Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Bruk av tekniske hjelpemidler Blinde og sterkt svaksynte benytter en rekke tekniske hjelpemidler for å kompensere for synstapet. Hvilke hjelpemidler den enkelte bruker, avhenger av synshemming og funksjonsnivå. Effektiv utnyttelse av hjelpemidlene er en forutsetning for å kunne delta på likeverdige måter i opplærings- og fritidsaktiviteter. Vanlige hjelpemidler for blinde og sterkt svaksynte Tekniske hjelpemidler som er vanlige for blinde, omfatter blant annet mobilitetsstokk, punktskriftmaskin, klokke med taktil markering eller tale, måleredskaper med taktil markering eller auditiv tilbakemelding, og GPS med tale. For sterkt svaksynte kan de samme hjelpemidlene være aktuelle, men i tillegg kan de ha behov for klokke og måleredskaper med store tall og god kontrast, og for luper. I skolesammenheng er datamaskin med tilleggskomponenter som skjermleserprogram*, leselist, punktskriver og skanner* vanlige hjelpemidler for blinde. Mange sterkt svaksynte bruker en datamaskin med forstørringsprogram. Det kan også være aktuelt med elektronoptisk utstyr* for å lese bøker eller se det som vises på tavla. Både blinde og svaksynte bruker avspillingsutstyr for lydbøker i DAISY-format. Noen nettbrett og smarttelefoner kan brukes med skjermlesersprogram, og leselister med mulighet for trådløs tilkobling til disse enhetene. I målbeskrivelsene er hovedvekten lagt på opplæring i mål og teknikker ved de hjelpemidlene som eleven benytter i den ordinære undervisningen. En del av de hjelpemidlene som brukes av sterkt svaksynte eller blinde, er ikke nevnt i dette kapitlet. Enkelte av disse hjelpemidlene hører naturlig hjemme innenfor punktskrift eller mobilitet. Det er elevens behov som bestemmer hvilke hjelpemidler det skal gis opplæring i. Andre hjelpemidler enn de som er nevnt, kan også være aktuelle. Hjelpemidler som brukes for å kompensere for funksjonsnedsettelse, lånes etter søknad ut av NAV Hjelpemiddelsentral i elevens fylke. (* Se Ordforklaringer.) Side 1 av 10
Bruk av datateknisk utstyr for synshemmede En vesentlig del av opplæringen i bruk av tekniske hjelpemidler etter 2-14 og 3-10 er opplæring i bruk av datateknisk utstyr. En som er blind eller sterkt svaksynt, bruker datamaskinen på en annen måte enn en seende. Noen av forskjellene kan oppsummeres ved at blinde og sterkt svaksynte bruker tilleggskomponenter som kunstig tale, forstørring og/eller punktskrift for å lese tekst på skjermen. Blinde og sterkt svaksynte leser vanligvis sekvensielt eller lineært. De kan bare forholde seg til et svært begrenset utsnitt av skjermbildet om gangen, og de må bruke spesielle funksjoner for å forflytte seg til andre deler av skjermbildet. Det er ikke hensiktsmessig å bruke mus for en som er blind eller sterkt svaksynt. Alle kommandoer utføres vanligvis med hurtigtaster. Forholdene som er nevnt ovenfor, kan gjøre det nødvendig med egen opplæring for en elev som er blind eller sterkt svaksynt. Eleven bør for eksempel lære å bruke hurtigtaster, og vil ha stor nytte av å bruke søkefunksjonen i et tekstbehandlingsprogram for å finne fram i et dokument. Det er viktig at den som gir opplæring i bruk av digitale hjelpemidler, har relevant IKT-kompetanse. Videre er det nødvendig med kunnskap om tilleggskomponentene som brukes av synshemmede, og hvordan datamaskinen brukes uten syn eller med nedsatt syn. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Blinde og sterkt svaksynte bruker datateknisk utstyr for å kompensere for synshemningen. En elev som er blind eller sterkt svaksynt, bør ha tilstrekkelig kompetanse i å bruke datateknisk utstyr for å kunne følge klassens arbeid med digitale ferdigheter. Som regel er det mer komplisert og tidkrevende for synshemmede å bruke datamaskin med tilleggsutstyr. Det som raskt og enkelt kan gjøres med et museklikk av seende, kan være vanskelig eller umulig å utføre for synshemmede som bruker skjermleserprogram eller andre tilpasninger. Dessuten er mange læringsplattformer og digitale læringsressurser ikke universelt utformet. Til en viss grad kan det være mulig å kompensere for dette ved å bygge opp høy kompetanse hos eleven i bruk av datateknisk utstyr, og da særlig å gjøre eleven i stand til å bruke Internett effektivt. En motivasjonsfaktor kan være den store mengden informasjon som er tilgjengelig på Internett. Mye av informasjonen som finnes på Internett, er tilgjengelig også for synshemmede. Gode søkestrategier og detaljert kunnskap om eget utstyr kan bidra til en effektiv innhenting av relevant informasjon. Kunnskap om utstyret og programvaren er også avgjørende for å kunne presentere eget arbeid og for å kunne kommunisere med andre. Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet En elev som bruker punktskrift, bruker tastatur for å skrive, enten punktskrifttastatur eller vanlig tastatur. I begynneropplæringen i punktskrift er det naturlig at eleven bruker manuell punktskriftmaskin. Etter hvert som datateknisk utstyr introduseres, bør de fleste elevene begynne å skrive på vanlig tastatur etter touch- Side 2 av 10
metoden. Også for sterkt svaksynte som ikke bruker punktskrift, er systematisk opplæring i touch viktig for å kunne skrive effektivt og samtidig ha en god arbeidsstilling. Gode tastaturferdigheter er en forutsetning for å kunne skrive raskt og effektivt. Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Et særtrekk ved lesing av digital tekst for en elev som er blind eller sterkt svaksynt, er at han eller hun ikke har samme oversikt over teksten som en som ser normalt. Dette gjelder lesing ved bruk av punktskrift på leselist, kunstig tale og forstørring. Manglende oversikt gir spesielt utfordringer ved tekst som ikke kan leses sekvensielt, linje for linje. Hvis en elev som er blind eller sterkt svaksynt for eksempel skal lese en tabell, må han eller hun vite hvordan det er mulig å navigere horisontalt og vertikalt for å lese innholdet i hver enkelt celle. Eleven kan redusere mangelen på oversikt ved å innarbeide gode strategier for å kunne bruke spesialprogramvare og spesialutstyr. Det er derfor nødvendig at eleven tilegner seg god forståelse for og nødvendig kunnskap om hvordan det datatekniske utstyret fungerer og kan utnyttes. Temaer innenfor bruk av tekniske hjelpemidler Tastatur- og tekstbehandling Temaet omfatter effektiv bruk av datamaskinen for å skrive og redigere elektronisk tekst. Temaet omfatter også å holde orden på eget arbeid og å innarbeide gode og rasjonelle arbeidsmåter. Spesialutstyr og spesialprogrammer Temaet omfatter ferdigheter i å bruke spesialutstyr og spesialprogrammer effektivt og mest mulig selvstendig. Internett, e-post, regneark og presentasjonsprogram Temaet omfatter å kunne finne fram til og innhente informasjon på Internett og bruke e-post og Internett for å kommunisere med andre. Temaet omfatter også å kunne lage og lese tabeller og presentasjoner. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre vil ha mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at pedagogen sammen med eleven og foreldrene prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler er nødvendig for at eleven skal kunne kompensere for Side 3 av 10
synshemningen. Dette vil bidra til at eleven får et godt utgangspunkt for å følge opplæringen i de ordinære fagene. For mange vil det derfor være en fordel å arbeide med alle ferdighetsmålene i tabellene nedenfor allerede i løpet av barne- og ungdomstrinnet. Elever som ikke når alle ferdighetsmålene i løpet av grunnskolen, må arbeide med disse målene i videregående opplæring. Tastatur- og tekstbehandling NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Skriver bokstaver, tall og de vanligste skilletegnene Bruker riktig fingersetting Retter feilskrevet tekst med Slett, bakover- og Deletetastene Holder orden på filer og mapper og finner igjen dokumenter Har kjennskap til tabelloppsett Skriver ca. 100 tegn i minuttet Bruker samtlige taster på et standard QWERTYtastatur Utfører enkel redigering, som å merke, kopiere, klippe ut og lime inn tekst Bruker stavekontroll for stavefeil i et dokument Søker etter ord og uttrykk i tekst Formaterer dokumenter ved å bruke overskrifter og kulepunkter Merker, kopierer, klipper og limer inn filer og mapper Leser og lager enkle tabeller Skriver ca. 200 tegn i minuttet Bruker funksjonen søk/erstatt Formaterer dokumenter for å tilpasse visuell layout, for eksempel kursiv, fet, nummererte lister Kvalitetssikrer et ferdig arbeid med hensyn til visuelle virkemidler Konverterer filer mellom ulike format Leser og lager avanserte tabeller Spesialutstyr og spesialprogrammer NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Slår på og av aktuelt utstyr Gjør enkle justeringer og innstillinger av Håndterer spesialutstyr og spesialprogramvare selvstendig Side 4 av 10
