Erfaring med felling og moldeprosessanlegg

Transkript

1 Erfaring med felling og moldeprosessanlegg DIHVA, Voss, september 2008 Roger Hammersland Driftsleder SVD

2 Inntaksdyp 24,5 15 m Filterspyling Luft + Vann Maks rentvannproduksjon 3600 m 3 /t + spylevann UV-desinfeksjon Krav > 40 mj/cm2 Midl rentvannsproduksjon 1875 m 3 /t(45000 m3/d) Dim UV-trans (5 cm) 75 % Filterareal 12 filter ( antrasitt + sand + filterkalk) 450m 2 Slambehandling Fortykking, til avløpsnett Filterhastighet Q maks 8,0 m/t Klarvann fortykker Til kilden Filtehastighet Q mid 4,4 m/t Modningsvann Til kilden

3 Filterstyring SVD 2 separate filterlinjer med 6 filter pr. linje. Individuell filterregulering med mengdemåler og regulerings ventil påhvert filter. Linjene styres uavhengig av hverandre. Online overvåking av nivå, trykktap, vannmengde ( utløp filter) og turbiditet. Spyletid kan varieres mellom 12 og 28 timer. Modningstid etter spyling blir styrt etter turbiditet. Filter går ut av modningsprosess når turbiditet kommer under 0,18 FNU. Ved turbiditet over 0,2 FNU blir det aktivert A-alarm og filteret blir automatisk tatt ut av drift.

4 Fellingskjemikalie Doserer jernkloridsulfat proporsjonalt i forhold til råvannsmengde. Varierer i dosering fra 3,5 g/m3 Fe til 4,25 g/m3 Fe. Er avhengig av råvannskvalitet med hensyn til farge og turbiditet. Mulighet for å dosere ulik mengde med JKL og CO 2 på linje 1 og 2. Vurderer muligheten (nødvendigheten..??) for automatisk regulering av dosering av JKL.

5 JKL mikser Doserer JKL i etterkant av CO 2 dosering. Doserer direkte inn i et 630 mm PE-rør. 2 doseringspunkt for hver linje. Bruker statisk mikser for innblanding av fellingskjemikalie. Fellings ph ligger mellom 3,9 og 4,25. Avhengig av årlige sykluser på råvann. Doserer etter slaglengde på doseringspumpene, overvåker mengde og avvik på dosering med elektromagnetisk mengdemåler.

6 Filteroppbygning SVD 12 filter fordelt på 2 linjer. 450 m 2 med filter areal. Totalt 1480 m 3 med filtermasse. Hydraulisk forbindelse mellom filterlinjene på råvann og rentvann. Antrasitt 0,8-1,6 mm Kvartssand 0,4-0,6 mm Marmor 1-3 mm Antrasitt 0,8-1,6 mm Kvartssand 0,4-0,6 mm Marmor 1-3 mm

7 Erfaring fra filterdrift. Robuste filter. Handterer ulike filterhastighets endringer bra. Utløpsverdier påturbiditet og farge ligger på0,05 FNU og under 2 mg pt/l Registrer noe økning i antrasitt lag på10 av filtrene ( ca 3-5 cm). I de 2 siste filtrene har antrasitt nivået økt med cm. Har testet kjørt anlegget i ca 1 mnd med ca % av Q maks. Erfaringen fra dette viste noe problem med trykktap, spesielt på linje med filterkalk. Spyling med råvann fungerte ikke ved økende fargetall/ turbiditet i kilde. Modningstid ble for høy. Følsomme når filterkalk nivåkommer ned mot 1,5 meter. Gir momentant økning i turbiditetog restjern.

8 Modning med lav JKL dose 1,2 1 0,8 Turbiditet 0,6 Turbiditet filtrert vann filtefnu Turbiditet filtrert vann filtefnu 0,4 0,2 0 1,00 6,00 11,00 16,00 21,00 26,00 31,00 36,00 41,00 46,00 51,00 Antall minutter 56,00 61,00 66,00 71,00 76,00 81,00 86,00 91,00 96,00 101,00 106,00 Dosering med JKL dose på 3,5 g/m3. Dosering med 4,25 g/m3 Viser viktigheten med riktig JKL dose. Verdier for rentvann var fortsatt lav.

9 Erfaring med spyling med råvann/rentavnn Anlegget er bygget med 2 trykksiler som skal grovsile en delstrøm av råvannet som skal brukes for filterspyling. Fungerte bra i oppstarts fasen. Modingstid 55 til 70 min. Ved stigende fargetall/turbiditet i kilde økte modingstid til rundt 100 min. Under etterfylling av 2 tonn marmor kunne modningstid ligge på min. Fikk problemer med åopprettholde nødvendig produksjon. Filtrene fikk høyt trykktap, men vi kunne ikke redusere spylesyklus. Fikk testet spyling med rentvann. Produserte rentvann til spyling igjennom kjølesystem for UV.

10 Filterkalk innlasting Etterfylles fra silo ved hjelp av vann ejektor inn til ønsket filter. Filterkalk fylling skjer i forkant av spyleprosess. Har en teoretisk kapasitet påca 5 tonn i timen. Filterkalken blir transportert i rør ved hjelp av vanntrykk ca 220 meter frem til filterhall. Laster inn 1-2 ganger i uken i alle filter. 1,5 til 2 tonn per/fylling

11 Svartediket vannbehandlingsanlegg - filterdrift Filtermodning ved spyling Turbiditet 3,2 3,1 2,9 3 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Spyling med råvann Turbiditet filter med spyling med råvann Turbiditet filter spyling med rentvann Spyling med rentvann Tid i minutt Filterspyling med råvann fungerer mye dårligere enn med rentvann! Filterspyling med råvann fungerer ikke i forbindelse med etterfylling av filterkalk!

