Nøkkeltall. for Østfold-kommunene. Ureviderte KOSTRA-tall for 2016

Transkript

1 Nøkkeltall for Østfold-kommunene Ureviderte KOSTRA-tall for 2016

2 Forord KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Ved å sammenholde regnskapsmessige nøkkeltall med demografiske data og kommunenes behovsprofiler kan forskjeller i strukturelle forhold, driftseffektivitet og politiske prioriteringer i noen grad synliggjøres. Kommentarene er utarbeidet av seniorrådgiver Birger Overskott, Fylkesmannen i Østfold. Kartene er utarbeidet av rådgiver Nadja Stumberg Sarpsborg Torodd Hauger Østfold analyse Østfold analyse, som er et partnerskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen, presenterer her et utvalg økonomiske nøkkeltall hentet fra SSB / KOSTRA i den hensikt å belyse den økonomiske situasjonen i Østfoldkommunene og forskjeller mellom kommunene. Vi håper på denne måten å bidra til at materialet fra KOSTRArapporteringen i større grad blir et verktøy i den kommunale planleggingen. 1

3 Innhold Forord... 1 Sammendrag... 3 Netto driftsresultat (kommuneregnskap).. 4 Disposisjonsfond (kommuneregnskap)... 7 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 9 Langsiktig lånegjeld Netto finans og avdrag Fondsbeholdningen Frie inntekter Brukerbetalinger Driftsutgifter Prioriteringer Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Pleie- og omsorg Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Dekningsgrader Barnehageplasser Grunnskolen spesialundervisning Pleie og omsorg institusjonsplasser 34 Kommunehelsetjenesten - legeårsverk Sosialhjelp mottakere Barnevern mottakere...37 Produktivitet...38 Kommunal barnehage...38 Grunnskole...39 Eldreomsorg - institusjoner...40 Kommunehelsetjenesten...41 Sosialhjelp...42 Barnevern

4 Sammendrag Østfoldkommunene oppnådde samlet en klar resultatmessig forbedring fra 2015 til Det er likevel verdt å merke seg at resultatet fortsatt er svakere enn landssnittet. 16 av 18 kommuner i Østfold hadde et positivt netto driftsresultat i av kommunene hadde det vi kan kalle et akseptabelt resultat på over 1,75 %. Hvaler har hatt negative resultater de to siste årene. Den positive motsatsen er Trøgstad, Skiptvet og Rømskog som har hatt positive resultater i alle år fra Marker, Rømskog og Våler oppnådde de beste resultatene i I tillegg til at kommunene i Østfold har relativt svake driftsresultater har de også lite frie reserver. Kommunene er dermed i en sårbar situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder midler på fritt disponible fond. I tillegg til ROBEK-kommunene Halden og Hobøl har spesielt Spydeberg og Aremark lite midler på disposisjonsfond. Det er kun gode resultater som kan bygge opp disse fondene til et akseptabelt nivå igjen. Høyest nivå på frie fond ved utgangen av 2016 hadde Trøgstad, Rømskog og Våler. De fleste av kommunene i Østfold har netto utgifter til finans og avdrag som spiser av det økonomiske handlingsrommet. Sarpsborg og Hvaler ligger høyest i Motsatsen er Rømskog som øker handlingsrommet ved hjelp av netto inntekter til finans og avdrag. Det er i stor grad gjeldsnivået som bestemmer finanssituasjonen. Ved utgangen av 2016 er det 5 kommuner i Østfold Hvaler, Rygge, Sarpsborg, Fredrikstad og Askim - som har passert en mulig smertegrense ved at langsiktig gjeld utgjør over 100 % av sum driftsinntekter. I denne rapporten har vi gjennomgående benyttet data for kommunekonsern der rapporterte data fra Kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i tillegg til data fra kommunekassa. Vi får dermed korrigert for ulik organisering fra kommune til kommunene. På denne måten blir dataene i større grad sammenlignbare mellom kommunene. I tillegg til nøkkeltall om kommunekonsern har vi for noen nøkkeltall også tatt med tabeller der bare data fra kommuneregnskapet er tatt med. 3

5 Netto driftsresultat (kommuneregnskap) Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter - ( ) Halden -1,7 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,7-3,0 0,1 2,3 4, Moss -1,5-0,6 4,6 3,5 3,1-3,7-1,5 1,8 1,6-0,5-1,5 0,5 2,7 3, Sarpsborg -0,3 2,0 4,9 7,8 2,6-2,5 0,4 2,9 0,4 1,3 1,2-1,5 1,4 3, Fredrikstad -1,8-1,6 5,4 5,9 1,8-0,8-0,6-0,5 2,0 2,9 1,5 1,4 1,0 2, Hvaler -5,2 4,9 6,0 8,5-2,1-1,2 6,6 8,4-3,8 0,8 3,1 3,7-0,8-0, Aremark -5,6-5,2-7,8 13,7 2,4-4,2-1,8 0,7-7,9 2,2 4,6 1,1 0,5-0, Marker 3,9 1,3 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,6 0,2-0,6-1,1-2,3 3,3 6, Rømskog 6,2 4,1 14,9 17,0 7,7 11,1 4,1 4,7 5,5 4,0 1,7 4,0 2,5 7, Trøgstad 0,9 8,4 7,0 5,9 1,9 0,7 6,7 3,5 1,4 8,4 4,8 3,8 5,1 4, Spydeberg -0,1 4,0 7,1 5,7 2,5-2,2 0,4 1,3 1,2 3,1 0,7-2,3 0,3-0, Askim 1,1 2,2 6,4 9,1 3,3 4,1 2,3 2,4 3,5 10,6 3,8 0,7 1,6 3, Eidsberg -1,8 0,6 2,6 7,2 2,9-2,0-0,5-0,1 1,3 3,2 1,9 1,2 2,1 1, Skiptvet 2,1 1,6 7,1 13,1 9,9 6,6 5,9 1,7 1,4 3,9 0,5 1,7 1,5 4, Rakkestad 1,2 2,4 4,5 3,0 0,6-1,9 2,2 1,8 1,6 1,0 0,5 0,8 1,7 3, Råde -4,2 1,2 1,2 3,4-4,1-4,8 1,0 0,8 2,0 3,1 4,3 0,6 2,1 3, Rygge -2,0-3,0-2,3-2,2 1,2 0,8 2,2 0,7-1,3 0,1 0,0-0,6 2,6 3, Våler (Østf.) 2,2 0,2 3,7 5,1 2,2 1,5 1,9-1,8-0,8 0,6 1,1 4,7 5,2 6, Hobøl -3,5-0,6-2,3-0,9 4,6 2,5-0,8-0,3 0,0 0,6-2,2-3,8-0,1 4,6 EKA01 Østfold -1,1 0,6 4,5 5,6 2,1-0,8 0,4 1,1 0,2 1,7 0,7 0,4 1,7 3,1 EAK Landet 0,5 1,9 3,5 5,6 2,3 0,0 2,7 2,1 2,0 2,7 2,3 1,0 2,7 3,8 EAKUO Landet uten Oslo 0,7 2,0 3,5 5,2 1,9-0,6 2,7 2,2 1,8 2,6 2,4 1,0 2,7 4,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter - konsern ( ) Halden -1,6 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,7-3,0 0,1 2,3 4, Moss -0,6 0,9 5,4 5,1 4,5-0,6 0,0 2,9 3,9 1,5 0,0 1,8 3,9 3, Sarpsborg -0,3 2,1 4,9 7,7 2,6-2,5 0,4 2,9 0,6 1,6 1,3-1,2 1,2 3, Fredrikstad -1,6-1,3 5,6 6,0 2,3-0,1-0,8-0,3 2,6 3,2 1,5 2,6 1,2 2, Hvaler -5,2 4,9 6,0 8,5-2,0-1,1 6,6 8,4-3,8 0,8 3,1 3,7-0,8-0, Aremark -5,6-5,1-7,8 13,7 2,5-4,2-1,9 0,7-7,8 2,2 4,6 1,1 0,5-0, Marker 3,9 1,2 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,7 0,2-0,4-1,1-2,4 3,2 6, Rømskog 6,2 4,2 14,9 17,0 7,7 11,1 4,0 4,7 5,5 4,0 1,7 4,0 2,6 7, Trøgstad 0,9 8,2 7,0 6,0 1,9 0,7 6,4 4,0 1,5 8,6 4,9 3,7 4,9 4, Spydeberg -0,1 3,9 7,0 5,8 2,5-2,2 0,1 1,7 1,3 3,3 0,7-2,4 0,2 0, Askim 1,1 2,3 6,3 9,1 3,3 4,1 2,0 3,0 3,6 10,8 3,9 0,6 1,4 3, Eidsberg -1,8 0,8 2,5 7,2 3,0-1,8-0,9 0,7 1,3 3,9 2,2 1,0 2,1 1, Skiptvet 2,1 1,5 7,0 13,2 9,9 6,6 5,6 2,2 1,5 4,1 0,5 1,6 1,4 4, Rakkestad 1,2 2,6 4,4 3,0 0,6-1,9 2,2 1,9 1,6 1,1 0,5 0,8 1,7 3, Råde -4,2 1,6 1,7 4,0-3,5-4,1 1,6 1,6 2,7 3,5 4,9 1,5 2,7 4, Rygge -2,0-2,2-1,4-0,9 2,1 1,8 3,1 1,5-0,5 0,6 0,9 0,4 3,3 4, Våler (Østf.) 2,2 0,5 4,0 5,5 2,6 2,0 2,3-1,2-0,3 0,9 1,6 5,2 5,6 6, Hobøl -3,5-0,6-2,3-0,8 4,6 2,5-1,0 0,3 0,1 0,9-2,1-3,8-0,3 4,6 EKA01 Østfold -0,9 0,9 4,7 5,8 2,5-0,2 0,5 1,4 0,8 2,2 1,0 1,0 1,9 3,4 EAK Landet 0,2 2,7 3,9 6,5 2,9 0,4 3,2 2,6 2,5 3,2 2,8 1,3 3,0 4,0 EAKUO Landet uten Oslo 0,7 2,2 3,8 5,4 2,2-0,4 3,0 2,5 2,1 2,9 2,7 1,2 2,9 4,1 Rød: negativt resultat, Sort: 0-3 %, Blå: >3 % 4

