type F.G. WILSON TYPE AMF ca 3 kw ved Raudeberg vannbehandlingsanlegg. Dagens aggregat dekker kraftbehovet for hele vannbehandlingsanlegget bortsett fra spylepumpe og varmekolbe CO2-tank. Figur 8: Hovedskjermbildet på driftskontrollanlegget for Raudeberg vannverk 2.4 Eksisterende utslipp for spyleavløp Eksisterende utslipp for spyleavløp gikk tidligere direkte til sjø, men har blitt omlagt i forbindelse med utfylling i sjøen ved Båtbygg. Det samme gjelder for utslippsledningen for spillvann fra kommunal slamavskiller. Begge ledningene er nå ført fram til en murt kanal som går til sjøen. Det ligger marmorfinstoff i innløpet på kanalen, se Figur 9. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning Figur 9: Innløp på murt kanal for spyleavløp, spillvannsutslipp etter slamavskiller og drensvann fra Båtbygg 5 Figur : Utløp på murt kanal til sjøen. Kanalen går under området som Båtbygg har fylt ut Det er behov for å forlenge både spyleavløpet og spillvann nedstrøms slamavskiller til utslipp i sjø. Utslipp av spyleavløpet som nå får et annet innhold, må avklares med fylkesmannen. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 3 6 VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING 3. Vannkvalitet råvann En oversikt over vannprøveresultater fra Svartebotnvatnet i 23 er vist i Tabell. Tabell : Råvannskvalitet Svartebotnvatnet 23 Dato Tot kim Koliforme E.Coli o 22 C ph Farge Alkalitet UV-trans. Turb mgpt/l mmol/l FNU 26,2 26,4,2 26,9,2 27.5.23 58 5,8 23 7.6.23 3 5,8 22 23.7.23 25 6, 2 2.8.23 5 6, 24 26,2,2 3.9.23 78 4 6 23 2,3,3 4..23 5 45 2 5,9 36 3,4 Gjennomsnitt 75,3 9,3,3 5,9 24,8,5 23,3,25,,7 2,9 9,9 Størst 5 45 2 6, 36,5 26,9,4,2,9 3,8,5 5,8 2,4 3,,2,,6 2,3 9,3 6 6 2 6 6 3 3 5 2 Minst Antall prøver 6 6 6,5 %/5cm Jern Kalsium TOC Temp o C mg/l mg/l mg/l,4,2,7 2,5,,9 2,3,,6 2,9 9,3 2,9,5 3,8 Fargetallet ligger godt over 2 mgpt/l som er kravet i drikkevannsforskriften. I 27 28 lå gjennomsnittlig fargetall på 2 mgpt/l. I 2 hadde det økt til 28 mgpt/l. Analyseresultatene bekrefter at det er behov for fargefjerning. Gjennomsnittlig ph er på 5,9, og det er lav alkalitet (,5 mmol/l) og kalsium (,7 mg/l). Dette bekrefter at råvannet er surt og bløtt som er typisk for overflatevann i området. Tidligere målinger av råvannet har vist ph helt nede på 5,5. Mikrobiologisk vannkvalitet er dårlig som tabellen viser, og det er behov for å bygge 2 hygieniske barrierer i vannbehandlingsanlegget. 3.2 Anbefalt prosess vannbehandling Asplan Viak har i februar 22 utført en utredning for Raudeberg vannverk for ombygging til fargefjerning. Situasjonen er nå endret vesentlig fordi vannbehandlingsanlegget skal øke kapasiteten fra 35 l/s til 8 l/s, altså godt over en dobling. Alternativer for ombygging til fargefjerning er:. Membranfiltrering + UV-bestråling + karbonatisering. Dagens karbonatisering (marmorfilter/co2) får alt for liten kapasitet, og filtrene kan ikke beholdes. 2. Moldeprosessen + UV-bestråling. Årsaken til at vi begrenser utredningen til disse 2 prosessene er listet opp i punktene under: Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 7 Kjente prosesser for kommunens driftspersonale. Kommunen har god driftserfaring med begge disse prosessene fra henholdsvis membrananlegget på Bryggja og Moldeprosessanlegget på Skramsvatnet. Det virker ikke rasjonelt å innføre en «ny» prosess i kommunen i forhold til framtidig drift og vaktordning. For mindre kommuner med begrensede ressurser / få driftsoperatører knyttet til drift av anleggene vil det være en fordel med færrest mulig renseprosesser å forholde seg til. Begge prosesser inneholder karbonatisering som forenkler samkjøring av Måløy- og Raudeberg vannverk i framtidig situasjon. Vannkvaliteten fra de to vannverkene må kunne blandes sammen uten at det får noen negative konsekvenser. Dette fører for eksempel til at vannglass ikke er noe gunstig alternativ, da tilført SiO2 ved Raudeberg VB vil felle ut (kompleksbinde) kalsium fra Skramsvatnet VB. Raudeberg vannverk har også karbonatisering fra før på grunn av en stor andel støpejernsledninger på nettet. Valg av prosess må ses på bakgrunn av utredningen som Asplan Viak laget i februar 22 om valg av fargefjerningsmetode. Alternativet med «Membranfiltrering + UV-bestråling + karbonatisering» vil i dette tilfelle få en høyere kostnad sammenlignet med «Moldeprosessen + UV-bestråling». En viktig årsak til dette er at dagens marmorfilter blir for små til å benyttes videre i et ombygget og større anlegg. En annen ulempe er at membranfiltrering vil kreve en betydelig større råvannsmengde (5 l/s) enn Moldeprosessen (9 l/s). Anbefalt prosess er «Moldeprosessen + UV-bestråling». Dette er det økonomisk beste alternativet. I tillegg vil det være en fordel med samme vannbehandlingsprosess for de 2 vannbehandlingsanleggene som leverer til samme nett. