Saksframlegg Ark.: K00 Lnr.: 620/15 Arkivsaksnr.: 15/175-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FAGGRUPPERAPPORT "FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN" Vedlegg: Rapport fra faggruppe Forenkling av utmarksforvaltningen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Høring faggrupperapport «Forenkling av utmarksforvaltningen», brev av 15.12.2014 fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) SAMMENDRAG: En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har avgitt sin rapport - Forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen skulle foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Faggruppen skulle ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 Levende lokaldemokrati og gruppen skulle legge til grunn at: Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen Gausdal kommune har fått rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen på høring. Gausdal kommune er enig i at det er behov for en forenkling av utmarksforvaltningen. Gausdal kommune er positive til at det blir satt i gang et arbeid der man ser på muligheten for å styrke lokaldemokratiet og tillegge kommunene mer ansvar og myndighet. Det er positivt at det legges vekt på at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. For at man skal oppnå en forenkling i utmarksforvaltningen mener Gausdal kommune at: beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes SAKSOPPLYSNINGER:
Mandat En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), har i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruk- og matdepartementet (LMD) avgitt sin rapport - Forenkling av utmarksforvaltningen - med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Mandatet var å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Faggruppen skulle ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 Levende lokaldemokrati og gruppen skulle legge til grunn at: Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber høringsinstansene komme med synspunkter på de foreslåtte tiltakene i rapporten. Faggruppens forståelse av arbeidet Etter faggruppens vurdering fremstår utmarksforvaltningen som fragmentert og sektorisert med mange offentlige forvaltningsorganer. Utmarka er beskrevet som «regimenes slagmark» der sektorinteresser i stor grad bestemmer forvaltningen. Faggruppen mener at dagens utmarksforvaltning ikke er hensiktsmessig organisert. Faggruppen har mottatt en rekke utsagn om at brukere opplever forvaltningen som kompleks, uoversiktlig og til dels utilgjengelig. De synes det er vanskelig å vite hvilket offentlig organ som har ansvar for hva, og forskjellige organer kan treffe motstridende vedtak i samme sak. Dette kan føre til en tidkrevende og lite forutsigbar søknadsbehandling for brukerne, men også svekket tillit til offentlig forvaltning. Faggruppens mandat gikk ut på å foreslå tiltak som gjør at kommunene får større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Gruppens arbeid bygger på prinsippene som er fastsatt for den planlagte kommunereformen. Sundvolden-erklæringen sier at: «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Fylkesmannens mulighet til å overprøve lokale folkevalgte forsamlinger må begrenses.» Avgrensning I forståelse med KMD som oppdragsgiver er noen oppgaver av geografisk og tematisk karakter holdt utenfor gruppens arbeid. Temaer som er holdt utenfor gruppas arbeid og som er relevante for Gausdal er bl.a.: Rovviltforvaltningen som bygger på rovdyrforlikene i Stortinget i 2004 og 2011 siden nåværende forvaltningsmodellen skal evalueres i 2016. Motorferdsel i utmark, siden det
mellom anna foreligger forslag til endring i motorferdselloven som vil gi flere oppgaver og økt ansvar til kommunene. Forenkling Forenkling er et sentralt begrep i Faggruppas mandat og arbeid. Faggruppen mener at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres, hvis en skal oppnå reelle forbedringer for brukerne. Forenklingstiltak bør også bidra til en mer forutsigbar, oversiktlig og enhetlig forvaltning av utmark. Det gir muligheter for at saksbehandlingen kan bli mer effektiv og dermed tids- og kostnadsbesparende for brukerne. Aktuelle forenklingstiltak kan innebære at: beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes Faggruppen legger vekt på at det må bli et bedre tillitsforhold mellom brukerne og offentlig forvaltning ved at forvaltningen blir mer åpen og inkluderende. Fagrapporten går nærmere inn på prinsippene