Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Like dokumenter
Retningslinjer for skriftlige arbeider

Hva er greia med akademisk skriving?

Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Å skrive og lese akademisk

KVALITATIVE METODER I

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Last ned Skriv - Tove Pettersen. Last ned. Forfatter: Tove Pettersen ISBN: Antall sider: 254 Format: PDF Filstørrelse: 29.

TREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Funksjonalisme, kort oppsummering

Innføring i sosiologisk forståelse

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Samfunnsvitenskapelig metode innføring

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Eksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares

Hvordan avdekker vi mobbing?

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Mobbing i grunnskolen

Arbeid med arbeidskrav UTVIT1100

HANDLINGSPLAN MOBBING

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Å skrive en god oppgavebesvarelse

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Akademisk skriving. EST3010, 6. februar 2007

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

DRI Arild Jansen, AFIN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

TREDJESEMESTERSEMINAR. Institutt for medier og kommunikasjon 14. november 2017 Kim Johansen Østby

PULS nåsituasjon etter PULS-samlingene våren 2016

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Studieplan 2012/2013

Grønn kriminologi. Øvingsoppgaven og eksamensbesvarelse

Å lede gode skriveprosesser

Last ned Organisasjonsteori - Jon Aarum Andersen. Last ned

Strategisk plan I morgen begynner nå

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Forelesning 19 SOS1002

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Om prosjektbeskrivelsen

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Prosjektbeskrivelsen består av

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

SENSORVEILEDNING. Emnekode: LBLHBUL Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring 2. Skriftlig 3 dagers hjemmeeksamen. Dato:

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

TREDJESEMESTERSEMINAR

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Studieplan 2013/2014

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole

Psykososialt skolemiljø

Årsplan i programfaget psykologi 2

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Transkript:

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen

Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige stikkord: Systematisk og logisk Verdimessig balansert Det er viktig å drøfte seg frem til et svar, ikke argumentere for synspunktet man hadde på forhånd Drøftingen bør være tydelig avgrenset Drøftingen skal både baseres på generelle innsikter teori og tilpasses det konkrete fenomenet man skal drøfte

Skriveprosessen Akademisk skriving baserer seg på en logikk der man tar utgangspunkt i generelle/abstrakte innsikter og gjennom en logisk systematisk fremgangsmåte tilnærmer seg svar på konkrete spørsmål NB! Generelt er veldig mange begreper (som vi tror vi har legger et presist innhold i) langt mer abstrakte enn vi tenker over Dette kan skjule viktige nyanser, som vi bør avdekke gjennom skriveprosessen

Hva er en teori? Teori: en generell innsikt om sammenhengen mellom to eller flere sett egenskaper (variabler) ved det vi undersøker (enhetene) Teorier består av et begrepsapparat der hvert begrep har et svært konkret innhold En teori sier noe om hvordan en endring på ett område påvirker egenskapene på et annet område i en viss type situasjoner Begrepene fanger opp særskilte aspekter ved elementer i teorien

Valg av teori Teorier og begreper er analytiske verktøy som vi bruker til å systematisere/forenkle en kompleks virkelighet Teorier og begreper vektlegger visse aspekter ved et fenomen på bekostning av andre Det er viktig å bruke egnede teorier, dvs teorier/begrepsapparater som fanger opp det relevante ved det vi drøfter Teorier kan sammenlignes med et kart: De stemmer ikke helt med terrenget, men kan synliggjøre de relevante aspektene ifht til det vi skal drøfte http://www.ruter.no/documents/linjekart/tbanekart%202011-08korr.pdf

Eksempel 1. Rasisme Det teoretiske begrepsapparatet kan gi en mer presis forståelse for hva rasisme er og hvordan det arter seg Rasistisk atferd Kan forekomme som intenderte negative handlinger eller som ekskluderende mekanismer Rasistiske holdninger: Kan være eksplisitte eller ureflekterte iboende virkelighetsoppfatninger Dette kan være nyttige distinksjoner ifht besvarelser om håndtering av rasisme

Eksempel 2. Fattigdom En vanlig begrepsmessige skillelinje går mellom Absolutt fattigdom: kaloriinntak per dag, personer per rom osv Relativ fattigdom eller levestandard i forhold til det samfunnet man lever i: kvantitativt mål: 50 % av medianinntekten i landet Relativ fattigdom kan også bety: I hvilken grad man kan ta del i det som er regnet som normalt i det aktuelle samfunnet Dette gir eksempelvis muligheter for å diskutere tiltak for å unngå at økonomiske forhold resulterer i ekskludering i en skole Hva slags skoleturer man skal legge opp til, finansiering/egenandeler Andre tuiltak som bevisstgjøring av foreldre ifht holdninger til barns forbruk Osv

Krav til drøftingsprosessen Man bruker teorier/begreper og innsikter i saksområdet til å utlede premisser for drøftingen Man skal være kritisk til argumentene man bruker i drøftingen Viktig å skille mellom: Saklige argumenter: argumenter som angår saken Relevante argumenter: argumenter som angår konklusjonen direkte I drøftingsprosessen skal argumentene være relevante

Vanlige feiltrinn 1 Å være for upresis innledningsvis i besvarelsen Det kan ta tid å presisere oppgaveteksten og avgrense ens egen drøfting, men denne delen av skriveprosessen er avgjørende for resten av prosessen Arbeidet innledningsvis gir kartet for den videre besvarelsen Et bra kart gir en trygg og grei reise, mens et feilaktig eller upresist kart gjør resten av arbeidet langt mer krevende

Huskeregel Clever analysis cannot salvage a poor design.