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 4 8 DIMENSJONERING AV NYTT ANLEGG 4. Dimensjonerende vannmengde for vannbehandlingsanlegget Det er tatt utgangspunkt i dimensjonerende vannmengde fra kommunens hovedplan for vannforsyning. Prognose for midlere vannmengde i år 235 er på 72,6 l/s samlet for Måløy vannverk og Raudeberg vannverk. Qdim rentvann = Qmidl x fmaks = 72,6 l/s x 2, = 45 l/s fmaks = 2, er en høy maks døgnfaktor, men dette skyldes erfaringene som man har med vannforbruket I fiskeindustrien. 45 l/s er fordelt på de 2 vannbehandlingsanleggene ut fra hva Skramsvatnet VB har kapasitet til, se Tabell 2 under. Tabell 2: Dimensjonerende vannmengde for nytt ombygget Raudeberg vannbehandlingsanlegg Qmidlere, l/s Q dim rentvann, l/s Q dim råvann, l/s Kildekapasitet tørreste år, l/s Skramsvatnet VB 33 l/s 65 l/s Ca 72 l/s 49 l/s Raudeberg VB, ombygget 4 l/s 8 l/s Ca 9 l/s 6 l/s Sum 73 l/s 45 l/s l/s Q dim råvann ligger ca % høyere enn Q dim rentvann fordi det går vann og tid til returspyling av filtre og filtermodning som produseres til avløp. 4.2 Kapasitet på råvannssystemet 4.2. Ledningsanlegg og system på råvannssiden Figur viser en systemskisse for råvannssystemet fra vannkilden Svartebotnvatnet til vannbehandlingsanlegget. Ledningslengden fra kilden til reduksjonsbassenget er ca 34 m, mens avstanden fra reduksjonsbassenget til vannbehandlingsanlegget er ca 5 m. Ledningsdimensjoner og antall ledninger framkommer av systemskissen. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 9 Figur : Råvannssystem fra vannkilden Svartebotnvatnet til vannbehandlingsanlegget Styring av vannstrøm mellom vannkilden og reduksjonsbassenget er med fri vannstrøm og strupt sluseventil inn på reduksjonsbassenget. Strupingen er permanent slik at det alltid renner i overløp. Tidligere var det flottør på ledningsenden inn i reduksjonsbassenget, men denne er fjernet for mange år siden på grunn av driftsproblemer med frost. Mellom reduksjonsbassenget og vannbehandlingsanlegget er det vanlige trykkledninger, og vannbehandlingen skjer i dag under trykk. 4.2.2 Beregnet kapasitet kilde reduksjonsbasseng Systemet består av 2 + 8 m Ø6PE råvannsledning + 6 m Ø4 råvannsledning. Det er antatt ca SDR7, dvs at innvendig diameter er hhv 4 mm og 23 mm. Det er benyttet ruhet k=, mm. Disponibelt trykktap er kt 25 3 = 2 m. Beregnet maksimal teoretisk kapasitet er ca 55 l/s med 2 m trykktap. Men ledningsprofilen gir så mye undertrykk at ledningen ikke kan driftes med denne vannmengden. Konklusjonen er at inntaksledningen og råvannsledningen ned til reduksjonsbassenget må skiftes ut til større dimensjon. Dagens styring med fri vannstrøm og strupt sluseventil er enkel så lenge det ikke er vannmangel i kilden. Ulempen er at man taper mye vann i overløp i reduksjonsbassenget. Dessuten er ikke en sluseventil egnet her. 4.2.3 Beregnet kapasitet reduksjonsbasseng vannbehandlingsanlegg Det er 2 parallelle overføringsledninger for råvann fram til vannbehandlingsanlegget, se Figur. Ø6 PE ledning er beregnet med en innvendig dimensjon på Ø4 mm, mens Ø225PE ledning er beregnet med en innvendig dimensjon på Ø98 mm (SDR 7). Begge ledningene Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 2 er beregnet med ruhet k=, mm. Statisk trykk inn på vannbehandlingsanlegget er kt 3 2 = 92 m (beregnet ut i fra topp filter på nytt anlegg på kote 2). Tabell 3: Beregnet trykktap i overføringsledninger mellom reduksjonsbasseng og vannbehandlingsanlegg ved 9 l/s (Qdim) og 45 l/s (Qmidl) Vannføring Ø225 PE, L = 5 m Vannføring Ø225 PE, L = 52 m Vannføring Ø6 PE, L = 47 m Sum trykktap Trykk inn på VB 9 l/s 63,5 l/s 26,5 l/s 8 m 74 m 45 l/s 3,8 l/s 3,2 l/s 5m 87 m Tabell 3 viser hvordan total vannføring fordeler seg i de 2 ledningene. Det viser seg at ca 7% av vannføringen går i Ø225 PE, mens ca 3% går i Ø6 PE. Fordelingen av vannføringer er beregnet utfra hvilken vannføring som gir samme trykktap. Inn mot vannbehandlingsanlegget er det kun en Ø225 PE ledning de siste 5 metrene. Ved Qmidlere = 45 l/s er det totalt 5 m tap, og trykket inn på vannbehandlingsanlegget er 8,8 bar Ved Qdim = 9 l/s er det totalt 8 m tap, og trykket inn på vannbehandlingsanlegget er 7,5 bar Hvis ledningene har høyere godstykkelse tilsvarende SDR, vil tapene øke til hhv 7 m ved Qmidlere og 26 m ved Qdim. Hvis ledningene i tillegg har ruhet k = 3, mm i stedet for, mm, vil tapene øke til hhv m ved Qmidlere og 38 m ved Qdim. Beregningene viser at råvannsledningene mellom reduksjonsbassenget og vannbehandlingsanlegget har tilstrekkelig kapasitet og trenger ikke skiftes ut. Kun de siste 5 m inn mot anlegget utskiftes fra eksisterende 225 mm til ny 3 mm. På den strekningen skal det likevel graves for å ta igjen fallet på avløpsledningene. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 2 4.3 Ny inntaksledning og råvannsledning til reduksjonsbassenget Figur 2: Systemskisse for nytt overføringssystem for råvann fra Svartebotnvatnet Foreslått system i henhold til Figur 2 gir trykktap som vist i Tabell 4 ved 9 l/s. Tabell 4: Beregnede trykktap ved 9 l/s for nytt overføringssystem for råvann fra Svartebotnvatnet til Ulvefallet reduksjonsbasseng Ledningsdimensjon Lengde Trykktap Ø35 PE SDR2 inntaksledning 2 m 2 m ved ruhet k = 5, mm Ø225 PE SDR overføringsledning 34 m 34 m ved ruhet k =, mm Ca 225 meter av overføringsledningen er foreslått lagt i et borhull som bores ovenfra. Øvrig del av ledningen graves ned til frostfritt dyp / eventuelt legges i grunn grøft med isolasjonsplater over. Se tegning HB i vedlegg. 4.4 Ulvefallet reduksjonsbasseng ny løsning Dagens løsning med struping av sluseventil inn på bassenget er ikke akseptabel å videreføre. Vannet har kavitert hull i godset på sluseventilen. Forslag til ny løsning er i stedet å montere en motorstyrt ringstempelventil med slissesylinder som dreper vanntrykket inn på bassenget. Ringstempelventilen monteres i et nytt ventilhus på ca 2 m2 oppå bassenget. I tillegg monteres vannmåler, trykkmåler og nivåmåler. Ventilen vil holde konstant nivå i reduksjonbassenget, og begrense mengden som går i overløp. Det er ikke gjort noen tilstandsvurdering av betongbassenget, men alderen på 6 år tilsier at det kan være behov for rehabilitering både når det gjelder styrke og tetthet. Det er heller ikke Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 22 kartlagt hvor stor del som er støpt inntil fjell. Betongarbeider som er tatt med i kostnadsoverslaget, er kun nytt betongdekke til å bygge ventilhus på. Øvrig betongrehabilitering vurderes nærmere hvis man bestemmer seg for Raudebergløsningen. En metode kan være å støpe nye innvendige vegger og ev bunn. Det vurderes ikke som kritisk at innvendig volum blir noe mindre. Nye betongvegger vil gi både styrke og vanntetthet. Alternativ tetting med membran vil kun gi vanntetthet. Vi har gjort et overslag over en betongrehabilitering til ca,3 mill kr, men dette må vurderes på nytt etter en befaring av betongfaglig rådgiver når bassenget er tomt. Den store utfordringen er beliggenheten av bassenget oppe i fjellsiden. Opptransport av utstyr / betong må bli med taubane eller helikopter med lang line. 4.5 Samkjøring mot Skramsvatnet VB Figur 3 viser en systemskisse for samkjøring mellom Måløy vannverk og Raudeberg vannverk. For å oppnå samkjøring må det legges en ny sjøledning i Ulvesundet som binder sammen de 2 vannverkene. 3 viktige samkjøringsgevinster er listet opp under: Vil gi økt kapasitet ved Måløy vannverk. Økt kapasitet er prioritert i hovedplan for vannforsyning siden Skramsvatnet VB i perioder må blande inn ubehandlet vann i omløp. Kapasiteten ved Måløy vannverk vil øke mer ved å bygge ut Raudeberg VB for 8 l/s enn hvis man bygger ut Nygård VB for 5 l/s. Vil gi betydelig økt forsyningssikkerhet. Hvis ett vannbehandlingsanlegg er ute av drift, kan det andre vannbehandlingsanlegget gi vannforsyning. Eksempel er at Skramsvatnet VB må tas ut av drift når Skramsvatnet dam skal forsterkes. Et annet eksempel er at vannforsyning i langt større grad kan opprettholdes ved brudd på hovedledninger. Raudeberg vannverk mangler i dag reserveforsyning. Man får utnyttet Svartebotnvatnet som kan betegnes som den beste vannkilden på Vågsøya. Svartebotnvatnet har betydeligere lavere fargetall og dessuten bedre kildekapasitet enn Skramsvatnet. 4.5. Økt forsyningssikkerhet ved 2 vannbehandlingsanlegg Tabell 2 viser dimensjonerende vannmengder for vannbehandlingsanleggene. Tabell 5 viser samlet kapasitet med ett anlegg / vannkilde ute av drift. Hvis Skramsvatnet VB er ute av drift, vil total kapasitet bli på 8 l/s. Dette er 7 l/s mer enn framtidig beregnet midlere forbruk på 73 l/s. Hvis Raudeberg VB er ute av drift, vil total kapasitet bli på 65 l/s. Dette er 8 l/s mindre enn framtidig beregnet midlere forbruk på 73 l/s. I praksis vil nok utfordringen bli å levere fra ett anlegg når det er fiskerisesong, og det må da påregnes noe supplerende nødvannforsyning fra Nygårdsvatnet. Ellers er det en fordel at det ikke er stor forskjell i størrelsen på de 2 anleggene. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 23 Tabell 5: Samlet kapasitet med ett anlegg / vannkilde ute av drift Skramsvatnet VB, kapasitet i l/s Raudeberg VB ombygget, kapasitet i l/s Sum kapasitet, i l/s 65 8 45 UTE AV DRIFT 8 8 65 UTE AV DRIFT 65 Merknad Vanlig driftssituasjon Hvis ett anlegg er ute av drift, vil det bli noen vannstrømmer i nettet som blir snudd. Forhåpentligvis vil ikke dette medføre dårlig vannkvalitet / oppvirvling av slam fordi det vil bli lite slam i nettet med 2 fullrenseanlegg. 4.5.2 Økt forsyningssikkerhet med større kildekapasitet I tørkesituasjoner med lange perioder uten nedbør, vil man få en bedre sikkerhet enn i dag fordi samlet kildekapasitet øker vesentlig ved samkjøring. Beregnet kildekapasitet i tørreste år framkommer av Tabell 2 og kapittel 2..2. Kildekapasiteten for ca 4 m dype Svartebotnvatnet på kt 25 er tidligere beregnet til ca 6 l/s med 2,5 m regulering. Mens den er beregnet til 49 l/s for Skramsvatnet. Altså til sammen l/s i kildekapasitet i tørreste år. Dette er god margin over prognose for midlere vannforbruk i 235 på 73 l/s. 4.5.3 Blanding av 2 vannkvaliteter Blanding av rentvann på nettet fra de 2 vannbehandlingsanleggene forutsetter at de 2 vannkvalitetene er relativt like. Denne problemstillingen utgår ved at man bygger ut Raudeberg VB med Moldeprosessen, som er samme prosess som Skramsvatnet har. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 24 4.6 Styring Figur 3: Systemskisse for samkjøring mellom Raudeberg og Måløy vannverk Nye rentvannspumper ved Raudeberg VB styres mot henholdsvis Nygård høydebasseng og Leite høydebasseng. Vi har kontaktet KSB Norge AS som har bistått med å finne egnede pumper for driftssituasjoner som angitt i Tabell 6. Pumpetype er KSB MCPK -65-25 GG med 45 kw motor. Tabell 6: Driftssituasjoner for rentvannspumper ved Raudeberg VB Mot Leite HB Mot Nygård HB Antall pumper Vannmengde / løftehøyde Totalt Situasjon Vannmengde / løftehøyde Antall pumper Sum antall pumper Qdim Ingen 8 l/s mot 97 m 3 3 2 Qdim 35 l/s mot 77 m 2 45 l/s mot 78 m 2 4 3 Qmidl 5 l/s mot 7 m 25 l/s mot 7 m 2 Løftehøyder er delvis beregnet for nye ledninger og delvis antatt for eksisterende nett. En nettberegning vil gi langt sikrere inngangsdata når det gjelder løftehøyder. Hvis man velger 4 pumper, vil man i situasjon 2 ikke ha noen reservepumpe, mens man vil ha reservepumpe i situasjon - Qdim og 2 reservepumper i situasjon 3 - Qmidl. Siden dimensjonerende situasjon 2 for Raudeberg er langt fram i tid, foreslår vi at det settes av plass i anlegget til en 5. pumpe. Denne er derfor stiplet inn på Figur 3. Alternativt kan Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 25 pumpestørrelsen økes noe slik at man klarer Qdim mot Leite HB med pumpe, og at man derfor beholder en rigg med 4 pumper. Denne styringen kan benyttes ved flere ulike driftssituasjoner: Vanlig driftssituasjon med begge vannbehandlingsanleggene i drift Sjøledningen ute av drift og brutt forbindelse mellom Måløy og Raudeberg Skramsvatnet vannbehandlingsanlegg ute av drift Det kan imidlertid være at noen settpunkt må endres. Hvis Raudeberg VB er ute av drift, må Raudeberg forsynes fra Måløy. Vannstrømmen i sjøledningen snus og dette er alternative løsninger i pumpekjelleren ved ombygget Raudeberg VB: Vannet passerer gjennom de 2 on-/off ventilene som begge da må stå åpne. Leite høydebasseng bør da være utkoblet / bare forsyne øvre sone. Ellers risikerer man at Leite HB tømmes ved å forsyne mot Måløy! En av de eksisterende rentvannspumpene må trykkforsterke mot Leite HB. Dette er vist på Figur 3 ved å bygge et omløp til sugesiden av pumpene. Det er foreslått sikring med manuelle ventiler og tilbakeslagsventil for å hindre uønsket høyt trykk rett inn på filtrene. Løsningen er avhengig av et fleksibelt driftsområde for valgt pumpe fordi det vil bli svært liten løftehøyde på trykkforsterkningen sammenlignet med ordinær driftssituasjon. Det monteres egen trykkforsterkningspumpe for denne driftssituasjonen. Ulempen med denne løsningen er at pumpen må trimmes regelmessig for en driftssituasjon som sjelden / normalt nesten aldri oppstår. 4.6. Måløy vannverk Ved Skramsvatnet VB ønsker man små variasjoner i produksjonsmengde, og det kan innføres fast vannproduksjon på dette anlegget. Det må da foretas en mindre ombygging i ventilstasjonen i Gate 2 ved at det må inn en reguleringsventil på hovedstrengen mot Fastlandet. Når Skramsvatnet VB skal ut av drift, må det bygges en reservepumpestasjon i Gate 5 som forsyner øvre Måløy. 4.7 Ny rentvannsledning Raudeberg Trollebø Det har vært et innledende møte med Nordfjord Havn IKS for å få innspill til en god trase. Forslag til ledningstrase framkommer av tegning HB og HB 2 i vedlegg. 