Internasjonalt samarbeid Havet og kysten/marinforsk bidro i 2015 med midler til tre internasjonale satsinger.

Like dokumenter
Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( )

Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk ( )

Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )

Årsrapport 2013 SMARTRANS ( )

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.

Årsrapport 2015 HAVBRUK/HAVBRUK2

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR ( )

Programrapport 2016 Marine ressurser og miljø/marinforsk

Forskningsrådets satsinger innenfor miljø- og marin forskning

Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning ( )

Programrapport SAMRISK

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Årsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Programrapport Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF

Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )

Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( )

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Programrapport 2016: KULMEDIA

Hva påvirker økosystemene våre

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Programrapport 2018 Marine ressurser og miljø / MARINFORSK

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2011 SMARTRANS ( )

Programrapport Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE)

Programrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 ( )

Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 ( )

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Godkjent referat HB2S møte 02/15

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( )

Er forskningsmålene nådd?

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2013 Havet og kysten ( )

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Programrapport 2018 PROFESJON

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar

Årsrapport 2009 Folkehelse

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( )

Årsrapport 2015 Økt verdiskaping i naturgasskjeden / GASSMAKS ( )

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017

LÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram.

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Prosjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

Årsrapport 2013 Psykisk helse

Årsrapport 2014 Kinaprogrammet CHINOR ( )

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet

Årsrapport 2013 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )

Transkript:

Årsrapport 2015 Havet og kysten/marinforsk Mellom Havet og kysten og MARINFORSK Havet og kysten og MARINFORSK gjennomførte i 2015 en stor utlysning. Året 2015 var ellers preget av overgangen mellom de to programmene. Foreløpig programplan for MARINFORSK For å forberede overgangen til et nytt marint forskningsprogram ble det i 2014 etablert et eget programplanutvalg som utarbeidet en foreløpig programplan for det nye programmet MARINFORSK. Denne foreløpige programplanen og føringer for årets utlysninger ble godkjent av divisjonsstyret for Energi, ressurser og miljø i februar 2015. Avslutningskonferansen Havet og kysten arrangerte sin avslutningskonferanse i april 2015 om bord på hurtigruteskipet MS Midnattsol fra Trondheim til Tromsø. Konferansen ble åpnet av fiskeriminister Elisabeth Aspaker som deltok på turen fra Trondheim til Bodø. Konferansen representerte avslutning av Havet og kysten samtidig som det nye programmet MARINFORSK ble lansert. MARINFORSK nytt programstyre I forbindelse med opprettelsen av det nye marine forskningsprogrammet er det også oppnevnt et nytt programstyre. Programstyret består av representanter fra næringsliv, forvaltning og forskning. Konstituerende møte ble avholdt i oktober 2015. Utlysninger for 2016 Utlysningen i 2015 ble basert på prioriteringene i den foreløpige programplanen for MARINFORSK. Det kom inn 134 søknader til utlysningen som resulterte i bevilgning av til sammen 93,3 mill. kroner til 13 forskerprosjekter fordelt på de fire tematiske områdene i programmet: Marine økosystemer Forurensning og annen økosystempåvirkning Bærekraftig høsting og verdiskaping Forvaltning og samfunnsperspektiver Det ble også lyst ut arrangementsstøtte og personlige utenlandsstipend, og Havet og kysten/marinforsk deltok i fellesutlysningen: Arealforvaltning i kystsonen i samarbeid med fire ander programmer. Internasjonalt samarbeid Havet og kysten/marinforsk bidro i 2015 med midler til tre internasjonale satsinger. ERA-NET COFASP JPI-Oceans Deep Sea Mining JPI Oceans mikroplast 1