og forutsetningene for de tiltak som foreslås og det vises til denne for mer detaljer. Innspill fra aktørene Faggruppen har lagt stor vekt på å trekke brukere, interesseorganisasjoner, rettighetshavere og myndigheter på ulike nivåer inn i arbeidet. Kommunene er opptatt av at forvaltningen i realiteten skal bli lokal. De ønsker flere oppgaver, dersom handlingsrommet blir større. Større ansvar og myndighet til kommunene vil sikre at beslutningene blir forankret i lokal kunnskap og lokale forhold. Kommunene mener videre at forvaltningsoppgavene må gjennomgås med sikte på en tydeligere arbeids og rollefordeling. Eksempelvis bør verneområdestyrene overta ansvaret for skjøtsels-, informasjons og tilretteleggingstiltak, mens naturoppsynet bør få en mer rendyrket oppsynsfunksjon. Fylkeskommunene påpeker at det er for mange organer med til dels overlappende oppgaver i utmarksforvaltningen og at det til dels er overlappende ansvar mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fylkesmennene mener også at det er for mange organer i utmarksforvaltningen og at dette medfører unødig ressursbruk og skaper konflikter. Landbrukets organisasjoner er generelt bekymret for nye begrensninger på bruk av ressurser gjennom vern. De mener at det må bli enklere å utnytte mulighetene for vekst i naturbasert reiseliv. Generelt oppleves lover og forskrifter som detaljerte og restriktive.
Tiltak Faggruppen har kommet med en rekke forslag til tiltak med bakgrunn i mandatet og de forutsetningene og prinsippene som er lagt til grunn for arbeidet. Større ansvar og myndighet til kommunene Faggruppen mener at flere oppgaver bør overføres til kommunene. Det vil gjøre kommunenes rolle mer synlig og kommunene ansvarliggjøres i utmarksforvaltningen. I tillegg bør kommunenes handlingsrom økes gjennom en tydeligere nasjonal utmarkspolitikk. Etter gruppens vurdering vil dette være avgjørende tiltak for at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Følgende oppgaver bør overføres til kommunene: Forvaltning av verneområder: o Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Oppgaver som ligger til myndigheten må avklares. o Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. o Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen forvaltning av utmark. Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene. Randsoner er områder som forvaltes etter plan- og bygningsloven gjennom kommunale eller regionale planer. For randsonene til nasjonalparker og landskapsvernområder kan kommunen fastsette bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. I planlegging og byggesaksbehandling i slike områder må det foretas en mer grundig avveining mellom bruk og vern enn i utmarka for øvrig. Faggruppen har fått klare tilbakemeldinger fra brukerne om at det er svært viktig å samle fiske- og viltoppgavene i en myndighet. Faggruppen foreslår derfor at fylkeskommunenes fiske- og viltoppgaver overføres til kommunene. Dersom oppgavene på kort sikt ikke kan overføres til kommunene, tilbakeføres oppgavene til fylkesmannen inntil betingelsene for overføring til kommunal forvaltning er tilstede. Førstelinjeansvar for kommunene
Faggruppen foreslår at kommunene skal være førstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder forvaltning av utmark. Det innebærer at kommunene blir bindeleddet mellom brukerne og andre deler av forvaltningen. Førstelinjeprinsippet vil innebære at kommunene får følgende ansvar: Mottak og videreformidling av søknader. Kommunene bør være adressat for enhver søknad om tillatelse til tiltak i utmark og sørge for at søknadene blir videreformidlet til rette instanser. Kommunene skal også være kanal for meddelelse av beslutning til søker. Mottak og videreformidling av klager. Kommunene skal være adressat for enhver forvaltningsklage fra brukerne. Kommunene bør videreformidle klager til rett instans. Videre skal kommunene meddele beslutning i klagesaker til vedkommende brukere. Veiledning. Kommunene skal gi brukerne veiledning om rettsregler, søknadsprosesser og arealstatus i kommunen. Det er kommunens ansvar å innhente opplysninger fra andre forvaltningsorganer og videreformidle informasjon til brukerne. Kapasitet og kompetanse i kommunene Faggruppen ser det som viktig at kommunenes utmarksforvaltning er kunnskapsbasert. Kommunene bør ha generell kompetanse innen utmarksforvaltning, herunder i miljø- og landbruksspørsmål. Fylkesmannen bør ha nødvendig supplerende spisskompetanse