Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013
Del 1 UTFORDRINGENE 2
Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av reduserte oljeinntekter, redusert handlingsrom i den statlige budsjettpolitikken og en aldrende befolkning vil stille kommunene overfor en rekke utfordringer. (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014) 3
Økte kostnader og reduserte inntekter Oppgavemengden vil fortsatt øke: Eldrebølgen, som akselererer etter 2020 Samhandlingsreformen Flere barn i barnehage- og skolealder, flere med spes. behov Pensjonskostnadene vil øke: Etterslep på 30 milliarder skal dekkes inn Livselskapenes krav til egenkapital øker Antall pensjonister vil øke Ansatte med høyere utdanning har relativt høy lønnsvekst Flytende rente gjør at rentemarginen allerede er tatt ut Momskompensasjon kan ikke lenger brukes til drift Flere elektrisitetsverk har behov for styrket egenkapital, muligheten til å ta ut store utbytter er redusert 4
Solbergregjeringens programerklæringer Skatter og avgifter skal reduseres Handlingsregelen skal følges i en forsvarlig økonomisk politikk, ressurser skal overføres fra drift til skattelettelser og investeringer De reelle pensjonsutgiftene skal dekkes av kommunene Oppgaver og ressurser skal overføres fra offentlig sektor til private aktører, og fra kommune til stat Kommuner skal slås sammen til større enheter Vi må skille mellom hva en regjering sier, hva den vedtar prinsipielt og hva den faktisk gjør 5
Del 2 SITUASJONEN 6
Kommunene i Østfold. Folkemengde per 31.12. Kommune Folkemengde 2000 2012 Endring i % 0121 Rømskog 681 691 1,5 % 0118 Aremark 1 419 1 425 0,4 % 0119 Marker 3 356 3 587 6,9 % 0127 Skiptvet 3 213 3 668 14,2 % 0111 Hvaler 3 504 4 284 22,3 % 0137 Våler (Østf.) 4 113 4 857 18,1 % 0138 Hobøl 4 472 4 980 11,4 % 0122 Trøgstad 4 900 5 273 7,6 % 0123 Spydeberg 4 559 5 474 20,1 % 0135 Råde 6 275 7 053 12,4 % 0128 Rakkestad 7 158 7 860 9,8 % 0125 Eidsberg 9 883 11 195 13,3 % 0136 Rygge 13 465 14 967 11,2 % 0124 Askim 13 622 15 315 12,4 % 0101 Halden 27 133 29 880 10,1 % 0104 Moss 27 143 30 988 14,2 % 0105 Sarpsborg 47 993 53 696 11,9 % 0106 Fredrikstad 68 143 76 807 12,7 % Folkemengde i alt 251 032 282 000 12,3 % Hele landet 4 503 436 5 051 275 12,2 % 7
Pensjonsforpliktelsene til kommunene i Østfold Beregnet i prosent av brutto driftsutgifter 8
Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter for kommunene i Østfold og landet 9
Kommunal gjeld over 415 milliarder i 2012 Kommunenes nettogjeld økte med 17,1 milliarder kroner til 151 milliarder i løpet av 2012 og er nær doblet fra 2008. Kommunene skylder 415 milliarder, men har samtidig 263 milliarder i samlede fordringer i form av bankinnskudd og andre verdier. Kilde: Kommunal Rapport 10
Andelen sysselsatte i kommunal forvaltning Kilde: SSB, offentlig sektor, nøkkeltall Andelen sysselsatte i offentlig og privat sektor i 2012 Prosent Andel sysselsatte i offentlig sektor av sysselsatte totalt 34,3 Statsforvaltningen 10,4 Fylkeskommunal forvaltning 1,7 Kommuneforvaltningen 17,1 Statlig forretningsdrift 3,5 Kommunal/fylkeskommunal forretningsdrift 1,7 Andel sysselsatte i privat sektor av sysselsatte totalt 65,7 11
Endringene i antall sysselsatte i kommunesektoren 12
Kommunenes inntektskilder i regnskap 2012 målt i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB 13