programvare og utstyr Arbeider selvstendig med utstyret Setter inn papir i punktskriver Finner og retter enkle feil Håndterer noterings- eller opptaksutstyr på egen hånd Bruker funksjonstastene på leselisten til å navigere i tekst Bruker markørhentetastene på leselisten Starter, stopper avspilling og justerer volum på en DAISY/lydbokspiller Har erfaring med optiske hjelpemidler Har erfaring med foto- og videokamera Starter og avslutter aktuelle Tar utskrift av enkle tekster i punktskrift og visuell skrift Bruker noterings- eller opptaksutstyr til å gjøre enkle notater i situasjoner der det ordinære utstyret ikke er tilgjengelig, for eksempel på ekskursjoner Leser tekst på leselist med og uten markørfølging Navigerer fram og tilbake i en DAISY-bok, går til en bestemt side og bruker bokmerkefunksjon Bruker optiske hjelpemidler for å optimalisere synsfunksjon Utnytter foto- og videokamera som kompensasjon for nedsatt syn Gjør nødvendige innstillinger i aktuelle Bruker funksjoner på leselisten til å vise attributter i tekst Utfører avansert navigering ved hjelp av nivåstrukturen i en DAISY-bok Kontrollerer batterinivået på DAISY-spilleren Vurderer hvilke hjelpemidler som er aktuelle å bruke i ulike situasjoner Gjør avanserte innstillinger i aktuelle programmer, f.eks. Side 5 av 10
programmer Kjenner til bruk av kalkulator Kjenner til muligheten for å omgjøre tekst på papir til elektronisk tekst ved hjelp av skanner/kamera og OCR-program programmer, f.eks. tilpasning av volum og talehastighet Bruker kalkulator Bruker skanner/kamera og et OCR-program for å gjøre om tekst på papir til elektronisk tekst bytter til et annet nivå for opplesning av tegn eller endrer innstillinger for visning av attributter (fet, kursiv osv) på leselist Kontrollerer og retter skannet tekst Taktil avkoding og lesing NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Leser bokstavene i alfabetet Leser tall Leser de mest brukte skilletegn Bruker begge hendene ved lesing og kjenner til strategier for å orientere seg Leser svenske bokstaver Leser lydskrift Leser høyfrekvente matematiske tegn Leser tegn i aktuelle fremmedspråk Bruker skilletegn, spesialtegn og romertall Er kjent med standarder for skilletegn og spesialtegn Leser fleksibelt med begge hendene, reflekterer over egen lesing og velger teknikk som gir leseflyt og Leser lavfrekvente matematiske tegn Leser norrøne tekster og tekster i fremmedspråk Bruker standarder for fagspesifikke tegn, f.eks. i matematikk og kjemi Velger hensiktsmessig teknikk tilpasset teksten og formålet med lesingen, tilpasser lesehastigheten til tekster og oppgaver og veksler mellom detaljlesing og skumlesing Side 6 av 10
raskt i en tekst Setter merke i tekst for å kunne finne tilbake til informasjon Leser ca. 30 ord per minutt Leser korte digitale tekster i 6-punkt og/eller 8-punkt på leselist Har erfaring med enkle taktile illustrasjoner og kart Kjenner til kortskriftnivå 1 Kjenner til enkel musikknotasjon utholdenhet Bruker søkestrategier for å finne informasjon Leser ca. 70 ord per minutt Bruker digitale tekster i 8-punkts punktskrift Leser enkle tabeller på leselist Finner og bruker informasjon fra taktile illustrasjoner og kart Kjenner til kortskriftnivå 2 Bruker musikknotasjon Reflekterer over egnede strategier for å finne fram i tekst og systematisere informasjon Leser ca. 110 ord per minutt Leser komplekse digitale tekster og tabeller på leselist Kombinerer informasjon fra tekster, taktile illustrasjoner og kart Leser kortskriftnivå 1 og 2. Kjenner til kortskriftnivå 3. Bruker lister som beskriver standarder for norsk kortskrift Bruker notasjon for flerstemmighet Internett, e-post, regneark og presentasjonsprogram NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Leser enkle nettsider Kjenner til søkemotorer og nettbaserte oppslagsverk Bruker skjermleserprogram for å navigere ved hjelp av strukturen på nettsider Bruker søkemotorer Slår opp i databaser, for eksempel finner Fyller ut et avansert nettbasert skjema Reflekterer over hvordan nettsider presenteres på skjermen med og uten skjermleser Side 7 av 10