innen de samme fagområdene, slik at kommunene kan benytte seg av denne ekspertisen når de har behov for det. Faggruppen foreslår to tiltak for å styrke kommunenes kompetanse: Det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene innenfor utmarksforvaltning. Dette tilbudet bør omfatte alle relevante og viktige temaer som kommunene vil få befatning med. Det bør utarbeides en særskilt veileder for kommunenes arbeid med utmarksforvaltning. Utmarksstyrer Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og må forvaltes helhetlig på tvers administrative grenser på kommune- og fylkesnivå. Dette gjelder særlig større verneområder, villrein og reindrift. Slike forvaltningsoppgaver er i dag lagt til verneområdestyrer, villreinnemnder og Fylkesmennene. Fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven ansvar for regionale planer for villreinens leveområder og for regionalt friluftsliv. Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner. Dette vil gjøre det mulig å foreta en helhetlig avveining av viktige vern- og bruksinteresser. Gruppen foreslår følgende: Verneområdestyrene erstattes av utmarkstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene.
Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. Sekretariatet bør legges til Fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som Fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet. IKT-løsninger for utmarksforvaltning Lett tilgjengelig kunnskap og elektroniske søknadsprosedyrer er en viktig forutsetning for at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen foreslår: Det bør etableres et felles elektronisk søknadssystem for tillatelser og dispensasjoner i utmarksforvaltningen. Det bør etableres en nasjonal portal for utmarksforvaltning. Denne kan kobles til blant annet kommunenes egne hjemmesider. Portalen bør inneholde standardiserte hørings-, søknads- og klageskjemaer. Det bør opprettes lenker til andre hjemmesider med relevant informasjon og offentlige databaser. Rapportering og dokumentasjon KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. I dag rapporterer kommunene aktivitet etter blant annet motorferdselloven, friluftsloven, kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Nye kommunale oppgaver etter nytt lovverk er i liten grad tatt inn i KOSTRA. Faggruppen anbefaler at kommunene skal rapportere all sin forvaltningsvirksomhet i utmark, inkludert de nye oppgavene, til KOSTRA. Naturoppsyn
Statens naturoppsyn (SNO) har det overordnede ansvaret for oppsynet i hele landet. Det utvidede oppsynsbegrepet omfatter både kan- og skal-oppgaver. Etter lov om statlig naturoppsyn - skal SNO føre kontroll med overholdelsen av flere lover i utmarka ( 2 første ledd). I dette ligger også et ansvar for å forebygge miljøkriminalitet. - kan SNO drive veiledning og informasjon i tillegg til skjøtsel, registrering og dokumentasjon ( 2 tredje ledd). Faggruppen foreslår at følgende tiltak vurderes nærmere: Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere kanoppgavene. Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra Fylkesmannen. SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver). SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på regional nivå. De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO. I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven bør de offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO. Statsallmenninger Faggruppen konstaterer at vi har et komplekst forvaltningssystem i statsallmenningene. Statskog er grunneier på vegne av staten, mens fjellstyrene forvalter viktige private bruksrettigheter og allmenne rettigheter. Både Statskog og fjellstyrene utøver oppgaver av privatrettslig og offentligrettslig karakter. Faggruppen anbefaler at det settes i gang et særskilt lovarbeid for å revidere forvaltningen av statsallmenninger. Dette arbeidet bør ta sikte på å avklare ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltning etter fjellov og allmenningslov, og kommunal utmarksforvaltning etter gjeldende lovverk. Faggruppen vil trekke frem noen punkter som bør vurderes: Statskogs offentligrettslige myndighetsoppgaver etter fjelloven. Fjellstyrenes offentligrettslige forvaltningsoppgaver etter fjelloven. Fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven. Det bør foretas en gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom Statskog og fjellstyrene (disponering av grunn og forvaltning av bruksrettigheter).