6 Netto driftsresultat de siste åra er ikke direkte sammenlignbart med resultatene til og med Årsaken til dette er at momskompensasjon fra investeringer som tidligere ble regnskapsført i driftsregnskapet fra og med 2014 skal føres i investeringsregnskapet. Samlet for kommunene i Østfold utgjorde denne inntektsposten 1,1 % av sum driftsinntekter i Vi har tatt med en tabell der bare data fra kommuneregnskapene er med, og i tillegg en tabell som viser kommunekonsern. Her er data fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS) tatt med i tillegg til regnskapsdata fra kommunekassa. Det er store variasjoner i kommunenes driftsresultater i de årene som oversikten i tabellen viser. Det er bare Rømskog, Skiptvet, Trøgstad og Askim som har hatt positive resultater hele denne perioden. I 2003 hadde østfoldkommunene i gjennomsnitt svært dårlige driftsresultater, mens årene 2005, 2006 og til dels 2007 var gode år. I 2008 fikk vi en klar forverring igjen med et fylkesgjennomsnitt på minus 0,8 %. Landet utenom Oslo hadde minus 0,6 %, som er det dårligste resultatet så langt tilbake vi har sammenlignbare data, det vil si i perioden fra tidlig på 1990-tallet. I 2009 fikk kommunene igjen bedre resultater med 0,4 % i fylket og 2,7 % i landet. Østfold var det svakeste av alle fylkene i I 2012 viste tallene for Østfold samlet en vesentlig bedring. Netto driftsresultat samlet for fylkets kommuner ble igjen vesentlig svekket i 2013, og resultatet var som i 2011 svakest av alle fylkene. Netto driftsresultat samlet for kommunene i Østfold ble ytterligere svekket i Det er imidlertid verdt å merke seg at korrigert for virkningen av bortfallet av momskompensasjon fra investeringer som driftsinntekt var det en bedring fra året før. I 2015 viser tallene at man oppnådde en resultatmessig bedring i fylket, men resultatforbedringen var svarkere enn landssnittet tallene viser at man også dette året oppnådde en styrking av netto driftsresultat samlet i fylket. Nivået på netto driftsresultat er imidlertid fortsatt svakere enn landssnittet. Østfoldkommunene fikk en bedre utvikling enn landet i 2010, men lå fortsatt 1 prosentpoeng under. I 2011 fikk vi igjen en vesentlig svekkelse av resultatene i Østfold, mens gjennomsnittet på landsbasis var tilnærmet uendret fra 2010 til Diagrammet viser at det har vært store svingninger i resultatene etter Bare i tre av åra, 2005, 2006 og 2016, har kommunene i fylket samlet oppnådd netto driftsresultat over 3 % av sum driftsinntekter. Resultatene har vært dårligere enn landssnittet hvert år utenom 2005 og

7 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2016 (konsern) - med og uten eiendomsskatt. Sortert etter driftsresultat uten eiendomsskatt Med eiendomsskatt Uten eiendomsskatt 0111 Hvaler -0,6 % -9,7 % 0118 Aremark -0,5 % -4,1 % 0123 Spydeberg 0,0 % -2,0 % 0105 Sarpsborg 3,2 % -1,6 % 0106 Fredrikstad 2,7 % -1,4 % 0124 Askim 3,4 % -0,7 % 0128 Rakkestad 3,7 % -0,5 % 0127 Skiptvet 4,5 % -0,3 % 0136 Rygge 4,4 % -0,2 % 0104 Moss 3,9 % 0,6 % 0101 Halden 4,5 % 1,1 % 0125 Eidsberg 1,9 % 1,9 % 0122 Trøgstad 4,9 % 2,1 % 0135 Råde 4,1 % 2,2 % 0138 Hobøl 4,6 % 2,7 % 0137 Våler (Østf.) 6,9 % 2,7 % 0119 Marker 6,9 % 3,5 % 0121 Rømskog 7,7 % 7,7 % kommunekassa være påvirket av hvordan tjenesteproduksjonen er organisert. Tabellen ovenfor viser at bare halvparten av kommunene i fylket ville oppnådd positivt netto driftsresultat dersom man ser bort fra eiendomsskatt. Ut fra denne forutsetningen ville Hvaler fått det svakeste resultatet i 2016, mens Rømskog ville fått det beste resultatet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at netto driftsresultat for kommunene samlet over tid bør ligge på minst 3 % av sum driftsinntekter. På bakgrunn av endringen knyttet til momsrefusjon fra investeringer har TBU nå gjort en ny vurdering av denne anbefalingen. Vurderingen og utvalgets nye anbefaling er gjengitt i TBUs rapport fra november Det nye anbefalte nivået for kommunene settes til 1,75 % av inntektene og gjøres gjeldende fra Utvalgets nye anbefaling endres også fra tidligere å være knyttet mot kommunekassa til å knyttes mot kommunekonsern. Virksomheter som er organisert som kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) tas dermed med i vurderingen. Nivået man dermed får fram vil i mindre grad enn tall fra 6