Programmets overordnede mål/formål Forskningsprogrammet Havet og kysten startet i 2006 som et 10-årig handlingsrettet program. For å samordne og synliggjøre den nasjonale marine forskningsinnsatsen, ble det bestemt at følgende mindre marine programmer og ulike marine aktiviteter i Forskningsrådet skulle innlemmes og videreføres i Havet og kysten: 1) Marine ressurser, miljø og forvaltning, 2) Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF), 3) deler av Fiskeriteknologi og 4) den marine delen av Forurensningsprogrammet ProFo. Det nye programmet skulle også følge opp innspill som ble gitt i plannotat for kystsoneforskning. Dermed fikk Havet og kysten ansvar for en stor del av Forskningsrådets marine forskning og kunne angripe helhetlige problemstillinger gjennom større prosjekter. Programmets virksomhet ble innrettet for best mulig å bidra til å nå Forskningsrådets overordnede mål, med utgangspunkt i strategien I front for forskningen. Organisatorisk ble programmet opprettet under Forskningsrådets Divisjon for store satsinger. Programmet har vært forvaltningsorientert med mål om å framskaffe grunnleggende kunnskap for en framtidig økosystemrettet og føre-var-basert forvaltning av de marine økosystemene. Samtidig har det vært innrettet for å bidra til økt verdiskaping på grunnlag av havets og kystens ressurser. Programmets hovedmål har vært å: styrke Norges posisjon blant de ledende innenfor marin økosystemrelatert forskning være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø gi et forskningsbasert grunnlag for langsiktig og helhetlig forvaltning og verdiskaping knyttet til marine ressurser Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 138,3 mill. kroner Forbruk i 2015: 92,3 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2015: Klima- og miljødepartementet: 16,3 mill. kroner Nærings- og fiskeridepartementet: 55,6 mill. kroner Olje- og energidepartement: 8,5 mill. kroner Kunnskapsdepartementet: 7,85 mill. kroner Norsk olje og gass: 8,0 mill. kroner Utenriksdepartementet: 6,0 mill. kroner Sum inntekter: 102,25 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2015: 67 forskerprosjekter, herav 20 nye, til sammen 86 mill.kr 3 kompetanseprosjekter med brukermedvirkning, herav 0 nye, til sammen 1,2 mill. kr 5 personlige utenlandsstipend, herav 1 nytt, til sammen 0,6 mill. kr 2 personlige gjesteforskerstipend, herav 1 nytt til sammen 0,2 mill. kr 4 prosjektetableringsstøtte, herav 0 nye, til sammen 1,0 mill. kr 6 arrangementsstøtte, herav 3 nye, til sammen 1,0 mill. kr 3 annen støtte, herav 0 nye, til sammen 2,4 mill. kr Til sammen 90 prosjekter for 92,4 mill. kroner, herav 25 nye, i 2015. 2

Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Resultater og samlet vurdering framdrift, måloppnåelse og nytte Havet og kysten har vært rettet mot både forskningsinstitusjoner, forvaltning og næringsliv. Programmet har primært benyttet søknadstypen forskerprosjekt. I løpet av programperioden er omtrent tre firedeler av de totale bevilgningene fordelt til prosjekter som er ledet fra instituttsektoren, se figur 1. Figur 2 viser fordeling av bevilgningene i hele programperioden til prosjekter ledet av de enkelte forskningsinstitusjonene. Figur 1. Totalt budsjett 2006-2015 fordelt på sektor Figur 2. Totalt budsjett 2006-2015 fordelt på forskningsinstitusjon Figur 2 viser hvordan de totale prosjektbevilgningene er fordelt geografisk. Omtrent halvparten av innsatsen er knyttet til forskningsinstitusjonene på Vestlandet, men det er også betydelig innsats i de øvrige regionene. Havet og kysten har som program bidratt til betydelig grunnleggende marin kompetanseoppbygging. Tematisk har forskningsinnsatsen både vært knyttet til spesifikke forhold i norske farvann, og innrettet for å styrke den helhetlige forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon og artsmangfold i global sammenheng. Kompetansebyggingen har også skjedd gjennom utdanning av 79 doktorgradsstipendiater og 69 postdoktorstipendiater. Figur 3. Totalt budsjett 2006-2015 fordelt på landsdel 3

Gjennom hele programperioden er det lagt stor vekt på viktigheten av samarbeid både nasjonalt og internasjonalt for å kunne løse de store oppgavene innenfor marin økosystemforskning. Programmet har bidratt til å etablere samarbeid på flere områder. Forskerne rapporterer om internasjonalt samarbeid i over 90 prosent av prosjektene i programporteføljen. I løpet av programperioden er det registrert prosjektsamarbeid med forskere fra 37 ulike nasjoner. Figur 4 viser hvordan programmets disponible budsjett er fordelt på delprogrammene i løpet av programperioden. Figur 4. Portefølje fordelt på delprogrammer. Tall i mill. kroner. Forkortelsene tilsvarer de fem delprogrammene og to tverrgående temaene: Marine økosystemer, Økosystempåvirkning, Langtidsvirkninger av petroleum, Forvaltning og konfliktløsning, Grunnlag for verdiskaping og Utvikling av metoder, modeller og teknologi og Forskningssamarbeid Vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer bredt omtalt i Havet og kystens sluttrapport. Nøkkeltall Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M U Totalt K M U Prosjektledere - personer 83 25 58 94 29 65 Dr. gradsstipendiater - årsverk 5,3 3,4 1,9 7,6 7 0,6 Dr. gradsstipendiater - personer 6 4 2 17 11 3 3 Postdoktorstipendiater - årsverk 6 3,3 2,4 0,3 7,5 2,7 4,8 Postdoktorstipendiater - personer 10 5 3 2 19 6 9 4 Avlagte doktorgrader 3 2 1 2 1 1 4

Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 77 43 Publisert artikkel i antologi 1 3 4 Publiserte monografier 2 8 4 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot 192 153 prosjektets målgrupper 3 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ - 16 9 artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 94 66 Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 2 1 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 1 Nye foretak som følge av prosjektet 5 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 2 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/ teknologi 1 1 Nedgangen for flere av indikatorene fra 2014 til 2015 henger sannsynligvis sammen med overgangen mellom to programmer. Se ellers vurderinger av oppnådde resultater i sluttrapporten for Havet og kysten. Viktigste aktiviteter i 2015 2015 var preget av at Havet og kysten skulle avsluttes og MARINFORSK settes i gang. Det var viktig å få til en så smidig overgang som mulig mellom de to programmene. Divisjonsstyrets fullmakt til å lyse ut midler som forplikter neste programperiode, bidro til å redusere nedgang i prosjektaktivitet. Havet og kysten arrangerte i april 2015 sin avslutningskonferanse over tre dager om bord på Hurtigruta fra Trondheim til Tromsø. Det nye marine forskningsprogrammet MARINFORSK ble lansert ved avslutningen av konferansen. Forskningsfaglig Utlysninger for 2016 Utlysningen for 2016 ble basert på prioriteringene i den foreløpige programplanen for MARINFORSK. Programmet lyste ut til sammen 80 mill. kroner, fordelt 78 mill. til forskerprosjekter og 2 mill. kroner til arrangementsstøtte og mobilitetsstipend. MARINFORSK deltok også i fellesutlysningen om arealforvaltning med 10 mill. kroner. 1 Antologi er en tekstsamling, det vil si en bok med flere tekster/kapittel som har forskjellige forfattere. 2 Monografi er en bok med én eller flere forfattere, gjerne om et avgrensa tema 3 Artikkel i periodika, serier og nettsteder omfatter tidsskriftartikler, artikler publiserte online og bøker knyttet til bokserier. Den enkelte publikasjonen kan ha én eller flere forfattere 5

Programstyret for MARINFORSK bevilget støtte til 13 prosjekter etter utlysningen av midler som hadde søknadsfrist 9.9.2015. Administrasjonen hadde i forkant av bevilgningsmøtet fått innvilget søknad om å kunne bevilge inntil 25 prosent mer enn utlyst beløp som følge av et stort antall søknader av svært god kvalitet. Til sammen ble 93,3 mill. kroner fordelt. Totalt omsøkt beløp var 985,8 mill. kroner. Programmet mottok totalt 134 søknader om forskerprosjekt. Innvilgede prosjekter Prosjektnummer Prosjekttittel Institusjon/bedrift 255681 Ecological consequences of environmental contaminants in a marine sentinel species: A multiple stressor approach 255675 A century of change: ecological responses to pollution, climate, and other stressors on the Skagerrak coast 255601 Productivity and Resilience Enhancement of Exploited Fish stocks: an experimental approach 255589 Direct acoustic sizing of pelagic fishes for improved catch selectivity 255568 Development of biodegradable materials to reduce the effect of ghost fishing in the Norwegian deep-sea gillnet fisheries 255530 Modelling Eco-System Services using AGEstructured approaches 255487 Long-term effects of local scale OIL pollution on fish Populations and COMmunities in the Lofoten-Barents Sea system (OILCOM). Norsk institutt for naturforskning Universitetet i Agder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Havforskningsinstituttet SINTEF Fiskeri og havbruk Samfunns- og næringslivsforskning Universitetet i Oslo 255460 CoDINA - Cod: DIet and food web dynamics Havforskningsinstituttet 255303 ENabling Technology providing knowledge of structure, function and production in a complex Coastal Ecosystem (ENTiCE) 255295 FRamework for integrating Eco-physiological and Eco-toxicological data into ecosystem-based management tools 255267 Digestion and maternal/paternal transfer of microplastic contaminants in Atlantic cod (Gadus morhua) food web. 255085 Kelp export: fuel for adjacent communities in changing arctic ecosystems? 254774 GENetic adaptations underlying population Structure IN herring, Clupea harengus SINTEF Fiskeri og havbruk Akvaplan-niva Nofima AS Norsk institutt for vannforskning Universitetet i Bergen 6