4.7. Landtak nord (Raudeberg) for sjøvannledning Fra Raudeberg VB anbefales det å legge ledningen ca 5 m på land sørover før den går ut i sjøen i Barstadvika. Den legges på nedsiden av Rv 67 på baksiden av framtidig industriområde med dypvannskai som Nordfjord Havn skal bygge ut. Ledningen vil da gå ut i sjøen sør for ny dypvannskai, se tegning HB i vedlegg. Ledningen kan ikke gå i sjøen foran dypvannskaien på grunn av ankring vil foregå i et stort område. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 26 På landtraseen må ledningen krysse under bekken fra Ulvefallet. Kryssing av Rv 67 med boring er lagt slik at man unngår konflikt med en stor høyspentkabeltrase. 4.7.2 Landtak sør (Trollebø) for sjøvannledning Mot land på Trollebø er det lagt opp til å bruke ca samme trase som eksisterende VL8PE sjøledning ligger i. Landtaket på Trollebø blir rett nord for tidligere Måløy Fiskeindustri (Domstein). Foreslått plassering kan aksepteres av Nordfjord Havn selv om det er en risiko å ligge der. Det må bygges en ny tilknytningskum på Trollebø. Det er i en tidlig fase vurdert alternative plasseringer av landtak enten på Kulen eller ved gammel ferjekai. Disse utgår som alternativer på grunn av mye større lengde, og dessuten kommer traseen i ankringsområder. Det er også stort industrivannforbruk på Trollebø og rett sør for Trollebø. 4.7.3 Trase i Ulvesundet mellom Raudeberg og Trollebø Nordfjord Havn påpeker at det er en fordel om ledningen kan ligge på den ene siden av fjordbunnen i stedt for midtfjords. Dette framkommer av foreslått trase. 4.7.4 Søknad om tillatelse til å legge sjøledning Søknad skal adresseres til Kystverket, men sendes via Nordfjord Havn IKS slik at de kan uttale seg først. 4.7.5 Dimensjonering Geodetisk løftehøyde mellom Raudeberg VB og Nygård HB er kt 83 kt 6 = 67 m. Det er da tatt hensyn til tap i filter og rørsystem siden driftsvannstand i filter er planlagt på kt 2,6. I Tabell 7 framkommer beregnede trykktap for foreslåtte dimensjoner for den 4 km lange ledningen mellom Raudeberg VB og Trollebø. Tabell 7: Beregnede trykktap for ledning mellom Raudeberg og Trollebø Vannmengde Ruhet mm Tap VL3 stj, L= 6 m, i m Tap VL355 PE, L=34 m, i m Totalt tap i m 25 l/s (Qmidl),,4 2,4 2,8 5 l/s,,4 9,6, 65 l/s, 2,4 6, 8,5 8 l/s (Qdim), 3,6 24,3 27,9 8 l/s (Qdim),5 3, 2,4 23,4 Resultatene viser at ledningen kan bli noe knapp ved 8 l/s avhengig av tap i øvrig nett. Det bør gjennomføres en nettanalyse før man endelig bestemmer dimensjonen. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 27 Hvis man legger opp til maks overføring av 65 7 l/s og tilrettelegger for pluggkjøring, bør VL355 være tilstrekkelig dimensjon. Denne løsningen synes å være mest realistisk nå og er lagt inn i kostnadskalkylen. I framtidig situasjon vil det også være en mulighet å bygge en trykkforsterkningsstasjon når man kommer i land på Trollebø. Eller man kan gå opp en dimensjon bare på sjøledningen til VL4 PE SDR (innvendig dimensjon 327 mm mot 29 mm innvendig for VL355 PE SDR). Totalt tap vil da reduseres fra 27,9 m til 6,5 m ved k=, mm. Merkostnad vil imidlertid fort ligge på,5 mill kr. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 5 28 NYE TILTAK Nye tiltak kan oppsummeres slik: Raudeberg vannbehandlingsanlegg utvidelse / oppgradering. Gjelder ny prosess med fargefjerning og betydelig økning av produksjonskapasitet. Nye ledningsanlegg: o Inntaksledning i Svartebotnvatnet, VL35 PE med lengde 2 m o Råvannsledning Svartebotnvatnet Ulvefallet reduksjonskum, VL225 PE SDR med total lengde 34 m. På denne strekningen er det foreslått et borhull med 225 m lengde med VL225 inntrukket. o Ventilhus ved Ulvefallet reduksjonsbasseng o OV4 spyleavløpsledning og SP6 spillvannsledning til sjø, lengde på land 45 m, lengde i sjø 35 m o Rentvannsledning fra Raudeberg VB til Trollebø, VL3 stj med lengde på land 6 m, VL355 PE SDR med lengde i sjø 34 m. De nye ledningsanleggene er nærmere beskrevet i kapittel 4 og kapittel 2.4. I tillegg framgår de på tegningene HB og HB 2 i vedlegg. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 6 29 RAUDEBERG VANNBEHANDLINGSANLEGG UTVIDELSE / OPPGRADERING 6. Situasjonsplan Foreslått hovedgrep er å bygge en ny filterhall i bakkant av eksisterende anlegg, se Figur 4. I tillegg bygges et «forbindelsesbygg» mellom ny filterhall og eksisterende anlegg. Størrelsen på ny hall er på ca B8 m x L26 m = ca 2 m2. Ny filterhall vil bli ca 4,5 m høyere enn eksisterende anlegg, og terrenget vil bli tilbakefylt på baksiden. Figur 4 viser at utvidelsen går utenfor eksisterende tomtegrense mot sør. Kabelkart er innhentet fra SFE, og utvidelse er ikke i konflikt med eksisterende kabeltraseer. Figur 4: Situasjonsplan for ombygget Raudeberg vannbehandlingsanlegg, ny