Vanlige feiltrinn 2 Ofte kan man bruke feil eller for mange teorier Bruk teoretiske bidrag som har relevans for det som skal drøftes og nøy dere med et tilstrekkelig antall (2-3 er ofte nok) Huskeregel: KISS Keep It Simple Stupid

Vanlige feiltrinn 3 Misforstå oppfordringen om å være til stede i teksten: For eksempel: NN hevder at denne type situasjoner er preget av xxx, men jeg mener at I stedet: Bruk teoriene og evt. egne eksempler aktivt På bakgrunn av nn kunne man anta at denne type situasjoner vil arte seg xx, men under disse konkrete betingelsene ser det ut til at de arter seg yy. Dette kan muligens skyldes zz som er i tråd med.

Vanlige feiltrinn 4 Det forekommer litt for hyppig at studenter plutselig introduserer nye teorier i drøftingsdelen av oppgaven: IKKE GJØR DET!! Alle elementer som skal brukes i besvarelsen bør introduseres før drøftingen tar til

Gangen i skriveprosessen

1. Prioriter innledning og problemstillingen De to viktigste funksjonen ved innledningen er 1) å utforme, begrunne og kort belyse en problemstilling, og 2) begrunne/beskrive strukturen i besvarelsen Hvis dere tar utgangspunkt i en oppgavetekst er problemstillingen(e) gitt, men hvis dere skal bruke egne eksempler i drøftingen er det viktig å prioritere arbeidet med å innpasse dette i problemstillingen Begrunn valget og presiser problemstillingen

2. Bruk teori/begreper til å utdype/pakke ut problemstillingen Utgangspunktet for besvarelsen er problemstilling eller oppgavetekst Sistnevnte er formulert i teoretiske/ abstrakte begreper NB! Dette kan være lett å overse siden vi ofte legger en folkelig mening i teoretiske begrepene Organisasjon, makt, handlingsrom, ledelse, læring, utvikling osv Ved å drøfte relevante teorier, oppnår vi begrepsmessig klarhet Dette gir mer innsikt i sammenhengene som diskuteres Føringer for hvilke forhold ved caset som er relevant Teoriene gir mulighet for å presisere hva vi egentlig undersøker, samt et utgangspunkt for å lage en analyseramme til bruk i drøftingen

3. Presenter egne eksempler/ situasjonen dere tar utgangspunkt i Skal dere bruke et egen empiri/eksempler kan det gjerne presenteres etter teorigjennomgangen Vær forsiktig med å: lesse på med informasjon som ikke er relevant eller drøfte for mye, det kommer senere Hensikten er å få på plass de relevante forholdene ved empirien i forhold til å besvare problemstillingen

Eksempel 3. Mobbing Vi har en oppgavetekst av typen: A) Gjør rede for ulike typer mobbing som kan være aktuelle i en skolesituasjon. B) Hvordan kan Volda ungdomsskole forebygge disse? Vi kjenner teorier/begreper som sier noe om ulike typer mobbing og hvordan det arter seg, eksempelvis jente/guttemobbing Det finnes også egnede begrepsapparater som sier noe om ulike former for trakassering og hvordan de kan fanges opp/tas tak i. Eksempelvis skiller Buss (1961) mellom fysisk og psykisk og aktiv og passiv trakassering Dette kan vi bruke til å identifisere ulike typer mobbing/trakassering, hvordan de arter seg Sammen med innsikter om skolens ressurser osv gir det et utgangspunkt for å diskutere hvilke tiltak som kan rettes inn mot de ulike formene

4. Analyse Ta utgangspunkt i problemstillingen og presiseringen av den som er gjort i teorikapittelet Organiser analysen rundt dette Har problemstillingen flere elementer kan disse gjerne drøftes hver for seg Analysen kan organiseres i flere kapitler/avsnitt hvis dette faller naturlig Bruk gjerne overskrifter knyttet til problemstillingen for å synliggjøre den røde tråden i arbeidet Bruk de teoretiske innsiktene til å organisere drøftingen NB! Kapittelet skal lede frem til svar på problemstillingen(e)/eventuelt via utledede underspørsmål. Disse svarene tjener som delkonklusjoner/ konklusjon(er)

5. Oppsummering Veien fra tema/problemstilling, via teorikapittel og analyse kan sees på som en gravis bevegelse fra et høyt til et lavt abstraksjonsnivå Hensikten med oppsummeringskapitlet er å bevege seg tilbake ved å trekke ut allmennyttige/teoretisk relevante funn og deres betydning Det kan være interessant å si noe om teoriene egnet seg til å forklare fenomenet som ble belyst