Allmennhetenes tilgang til jakt og fiske i statsallmenning, spesielt når det gjelder villreinjakt og småviltjakt med hund. Kunnskap om naturressurser I de senere år har kravet til kunnskapsbasert forvaltning fått sterk forankring i lovverket. Til tross for dette fremstår mangel på kunnskap fortsatt som en viktig årsak til konflikter i utmarksforvaltningen. Faggruppen foreslår: En nasjonal kartlegging av naturverdier og naturmangfoldet i Norge bør fullføres. Dette vil kunne bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av utmarka. I tillegg vil en større grad av felles kunnskapsforståelse virke konfliktdempende. Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Faggruppen har mottatt synspunkter fra både forvaltningen og brukerorganisasjoner om at uklare eierforhold bidrar til ineffektiv utmarksforvaltning. Faggruppen anbefaler at det arbeides videre med spørsmålet om opprydding i eierforholdene i utmarka. Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Mange tilbakemeldinger viser til at den nasjonale politikken i utmarka er sektorbasert, og at ulike organer har overlappende oppgaver. Faggruppen mener at: Regjeringen bør utforme en mer tydelig nasjonal utmarkspolitikk. Dette må gjenspeiles i lovgivningen som omhandler utmark. Ansvaret for dette bør ligge hos KMD som har ansvar for kommunene. Faggruppen anbefaler at den kommende versjonen av «De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging» blir mer presis med hensyn til kommunenes prioriteringer i utmarksforvaltningen. Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark Etter faggruppens oppfatning er det behov for en mer grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen. Faggruppen mener at denne tilstanden ikke bør vedvare. Gruppen foreslår: Det bør oppnevnes et utvalg som får i oppdrag å foreta en samlet gjennomgang av offentligrettslige lover og forskrifter innen utmarksforvaltningen. Formålet med en slik gjennomgang er at det legges et lovmessig grunnlag for en langt mer samordnet og effektiv forvaltning av utmarka. VURDERING:
Rådmannen mener det er positivt at det blir satt i gang et arbeid der man ser på muligheten for å styrke lokaldemokratiet og tillegge kommunene mer ansvar og myndighet. Det er positivt at det legges vekt på at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Rådmannen ser at faggruppens arbeid har vært omfattende og krevende, og gjort det nødvendig å generalisere enkelte problemstillinger og løsninger. Dette gjenspeiles også i faggruppas forståelse av oppdraget. Rådmannen mener bildet er mer nyansert enn det faggruppa legger til grunn, og at utmarksforvaltningen ikke alltid oppleves like vanskelig som man får inntrykk av i rapporten. De fleste er vant til å forholde seg at noen eier utmarka altså en rettighetshaver, og at enkelte tiltak er søknadspliktige. De fleste kjenner også til at forvaltningen er organisert med et lokalt nivå, et regionalt nivå og et statlig nivå. Når det er sagt, så er rådmannen enig i at bildet er sammensatt og at det er betydelige rom for forenklinger. Spesielt i de tilfellene hvor flere aktører skal behandle samme sak, slik det er vanlig i verneområder, opplever brukerne forvaltningen som uoversiktlig og byråkratisk. Spesielt i saker hvor brukerne blir møtt med detaljerte vernebestemmelser som behandles ulikt og oppleves unødvendig byråkratisk er nok denne opplevelsen tydeligst. Rådmannen vil videre slutte seg til prinsippene for forenkling som faggruppen har lagt til grunn: beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes I forhold til de konkrete tiltakene har rådmannen følgende merknader: Større ansvar og myndighet til kommunene Rådmannen er enig i at kommunene bør få større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen og at flere oppgaver bør legges til kommunene. Dette gjelder som foreslått for forvaltning av verneområder: o Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Oppgaver som ligger til myndigheten må avklares. o Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement må inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. o Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner.
