Datainnhold kunnskapsgrunnlaget

Transkript

1 Datainnhold kunnskapsgrunnlaget 1.1. Prioriterte geografiske data er forankret, finansiert og etablert Disse datasettene er fundamentet for hele infrastrukturen. Etablering, drift og vedlikehold av dem krever store ressurser. Hvilke disse sentrale datasettene eller «kjernedataene» er, må defineres nærmere. Sannsynligvis er det et bredt tilfang av datasett som er viktige for mange av oppgavene i et moderne samfunn. Datasettene må ha kjent og god dekning og riktig kvalitet for formålet, være oppdatert og sikret enkel tilgang. Om nødvendig må de spesifikke datasettene formaliseres i lovgivning for å sikre tilgjengelighet og skape forutsigbarhet, slik at blant annet automatiserte beslutningsprosesser muliggjøres. Noen sentrale data slik som Matrikkelen må ha svært høy datakvalitet, siden mange prosesser i samfunnet blir avhengig av dem. Det blir viktig å utvikle gode prosesser og ressurser for planlegging, nasjonal prioritering og samordning av aktørenes datafangst, vedlikehold og kvalitetsheving av prioriterte datasett. Se også delmålene 4.3 og Kjernesett av geografiske data Det skal utarbeides nasjonal oversikt over datasett som er viktige for mange av oppgavene i samfunnet. Oversikten vil være et underlag for oppfølging av strategiens delmål og skal angi status for innhold, dekningsgrad, kvalitet, tilgjengelighet og ansvar. Ut i fra kartlagte brukerreiser (ref. tiltak 1.2.2) vil det ut fra kommunalt ståsted være aktuelt å definere kjernesett av geografiske data for byggesaksbehandling, plansaksbehandling, beredskap, m.fl. Forbedring og etablering av datainnhold Kvalitetsheving av matrikkelen Matrikkelen med informasjon om bygg, eiendom og adresse er av de mest sentrale fellesregistre i Norge. Svært mange offentlige etater er avhengige av høy kvalitet, fullstendighet mv. Det er en kjensgjerning at kvaliteten i Matrikkelen er for dårlig for mange formål. Det må settes inn konkrete tiltak for forbedring av informasjonen og bedre rutiner for mottak av oppdatert informasjon inn i Matrikkelen. Kvalitetsheving av B-delen med fokus på brukerbehov (se strategi for bygningsdelen i matrikkelen som skal på høring høst2017): Gjennomføre brukerreiser for saksbehandlere, næringsliv, og innbyggere. Kvalitetsheving av digitalt eiendomskart; er ressurskrevende, men man kan for eksempel ta i bruk lovverk slik at grensene måles opp i plan og byggesaker og ved salg av eiendom. Kommuner og Kartverket (Statsbygg) Lang 5 år

