Nasjonalt Geodataråd v/sekretariatet Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 16/00294-163 03.10.2016 Ark.: 008 Høring nasjonal geodatastrategi Kartverket vises til høringsbrev av 25 august 2016 med vedlagt utkast til Geodatastrategi «Alt skjer et sted». Kartverket har fått utsatt fristen til 3 oktober. Kartverket er nasjonal geodatakoordinator og har ansvaret for å koordinere og vedlikeholde den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Kartverket har ansvaret for en rekke viktige fagområder og informasjonsbaser for geografisk informasjon, inkludert nasjonale kartdatabaser, geodetisk grunnlag, offisielle sjøkart, matrikkel og grunnbok. Kartverket er systemeier for felles løsninger som Geonorge.no, Sentral FKB lagring, Norge i bilder, forvaltningsløsning for høydedata, etc. Kartverket har faglig og administrativt ansvar for Geovekst-samarbeidet, samt å tilrettelegge for oppfølging og gjennomføring av oppgavene knyttet til det offentlige kartgrunnlaget og plandata i fylkesavdelingen. Kartverket bidrar også til gjennomføring av europeisk og globalt geodatasamarbeid. 1 Generelt Utkastet til nasjonal geodatastrategi inneholder mye bra informasjon og gode observasjoner. Men det er så vidt omfattende at det fremstår mer som en utredning enn som en strategi. Dokumentet trenger også en grundig korrektur. Figurene i dokumentet bør nummereres. Dokumentet har en lang liste med referansedokumenter til slutt, men det er ikke i særlig grad henvist til i selve dokumentet hvilket av disse kildene som informasjonen kommer fra. En vesentlig nedskjæring til en mer klar og poengtert strategi kunne bestå i å fjerne tekst som er hentet fra disse kildene, eventuelt bare ha med hovedpoenget og vise til kilden for videre tekst. Kartverket savner en definisjonsliste. Ord og uttrykk listen på side 47 er en oversikt over arenaer og organisasjoner, ikke en liste over definisjoner. I den grad man trenger å forklare hva disse organisasjonene er, bør det komme i selve dokumentet som en henvisning til webadressen som forklarer dette. Hvis man skal ha henvisninger til rettslige kilder, bør de være spesifikke, altså vise til lov/forskrift og eventuelle paragraf. Noen uttrykk som introduseres uten nærmere forklaring eller henvisning, som felleskomponent og lokasjonstjenester/lokasjonsbaserte tjenester, bør antagelig med i en slik liste. Strategien synes i stor grad å dreie seg om hva vi kan og hva vi allerede gjør. Det burde i stedets skrives mer om det som trenger forbedring. Eksempler på dette er 3-4D, historikk i dataene og bedre samarbeid med offentlige og private aktører utenfor Norge Digitalt. Kartverket tinglysingsdivisjonen, Tinglysing fast eiendom, Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: 08700 Telefax: 32 11 88 01 E-post: tinglysing@kartverket.no Organisasjonsnummer: 971 040 238
Kartverket savner en klarere satsning på eiendomsinformasjon, som har en viktig økonomisk betydning og stort potensiale for videreutvikling. Dette bør nevnes spesielt som et strategisk mål. Sikkerhetsmessige forhold kan også gis bedre omtale, da stedfestede data er en svært viktig faktor i dagens trusselbilde. Det er heller ikke så klart hvem som er målgruppen for denne strategien. Hvis den primært skal brukes av de som arbeider med dette, kan mye av den rent beskrivende teksten sløyfes. Hvis det skal være for andre utenfor fagmiljøet, er det vesentlige uttrykk som ikke er tilstrekkelig definert. De som er utenfor fagmiljøet har også neppe så mye interesse av alle beskrivelsene heller, men bør i større grad gis et bilde av hvordan ting kan utvikles med deres støtte. En mulig løsning er å lage en mer poengtert oppsummering som er selve strategien, og legge ved resten som bakgrunnsinformasjon. Inndelingen på fagområder gjør det vanskeligere å finne hva som er relevante målsetninger. Et forslag er å se på den svenske geodatastrategien som er referert til under Kilder. Der står målene og delmålene aller først og deretter kommer utredningen av bakgrunnen. Finansiering og økonomiske forhold er en viktig del av strategien, og bør få mer omtale i de strategiske målene, særlig når det gjelder eiendomsdata. Diskusjonen rundt åpne data er helt fraværende, men vil ha en viktig rolle i fremtiden uansett hvordan man ser på dette. Strategien bør i alle fall se på alternativene og hva som kan gjøres for drive fram en løsning. Her kan det igjen vises til den svenske utredningen. 