Del 3 UTGIFTSUTJEVNING 14
Beregning av frie inntekter Ved å gå inn på URL en nedenfor, kommer du inn på hjemmesidene til KRD, der beregningen av de frie inntektene for hver enkelt kommune er vist og forklart. http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/gronthefte/frie-inntekter-2014.html?id=741828 15
Revisjon av utgiftsfordelingen i 2016 Regjeringen legger opp til at neste helhetlige revisjon av kostnadsnøkkelen for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2016. (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014) 16
Inntektsutjevning og utgiftsutjevning I 2012 var det ingen kommuner som lå under 93 % av landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger etter inntektsutjevning Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014) 17
Forskjeller mellom kommunene i inntekter og utgifter «Vi kan registrere at små kommuner oftere har både høye bundne kostnader og høye frie disponible inntekter per innbygger sammenliknet med mellomstore og store kommuner. Dette skyldes at små kommuner får kompensasjon for smådriftsulemper gjennom inntektssystemet, men må også ses i sammenheng med energi- og kraftinntekter, skjønnstilskudd, småkommunetilskudd og Nord-Norgetilskudd som særlig favoriserer små kommuner.» (Statistisk sentralbyrå. Rapporter 8/2011 Gruppering av kommuner 2008) 18
Kommunenes folkemengde og frie disponible inntekter Fordeling i prosent. Kilde: KOSTRA Folkemengde Kommuner i alt Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Høye Middels Lave Andel Andel Andel Andel 0-4999 0,54 0,40 0,45 0,14 5000-19999 0,35 0,08 0,48 0,43 20000-0,11 0,02 0,80 0,18 I alt 1,00 0,25 0,50 0,25 19
Kommunenes folkemengde og frie disponible inntekter Absolutte tall. Kilde: KOSTRA Folkemengde Kommuner i alt Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Lave Middels Høye Antall Antall Antall Antall 0-4999 225 32 102 91 5000-19999 145 63 70 12 20000-45 8 36 1 I alt 415 103 208 104 Det var 430 kommuner i alt i 2008. De ti kommunene med høyest inntekter, de fire største kommunene, og Torsken kommune som ikke hadde levert regnskap for 2008, er ikke medregnet i oversikten. Kilde: SSB rapport 8/2011 20
Variasjonene i frie disponible inntekter i kroner per innbygger. Kilde SSB rapport 8/2011 Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Lave Middels Høye Bunn Topp Bunn Topp Bunn Topp - 6 138 357 357 7 615 7 615 34 700 «Dersom vi ikke hadde tatt ut de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter ville bredden i 4. kvartil vært om lag 91 000 kroner, og ikke om lag 27 000 kroner som den er når de ti rikeste kommunene behandles for seg.» SSB rapport 8/2011 «Variasjoner i de frie disponible inntektene kan tolkes som uttrykk for ulikheter i hvor romslige økonomiske rammer den enkelte kommune opererer under, når vi tar hensyn til ulikheter i kostnader knyttet til kommunens forpliktelser om å innfri visse minstekrav til tjenesteytingen.» SSB rapport 8/2011 21