Arrangementsstøtte og mobilitetsstipend Programstyret for MARINFORSK bevilget støtte til 6 prosjekter etter utlysningen av midler som hadde søknadsfrist 9.9.2015. Til sammen ble 0,8 mill. kroner fordelt. Alle søknadene, to om personlig utenlandsstipend og fire om arrangementsstøtte, ble innvilget. Innvilgede prosjekter Prosjektnummer Prosjekttittel Institusjon/bedrift 255755 Hjort Summer School 2016 Universitetet i Bergen 255754 International workshop on the use of autonomous unmanned vehicles for assessment of fish stocks 255763 Development of Bioinformatics Tools for the Genome Wide Analysis of Epigenetic Variation in Seagrass 255761 New uses and abuses of the seabed. Legal challenges 255757 6 th Norwegian environmental toxicology symposium (NETS)- Assessing and solving environmental challenges in a multiple stressor world 254735 Travel grant for Dr. Sonnich Meier. Collaboration between IMR, Bergen and NOAA, Seattle. SINTEF Fiskeri og havbruk Universitetet i Nordland Nordisk institutt for sjørett Norsk institutt for vannforskning Havforskningsinstituttet Fellesutlysning om arealforvaltning i kystsonen For å bevilge søknadene som kom inn til fellesutlysningen om arealforvaltning i kystsonen ble det satt ned et eget programstyreutvalg med medlemmer fra de fem programmene som deltok. Totalt kom det inn 15 søknader om forskerprosjekt etter utlysningen som hadde søknadsfrist 9.9.2015. Det ble bevilget støtte til 5 prosjekter, ett av disse følges opp av MARINFORSK. Til sammen ble 40,9 mill. kroner fordelt. Innvilgede prosjekter MARINFORSK Prosjektnummer Prosjekttittel Institusjon/bedrift 255748 Adapting Coastal Zone Management to Ocean Acidification Stiftinga Vestlandsforskning Internasjonalt samarbeid Havet og kysten har gjennom hele programperioden hatt en sterk internasjonal profil, med stor grad av internasjonalt samarbeid og relevans i prosjektene. Totalt har samarbeidspartnere fra 37 forskjellige land deltatt i prosjekter i programmets portefølje. JPI Oceans er en koordinerende og integrerende plattform, som er åpen for alle EUs medlemsland og assosierte land. Som koordinerende plattform ønsker JPI Oceans å bidra til bedre og mer effektiv bruk av de nasjonale forskningsmidlene, som utgjør 88 prosent av Europas forskningsmidler. Ett av målene med JPI Oceans er å utvikle felles forskningsprogrammer der landene kan delta på en frivillig basis. 7