8 Disposisjonsfond (kommuneregnskap) Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter ( ) 0122 Trøgstad 3,8 2,6 2,0 5,3 7,8 7,0 9,0 7,0 6,0 9,4 9,1 9,5 15,4 18,4 20,4 23, Rømskog 15,9 14,8 19,2 22,4 31,5 34,3 43,8 34,7 34,7 37,1 39,5 39,0 35,0 34,6 30,3 13, Våler (Østf.) 1,2 2,4 5,3 6,9 5,9 12,4 14,0 11,8 12,4 12,1 6,3 5,8 5,2 6,8 8,7 13, Askim 0,7 0,3 0,1 1,0 0,1 0,3 2,8 3,4 6,1 7,1 6,9 7,0 10,1 10,9 9,3 11, Skiptvet 7,9 8,2 4,2 2,1 5,3 7,9 9,4 14,1 8,0 9,0 8,2 8,8 7,2 6,2 5,3 7, Råde 2,6 2,5 0,2 5,6 5,4 2,0 2,7 1,6 1,5 0,8 0,5 0,4 1,9 3,2 3,3 6, Eidsberg 5,5 4,9 4,5 5,7 5,7 7,0 11,8 8,5 5,4 4,7 3,9 4,0 5,4 6,1 5,6 6, Moss 5,8 5,1 0,2 0,1 0,1 0,6 0,9 3,1 0,1 0,8 1,2 1,8 0,9 0,9 2,8 5, Sarpsborg 3,3 3,7 3,3 1,1 2,9 7,0 11,0 8,9 5,9 5,0 4,9 5,7 4,4 4,4 3,4 4, Hvaler 2,7 1,5-1,8 11,3 2,9 6,8 7,0 6,0 3,5 8,0 7,2 5,5 5,9 6,6 6,5 4, Fredrikstad 2,4 1,3 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 1,4 0,0 0,0 0,1 1,3 2,0 2,3 3,2 3, Rakkestad 1,4 3,0 3,3 4,0 5,0 6,2 8,9 4,6 3,4 3,7 4,0 3,3 3,2 2,7 1,8 3, Marker 0,4 0,5 3,2 3,2 9,3 7,7 6,3 4,5 5,2 2,4 2,4 0,9 0,8 0,0 0,0 2, Rygge 3,9 3,5 0,6 7,1 0,8 0,0 0,8 0,0 0,0 0,6 0,4 0,6 0,5 0,2 0,2 2, Spydeberg 2,2 1,0 0,5 2,0 3,9 6,9 9,4 5,2 3,6 2,8 3,6 4,2 3,0 1,1 1,5 1, Halden 0,7 0,7 0,0 0,0 0,9 2,9 3,5 1,5 1,6 0,0 0,3 0,3 0,2 0,0 0,4 1, Aremark 15,8 15,7 14,2 9,7 5,3 9,9 15,4 10,4 3,7 1,8 0,3 0,0 0,3 0,3 0,8 0, Hobøl 1,8 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 EAK Landet 3,1 3,1 2,8 3,4 3,6 4,8 5,5 4,8 4,6 4,5 4,5 4,8 5,1 5,2 5,7 7,0 EAKUO Landet uten Oslo 3,5 3,4 3,1 3,8 4,0 5,3 6,1 5,0 4,6 4,6 4,5 4,8 5,0 5,3 5,7 7,1 EKA01 Østfold 3,0 2,6 1,4 1,8 2,0 3,3 4,7 4,2 2,7 2,6 2,5 3,1 3,2 3,4 3,6 4,8 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter - konsern ( ) 0122 Trøgstad 2,0 5,5 8,0 7,2 9,1 7,1 6,2 9,7 9,4 10,0 15,6 18,6 20,0 23, Rømskog 19,2 22,5 31,6 34,4 43,8 34,8 34,7 37,2 39,6 39,1 35,0 34,6 30,3 13, Våler (Østf.) 5,3 9,7 8,1 14,5 16,1 13,7 14,1 14,3 8,6 7,6 6,9 8,4 10,2 14, Askim 0,1 2,0 0,3 0,5 3,0 3,5 6,2 7,5 7,2 7,5 10,4 11,2 9,3 11, Skiptvet 4,2 2,4 5,5 8,1 9,5 14,2 8,1 9,4 8,5 9,3 7,5 6,5 5,5 7, Råde 0,2 9,3 8,4 4,9 5,5 4,3 3,9 4,3 3,9 3,2 4,4 5,7 5,7 9, Eidsberg 4,5 5,8 5,9 7,2 11,7 8,5 5,8 5,2 4,8 4,9 6,3 7,0 6,0 7, Moss 2,4 8,4 6,8 7,2 6,5 8,5 5,4 5,2 5,5 5,8 4,9 5,1 6,5 9, Sarpsborg 3,3 1,3 3,2 7,2 11,3 9,1 6,1 5,3 5,4 6,4 5,2 5,4 4,7 6, Hvaler -1,8 11,3 2,9 6,8 7,0 6,0 3,6 8,1 7,2 5,6 5,9 6,6 6,5 4, Fredrikstad 0,2 0,3 0,5 0,6 0,7 3,7 2,2 2,0 2,9 3,6 4,1 4,4 6,0 6, Rakkestad 3,3 4,1 5,1 6,3 9,0 4,8 3,5 3,8 4,1 3,4 3,3 2,7 2,0 3, Marker 3,2 3,5 9,4 7,8 6,5 4,6 5,4 2,6 2,6 1,3 1,0 0,2 0,2 2, Rygge 0,6 13,8 6,3 5,4 5,6 4,7 4,2 4,4 4,1 3,6 3,4 3,1 3,0 4, Spydeberg 0,5 2,6 4,1 7,1 9,6 5,4 3,7 3,1 3,9 4,7 3,3 1,4 1,7 1, Halden 0,2 0,0 0,9 2,9 3,5 1,5 1,6 0,0 0,3 0,3 0,3 0,0 0,4 1, Aremark 14,2 9,9 5,5 10,1 15,5 10,5 3,8 1,9 0,4 0,2 0,3 0,4 0,9 0, Hobøl 0,1 0,5 0,2 0,2 0,2 0,2 1,0 0,4 0,4 0,6 0,4 0,4 0,2 0,1 EAK Landet 2,9 4,1 4,4 5,5 6,1 5,5 5,5 5,3 5,5 5,9 6,1 6,3 6,7 7,9 EAKUO Landet uten Oslo 3,3 4,6 4,8 5,9 6,7 5,7 5,5 5,5 5,6 6,0 6,2 6,4 6,7 8,0 EKA01 Østfold 1,6 3,4 3,3 4,5 5,8 5,9 4,3 4,1 4,3 4,6 4,7 4,9 5,3 6,5 Tabellen viser hva kommunene hadde av frie reserver (disposisjonsfond) ved utgangen av det enkelte år i perioden Sammen med netto driftsresultat gir størrelsen på disposisjonsfond et bilde av den enkelte kommunes økonomiske handlefrihet. I tillegg kan akkumulert regnskapsmessig merforbruk eller mindreforbruk tas med i 7

9 en slik vurdering. Et merforbruk bidrar til å svekke handlefriheten. Tabellen viser at de fleste kommunene i fylket ved utgangen av 2016 hadde relativt lite frie reserver. Trøgstad, Rømskog, Våler og Askim skiller seg positivt ut. Disse kommunene har alle en størrelse på disposisjonsfond som utgjør over 10 % av sum driftsinntekter. 8 av 18 kommuner har et nivå på disposisjonsfond som utgjør under 5 % av sum driftsinntekter. Dette er et lavere nivå enn det man bør ha som buffer for å takle negative overraskelser i framtida. særlig Aremark og Spydeberg har en begrenset økonomisk handlefrihet. Halden og Hobøl har også en tilsvarende utfordrende situasjon som følge av et betydelig akkumulert underskudd. Samlet har kommunene i fylket oppnådd en økning av nivået på frie fond fra 2015 til Nivået er imidlertid i laveste laget i de fleste kommunene, og samlet for fylket er nivået lavere enn landssnittet. Kommuner med svake driftsresultat og lite frie reserver er i en krevende situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Vi ser ut fra det at 8