Kommunene i Østfold. Folkemengde og frie disponible inntekter Absolutte tall. 2008 regnskapet. Kilde: SSB rapport 8/2011 Folkemengde Kommuner i alt Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Høye Middels Lave Antall Antall Antall Antall 0-4999 7 Skiptvedt, Rømskog, Hobøl Hvaler, Marker, Våler, Aremark 5000-19999 7 Askim, Rygge, Spydeberg Eidsberg, Råde, Trøgstad, Rakkestad 20000-4 Moss, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad I alt 18 0 10 8 Alle Østfoldkommunene med middels frie inntekter, ligger i den nedre halvdelen av denne skalaen, nærmest lave frie inntekter. 22
Utgiftsutjevningen Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling, det som blir trukket fra enkelte kommuner blir delt ut til andre. Omfordeling møter vanligvis motstand fra kommuner som får reduserte tilskudd Vi må skille mellom utgiftsutjevning som tar utgangspunkt i Inntektene som kommunene har hatt på tjenesteområdet Kostnadene som kommunene har hatt på tjenesteområdet Kostnadene som kommunene vil ha ut fra ulike befolkningsgruppers behov for tjenestene på området Formålet med hele inntektssystemet og utgiftsutjevningen, er å jevne ut forutsetningene for å gi et likeverdig tilbud i alle kommuner. Et likeverdig tilbud forutsetter en utjevning ut fra kostnadene kommunene vil ha ut fra ulike befolkningsgruppers behov for tjenestene 23
Folkehelseperspektivet; Sosiale ulikheter i helse Befolkningens helse varierer med utdanning og inntekt Tidlig innsats i barnehage og skole kan forebygge sosiale ulikheter i helse Grupper med lav inntekt og lav utdanning har et større behov for kommunale tjenester, både ved livets start og livets slutt Dette bør avspeiles i utgiftsutjevningen 24
Delkostnadsnøkkelen for barnehager 2014 Kriterium Vekt Vekt x 0,1636 Innbyggere 2-5 år 0,7056 0,1154 Innbyggere 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning 0,1802 0,0295 0,1142 0,0187 Sum 1,0000 0,1636 25
Fordelingen innen kriteriet innbyggere med høyere utdanning. Kom. gruppe 13
Utgiftsutjevningen i Prop. 1S 2013-2014 Sektornøkkelen 2014 Sektorvekter 2014: 0,0937 0,2838 0,0408 0,0313 0,0480 0,3129 0,1636 0,0260 1,0000 Kriterium Adm inkl Grunnskole Helse Barnevern Sosialhjelp Pleie- og Barnehage Samhandling 2013 KRD GH Kostnadsnøkkelen for kommuner 2014 miljø og omsorg landbruk Innb 0-1 år 0,0020 0,0012 0,0012 0,0010 0,0054 Innb 2-5 år 0,0039 0,0024 0,0023 0,0020 0,1154 0,1261 Innb 6-15 år 0,0104 0,2551 0,0063 0,0062 0,0054 0,2834 Innb 16-22 år 0,0071 0,0043 0,0043 0,0011 0,0037 0,0205 Innb 23-66 år 0,0460 0,0149 0,0073 0,0238 0,0921 Innb 0-17 år 0,0021 0,0021 Innb 18-49 år 0,0054 0,0055 Innb 50-66 år 0,0068 0,0068 Innb 67-79 år 0,0067 0,0022 0,0345 0,0061 0,0494 Innb 80-89 år 0,0031 0,0010 0,0617 0,0044 0,0702 Innb 90 år + 0,0006 0,0002 0,0433 0,0011 0,0451 Landbruk 0,0029 0,0029 Reise sonesenter 0,0072 0,0019 0,0036 0,0128 Reise nabokrets 0,0072 0,0019 0,0036 0,0128 Basiskriteriet 0,0110 0,0052 0,0023 0,0038 0,0223 Innvandr 6-15 år, eks Skandinavia 0,0082 0,0082 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, eks Skandinavia 0,0009 0,0009 Dødlighet 0,0022 0,0414 0,0436 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,0112 0,0112 Lav inntekt 0,0060 0,0060 Uføre 18-49 år 0,0044 0,0044 Flyktn uten int tilskudd 0,0045 0,0045 Opphopningsindeks 0,0134 0,0134 Urbanitet 0,0172 0,0171 Psykisk utv.h 16 år + 0,0437 0,0437 Ikke-gifte over 67 år 0,0414 0,0414 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 0,0295 27 Innb med høyere utd 0,0187 0,0187 SUM 0,0937 0,2838 0,0408 0,0313 0,0480 0,3129 0,1636 0,0260 1,0000