Rådmannen støtter faggruppas forslag om at fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunen. Dersom disse oppgavene på kort sikt ikke kan overføres til kommunene, så mener rådmannen at de bør tilbakeføres til fylkesmannen inntil betingelsene for å overføre oppgavene til kommunene er til stede. Førstelinjeansvar I rapporten foreslår faggruppen at kommunen skal ha førstelinje ansvaret for alle utmarksrelaterte saker uavhengig av hvilket forvaltningsorgan som skal behandle saken. Rådmannen mener at faggruppen her går for langt og at dette ikke er hensiktsmessig. I de sakene som ligger til og som blir overført til kommunen, er det naturlig at kommunen har førstelinjeansvaret. Kommunene må ha kompetanse til å veilede brukere i utmarkssaker, men kommunen kan ikke ta førstelinjeansvaret for saker som skal behandles av andre forvaltningsorgan. Kapasitet og kompetanse i kommunen I sine forslag til tiltak har faggruppen lagt til grunn at Riksrevisjonen påpeker at svært mange kommuner har små fagmiljøer og mangler kapasitet og relevant kompetanse. Rådmannen mener imidlertid at kompetansen og kapasiteten til kommunene er undervurdert og at kommunene er svært fleksible til å håndtere ulike oppgaver. Det ble bl.a. synliggjort da reformen fra sektor til samfunn ble gjennomført og landbruksforvaltningen ble lagt til kommunene. Rådmannen er enig i at all forvaltning skal være kunnskapsbasert. Å se for seg et «altomfattende» opplæringstilbud og en «superveileder» for kommunal utmarksforvaltning er etter rådmannen oppfatning for ambisiøst. Det er imidlertid viktig at Regjering støtter de utdanningsinstitusjonene som fortatt har utmarksforvaltning som en viktig del av sitt undervisningsopplegg. Rådmannen mener at den viktigste forutsetningen for å ivareta kapasitet og kompetanse er at det overføres tilstrekkelige ressurser og det bør vurderes om slike midler skal være øremerket. Utmarksstyrer Faggruppen foreslår at ressurser som strekker seg over store områder, som verneområder og leveområder for villrein, fortsatt bør forvaltes av eget regionalt organ/styre. Dette er rådmannen for så vidt enig i, men faggruppen foreslår at sekretariatet for et slikt styre skal ligge til Fylkesmannen. Rådmannen mener at det må være tydelig at sekretariatet er underlagt et regionalt styre som har ansvaret for sekretærfunksjonen og at staten ikke har instruksjonsmyndighet overfor sekretariatet. Rådmannen mener at det vil oppfattes lite troverdig hvis man skal ha en regional forvaltning gjennom utmarksstyrer og så skal staten sitte med sekretariatfunksjonen.