10 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i % av brutto driftsinntekt. Indikatoren viser regnskapsmessig merforbruk i prosent av driftsinntektene akkumulert over tid Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Halden 3,6 3, ,3 11,5 14,3 13,4 12, Hobøl 3,9 4,3 6 6,3 3,7 0,8 3,4 3,6 2,9 1,8 3,4 7,3 7 4, Marker ,1 2,2 1,2 1, Moss 6,4 7,2 3,8 2, ,7 0, Sarpsborg 1, Fredrikstad 5,2 7,2 4, ,2 1, Hvaler 2,4 0, Aremark , ,8 5, Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim 9,7 8,4 1, Eidsberg , Skiptvet Rakkestad Råde 7,2 6,2 5,6 0 4,5 6,8 5,8 4,2 2, Rygge 0,6 3,6 1,1 1,7 1,3 0,7 0,6 0 0,2 0 0, Våler (Østf.) EAK Landet 1,7 1,5 0,9 0,4 0,5 1 0,7 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,4 0,2 EKA01 Østfold 3,6 4 2,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,5 1,3 1,3 1,7 1,6 1,5 1,3 Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er også en tallstørrelse som framgår av kommunens driftsregnskap. For å komme fram til regnskapsmessig mindre- eller merforbruk som resultatstørrelse har man med bruk og avsetning av fondsmidler, inndekning og bruk av merforbruk eller mindreforbruk fra tidligere år og overføring til investeringsregnskapet. Dersom resultatet her viser et merforbruk skal det også gjennomføres pliktige strykninger etter en bestemt rekkefølge for om mulig å komme ned på et nullresultat. Eksempelvis avsetninger til disposisjonsfond er omfattet av disse strykningsbestemmelsene. Bestemmelsene innebærer at man kan komme ut med et nullresultat selv om det er store negative avvik i forhold til revidert budsjett. Kommuneloven angir bestemte krav til inndekning av regnskapsmessig merforbruk. Dersom man har merforbruk fra et eller flere år som man ikke har klart å dekke inn, vil størrelsen på dette akkumulerte merforbruket framgå av kommunens balanse. Regnskapsmessig merforbruk vil ut fra nærmere angitte bestemmelser i kommuneloven gi grunnlag for at kommuner blir innmeldt i ROBEK-registret. Kommuner som blir registrert her blir underlagt en viss form for statlig kontroll som ivaretas av Fylkesmannen. I Østfold er for tiden to kommuner, Halden og Hobøl, oppført i dette registret. Kommunene blir stående i registret til de har vedtatt et årsregnskap der underskudd etter nærmere bestemte regler er inndekt. I perioden skiller Hobøl seg ut ved at kommunen har hatt akkumulert merforbruk i hele denne perioden. Kommunen ble innmeldt i ROBEK som følge av merforbruk i 2005, og har hele perioden etter dette vært underlagt kontroll fra Fylkesmannens side 9

11 10

12 Langsiktig lånegjeld Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern ( ) Hvaler Aremark Rakkestad Fredrikstad Rygge Halden Eidsberg Sarpsborg Askim Spydeberg Moss Trøgstad Råde Våler Hobøl Marker Skiptvet Rømskog EAK Landet EKA01 Østfold Gjelda i Østfold-kommunene økte betydelig i perioden Total lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter har gått litt ned i 2016, og nivået ligger nå på 99 %. Diagrammet viser konserntall der også tall fra kommunale foretak er tatt med. Dette gir bedre data for å sammenlignekommunene enn ved bare å ta med data fra kommuneregnskapene. Hvaler, Rygge, Sarpsborg, Fredrikstad og Askim har høyest lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter ved utgangen av Dersom man ser på perioden under ett viser tabellen at særlig Sarpsborg, Moss og Spydeberg har hatt en sterk økning i lånegjelda. 11

13 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - eksl. Pensjonsforpliktelser (konsern) Hvaler 81,6 79,0 82,2 89,4 97,2 98,1 91,8 90,5 87,4 83,8 80,6 92,3 101,2 111, Rygge 73,8 91,3 92,1 98,7 100,7 96,1 89,1 89,9 89,9 88,6 88,0 92,5 105,9 110, Sarpsborg 63,9 62,1 66,2 71,4 72,0 82,1 97,5 89,7 93,4 101,5 101,0 115,3 112,7 107, Fredrikstad 89,3 98,1 91,1 86,8 87,9 90,3 95,2 100,8 102,4 104,0 100,9 106,1 108,0 105, Askim 85,9 86,2 88,0 87,4 110,5 98,5 100,8 91,1 108,3 107,8 107,9 106,4 105,3 105, Rakkestad 71,8 83,7 108,3 116,8 117,6 106,7 98,0 95,0 95,9 96,9 95,0 98,9 102,5 98, Spydeberg 54,2 54,1 61,2 58,1 76,6 70,7 83,0 83,3 83,8 82,1 88,8 95,0 92,5 97, Moss 56,5 59,9 62,9 67,5 80,7 75,7 79,6 83,6 92,9 99,9 97,2 97,0 98,0 96, Halden 61,4 61,0 64,8 62,0 70,9 86,3 89,0 98,0 108,7 107,6 98,6 92,8 96,3 96, Eidsberg 86,1 86,8 92,2 100,8 96,9 91,4 85,9 84,8 89,0 87,3 86,0 93,7 96,7 95, Råde 62,3 78,4 92,9 79,6 77,7 66,7 63,3 67,2 72,7 85,7 81,2 76,5 71,8 91, Aremark 52,5 48,4 45,9 37,8 34,3 37,6 42,5 48,1 50,4 49,0 43,4 61,7 76,3 87, Trøgstad 40,7 64,4 68,3 62,7 61,4 58,6 54,5 54,8 51,6 46,7 42,0 41,7 44,4 69, Hobøl 79,3 85,1 87,7 87,6 81,9 75,1 75,6 74,0 72,2 66,7 64,2 60,4 64,3 63, Våler (Østf.) 63,9 72,8 61,2 79,6 74,4 74,5 80,8 75,9 69,7 65,5 60,0 60,9 54,6 63, Marker 109,5 102,6 93,9 86,2 83,3 78,0 73,1 69,9 69,7 65,3 59,2 60,6 63,4 51, Skiptvet 27,6 23,1 21,5 26,0 21,6 29,5 24,7 23,7 21,4 19,1 27,0 24,5 30,9 34, Rømskog 39,9 40,3 59,8 50,7 53,2 48,7 51,9 48,3 44,6 40,0 36,5 35,5 32,5 26,5 EAK Landet 79,1 83,0 86,0 84,1 85,4 87,0 88,7 93,8 94,8 87,7 91,0 94,9 98,9 97,7 EKA01 Østfold 72,3 76,9 77,9 78,5 82,9 84,5 88,7 89,5 93,9 96,2 93,5 97,7 99,3 99,0 12