Leser og sender e- post Kjenner til oppbygging og bruksområder for regneark Kjenner til presentasjonsprogram en bestemt bok på nlb.no Finner artikler i nettbaserte oppslagsverk Kopierer tekst fra en nettside til et dokument Leser og sender e- post med vedlegg Kontrollerer avsender og kopimottakere i mottatt e-post Bruker et regneark med få kolonner og rader Navigerer i et regneark ved hjelp av tastaturet Leser en enkel presentasjon Lager og viser en enkel presentasjon Sender lenke som e-post Kontrollerer mottaker ved sending av e-post Sender e-post til flere mottakere Setter inn rader og kolonner i et regneark Bruker formler i regneark til å gjøre utregninger Bruker funksjoner i skjermleserprogram for å få informasjon om innhold i og oppsett av regnearket, for eksempel opplesing av rad- og kolonneoverskrifter Lager presentasjon med illustrasjoner og lyd Organisering av opplæringen Opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler innebærer ekstra timeressurser utover det ordinære timetallet. Elevens behov må være styrende for hvordan disse timeressursene fordeles, og hvordan opplæringen organiseres. Det vil for eksempel være behov for ekstra opplæring i forbindelse med at eleven skal Side 8 av 10
begynne å bruke datautstyr for første gang. Det kan da være hensiktsmessig å intensivere opplæringen for å lære nødvendige ferdigheter som tastaturbehandling (touch) og grunnleggende tekstbehandling. I dette tilfellet er det aktuelt med daglige arbeidsøkter på 15-20 minutter der eleven kan arbeide systematisk med innlæring av touch. Med en slik innsats over noen uker kan eleven bli i stand til å bruke datautstyret effektivt i ordinær opplæring. Vanligvis blir opplæringen organisert som individuelle økter. Denne opplæringen bør ses i sammenheng med fag. Opplæring i bruk av et hjelpemiddel er viktig for å nå kompetansemål i fag. Gode ferdigheter i tastatur- og tekstbehandling og effektiv navigering i lydbøker vil komme til nytte i de fleste fag, mens bruk av regneark og kalkulator er nyttige verktøy i matematikkfaget. Før klassen skal gjennomgå bruk av regneark, kan det for eksempel være fornuftig at blinde og sterkt svaksynte elever får lære hensiktsmessige teknikker for å bruke regnearkprogrammet. På den måten blir eleven i stand til å følge klassens opplegg. Hvis det er en annen lærer som har opplæringen i bruk av regneark enn matematikklæreren, er det viktig at disse to samarbeider tett. Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Eksempel på tilrettelegging for opplæring av ferdigheter innenfor temaet Tastatur- og tekstbehandling. Målbeskrivelse: Søke etter ord og uttrykk i en tekst. For en som er blind eller sterkt svaksynt, er det avgjørende å kunne søke etter ord og uttrykk for å kunne arbeide effektivt med elektronisk tekst. Eksemplet tar utgangspunkt i at eleven bruker Microsoft Word, og at han eller hun bruker et standard QWERTY-tastatur. Eleven begynner med å åpne et tekstdokument. I Word er Ctrl+b hurtigtasten for å søke. Det er viktig at eleven bruker riktig fingersetting. Høyre lillefinger brukes for å trykke kontrolltasten, mens venstre tommel brukes for å trykke b. Hvis elevens hånd er for liten til at høyre lillefinger rekker kontrolltasten, kan hånden løftes fra utgangsposisjonen, og piltastene på tastaturet kan brukes som holdepunkt for å finne høyre kontrolltast. Når dialogboksen Søk er åpen, kan eleven skrive inn en søkestreng og trykke Enter for å starte søket. Standardvalget i Word er nå å søke etter neste treff. Skjermleseren presenterer dette med å vise valget Neste søkeresultat. En som bruker leselist eller kunstig tale, vil ikke se teksten som ble funnet. Den vises først etter at eleven trykker Escape-tasten. Teksten som ble funnet, vil nå vises, men den er merket. Merkingen oppheves ved å trykke Pil venstre eller høyre, avhengig av om markøren skal plasseres til venstre eller høyre for teksten som ble funnet. Er det behov for å søke etter samme søkestreng flere ganger, kan hurtigtasten Ctrl+PgDn eller Ctrl+PgUp brukes. Disse tastekombinasjonene kan med fordel tastes med høyre hånd. Da vil venstre hånd være ledig til å lese på leselisten. Side 9 av 10
Fant du det du lette etter? JA NEI http://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/veileder-om-opplaring-i-punktskrift-mobilitet-og-bruk-av-tekniske-hjelpemidler/bru k-av-tekniske-hjelpemidler/ Side 10 av 10