2 NYTT Kvalitetsheving av plandata Gode plandata er helt avgjørende for samfunnsnytten og blir en viktig datakilde i burkerreisene for digitale plan- og byggesakstjeneste. Etablere gode standardiserte rutiner/arbeidsprosesser som kommunene kan bruke til eget kvalitetsarbeid. Gjennomgang av spesifikasjon av planregisteret slik at denne blir entydig og enhetlig. NYTT Kvalitetsheving av temadata (DOK) Tydeliggjøre bruken av de ulike datasettene, i dag er mange av de nasjonale datasettene for «generelle» for bruk i kommunal saksbehandling. Lokale datasett er nødvendig for god saksbehandling. Tydeligere bruksområder for dataene (nasjonal/kommunal saksbehandling), sees i sammenheng med brukerreise. Gode rutiner for utveksling av data mellom forvaltningsnivåer Lokale datasett, bedre regimet for utveksling 1.2. Geografisk informasjon er godt faglig og tematisk tilrettelagt for bruk Brukerbehovene og tilretteleggingen for digitalt førstevalg må stå sentralt i utviklingen av den nasjonale infrastrukturen. Autoritative og prioriterte data skal struktureres, dokumenteres og tilbys i samsvar med forventninger og brukerkrav, herunder også internasjonale krav. Data som inngår i den nasjonale infrastrukturen, men som ikke nødvendigvis defineres som en del av de prioriterte «kjernedataene», skal også være tilrettelagt for bruk ved at bestemte krav (formater, metadata, kvalitetsmerking etc.) er oppfylt. Slike data kan ha helt ulike kvalitet eller dekningsgrad. Noen data kan være tilpasset spesifikke brukergruppers enkle behov, mens andre brukes av flere og blir stilt større krav til. Infrastrukturen skal tilby 3D-data, dynamiske data, historiske data og prosessert informasjon. Det skal også tilrettelegges for en bred utnyttelse av ny teknologi, som eksempelvis vil kunne muliggjøre effektiv utnyttelse av stordata. Det skal finnes komplette oversikter over geografisk informasjon med egenskaper og tilhørende tjenester Samarbeid om brukerreiser Etablere samarbeid innenfor ulike sektorer om gjennomføring av brukerreiser for bedre å kunne understøtte innbyggernes, forvaltningens og næringslivets utnyttelse av geografisk informasjon. Ulike arbeidsprosesser må kartlegges og erfaringene fra brukerreisene bør legges til grunn for forbedringstiltak og utvikling av felles løsninger. Fagetater, DIFI, KS Kort 2-3 år Lage en oversikt over (kartlegge) allerede gjennomførte brukerreiser Utføre brukerreiser for saksbehandlere, politikere og

3 innbyggere i kommunen, med fokus på hvordan DOK kan utnyttes Geografisk informasjon innsamlet etter offentlige krav er tilgjengelig i infrastrukturen Betydelige mengder geografisk informasjon samles inn gjennom offentlig finansierte kartleggingsprogrammer og forskningsvirksomhet ved universiteter, høgskoler, museer og institutter og som del av offentlige utbyggingsaktiviteter, prosjekter og konsulentoppdrag. Gjennom en rekke lover, forskrifter og regler blir både private og offentlige aktører pålagt å utarbeide dokumentasjon i form av geografisk informasjon, i forbindelse med konsesjonssøknader, plan- og byggesaker mv. Disse dataene representerer en potensiell verdi for et samlet datagrunnlag. For å sikre videre forvaltning og utnyttelse av dataene må de ulike aktørene imidlertid være bevisst aktuelle krav, og sikre tilgjengeliggjøring gjennom den nasjonale infrastrukturen. Samtidig må infrastrukturen også være tilrettelagt for dette datainnholdet Forprosjekt og utredning Utredning av omfang, berørte aktører, de viktigste utfordringer. Anbefale aktuelle tiltak for bedre organisering, forvaltning, standarder, spesifikasjoner, felles løsninger og veiledning. Anbefale forbedringer av retningslinjer og krav til aktørene. Gjennomføre vurdering av gevinster av tiltakene. Større fokus på brukerne (brukerreiser!) Gjennomføring Ressurs 1.4. Samfunnet har hensiktsmessige referansesystemer og posisjonstjenester Posisjonstjenestene blir stadig viktigere for utnyttelsen av geografisk informasjon i samfunnet. Det er behov for kontinuerlig vedlikehold og forbedring av det geodetiske referansesystemet, slik at eksakt lokalisering og posisjonering er mulig. Det skal tilbys best mulige posisjonstjenester for alle anvendelser, basert på internasjonale retningslinjer om en bærekraftig global geodetisk referanseramme Forbedring av posisjonstjenester Iverksette felles tiltak som gjør det enklest mulig å utnytte nøyaktige posisjonstjenester og som tilfredsstiller fremtidens brukerbehov og nøyaktighetskrav for alle brukergrupper. Kartverket