14 Netto finans og avdrag Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Konsern Sarpsborg 1,6 4,0 1,7 1,7 2,4 4,8 3,8 4,0 4,7 5,2 6,2 6,1 7,1 6, Hvaler 6,7 4,9 4,5 4,8 5,3 8,3 6,0 5,7 6,1 5,4 5,0 5,1 6,0 6, Rygge 1,5 4,4 5,0 5,1 5,5 5,9 5,1 5,0 5,0 5,1 4,5 4,8 5,1 5, Fredrikstad 4,8 5,5 4,3 5,1 5,8 7,6 6,2 6,7 5,9 4,9 5,3 4,3 5,7 5, Eidsberg 6,6 4,4 1,7 2,4 3,7 4,9 4,5 3,9 3,8 4,8 4,0 4,5 4,2 5, Moss 1,6 2,4 1,2 1,5 2,1 4,6 3,9 3,2 3,8 5,0 5,0 4,8 4,4 4, Halden 5,1 3,8 2,7 3,6 3,3 4,0 4,5 4,0 5,0 5,0 5,3 4,9 4,9 4, Spydeberg 3,0 3,6 1,3 2,2 2,7 4,5 4,3 5,1 5,4 5,1 5,0 4,3 4,6 4, Rakkestad 3,9 4,6 5,3 6,1 6,0 6,1 5,5 5,4 4,9 4,7 4,8 4,6 4,8 4, Askim 6,2 5,8 2,9 1,5 2,2 3,3 3,9 3,6 3,5 3,8 5,8 4,8 4,6 4, Hobøl 3,7 2,8 2,3 2,3 3,0 3,8 4,1 3,9 4,0 3,9 3,3 3,6 3,5 3, Aremark -2,6-1,9-9,3-12,5-4,2-2,3-1,3-1,4-0,3 0,3 0,4 0,3 1,6 3, Våler (Østf.) 2,6 4,2 2,0 1,4 2,9 5,0 2,7 2,6 3,4 3,3 2,1 2,4 2,4 3, Råde 3,3 4,4 4,2 5,0 5,7 7,4 3,1 3,4 4,0 4,0 3,4 3,4 3,3 2, Marker 2,9 4,7-0,2 0,3 1,8 3,6 2,8 2,8 3,2 3,4 3,1 3,0 2,3 2, Skiptvet -1,2 0,3-2,5-2,4-1,5-0,7 0,7 0,3 0,3 0,3 0,4 1,0 1,4 2, Trøgstad 0,4-0,4 0,1 1,0 2,9 3,3-1,7 1,2 2,6 1,1 1,4 1,2 1,4 1, Rømskog -6,8-5,2-15,0-12,5-10,6-6,9-3,4-4,1-2,5-2,0-2,0-1,5-1,1-2,4 EAK Landet 2,6 2,7 2,3 2,3 3,3 4,4 2,4 3,1 3,9 3,4 3,4 3,6 3,9 4,1 EKA01 Østfold 3,4 4,1 2,7 3,1 3,7 5,4 4,5 4,5 4,7 4,7 5,0 4,6 5,1 5,0 Høye netto finans- og avdragsutgifter indikerer isolert sett en høy lånegjeld. Jo høyere netto finansutgifter kommunen har, jo mer er bundet av de midlene kommunen har til disposisjon for prioriterte tiltak. Kommuner med negative netto rente- og avdragsutgifter har høyere finansinntekter enn finansutgifter. I 2016 er det bare Rømskog av Østfold-kommunene som har netto finansinntekter. Sarpsborg og Hvaler har høyest netto utgifter til finans og avdrag i

15 14

16 Fondsbeholdningen Fondsbeholdningen (kr/innb) 2016 (sortert etter disposisjonsfond) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Total fondsbeholdning 0122 Trøgstad Rømskog Våler (Østf.) Askim Skiptvet Råde Eidsberg Hvaler Moss Sarpsborg Rakkestad Fredrikstad Marker Rygge Spydeberg Halden Aremark Hobøl Fondsbeholdningen vil variere over tid. Dette har sammenheng med i hvilken grad kommunene velger å bruke av fondsmidler til investeringsformål og til drift. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder midler på fond. Endringene fra år til år viser at fondskapitalen er en viktig buffer mot uforutsette forhold på inntekts- og utgiftssiden og som egenkapital for å redusere lånefinansieringen ved investeringer. Hobøl, Aremark, Halden og Spydeberg har minst midler på disposisjonsfond målt i kroner per innbygger. Mange kommuner i Østfold er i en sårbar situasjon ved at størrelsen på frie fond er lavt. 15

17 Frie inntekter Frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss rammetilskudd) i kroner per innbygger Rømskog Aremark Marker Rakkestad Skiptvet Trøgstad Eidsberg Sarpsborg Halden Råde Askim Hvaler Våler (Østf.) Moss Fredrikstad Rygge Spydeberg Hobøl EAK Landet EKA01 Østfold Kommunenes inntektssystem innebærer både en inntekts- og utgiftsutjevning mellom kommunene. På denne måten utjevnes forskjeller i innbyggernes skatteevne og forskjeller i kommunenes utgiftsbehov. Oversikten ovenfor viser at Rømskog og Aremark skiller seg ut med høyest inntekter pr. innbygger. Hovedårsaken til det høye inntektsnivået i disse kommunene er småkommunetilskuddet som gis til kommuner med under 3200 innbyggere. I 2016 hadde Hobøl og Spydeberg lavest frie inntekter per innbygger av kommunene i fylket. Disse to kommunene er imidlertid ikke sammenlignbare med de øvrige kommunene i fylket. Årsaken er at Spydeberg og Hobøl fra 1. mai 2016 er med i en treårig forsøksordning innenfor omsorgstjenestene der de får et vesentlig trekk i rammetilskuddet. Disse midlene får de tilbake som et øremerket tilskudd etter nærmere bestemte kriterier. Utenom de to nevnte kommunene har Rygge og Fredrikstad lavest frie inntekter per innbygger. 16

18 Skatt på inntekt og formue (kr/innb.) Rømskog Hvaler Rygge Spydeberg Råde Askim Hobøl Moss Marker Våler (Østf.) Rakkestad Fredrikstad Skiptvet Trøgstad Aremark Eidsberg Sarpsborg Halden Statens rammetilskudd i kroner per innbygger Rømskog Aremark Marker Rakkestad Skiptvet Trøgstad Eidsberg Halden Sarpsborg Askim Våler (Østf.) Fredrikstad Råde Moss Rygge Hvaler Hobøl Spydeberg Skatt på inntekt og formue i kroner per innbygger varierer en del mellom kommunene i Østfold. Inntektssystemet slik det foreligger i dag innebærer imidlertid en høy grad av utjevning av skatteinntektene. Når det korrigeres for inntektsutjevningen vil det ikke være store forskjellene mellom kommunene. Det vil likevel være slik at en kommune får beholde noe av merinntekten ved en høyere skatteinntekt. Dette innebærer at kommuner med høye skatteinntekter har en inntektsfordel som ikke har noen sammenheng med utgiftsbehovet, mens kommuner med lave skatteinntekter tilsvarende har en inntektsulempe. Basert på dette har Hvaler og Rømskog bedre forutsetninger for et høyt tjenestenivå enn Sarpsborg og Halden. 17

19 Total eiendomskatt (kr / innb.) Hvaler Skiptvet Aremark Sarpsborg Rakkestad Våler (Østf.) Rygge Fredrikstad Askim Marker Halden Moss Trøgstad Spydeberg Råde Hobøl Rømskog Eidsberg Eiendomsskatt fordelt på skatteobjekter (kr/innb.) 2016 Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, Eiendomsskatt, annen eiendom boliger og fritidseiendommer 0111 Hvaler Skiptvet Aremark Sarpsborg Rakkestad Våler (Østf.) Rygge Fredrikstad Askim Marker Halden Moss Trøgstad Spydeberg Råde Hobøl Rømskog Eidsberg