2 Merknader til de enkelte punktene i forslaget 2.1 Sammendraget, side 7-8 Dette fremstår som en unødig lang gjentakelse av hva som kommer senere. Det bør skrives mer om hva som er særlige utfordringer ved de enkelte delmål. For eksempel for punkt 1 er det egentlig bare tredje strekpunkt som er interessant, fordi dette omtaler på hva som må gjøres, ikke hva som allerede er bra. Ord som tillit, kvalitet og kvalitetssikring bør med her. 2.2 Visjon og mål, s. 11-12 «Norge skal være verdensledende i samfunnsnyttig bruk av geografisk informasjon». Det er ikke umiddelbart klart hvorfor samfunnsnyttig er med her. I prinsippet må all lovlig bruk av geografisk informasjon ses på som samfunnsnyttig, noe mer enn andre. Det savnes også en omtale av hvordan man skal bli verdensledende på dette. Igjen er mye av det som står her ikke en strategi, men en beskrivelse av dagens status. Målene bør i større grad si hva vi konkret skal forbedre og utvikle, ikke hva vi skal ha som vi vel egentlig allerede har. Et eksempel er «Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon, som er godt tilrettelagt for å møte viktige samfunnsbehov.» Er dette noe vi ikke har eller bare delvis har, hva er det som mangler, hva må utvikles, og hva er viktige og mindre viktige samfunnsbehov. Går dette på kostnadseffektivitet, kvalitet eller hvilke datasett vi trenger? Dette kommer i stedet som en bisetning over: «behov for andre eller bedre data enn de vi tradisjonelt har benyttet oss av». Økt kvalitet hadde vært et bedre delmål her. Et viktig samfunnsbehov her er for eiendomsinformasjon. Kartverket savner en klar visjon i strategien for hva det skal til for å bli verdensledende på dette området, hvor det er mange forskjellige tilnærminger på verdensbasis. I figuren på side 12 står det under samarbeid om Informasjon. Går dette på kompetanseheving eller metadata? - 2 -
2.3 Utviklingstrekk, s. 15 Dette gir en god oversikt over hva som er fremtidige utfordringer, noe som er viktig i en strategi, men savner en sammenheng mellom dette og kapittelet om visjon og mål, samt de etterfølgende kapitlene om de forskjellige satsningsområdene. For eksempel at utvikling av eiendomsinformasjonssystemer er avgjørende form bærekraftige byer, og samarbeid på standarder og kvalitetsheving med andre land er et viktig punkt for å støtte kravene fra økt internasjonalisering. 2.4 Geodatapolitikk og digitalisering, s. 17-18 Kartverket viser til den generelle omtalen og mener dette kapittelet kan reduseres en god del. 2.5 Gjennomgående utfordringer, s 21-25 Den videre struktur synes å være knyttet til figuren på side 12. Det kunne vært hensiktsmessig å gjøre denne tilknytningen tydelig i teksten. Kartverket viser til de generelle kommentarene. Kapittelet Utviklingstrekk er i stor grad tilstrekkelig bakgrunn for å gå rett på utfordringene. På eiendomssiden savnes det omtale av utfordringene med å skape en digital virkelighet som samsvarer med den fysiske. Dette er også omtalt i den svenske geodatstrategien. Strategidokumentet understreker at det «Overfor brukerne av offentlige tjenester er det nødvendig å sikre sømløse, gjennomgående tjenester». Er det «one-stop-shopping», felles referanser eller linking mellom tjenester? Nå fremtrer dette mer som en intensjon, enn som en beskriving av en utfordring og hva slags strategi vi trenger for dette. Under «Nettverk av infrastrukturer» savnes en henvisning til regionale og internasjonale strukturer. Under «Kommunestruktur» savner Kartverket en konkret beskrivelse av hva som er utfordringene i forhold til små og store kommuner, uavhengig av hvordan en eventuell kommunereform blir. Under «Kvalitetskrav og gradering» savner Kartverket konkrete mål og krav som skal tilfredsstilles og hvilke utfordringer dette byr på. Under «Lovverk» skulle det være tilstrekkelig med konkret henvisning til de lovverk som berører området. Dette kan så tas inn som en del av utfordringene der de passer, for eksempel regler om åpne data i offentlighetsloven er en del av utfordringene med finansieringen. Under «Finansiering» savner Kartverket forslag til alternative modeller. Manglende egenskaper ved vårt system for eiendomsregistrering synes å ha «omkostninger» ved seg som bør klarlegges. Ønsket fra samfunnet om gode nok data å drive samfunnsplanlegging må veies opp mot de omkostninger manglende kvalitet i registeret har for borgeres rettsikkerhet. 2.6 Datainnhold, s. 27-31 Her er det igjen et behov for å kutte i utredningsteksten, og få fram konkrete utfordringer. Mye av det som står på s. 27-28 er en unødvendig utbrodering av utviklingstrekkene på s. 15, og er altfor generelt uansett til å gi noen god bakgrunn for strategiske mål. Når det for eksempel står om kommunenes behov for bedre tilrettelagte data, kan dette med fordel konkretiseres mer. Strategien bør i større grad gås direkte på målene. Delmålene er i stor grad selvforklarende bare med overskriften, så tilleggene må omtale på hva som er nødvendig å gjøre. Under delmål 1 kan man for eksempel gå rett på kvalitetsspørsmålet. Henvisning til matrikkelen illustrerer en annen utfordring som har fått lite omtale i dokumentet, nemlig behovet for å informere brukerne om kvalitetsnivået. For matrikkelen kommer informasjonen fra mange forskjellige kilder og både kvalitet og troverdighet varierer. Dette er - 3 -