Rådmannen mener et viktig element i dette er at utmarksstyrene også får myndighet til å delegere myndighet til kommunen. Dette vil bidra til at utmarksstyrene kan ta et større ansvar for tilrettelegging, informasjonsarbeid og næringsutvikling i verneområdene. IKT løsning for utm forvaltningen Faggruppen foreslår at det bør etableres felles elektronisk søknadssystemer og at det bør etableres en nasjonal portal for utmarksforvaltning. Etter rådmannens vurdering vil dette ikke være hensiktsmessig. Saksbehandling i kommunen må gå gjennom de etablerte kommunale saksbehandlingssystemene. Rådmannen kan heller ikke se at det er saker / saksområder som er egnet for noen avanserte IKT løsninger. Noe annet er f. eks nettbaserte forvaltningsverktøy som hjorteviltregisteret som har blitt et viktig verktøy i hjorteviltforvaltningen. God informasjon er imidlertid veldig viktig, ikke minst for at brukerne skal oppleve en forenkling i forvaltningen. Informasjon om utmarksforvaltning må ved delegering få en mere sentral plass i kommunenes informasjonsstrategi. Rapportering dokumentasjon KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Faggruppen anbefaler at kommunen skal rapportere all sin forvaltningsvirksomhet i utmark gjennom KOSTRA. Rådmannen mener at forvaltningsoppgaver innen utmark kan rapporteres på lik linje med andre kommunale oppgaver og at dette vil være med på å synliggjøre hvorvidt kommunene oppfyller kravene mht. ressursbruk på utmarksforvaltning. Naturoppsyn Faggruppen mener at det må til en rolleavklaring mellom Statens Naturoppsyn (SNO) og forvaltningsmyndighetene. Det er rådmannen enig i. Hovedoppgaven til et naturoppsyn (SNO) skal være oppsyn og da primært oppsyn med nasjonalt viktige natur, miljø eller verneverdier. Faggruppen mener at oppsyn med hjemmel i fjelloven de offentligrettslige oppsynsoppgavene, skal vurderes lagt til SNO. Hvis det her menes oppsyn med utøvelse av jakt, fiske og fangst så mener Rådmannen at dette fortsatt skal og bør ligge til fjellstyrene. Fjellstyrene har en lokal forankring og en veldig god oppsynstjeneste og da strider en overføring av deres oppgave til SNO mot prinsippene som er lagt til grunn for dette arbeidet med å overføre mer myndighet ut i kommunene. Rådmannen er videre enig i faggruppas forslag om at forvaltningsmyndigheten og ikke SNO bør ha større ansvar for tilrettelegging, skjøtsel og informasjonsarbeid. De bør også tildeles en større del av forvaltningsansvaret for virkemidler som skal brukes i verneområder. Det vil være med å styrke utmarksstyrenes posisjon, også når det gjelder utmarksbasert næringsutvikling.
Statsallmenninger Faggruppen anbefaler at det settes i gang et særskilt lovarbeid for å revidere forvaltningen av statsallmenningene. Når det gjelder fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven så har rådmannen kommentert dette under avsnitt naturoppsyn. Rådmannen ser videre at faggruppen foreslår at allmennhetenes tilgang til jakt og fiske i statsallmenning, spesielt når det gjelder villreinjakt og småviltjakt med hund bør vurderes. Rådmannen synes dette er lite relevant i forhold til mandatet til gruppa, som er å se på tiltak oppgaver som kan overføres til kommunen. I forhold faggruppens forslag om at det skal settes i gang et lovarbeid, så ønsker rådmannen å påpeke at fjellstyrene har forvaltet statsallmenningene på en veldig god måte opp gjennom tidene. Dette gjelder i forhold til allmenhetens mulighet og tilgang til jakt og fiske, tilrettelegging for friluftsliv gjennom rydding av stier, utlån av båter, garn og husvære og forvaltning av bruksrettigheter og andre ressurser i allmenningene. Kunnskap om naturressurser Faggruppen foreslår at kartlegging av naturverdier og naturmangfold fullføres. Rådmannen er enig i at dette er viktig og påpeker at dette er en forutsetning for å kunne etterleve kravene i naturmangfoldloven. Utskiftet bo og fragmenterte eierforhold Faggruppen har sett på at uklare eierforhold kan være til hinder for en effektiv utmarksforvaltning. Dette er Rådmannen enig i. Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk Faggruppen mener at det bør utformes en tydeligere politisk strategi for den nasjonale utmarksforvaltningen og at regjeringen bør utforme en mer tydelig nasjonal utmarkspolitikk. Rådmannen er enig i at en tydeligere og mer ensartet statlig utmarkspolitikk ville redusere konfliktnivået i en rekke saker og føre til en mere forutsigbar utmarksforvaltning. Dette ville være positivt for den tradisjonelle bruken av utmarka, for næringsutøvere som er avhengig av utmarka og for videre utvikling av lokal verdiskaping og utmarksbasert næringsutvikling. Lovutvalg for utmark Etter faggruppens oppfatning er det behov for en mer grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen. Endring av lover bør etter rådmannens vurdering være et resultat av de endringsprosessene som blir vedtatt og at man ser på utmarkslovgivningen i forbindelse med dette. En generell lovgjennomgang er ambisiøst og det er trolig ikke rette tida for en slik gjennomgang ennå, før en har fått forenklet forvaltningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling: Planutvalget fremmer følgende forslag til uttalelse til rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen : Gausdal kommune er positive til at det blir satt i gang et arbeid der man ser på muligheten for å styrke lokaldemokratiet og tillegge kommunene mer ansvar og myndighet. Det er positivt at det legges vekt på at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Gausdal kommune vil videre slutte seg til prinsippene for forenkling som faggruppen har lagt til grunn: beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes I forhold til de konkrete tiltakene har Gausdal kommune følgende merknader: Større ansvar og myndighet til kommunene Gausdal kommune er enig i at kommunene bør få større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen og at flere oppgaver bør legges til kommunene. o Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Oppgaver som ligger til myndigheten må avklares. o Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement må inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. o Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Gausdal kommune støtter faggruppas forslag om at fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunen. Dersom disse oppgavene på kort sikt ikke kan overføres til kommunene, så mener rådmannen at de bør tilbakeføres til fylkesmannen inntil betingelsene for å overføre oppgavene til kommunene er til stede. Førstelinjeansvar Gausdal kommune mener at det ikke er hensiktsmessig at kommunene får hele førstelinjeansvaret. I de sakene som ligger til og som blir overført til kommunen er det naturlig at kommunen har førstelinjeansvaret og at man har kompetanse til å veilede brukere i
utmarkssaker, men kommunen kan ikke ta førstelinjeansvar for saker som skal behandles av andre forvaltningsorgan. Kapasitet og kompetanse i kommunen Gausdal kommune er enig i at all forvaltning skal være kunnskapsbasert. Å se for seg et «altomfattende» opplæringstilbud og en «superveileder» for kommunal utmarksforvaltning er etter Gausdal kommunes oppfatning vel ambisiøst. Det er imidlertid viktig at Regjeringen støtter de utdanningsinstitusjonene som fortatt har utmarksforvaltning som en viktig del av sitt undervisningsopplegg. Gausdal kommune mener at den viktigste forutsetningen for å ivareta kapasitet og kompetanse er at det overføres tilstrekkelige ressurser og det bør vurderes om slike midler skal være øremerket. Utmarksstyrer Gausdal kommune støtter at forvaltningen av ressurser som strekker seg over store områder, som verneområder og leveområder for villrein, bør forvaltes av eget regionalt organ/styre. Det må da være tydelig at sekretariatet er underlagt et regionalt styre og som har ansvaret for sekretærfunksjonen. Staten må ikke ha instruksjonsmyndighet overfor sekretariatet, dersom det skal oppfattes som troverdig at man skal ha en regional forvaltning gjennom utmarksstyrer. Gausdal kommune mener et viktig element i dette er at utmarksstyrene også får myndighet til å delegere myndighet til kommunen. Dette vil bidra til at utmarksstyrene kan ta et større ansvar for tilrettelegging, informasjonsarbeid og næringsutvikling i verneområdene. IKT løsning for utm forvaltningen Gausdal kommune