20 Eiendomsskatten på en enebolig på 120 kvm Rygge Rakkestad Fredrikstad Våler (Østf.) Halden Trøgstad Sarpsborg Moss Marker Hvaler Aremark Hobøl Råde Rømskog Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt, og i 2016 var det 16 kommuner I Østfold som skrev ut eiendomsskatt. Trøgstad og Hvaler skrev ut for første gang i Skiptvet, Askim og Spydeberg har bare eiendomsskatt på verker og bruk, mens Hvaler og Trøgstad bare har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. I 2016 hadde Hvaler det klart høyeste nivået på eiendomsskatt målt i kroner per innbygger. I tillegg til Hvaler hadde Skiptvet, Aremark, Rakkestad og Sarpsborg inntekter på over 3200 kroner per innbygger fra eiendomsskatt. Når det gjelder eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer viser tabellen ovenfor at Hvaler og Aremark hadde høyest inntekter per innbygger i Eiendomsskatten totalt i Østfold utgjorde 3,9 % av kommunenes samlede brutto driftsinntekter både i 2015 og

21 Brukerbetalinger Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Hobøl Marker Våler (Østf.) Hvaler Spydeberg Askim Rakkestad Eidsberg Moss Sarpsborg Skiptvet Rygge Fredrikstad Trøgstad Aremark Halden Råde Rømskog Kommunenes rapporterte data viser at årsgebyret for vannforsyning varierer mye mellom kommunene i fylket. Tabellen ovenfor viser at Hobøl, Marker og Våler har høyest gebyrer i år på dette området målt i kroner per husstand. Innenfor avløp skiller Våler, Skiptvet og Rømskog seg ut med høyest årsgebyr målt i kroner per husstand. Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Rømskog Våler (Østf.) Skiptvet Marker Eidsberg Trøgstad Hvaler Aremark Rakkestad Hobøl Askim Spydeberg Fredrikstad Moss Sarpsborg Rygge Halden Råde

22 Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Rygge Rømskog Våler (Østf.) Rakkestad Moss Hobøl Hvaler Halden Askim Trøgstad Fredrikstad Eidsberg Aremark Spydeberg Marker Skiptvet Sarpsborg Råde Innenfor renovasjon (avfall) varierer årsgebyrene mye mellom kommunene i fylket. Målt i kroner per husstand har Rygge, Rømskog og Våler høyest gebyrer i år, mens Sarpsborg og Skiptvet har lavest gebyrer av kommunene i Østfold. Kommunene har relativt stor frihetsgrad med hensyn på foreldrebetalingen innenfor skolefritidsordningen. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. Med utgangspunkt i 20 timer per uke har Spydeberg den høyeste foreldrebetalingen innenfor skolefritidsordningen mens Aremark tilsvarende har den laveste foreldrebetalingen. Foreldrebetaling SFO ( kroner per måned) timer per uke 10 timer per uke 0123 Spydeberg Våler (Østf.) Skiptvet Råde Hobøl Hvaler Askim Moss Rakkestad Sarpsborg Rygge Halden Marker Fredrikstad Eidsberg Rømskog Trøgstad Aremark

23 Driftsutgifter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator Brutto driftsutifter i kroner per innbygger (konsern) Rømskog Aremark Hvaler Spydeberg Rakkestad Skiptvet Marker Trøgstad Fredrikstad Eidsberg Moss Råde Askim Halden Sarpsborg Våler (Østf.) Hobøl Rygge EAK Landet EKA01 Østfold Utgiftsvariasjonene kommunene imellom er blant annet relatert til forskjeller i tjenestebehovet, dvs. hvor mange innbyggere det er innenfor de forskjellige aldersgruppene og kommunenes størrelse, smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Inntektsnivået vil også ha en vesentlig betydning. For Rømskog og Aremark er småkommunetilskuddet en vesentlig inntektspost. Ressursbruken sier også noe om hvor effektiv tjenesteproduksjonen er. De minste kommunene i Østfold, Rømskog og Aremark bruker mest. Rygge og Hobøl har lavest driftsutgifter per innbygger. 22

24 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger - konsern Rømskog Aremark Hvaler Skiptvet Rakkestad Marker Trøgstad Sarpsborg Eidsberg Fredrikstad Askim Råde Moss Halden Våler (Østf.) Rygge Spydeberg Hobøl EAK Landet EKA01 Østfold Tabellen viser netto driftsutgifter etter at øremerkede tilskudd, brukerbetalinger og andre direkte inntekter er trukket fra. Netto driftsutgifter er den delen av kommunens utgifter som må dekkes av kommunenes frie inntekter. Rømskog og Aremark som har det høyeste nivået på de frie inntektene, har også høyest netto driftsutgifter i kroner per innbygger. Spydeberg og Hobøl har lavest netto driftsutgifter per innbygger, men disse to kommunene er ikke sammenlignbare med de øvrige kommunene som følge av at de er med på en forsøksordning fra 1. mai Rygge kommune har lavest netto driftsutgifter utenom disse to kommunene i

25 24

26 Prioriteringer Administrasjon og styring Netto driftsutgifter til adm. og styring i kr/innb Rømskog Aremark Hvaler Råde Skiptvet Halden Askim Rygge Rakkestad Spydeberg Trøgstad Eidsberg Marker Fredrikstad Hobøl Sarpsborg Våler (Østf.) Moss EKA01 Østfold EAK Landet I KOSTRA-databasen benyttes begrepet prioritering gjennomgående for nøkkeltall der netto driftsutgifter for de ulike tjenesteområdene er beregnet per innbygger. Det blir utarbeidet nøkkeltall der utgiftene sees i forhold til samlet innbyggertall i kommunen. I tillegg blir det beregnet nøkkeltall for enkelte tjenesteområder der man ser utgiftene i forhold til antall innbyggere i en definert målgruppe. Dermed får man korrigert for forskjeller i alderssammensetning mellom kommunene, og data fra ulike kommuner blir i større grad sammenlignbare. Det varierer noe mellom ulike tjenesteområder hvor lett det er å skille ut aktuell målgruppe. I netto driftsutgifter er brukerbetalinger og øremerkede tilskudd trukket fra. Dette er dermed utgifter som må dekkes av kommunens frie inntekter. Nedenfor er det tatt med tabeller som gir et begrep om prioritering på sentrale tjenesteområder i kommunene. Det er tre tjenesteområder i kommunene som skiller seg klart ut når det gjelder andel netto driftsutgifter av samlede netto driftsutgifter (barnehage, grunnskole og pleie og omsorg). For Østfoldkommunene utgjør andelen for disse tre områdene 70,6 % av samlede netto driftsutgifter i Fordelt på de tre tjenesteområdene er andelen henholdsvis 13,8 % for barnehage, 23,4 % for grunnskole og 33,4 % for pleie og omsorg. Administrasjon og styring Utgiftene til administrasjon og styring per innbygger er sterkt knyttet til kommunenes folketall. For kommuner med mindre folketall enn ca så øker enhetskostnaden i kroner per innbygger eksponentielt med synkende folketall. Kommunene Våler, Hobøl og Marker hadde i 2016 betydelige lavere kostnader til administrasjon og styring enn det man kunne forvente utfra folketallet. 25

27 Barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Hvaler Aremark Rømskog Skiptvet Spydeberg Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Eidsberg Askim Våler (Østf.) Marker Råde Trøgstad Rygge Hobøl Rakkestad EKA01 Østfold EAK Landet Nøkkeltallene viser at Hvaler, Aremark og Rømskog disponerer mest av sine frie midler per innbygger 1-5 år til barnehage. Rakkestad, Hobøl og Rygge prioriterer tilsvarende barnehage lavest av kommunene i Østfold. Prioritering må sees i forhold til nivået på frie inntekter per innbygger. 26