JPI Oceans mikroplast Etter JPI Oceans' første fellesutlysning bevilges nå 7,5 mill. Euro til fire forskningsprosjekter som skal se nærmere på effekten av plastpartikler på det marine miljøet. Prosjektene har som mål å øke kunnskapen om mikroplast i havet. Mange studier har vist at mikroplastpartikler tas opp av marine organismer. Til tross for dette og for økende bevissthet i befolkningen om de mulige farene ved mikroplast, er det lite kunnskap tilgjengelig om hvordan mikroplastpartikler spres, hva som skjer med dem og hvilke miljømessig konsekvenser de har. De fire prosjektene skal bidra til å harmonisere metodene for å overvåke, ekstrahere og analysere mikroplastpartikler. Dessuten vil de se spesielt på økotoksikologiske effekter av partiklene på livet i havet. Prosjektene BASEMAN - Definerer baseline og standarder for mikroplastanalyser i europeisk farvann Prosjektledelse: Alfred Wegener Institute Helmholtz Centre for Polar and Marine Research, Tyskland Norske partnere: NIVA, NILU og NIFES EPHEMARE - Økotoksikologiske effekter på marine økosystemer av kjemikalier som fester seg til mikroplastpartikler Prosjektledelse: University of Vigo, Spania Norsk partner: Universitetet i Oslo PLASTOX - Direkte og indirekte økotoksikologisk påvirkning av mikroplast på marine organismer Prosjektledelse: SINTEF Norske partnere: NTNU, NPI og NILU WEATHER-MIC Hvordan nedbrytning av mikroplast påvirker hvordan partiklene transporteres, deres videre skjebne og toksisitet i det marine miljøet. Prosjektledelse: Helmholtz Centre for Environmental Research UFZ, Tyskland Norsk partner: NGI JPI Oceans Deep-sea Mining Forskningsrådet har sammen med 10 andre europeiske partnere stilt til sammen 6,2 mill. Euro til rådighet for et forskningstokt til to lokaliteter i Stillehavet utenfor kysten av Sør-Amerika. Pilotaktiviteten ledes av Tyskland, som har stilt sitt nye forskningsskip RV Sonne til rådighet for toktet, som skal kartlegge økologiske aspekter ved mineralutvinning til havs. Den norske deltakelsen finansieres av programmet Havet og kysten for perioden 2015-2017. Havet og kysten/ MARINFORSK har gitt støtte til tre norske partnere, men kun to prosjekter har akseptert tilbudet. Prosjektene JPI-Oceans Deep Sea Mining Assessing ecosystem functioning in the DISCOL site 26 years after disturbance. Norsk partner: IRIS JPI-Oceans Deep Sea Mining JPIO-cruise participation on cruise leg SO242-1 on the "Ecological Aspects of deep sea mining". Norsk partner: NTNU 8

Kommunikasjons- og formidlingstiltak I sluttrapporten for Havet og Kysten er aktivitetene innen kommunikasjon og formidlingstiltak bredt omtalt. Avslutningskonferansen Avslutningskonferansen for Havet og kysten ble arrangert over tre dager på Hurtigruta fra Trondheim til Tromsø med god deltakelse fra forskning og forvaltning. Konferansen ble åpnet av fiskeriminister Elisabeth Aspaker som deltok på turen fra Trondheim til Bodø. Programmet omfattet tematiske oppsummeringsforedrag og forskernes presentasjoner av nye forskningsresultater. Den siste dagen var viet en overordnet paneldebatt med inviterte deltakere om veien videre for marin forskning. I tillegg til egne kommunikasjonstiltak har Havet og kysten/marinforsk brukt arrangementsstøtte for å støtte og/eller bidra til andre konferanser som formidler resultater fra forskning innenfor programplanen (se s.7). Driftsrelaterte aktiviteter Programstyret til Havet og kysten har hatt to styremøter i 2015. MARINFORSK ble formelt først igangsatt i januar 2016, men det nye programstyret hadde to møter i 2015. Konstituerende møte for MARINFORSK programstyre ble avholdt i oktober 2015 og på det siste møtet i november ble søknadene for 2016 behandlet. HAVKYST MARINFORSK Leder Adm.dir. Kari Nygård, NILU Leder Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg, Fiskarlaget Medlem Seniorforsker Arild Buanes, Norut Seksjonssjef Toril Inga Røe Utvik, Statoil Professor Jorun Egge, Universitetet i Bergen Forsker Arild Sundfjord, Norsk Polarinstitutt Forskningsdirektør Reidar Toresen, Havforskningsinstituttet Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Seniorrådgiver Ingrid Bysveen, Miljødirektoratet Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg, Fiskarlaget Medlem Varamedlem Forsker Katrine Borgå, Universitetet i Oslo/NIVA Forskningsdirektør Reidar Toresen, Havforksningsinstituttet Seniorrådgiver Trude Borch, Akvaplan-niva AS Førsteamanuensis Christian Jørgensen, Universitetet i Bergen Forsker Grethe Kjeilen-Eilertsen, Total E&P Norge AS Seksjonsleder Marit Ruge Bjærke, Miljødirektoratet Professor Yngvar Olsen, NTNU Trondhjem biologiske stasjon Seksjonssjef Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet Forskingseksempler smakebiter Når det gjelder forskingseksempler og smakebiter, vises til sluttrapporten fra Havet og kysten der dette er behørig omtalt Ti år med marin forskning Sluttrapport for havet og kysten 1006-2015 9