bygningsmasse med grønn farge Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 3 6.2 Momenter hovedlayout Nytt bygg bak på tomt. Vi har foreslått samme hovedgrep som på naboeiendom mot nord, nemlig å trekke ny bygningsmasse bakover. Nærmeste avstand til CL for luftlinje høyspent er 36 meter. Sikkerhetsavstand for bygging mot høyspent må avklares med SFE. Rassikringsvoll i bakkant vurderes. Det er antatt at byggegrop må sprenges ut. Framtidig utvidelsesmulighet. Ny hall legges parallelt med eksisterende. Det er da mulig med framtidig utvidelse med enda flere filter mot nord. Noe avstand til eksisterende bygg. Ved å legge inn noe avstand mellom nytt og eksisterende, blir det lettere å videreføre takformen. Det blir dessuten mer praktisk å grave / sprenge ut / bygge ny bygningsdel. Nærhet til eksisterende anlegg. Det blir kort avstand mellom eksisterende hall og ny hall. De forbindes med råvannsledning til filtrene og rentvannsledning fra filtrene i en kjellerdel i «forbindelsesbygget». Kjøreatkomst / inntransport av marmor. Eksisterende driftsatkomst til enden av eksisterende hall forlenges og utvides. Det ligger til rette for inntransport av storsekk med marmor med oppheising innendørs etter samme prinsipp som planlagt på Nygård VB. Tilkobling til eksisterende ledninger vann. Det ligger godt til rette for å beholde dagens traseer for vann inn og ut av anlegget, selv om råvannsledningen bør utskiftes til større dimensjon (DN3). For rentvann ut må det legges en ny ledning mot Måløy ved siden av / over de andre vannledningene. Tilkobling til eksisterende ledninger avløp. Det ligger også godt til rette for å tilkoble mot eksisterende avløpsledninger på sørsiden av anlegget. Dette gjelder for prosessavløp (spyleavløp og modning) og overløp som tilknyttes eksisterende OV4. Og det gjelder for tilknytning av spillvann til eksisterende SP6. Noe senkning av eksisterende avløpsledninger på strekningen ut fra anlegget, må påregnes. Høyde på ny hall blir dempet mot terrenget bak. Ny hall blir ca 4,5 m høyere enn eksisterende, men den vil bli lagt godt inn i det skrånende terrenget. Rømningsvei fra øvre nivå i filter kan gå rett til terreng. Trykkreduksjonsturbin og pumping. Det er valgt å bryte trykklinja for så å trykksette vannet ut av anlegget. Dette gir åpne, trykkløse filtre som er enklere å drifte/vedlikeholde. Trykkreduksjonsturbinen generer strøm til pumping. 6.3 Flere momenter om utforming og bruk Se skisser i vedlegg som viser forslag til utforming. Nytt reservekraftrom og inntak/tavlerom i «forbindelsesbygg». Vi foreslår å bygge nytt reservekraftrom siden nytt aggregat ikke får plass i dagens nødstrøm/klorrom. I tillegg bygges nytt inntak / tavlerom for 4V spenningssystem vegg i vegg. Tavlerom ligger sentralt plassert mellom ny hall og eksisterende hall med rørkjeller under og kort kabelføringsvei til effektkrevende pumper og nytt UV-anlegg. Reservekraftrom må ha utgangsdør mot det fri for bla dieselpåfylling, og luft inn og ut på hver side av rommet. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 3 Ev 4V trafo tenkes foreløpig som frittstående slik som planlagt på Nygård VB. Innhold i ny hall o 5 filter á 9 m2, med innvendige mål i ett filter: 2,25 x 4, m o Spyleavløpsbasseng på ca 8 m3, utformes med rørgjennomføringer slik at det på et senere tidspunkt kan ombygges til fortykker o Trapp fra rørkjeller via hovedplan til øvre plan o Spylevannsbasseng på min 8 m3, fylles vanligvis med rentvann med en mindre pumpe o Rørkjeller og rørkorridor for rørføringer og forbindelse til eksisterende anlegg. Nytt UV-anlegg monteres i rørkorridor. o Spylepumpe(r) som plasseres i rørkjeller rett ved spylevannsbassenget o Blåsemaskin plasseres i det gamle verkstedet, alternativt oppå spylevannsbassenget o Nytt verksted vurderes foran spylevannsbassenget på hovedplan o Plass, port, heiseluke og kranbane for etterfylling av kalsiumkarbonat med storsekk o Nytt driftsrom som legges oppå spyleavløpskammer o Ny lab, WC og bøttekott som legges som mindre rom i siden av filterhallen o Gangveier o To rømningsveier fra hvert plan o Ev lagerplass for noen storsekker med kalsiumkarbonat? Høyder i ny hall o Gulv rørkjeller: kt 5,25 (samme som eksisterende) o Bunn filter: kt 5,25 o Hovedplan: kt 7,7 eller helst 7,9? (eksist. er 7,5) o Topp filter: hevet med,2 m kt 2, (dvs filterhøyde på 5,75 m), vurderes o Øvre plan: kt 2,8, vurderes hevet med,2 m o UK tak: med,2 m kt 24, (eksisterende er 2,7), vurderes hevet o Bunn spyleavløpskammer: kt 5,75 o Bunn spylevannsbasseng: o I eksisterende anlegg er det alt for liten høyde mellom rørkjeller og hovedplan, i dag er det 2,25 m inklusive dekketykkelsen. Det er