viktig informasjon for brukerne. Bedre dokumentasjon bør derfor være en strategi i forhold til delmål 1. En annen viktig utfordring som kan konkretiseres, er bruk av ny teknologi og crowd-sourcing. Til en viss grad er informasjonen allerede crowd-sourced, men da i forbindelse med lovpålagte aktiviteter, som oppmåling og planlegging. Det er også usikkert om man bruker data og informasjon konsekvent. I beskrivelsen av delmål brukes begrepet informasjon for delmål 2 og 3, mens data er benyttet for delmål 1 og 5. Spørsmålet er om dette er konsekvent terminologi bruk, eller tilfeldig. En gjennomarbeidet liste over begreper og språkvasking med dette for øye, kan være en god kvalitetssikring av dokumentet. Se kommentarer nedenfor om ord og uttrykk. I delmål 2 brukes begreper som autoritative og prioriterte. Dette har et usikkert begrepsinnhold. Det avgjørende må være at de dataene som det offentlige har, er strukturert og kvalitetssikret etter felles standarder og i samsvar med brukerkrav, inkludert internasjonale krav. I delmål 4 bruker geodetisk og geografisk infrastruktur litt om hverandre. Spørsmålet er om det ikke er mest hensiktsmessig å bare kalle det geodetisk i denne sammenhengen. 2.7 Teknologi og verktøy, s. 33-37 For generelle kommentarer, se 2.6. Et eksempel her er på side 34 hvor et snakkes om integrasjon med internasjonale infrastrukturer, men ingenting ellers om hvilke konkrete utfordringer dette byr på. Det generelle gjentas i delmål 6, igjen uten klare strategier for hva som skal gjøres. For øvrig har dette programområdet mest omtale på standardisering på tjenestesiden, med vekt på utveksling og integrasjon. Standardisering på datasiden er lite beskrevet i strategien. En utfordring som det med fordel kan konkretiseres mer er 3D data, inkludert mer: Hva vi mener med 3D. Det må komme tydelig fram at vi mener volum, ikke bare x, y og z. Behov for en enkel, åpen nasjonal standard for bruk/utveksling av 3D data/modeller. Samordne krav til løsninger i de ulike sektorer som plan- og byggesak, matrikkel, gravemeldinger osv. Under delmål 9 er det uklart hva slags tradisjonell teknologi man sikter til og hva den skal komme i stedet for. Det kan være at det siktes til mer bruk av satellittdata, uten at dette kommer klart fram. Delmål 11 bør splittes, fordi håndtering av 3D og 4D data byr på helt forskjellige utfordringer. 3D/volum data brukes allerede mye i jord-/skogbruk samt bygg- og anleggssektoren, men det savnes standardisering. 4D må på lik linje med 3D defineres. 4D betyr bare at det er noe som består av fire dimensjoner. Vi har allerede tatt i bruk enkel 4D når vi lagrer års versjoner av FKB datasett, men emnet er større enn dette. 2.8 Samarbeid og lagspill, s. 39-41 For generelle kommentarer, se 2.6. Kartverket mener at Geovekst bør være med her. 2.9 Rammebetingelser, s. 43-45 For generelle kommentarer, se 2.6. Det naturlige hadde vært å knytte forbedringene i rammebetingelsene konkret til de strategiske mål man har satt før. Nå står de litt for seg selv og sier lite om hva som faktisk bør gjøres med rammebetingelsene. I delmål 21 er det for eksempel vanskelig å skjønne om man mener man har virkemidlene eller om det er noe som mangler. I delmål 22 er det også ingen forklaring på hvor man mener «gapet» er mellom dagens og morgendagens lisenser. - 4 -
2.10 Ord og uttrykk og Kilder, s 47-48 For generelle kommentarer, se 1 over. I stedet for en liste over institusjoner som bedre kan refereres til der de opptrer i dokumentet, bør det være en liste med definisjoner. I en del tilfeller er det operert med tilsynelatende parallelle begreper, hvor det må avklares hvilke man bruker hvis de ikke har noen innholdsforskjell. Viktige begreper som må med er geodata, data/informasjon (se over), lokasjon/geografisk referanse, lokasjon/geografisk tjeneste, kartdata, og 3D og 4D data, Med vennlig hilsen Jens Christian Leonthin Juridisk direktør Laila Aslesen Juridisk seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. - 5 -