28 Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år (kr) Rømskog Aremark Hvaler Hobøl Skiptvet Marker Våler (Østf.) Spydeberg Eidsberg Rakkestad Trøgstad Råde Askim Fredrikstad Rygge Sarpsborg Halden Moss EKA01 Østfold EAK Landet Dataene viser at Rømskog, Aremark og Hvaler prioriterer grunnskole høyest, mens Sarpsborg, Halden og Moss prioriterer tjenesteområdet lavest. Tabellen viser at det jevnt over er de største kommunene som har lavest netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen, mens de minste kommunene har høyest utgifter. 27

29 Pleie- og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over (kr) Våler (Østf.) Aremark Hvaler Trøgstad Skiptvet Rakkestad Sarpsborg Moss Askim Fredrikstad Rygge Rømskog Råde Halden Eidsberg Marker Spydeberg Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet Innenfor pleie og omsorg er ikke målgruppen for tjenesten like lett å skille ut som innenfor grunnskole og barnehage. Andelen av befolkningen i den eldste aldersgruppa betyr klart mest for forskjeller i netto utgiftsbehov innen pleie og omsorg mellom kommuner. Tabellen viser ut fra dette at Våler, Aremark og Hvaler, prioriterer pleie og omsorg høyest. Spydeberg og Hobøl ligger lavest, men er ikke sammenlignbare med øvrige kommuner da de er med på en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra 1. mai Utenom disse to kommunene er det Marker og Eidsberg som har lavest netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger over 80 år. 28

30 Kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Rakkestad Marker Aremark Hvaler Rømskog Rygge Halden Våler (Østf.) Trøgstad Spydeberg Moss Fredrikstad Eidsberg Råde Sarpsborg Hobøl Skiptvet Askim EKA01 Østfold EAK Landet Netto driftsutgifter per innbygger innenfor kommunehelse varierer mye mellom Østfoldkommunene. Rakkestad og Marker skiller seg ut med høyest utgifter mens Askim og Skiptvet ligger lavest. Nøkkeltallene viser også at det er relativt store variasjoner mellom de fire største kommunene. Halden ligger høyest av disse kommunene, mens Sarpsborg har lavest netto driftsutgifter per innbygger. Dataene viser at gjennomsnittet i Østfold ligger noe lavere enn landssnittet. 29

31 Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år (kr) Hvaler Spydeberg Moss Aremark Fredrikstad Rygge Askim Halden Sarpsborg Eidsberg Rakkestad Marker Skiptvet Trøgstad Våler (Østf.) Råde Rømskog Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet Det er gjort funn som viser at utgiftene til sosialtjeneste og barnevern i mindre grad samvarierer med inntektsnivå enn hva som eksempelvis er tilfelle for grunnskole og pleie og omsorg. Dette indikerer at forskjeller i utgiftsnivå her i større grad avspeiler variasjon i utgiftsbehov. I Østfold skiller Hvaler, Spydeberg og Moss seg ut med høyest prioritering, mens Hobøl og Rømskog ligger lavest. Dataene viser også at Halden og Sarpsborg har vesentlig lavere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppa enn Fredrikstad og Moss. Kommunene i Østfold samlet har høyere utgifter til sosialtjenesten enn landssnittet. 30

32 Barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten (kr) Hvaler Eidsberg Marker Rakkestad Skiptvet Trøgstad Askim Spydeberg Hobøl Halden Råde Fredrikstad Sarpsborg Aremark Moss Rygge Våler (Østf.) Rømskog EKA01 Østfold EAK Landet Utgiftene til barnevern varierer mye mellom kommunene i Østfold. Hvaler, Eidsberg og Marker har høyest netto driftsutgifter per innbygger i den aktuelle aldersgruppa. Rømskog, Våler og Rygge har tilsvarende lavest netto driftsutgifter. KOSTRA-tallene viser også at kommunene i Østfold samlet har betydelig høyere netto driftsutgifter enn landssnittet til barnevern. 31

33 Dekningsgrader Barnehageplasser Andel barn 1-5 år med barnehageplass (%) Hvaler 92,7 93, Spydeberg 94,8 93, Rømskog 81,2 93, Hobøl 87,8 91, Skiptvet 90,5 91, Rygge 91,4 91, Halden 89,0 91, Råde 89,4 90, Trøgstad 89,6 90, Fredrikstad 90,0 89, Eidsberg 89,3 89, Våler (Østf.) 89,7 89, Sarpsborg 87,9 88, Askim 84,0 87, Moss 86,0 86, Rakkestad 85,4 86, Marker 86,5 77, Aremark 80,6 73,2 EKA01 Østfold 88,6 89,1 EAK Landet 90,4 91,0 Det er fastsatt bestemmelser som innebærer at den aktuelle aldersgruppen har rett til barnehageplass ut fra et årlig barnehageopptak. Denne forutsetningen blir etterlevd av kommunene. Forskjeller i dekningsgrader innenfor barnehage avspeiler derfor i stor grad variasjoner i etterspørsel etter barnehageplasser. KOSTRA-dataene viser at Spydeberg, Hvaler og Rømskog har høyest dekningsgrad innenfor barnehage av Østfoldkommunene. Aremark og Marker har tilsvarende lavest dekningsgrad. Dataene for 2016 viser at andelen av barn med barnehageplass i den aktuelle aldersgruppa er lavere i Østfold enn i landet som helhet. 32

34 Grunnskolen spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) Aremark 12,6 11, Askim 8,1 9, Eidsberg 9,4 9, Råde 8,4 8, Halden 7,9 8, Spydeberg 7,9 8, Hvaler 7,5 8, Våler (Østf.) 5,9 7, Fredrikstad 6,7 7, Hobøl 7,1 7, Rakkestad 8,2 7, Rømskog 6,7 7, Marker 7,6 6, Trøgstad 6,6 6, Moss 5,8 5, Skiptvet 9,4 5, Sarpsborg 4,9 5, Rygge 3,9 3,8 EKA01 Østfold 6,6 6,9 EAK Landet 7,9 7,8 Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning vil være en av flere faktorer som har betydning for utgiftsnivået innenfor grunnskole. Variasjoner mellom kommuner vil naturlig nok til en viss grad avspeile ulikheter i utgiftsbehov. Men i tillegg antas det at det faglige skjønnet vil variere noe mellom kommuner. I tilfeller der andelen elever som får spesialundervisning er spesielt høyt eller spesielt lavt kan det derfor være grunnlag for å se nærmere på forholdet. KOSTRA-tallene viser at det er store variasjoner mellom kommunene i fylket på dette området. Aremark, Askim og Eidsberg har høyest andel elever som får spesialundervisning, mens Sarpsborg og Rygge har lavest andel. Andelen varierer også relativt mye mellom de fire største kommunene, og Halden har høyere andel elever som får spesialundervisning enn Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. 33

35 Pleie og omsorg institusjonsplasser Plasser i institusjon i prosent av av innbyggere over 80 år Rømskog 33,3 29, Aremark 28,4 27, Skiptvet 26,5 25, Trøgstad 22,0 22, Våler (Østf.) 21,2 21, Spydeberg 18,2 17, Askim 17,3 17, Hvaler 18,9 17, Sarpsborg 17,2 17, Marker 17,0 17, Fredrikstad 16,1 16, Rakkestad 16,7 15, Hobøl 16,2 15, Eidsberg 15,0 15, Råde 15,9 15, Rygge 13,0 12, Moss 12,5 12, Halden 12,1 12,0 EAK Landet 18,5 18,3 Nøkkeltallene viser plasser i institusjoner innen pleie og omsorg i prosent av antall innbyggere 80 år og over i den enkelte kommune. Oversikten viser at institusjonsdekningen varierer mye mellom kommunene. De minste kommunene i Østfold, Rømskog og Aremark har den høyeste dekningen, mens Moss, Halden og Rygge har den laveste institusjonsdekningen. 34