ønskelig å heve dette til 2,65 m inklusive dekketykkelsen. Dette for å få plass til en høy rørkryssing over gangarealer (min 2,5 m over gulv). kt 6, Bruk / ombygging av eksisterende anlegg Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 32 o Dagens filterhall renskes og blir maskinkjeller med rentvannspumper (mot Leite og Måløy VV) + innløp råvann + utløp rentvann til hhv Leite og Måløy. Det vil bli støy og viberasjoner i maskinkjelleren. o Eksisterende driftsrom blir møterom. Tavler utgår fra dette rommet. o Dagens kombinerte rom med nødstrøm og klor endres til kun å være klorrom. o Dagens lager bygges om til kjemikalierom med 5 m3 lagertank for fellingskjemikalie + doseringspumper. Det bygges binge rundt lagertank. Sluk med stengeventil må etableres fra binge, ellers må lensepumpe benyttes. o Dagens CO2-tank beholdes, kapasitet på doseringstavle må trolig utvides. o Dagens garderobedel og WC beholdes. 6.4 Dimensjoneringsdata Moldeprosess Antall filter 5 stk Filterareal per filter 2,25 x 4, m 9 m2 Filterareal totalt 45 m2 Filterhastighet ved Q dim råvann 7,2 m/h Filterhastighet ved Q midlere 3,2 m/h Sykluslengde ved Q dim råvann 2 timer Sykluslengde ved Q midlere Vann - spylehastighet Vann - spylevannsmengde Vann - spyletid per filter med vann 3-36 timer 65 m/h 62,5 l/s 6 min Vann - spylevannsmengde per spyling 58,5 m3 Luft - nødvendig spyleluftkapasitet 5 m/h 45 Nm3/h Modningshastighet Modningsvannmengde m/h 25, l/s Modningstid 5 min Modningsvannmengde per filter 75 m3 Filtermasser: Støttelag,2 m tykkelse 9 m3 Kalsiumkarbonat - 3 mm, 2, m tykkelse 9 m3 Kvartssand,4 -,6 mm,,4 m tykkelse 8 m3 Antrasitt,,6 m tykkelse 27 m3 Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 33 6.5 Prosessbeskrivelse for vannbehandling Vi viser til skisse for flytskjema prosess i vedlegg. Innløp med trykkreduksjon og kjemikalietilsetting. Råvannet kommer inn i anlegget via ny 3 mm vannledning med et vanntrykk på 8,5 9 bar. Trykket reduseres i en trykkreduksjonsturbin som produserer strøm. Turbinen monteres umiddelbart etter at ledningen kommer inn i bygget med en grovsil foran. En trykkreduksjonsventil monteres i omløp til turbinen. I tillegg må det vurderes å montere en sikkerhetsventil som sikkerhet mot flom inn på filter hvis trykkreduksjonsventilen skulle svikte. Råvannsledningen føres inn i ny rørkorridor der kjemikalieinnblanding skjer. Her monteres en statisk mikser i et ledningsstrekk i PE for å unngå korrosjon ved driftsstans/lekkasjer. I rørkorridor står også en reguleringsventil som styres etter nivå i filtrene. Råvannet føres videre inn i ny rørkjeller i ny hall. Filter. Råvannet går inn høyt oppe på hvert filter, og strømningsretning gjennom filteret er nedstrøms. Filtrene er 5,75 m høye, og har 3 filtermedier i tillegg til et støttelag som ligger rett over filterbunnen. Jernfnokkene avsettes sammen med partikler i vannet i de øverste to filtermediene som er antrasitt og sand. Vannet er derfor uten farge og har ph på ca 4, før det går inn på marmorlaget nede i filteret. Vannet kommer ut av filteret via en filterdysebunn med hevet ph, alkalitet og kalsiuminnhold. Alternativt benyttes 2 graderinger av filtralite som filtermasse i stedet for kvartssand og antrasitt. På utløpet fra hvert filter er det vannmåler og reguleringsventil før vannet samles i en samleledning for filtret vann. Vannet fordeles jevnt på de 5 filtrene ved regulering av rentvannsventilen (individuell filterregulering). Det bygges 5 nye prefabrikkerte filter på rekke i glassfiber (GRP) med dysebunn. Som støtte for filterveggene benyttes betong. Det er antatt 2 cm veggtykkelse med denne filterhøyden. Brimer Kvamsøy AS leverer slike prefabrikkerte filter. Transportåpning for inntransport må avklares. Filterveggene leveres ferdige med rørgjennomføringer slik at det er klart til å montere nye rustfrie rør utvendig. Hvert filter vil ha disse rørgjennomføringene: DN25: Råvann inn (råvannsstokk DN25) DN25: Filtrert vann ut (stokk for filtrert vann DN25) DN3: Spylevann inn DN25: Blåseluft inn DN5: Uttapping DN25: Trykkmåler DN4: Inspeksjon under dysebunn Under dysebunn vil det være gjengestenger som holder dysebunnen oppe, og i tillegg vil dysene stikke noe ned. Det legges ikke opp til operatøratkomst under dysebunnen, men det må være mulig å se inn og kontrollere om filtermasse har kommet ned hvis en dyse er defekt. Og i tillegg kunne suge ut eventuelle filtermasser. Hvis en dyse havarerer, må filtermassene tømmes ut av filter, og dysen skiftes ut ovenfra. UV-desinfeksjon og rentvannspumper. Filtrert vann samles i en samlestokk og blir UVbestrålt i 3 UV-aggregater som plasseres i rørkorridor. Deretter føres rentvannet til den gamle filterhallen hvor rentvannspumpene monteres. Hver pumpe utstyres med frekvensomformer. Se beskrivelse av pumpestasjonen med styring i kapittel 4.6. Alt eksisterende rørarrangement i eksisterende filterhall inklusive ståltankene må rives. Ristdekke må også i stor grad rives. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 34 Det legges inn mulighet for klordosering med doseringstank og pumpe. Doseringstanken etterfylles med 5 % klorløsning i 25 l kanner. 6.6 Elektrotekniske anlegg Eksisterende anlegg har 23 V spenningssystem. Inntakssikring er på 7 Amper (Q stillbar hovedbryter). Dette inntaket har kun kapasitet til dagens utstyr med et samlet effektbehov på ca 5 kw. Dagens fordelinger står i driftsrom, på vegg mot filterhallen. Nytt effektbehov er anslått til ca 325 kw, se liste med effektbehov i vedlegg. Det er særlig rentvannspumpene som er effektkrevende. For elektrotekniske anlegg er det derfor behov for full ombygging med ny inntakskabel, nytt inntak og nye fordelinger inne. Ombygging til 4V anbefales siden det nå blir flere store motorer i anlegget. Det må avklares med SFE om de vil plassere trafo ved vannbehandlingsanlegget eller hente 4V i kiosk ved Barstadvika eller i kiosk ved Båtbygg. Det er ikke avklart om 4,5 kw fordamper på CO2-tanken kan omkobles fra 23V til 4V. Dette er imidlertid tankleverandør sin eiendom. 6.6. Reservekraftaggregat Eksisterende stasjonære reservekraftaggregat på ca 3 kw dekker dagens kraftbehov for hele anlegget bortsett fra spylepumpen og fordamper til CO2-tank. Reservekraftaggregatet må skiftes ut til større aggregat med størrelse ca 4 kva (32 kw). Plassering er foreslått i nytt «forbindelsesbygg» og er nærmere beskrevet i kapittel 6.3. Nytt aggregat vil dekke full drift av nytt vannbehandlingsanlegg. 6.6.2 Trykkreduksjonsturbin Ved midlere vannproduksjon er det beregnet at en trykkreduksjonsturbin vil gi en strømproduksjon på 23 kw tilsvarende ca 2 kwh per år. Det vil være bruk for strømmen som produseres på anlegget på grunn av de kraftkrevende rentvannspumpene. I priskalkylen er det tatt med en trykkreduksjonsturbin type Difgen DG 8-8 fra Zeropex som takler en vannmengde mellom 2 og 95 l/s. Turbinen har en pris på ca,25 mill kr. 6.7 Vannforsyning i byggefasen Tomt for ny filterhall kan utsprenges/utgraves mens eksisterende anlegg fortsatt er i drift. Før byggestart bør de utvendige VA-ledningene skiftes ut, og i denne perioden legges vannet i omløp forbi anlegget kun med klordosering. Etter at VA-ledningene er skiftet ut/omlagt vurderes fortsatt drift av eksisterende anlegg mens ny filterhall bygges med betong- og byggtekniske arbeider. Når maskinmontasjen starter, tas eksisterende anlegg ut av drift for godt, og det blir omløpsdrift med klordosering i resten av byggefasen. I tillegg til klor burde det vært en trykksil, men dette er svært vanskelig å få til ved omløp i kum utenfor anlegget. Det kan være et alternativ å legge overføringsledningen fra Trollebø før ombyggingen av Raudeberg VB, slik at Raudeberg kan forsynes fra Måløy i byggeperioden. Asplan Viak AS

Rapport Raudeberg-løsningen for vannforsyning 7 35 KOSTNADSBEREGNINGER 7. Forutsetninger Kostnadsberegninger for bygging og drift er per oktober 23. Detaljerte kostnadsberegninger i vedlegg viser hvordan investeringskostnadene er beregnet. I «sum entreprisekostnader» er det tatt med 5% til reserve/uforutsett. I budsjettsum inngår %-påslag til henholdsvis prosjektering og byggeledelse, byggherrekostnader og prisstigning. Størrelsen på %-påslagene framgår av tabellene. Kostnader til finansiering i byggetiden er ikke med. Driftskostnadene er beregnet for et midlere forbruk på 44 l/s for råvann / 4 l/s for rentvann. Pumpekostnadene for rentvann er beregnet med et midlere forbruk på 5 l/s mot Leite og 25 l/s mot Trollebø / Måløy. Kjemikaliekostnader er beregnet ut fra midlere råvannskvalitet og en korrosjonskontroll/karbonatisering tilsvarende som for Skramsvatnet VB. Det er benyttet en energikostnad på, kr/kwh. 7.2 Investeringskostnader 7.2. Raudeberg VB Tabell 8: Samleoppstilling over kalkulerte investeringskostnader for Raudeberg vannbehandlingsanlegg Utvendige VA-ledninger 869 Bygningsmessige arbeider inklusive grunnarbeider 2 492 Maskin, prosess, filtermasser 7 25 683 Elektrotekniske anlegg, nødstrømsaggregat 2 86 266 Driftskontroll Reserve/uforutsett 55 5 % Sum entreprisekostnader Prosjektering og byggeledelse 3 596 842 27 575 79 5 % 4 36 369 Byggherrekostnader 2% 55 56 Prisstigning 3% 827 274 SUM BUDSJETT 33 9 949 Samleoppstillingen viser at sum entreprisekostnader er kalkulert til 27,6 mill kr, mens budsjettsum er kalkulert til 33, mill kr. Asplan Viak AS