4 Teknologi og verktøy 2.1 Geonorge sikrer effektiv dataflyt mellom sektorer og nivåer Virksomheter i offentlig sektor utveksler og gjenbruker data i dag, men dataflyten kan effektiviseres. Geografisk informasjon kan utnyttes bedre enn i dag på ulike plattformer og med ulike teknologibærere. Kommersielle aktører vil i tiden framover stille høyere krav til tilgjengelighet, robusthet og funksjonelle grensesnitt mot infrastrukturen når de bygger offentlige informasjonsressurser inn i sine forretningsmodeller, og blir økonomisk avhengige av både tilgjengelighet og datakvalitet. Geonorge skal derfor videreutvikles som en nasjonal tjenestebasert arkitektur med standardiserte og etterspurte grensesnitt. Dette vil sikre en effektiv dataflyt på tvers av sektorer og nivåer. Det skal tilbys søke- og tilgangsløsninger gjennom gode grensesnitt og muligheter for integrasjoner. Etater må i større grad forpliktes til å realisere nettbaserte strømmetjenester som kan sikre brukerne døgnåpen tilgang til ferske data Geonorge funksjonalitet for offentlig sektor Spesiell tilrettelegging og knytning mellom data for fellesbruk på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer i offentlig sektor kommunesektoren, fylkesmyndigheter, direktorater og departementer. Kommunesektoren (og fylkesmyndighetene) har ofte annet behov enn andre offentlig sektorer. Kartverket Kort 2-3 år 2.2 Det er etablert fellesløsninger for lagring og forvaltning av geografisk informasjon Det må på plass robuste og brukervennlige fellesløsninger som kan sikre en mer samordnet forvaltning av data i samfunnet, i et livsløpsperspektiv. Det er behov for å videreutvikle nasjonale (sentrale og distribuerte) løsninger for de viktigste data i samfunnet. På mange felt mangler gode ordninger i dag. Blant annet er det behov for løsninger som understøtter arbeidet med konsekvensutredninger, konsesjonssøknader og andre prosesser som det offentlige setter i verk og som også involverer private aktører. Muligheten for nasjonale skyløsninger for forvaltning, tilrettelegging og deling av geografisk informasjon skal vurderes, jf. Digitaliseringsrundskrivets anbefalinger om skytjenester. Skybaserte forvaltningsløsninger vil kunne redusere behovet for lokale løsninger og kan være kostnadsbesparende. Slike sentraliserte løsninger må tilfredsstille kravene til informasjonssikkerhet og tilpasses den nasjonale IKT-arkitekturen Beredskapssektor behovsanalyse og etablering av initielt datatilbud Beredskapssektoren har behov for samfunnskritisk informasjon. Behovet for geografiske data er ikke dekket og det skal utføres en analyse for å avdekke prioriterte data. Beredskapsforum under Samordnignsgruppa for geografisk informasjon er under etablering og skal samordne behovsinnmeldinger. Etablering av manglende data for å gi et initielt tilbud via Geonorge Gjennomføring Kartverket - etater Meget kort Havforvaltning behovsanalyse og Havforvaltning behovsanalyse og etablering av et initielt tilbud med Etater Meget kort 2017 Prioritet Ressurs