36 Kommunehelsetjenesten - legeårsverk Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten (funksjon 241) ant Aremark 11,4 11, Moss 10,3 10, Hobøl 10,4 10, Sarpsborg 9,3 9, Marker 9,7 9, Spydeberg 9,8 9, Fredrikstad 9,0 8, Råde 7,5 8, Halden 8,2 8, Rakkestad 8,4 8, Hvaler 6,4 7, Rygge 7,6 7, Skiptvet 7,3 7, Askim 6,8 6, Våler (Østf.) 6,9 6, Trøgstad 6,7 6, Eidsberg 6,6 6, Rømskog 6,0 5,8 EKA01 Østfold 8,7 8,7 EAK Landet 8,5 8,6 Indikatoren viser legeårsverk innen kommunehelsetjenesten beregnet på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Dataene viser at legedekningen varierer mye mellom kommunene i fylket. Høyest legedekning har Aremark kommune, mens Trøgstad, Eidsberg og Rømskog har den laveste dekningen. 35

37 Sosialhjelp mottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år (%) Aremark 4,5 6, Halden 6,1 5, Marker 4,7 5, Moss 5,6 5, Askim 5,4 5, Eidsberg 5,6 5, Spydeberg 5,1 5, Rakkestad 4,6 4, Rygge 5,2 4, Sarpsborg 4,4 4, Hvaler 4,9 4, Fredrikstad 4,0 4, Råde 3,7 4, Skiptvet 3,3 3, Rømskog 2,8 3, Hobøl 3,7 3, Trøgstad 3,2 2, Våler (Østf.) 2,8 2,8 EAK Landet 3,9 4,1 KOSTRA-dataene viser at andelen sosialhjelpsmottakere varierer mye mellom kommunene i fylket. Rapporterte data viser at Aremark, Halden og Marker har den høyeste andelen, mens Våler og Trøgstad har den laveste andelen. 36

38 Barnevern mottakere Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år (%) Hvaler 11,1 12, Eidsberg 7,6 8, Aremark 6,4 8, Råde 7,4 7, Trøgstad 5,7 6, Askim 5,3 6, Rakkestad 5,4 6, Skiptvet 6,0 6, Sarpsborg 5,1 5, Spydeberg 5,7 5, Halden 4,9 5, Rygge 5,0 5, Hobøl 3,7 5, Fredrikstad 4,9 4, Marker 6,0 4, Moss 4,3 4, Våler (Østf.) 4,1 3,9 EAK Landet 4,8 4,9 Nøkkeltallene viser andel barn i aldersgruppa 0-17 år som har fått del i hjelpe- eller omsorgstiltak i løpet av året. Andelen varierer mye mellom kommunene i fylket, og Hvaler, Eidsberg og Aremark har den høyeste andelen. Moss og Våler har lavest andel barn med barnevernstiltak av kommunene i fylket. 37

39 Produktivitet Kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Halden Marker Hvaler Aremark Sarpsborg Fredrikstad Eidsberg Moss Rømskog Skiptvet Askim Spydeberg Rygge Trøgstad Råde Rakkestad Våler (Østf.) Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet Produktivitetsbegrepet i KOSTRA blir benyttet om effektivitet/ enhetskostnader knyttet til virksomhet som kommunen driver i egen regi. Bruttoutgiftene blir korrigert for overføringer slik at nøkkeltallene skal gi et uttrykk for den reelle ressursbruken. Kommunale barnehager I produktivitetstallene for barnehage er det bare de kommunale barnehagene som er med i tallgrunnlaget. For barnehage vil korrigerte brutto driftsutgifter per barn være med å danne tallgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Nøkkeltallene for barnehage viser at Hvaler, Marker og Halden har høyest utgifter per barn i kommunal barnehage, mens Hobøl og Våler har lavest utgifter. På dette området ligger gjennomsnittet for Østfold litt høyere enn landssnittet. 38

40 Grunnskole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev (kr) Rømskog Hvaler Aremark Marker Våler (Østf.) Trøgstad Rakkestad Hobøl Skiptvet Spydeberg Rygge Råde Fredrikstad Askim Eidsberg Sarpsborg Halden Moss EKA01 Østfold EAK Landet Nøkkeltallene som her er tatt med viser enhetskostnadene innenfor grunnskole for den enkelte kommune. Dataene viser at det er store variasjoner mellom kommunene. Smådriftsulempene innenfor dette tjenesteområdet vil medføre at de minste kommunene normalt vil ha relativt høye enhetskostnader. Dataene for Østfoldkommunene viser at Rømskog har høyest enhetskostnader, mens Moss og Halden har de laveste enhetskostnadene. 39

41 Eldreomsorg - institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass (kr) Våler (Østf.) Hvaler Moss Rygge Råde Halden Fredrikstad Spydeberg Sarpsborg Hobøl Rakkestad Askim Skiptvet Aremark Marker Eidsberg Trøgstad Rømskog EKA01 Østfold EAK Landet Indikatoren viser driftsutgifter i kroner per kommunal plass for institusjoner innenfor pleie og omsorg. Tallene viser enhetskostnaden ved tjenesten. Dataene viser at det er store variasjoner mellom kommunene. Det kan være ulike årsaker til dette, og noe kan nok forklares med ulikheter i pleietyngde. De store variasjonene innebærer likevel at mye av forskjellene må ha andre årsaker. Hvaler og Våler har de høyeste enhetskostnadene på dette området, mens Eidsberg, Rømskog og Trøgstad har de laveste enhetskostnadene. 40

42 Kommunehelsetjenesten Brutto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og 241 (kr) Råde Rakkestad Marker Aremark Våler (Østf.) Rømskog Halden Hvaler Trøgstad Rygge Spydeberg Eidsberg Fredrikstad Moss Hobøl Sarpsborg Skiptvet Askim EKA01 Østfold EAK Landet Enhetskostnadene innenfor kommunehelse varierer mye mellom kommunene i fylket. Dataene viser at Råde, Rakkestad og Marker har de høyeste enhetskostnadene, mens Skiptvet og Askim har de laveste enhetskostnadene. Samlet har kommunene i fylket noe lavere enhetskostnader enn landssnittet. 41

43 Sosialhjelp Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker (kr) Hvaler Spydeberg Fredrikstad Våler (Østf.) Trøgstad Aremark Rygge Skiptvet Rakkestad Sarpsborg Moss Eidsberg Askim Marker Halden Råde Hobøl Rømskog EKA01 Østfold EAK Landet Indikatoren viser korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten sett i forhold til antall sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret. Dataene viser at Hvaler og Spydeberg skiller seg ut med høyest utgifter. 42

44 Barnevern Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak (kr) Hvaler Skiptvet Marker Rakkestad Eidsberg Spydeberg Trøgstad Fredrikstad Hobøl Halden Askim Sarpsborg Moss Våler (Østf.) Rygge Råde Aremark EAK Landet Indikatoren viser utgiftene kommunene har hatt per barn med tiltak innenfor barnevern. Nøkkeltallet inkluderer både tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) og tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252). Dataene viser at det er svært store variasjoner på dette området mellom kommunene i Østfold. Hvaler og Skiptvet skiller seg ut med høye utgifter til tiltak per barn med tiltak. Lavest utgifter per barn på dette området i 2016 hadde Rygge, Råde og Aremark. 43