mener det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en egen IKT-løsning for utmarksforvaltningen. Saksbehandling i kommunen må gå gjennom de etablerte kommunale saksbehandlingssystemene. Gausdal kommune kan heller ikke se at det er saker / saksområder som er egnet for noen avanserte IKT løsninger. God informasjon er imidlertid viktig, ikke minst for at brukerne skal oppleve en forenkling i forvaltningen. Informasjon om utmarksforvaltning må ved delegering få en mere sentral plass i kommunenes informasjonsstrategi. Rapportering dokumentasjon Gausdal kommune mener at forvaltningsoppgaver innen utmark kan rapporteres på lik linje med andre kommunale oppgaver gjennom KOSTRA og at dette vil være med på å synliggjøre hvorvidt kommunene oppfyller krav og forventninger mht. ressursbruk på utmarksforvaltning. Naturoppsyn
Gausdal kommune støtter at det bør gjøres en rolleavklaring mellom Statens Naturoppsun (SNO) og forvaltningsmyndighetene. Hovedoppgaven til Statens Naturoppsyn (SNO) skal være oppsyn med nasjonalt viktige natur-, miljø- eller verneverdier. Andre oppsynsfunksjoner hjemlet i fjelloven eller oppsyn med utøvelse av jakt, fiske og fangst mener Gausdal kommune fortsatt skal og bør ligge til fjellstyrene. Fjellstyrene har en lokal forankring og en veldig god oppsynstjeneste og da strider en overføring av deres oppgaver til SNO mot prinsippene som er lagt til grunn for dette arbeidet med å overføre myndighet til kommunene. Gausdal kommune er enig i forslaget om at forvaltningsmyndigheten og ikke SNO bør ha større ansvar for tilrettelegging, skjøtsel og informasjonsarbeid. De bør også tildeles en større del av forvaltningsansvaret for virkemidler som skal brukes i verneområder. Det vil være med å styrke utmarksstyrenes posisjon, også når det gjelder utmarksbasert næringsutvikling. Statsallmenninger Gausdal kommune ønsker å understreke at fjellstyrene har forvaltet statsallmenningene på en god måte gjennom tidene. Dette gjelder i forhold til: - allmenhetens mulighet og tilgang til jakt og fiske, - tilrettelegging for friluftsliv gjennom rydding av stier, utlån av båter, garn og husvære - forvaltning av bruksrettigheter og andre ressurser i allmenningene. Når det gjelder fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven så har Gausdal kommune kommentert dette under avsnitt naturoppsyn. Med bakgrunn i dette mener Gausdal kommune at det ikke er behov for et særskilt lovarbeid for statsallmenninger nå, men at det kan være grunnlag for å tydeliggjøre forvaltningen da forenklingen som denne høringen legger opp til er gjennomført. Det er lite relevant å begynne å se på rettighetene for tilgang til jakt og fiske, når det er forenkling av forvaltningen som er hensikten med arbeidet. Kunnskap om naturressurser Gausdal kommune er enig i at kartleggingen av naturverdier og naturmangfold fullføres. Prinsipielt bør forvaltning foregå på et best mulig faglig grunnlag og da er registreringer viktig for å kunne etterleve kravene i naturmangfoldloven. Utskiftet bo og fragmenterte eierforhold Gausdal kommune kan slutte seg til at det er viktig med ryddige eierforhold for å kunne drive en effektiv utmarksforvaltning. Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk Gausdal kommune støtter at en tydeligere strategi og utøvelse av den nasjonale utmarkspolitikken vil redusere konfliktnivået og føre til en mer forutsigbar
utmarksforvaltning. Dette ville være positivt for den tradisjonelle bruken av utmarka, for næringsutøvere som er avhengig av utmarka og for videre utvikling av lokal verdiskaping og utmarksbasert næringsutvikling. Lovutvalg for utmark Gausdal kommune mener at en endring av lover bør være et resultat av de endringsprosessene som blir vedtatt etter at denne forvaltningsendringen er gjennomført. Før det settes i gang noen prosess med en grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen bør forvaltningsforenkligen gjennomføres. Da bør det vurderes om en slik totalgjennomgang er hensiktsmessig, for det vil være en meget omfattende prosess. Gausdal kommune ser fram til at forvaltningen av utmarka blir forenklet og at kommunene får mer reell myndighet for denne forvaltningen.