12 Modningstid ved filterkalk fylling Modningstid ved 2 t filterkalk Turbiditet FNU 3,2 3,1 2,9 3 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 1,9 2 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 0,9 1 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Med 2 t filterkalk 0,2 FNU etter 90 min Turbiditet utløp filter 2-5 Turbiditet utløp filter 1-5 0,00 12,00 24,00 36,00 48,00 60,00 72,00 84,00 96,00 108,00 120,00 132,00 144,00 156,00 168,00 0,2 FNU etter 168 min Uten filterkalk fylling M odningstid Viser at modningstid øker ved fylling av filterkalk når vi bruker råvann til spyling.

13 Modningstid ved filterkalk fylling Modningstid ved spyling av rentvann nå Turbiditet 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Turbiditet under 0,2 etter ca 35 min 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Turbiditet filter2-3 med filterkalk fylling Turbiditet filtet 2-3 uten filterkalk fylling Modningstid Viser modningstid i dag med og uten filterkalk fylling når vi spyler med rentvann. Hadde vi fått samme resultat hadde vi prøvd å spylt med råvann i dag???

14 Erfaringer med filterkalkprosess Innfyllingsprosessen med ejektor systemet fungerer meget bra. Holder kontroll med filterkalk tykkelsen med manuelle kontroller. Ved filterkalk nivåned mot 1,5 meter, merker vi økning av jernrest og turbiditet i rentvann ut av filter. Endringen kan skje i løpet av et døgn. Forbruket av marmor/filterkalk ligger høyere enn hva vi forventet. I 2008 brukte vi 1130 tonn med filterkalk/ marmor. Bergregninger på tap av finstoff ligger pårundt %. Byttet fra Filterkalk Hylla, til marmor grus fra Eide påene filterlinjen for åsammenligne finstoff mengde og trykktap. Kjører med samme mengde CO 2 dosering pålinjene.

15 Trykkfall forskjell mellom Filterkalk og Langnes marmor Trykk under filterbunn Trykk 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Filterkalk hylla Langnes Marmor ,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Trykk filterbunn 1-2 Trykk filterbunn 1-1 Trykk filterbunn 2-1 Trykk filterbunn 2-3 Tid Viser større trykkfall påfilter som bruker Hylla Filterkalk. Fører til at reguleringsventil rentvann ut fra filter går i 100 %. Økt driftsproblem ved drift opp mot Q maks og ved redusert råvannskvalitet.

16 Technau prosjekt Et EU-finansiert prosjekt/program Deltakere : Universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandører Formål : Møte de framtidige utfordringene innenfor vannforsyningsområdet, 8 arbeidsområder. Bergen kommune er med i arbeidsgruppen: Operation and Maintenance( WA 5 ) Hovedmål med prosjekt: Karakterisering av råvann og rentvann med hensyn på naturlig organisk stoff (NOM ). En bestanddel av NOM er oppløst organisk stoff ( DOC). Denne igjen har en nå funnet en metode for å splitte i 4 fraksjoner. Disse 4 fraksjonene fjernes i ulik grad i et koagulering/filtreringsanlegg og i andre vannbehandlingsmetoder. To av disse fraksjonene kan skape grunnlag for vekst ute på ledningsnettet dersom de ikke blir fjernet godt nok.

17 Endel merkelige ord..

18 Fordelingen av løst organisk stoff i drikkevann

19 Oppmontering av S:CAN måler Monterte i mars 2009 opp online måler for måling av ulike parameter : Farge. Turbiditet. TOC. DOC. SAC254 Temperatur. NO 3 Mulig fremtidig bruk av sensor til overstyring av JKL dosering.

20 Forsøksdel 1 Første forsøks del starter opp mandag på Svartediket VBA og har som mål å finne optimal fellings ph på ulike doseringsmengder. Det brukes saltsyre og lut for å justere fellings ph til ønsket ph område. Skal totalt kjøres 26 forsøk på ulike ph nivå og doseringsmengder. Hvert forsøk blir kjørt i 4 timer og alle forsøkene skal gjennomføres i uke 40. Kurven viser ulike doseringer av JKL som er prøvd ut på ulike fellingsområder. MCL står som en fellesbetegnelse for restmetallverdier som rentvannet må ligge under i henhold til drikkevannsforskriften. Hensikten er å finne optimal ph område for de ulike doseringsmengder.

21 Forsøksrigg Bygget for å dosere 10 % lut og 15 % saltsyre. Inndosering skjer i forkant av JKL dosering. Doseringen reguleres etter fellings ph. Vannet som blir produsert i forsøks perioden blir ikke brukt som drikkevann.

22 Forsøksdel 2 Forsøksdel 2 går ut på å kjøre filter med ulike filterhastigheter, slik at det dannes en kurve på når kortslutning strømmer oppstår igjennom filtermassen. Testfilterne kjøres med ulike filterhastigheter frem til kortslutnings strømmer oppstår. F iltra tkv aliteten v ar ie rer ov er syk lu sen - etter et ty pis k m ø nste r - Turbiditet, partikkelinnhold M od nin g Tidlig GBR-fase G jen no m - bru dd S t abil fa se Filtre ring stid ( t) Filterhastigheter som skal testes ut er 3, 5, 8 og 10 m/t.

23 Hensikt med forsøksdel 2

24 Hva må til 24 timers drift i 5 dager. Forsøket skal kjøres 8 ganger, 4 ganger høst og 4 ganger vår. Mye logistikk i forhold prøve sending og levering. Har vi tru på dette...??

25 Takk for oppmerksomheten..!!