5 etablering av initielt datatilbud Nasjonal forvaltningsløsning for høydedata Nasjonal forvaltingsløsning for ortofoto Norge i bilder Nasjonal forvaltningsløsning for FKB Nasjonal forvaltningsløsning for AIS-data Etablering av nasjonale mottaksordninger for offentlige prosesser og KU-data data som er mulige å realisere på kort sikt. Det er opprettet et Marint forum/arbeidsgruppe som skal avklare brukerbehov og foreslå detaljtiltak. Det er under utvikling en nasjonal forvaltningsløsning for detaljerte høydedata som er produsert ved hjelp av laser (lidar-data). Det er store volumer. Løsningen etableres som del av det nasjonale initiativet for laserscanning av Norge, der regjeringen sikrer finansiering av programmet på 300 mill i prosjektperioden. Det offentlige Norge investerer i betydelige opptak av flybilder for bruk i arealplanlegging, sektorforvaltning av arealer, byutvikling, næringsutvikling mv. For å effektivisere forvaltning investeres det i ny forvaltningsløsning. En er avhengig av at alle offentlige etater deltar med data i løsningen. Selve løsningen utvikles av og driftes av Kartverket Kartverket utvikler et nasjonalt system for forvaltning av Felles kartdatabase som er detaljerte karttema og fagdata. Kommune og stat samarbeider om investering i slike data. For å effektivisere og kvalitetsheve prosesser etableres nå en felles forvaltningsløsning. En er avhengig av at kommuner følger opp med påkobling til løsningen fra 2017 og de neste årene. AIS står for Automatic Identification System, og er et automatisk identifikasjonssystem for skip. Systemet er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og skal blant annet hindre skip til skipkollisjoner. I tillegg er det et nyttig verktøy for å få informasjon om et skip og hva det er lastet med. Når et skip har en AIS-transponder om bord, sender den følgende informasjon: Fart, kurs, GPS-posisjon, hvor dypt deg går, destinasjon, beregnet ankomsttid og forskjellige dimensjoner. Kystverket utvikler et forvaltings- og lagringssystem historiske AIS-data. Det er store volumer av data og volumet vil øke raskt I en del offentlige prosesser med arealplanlegging, byggesak, i forbindelse med store og mindre konsekvensutredninger, i konsesjonsprosesser mv, så finnes det krav om leveranse av detaljerte data for mange fagområder. Det har i 20 år vært påpekt behov for å få til et organisert opplegg for mottak av slik informasjon slik at en sikrer gjenbruk. Det har i liten grad skjedd forbedringer siste 20 år dermed tapes store verdier som blir investert i et spekter av detaljdata. Det må derfor etableres mottaksordninger hos nasjonale etater, og Geonorge som nasjonal fellesløsning må bygges opp slik at denne får en sentral rolle i slik dataflyt. Henger sammen med foreslått nytt punkt (Kvalitetsheving av temadata). Dataleveransen på være på riktig format og ihht. spesifikasjon) slik at kommunene kan ta med dette som krav inn i avtaler med konsulentene. Kartverket Meget kort 2017 Kartverket Meget kort Kartverket + kommuner Kort 2-3 år Kystverket Kort 2-3 år Miljødir., Kystverket..

6 2.3 Den geografiske infrastrukturen håndterer 3D-data Mange av utfordringene i samfunnet krever informasjonsgrunnlag utover det som kan representeres i to dimensjoner. Eksempler er ledninger i grunnen og grunnboringer der 3D-informasjon er vesentlig i areal- og eiendomsforvaltning. Det er en rask utvikling av mulighetene til å håndtere 3D-data (prosjektering, terrengprofiler, undergrunn, volumer, etc.). Foreløpig mangler det imidlertid fellesløsninger for forvaltning av den type informasjon som inngår i moderne prosjekteringsverktøy som BIM og DAK. Det skal utvikles og tas i bruk teknologi som håndterer slike data i infrastrukturen, fra datainnsamling til bruk Mulighetsstudie og pilot Gjennomføre en mulighetsstudie for videre utvikling av hvordan 3D geodata skal inngå i den geografiske infrastrukturen. Mulighetsstudien vil omfatte beskrivelser av tiltak og oppgaver innenfor hele verdikjeden: - Viktige brukstilfeller innenfor offentlig (mange muligheter for bruk av 3D i kommunene, innbygger- og politikerdialo. Viktig å ta inn i brukerreiser) og privat sektor - Innhente og kartlegge erfaringer og god praksis fra andre land - Behov for videreutvikling av standarder og spesifikasjoner - Behov for tilpasninger av produksjonslinjer og produkter - Gjennomføre testprosjekt for moderne datafangst - Behov for harmonisering og brobygging mot andre fagområder - Utredning av krav til et nasjonalt forvaltningsregime - Foreta enkel gevinstvurdering ved å iverksette tiltakene. 2.4 Det utvikles og implementeres fremtidsrettede standarder og brukerteknologi Standarder skal bidra til en forutsigbar dataflyt og muliggjøre integrasjoner og bruk på tvers av tekniske plattformer, sektorer og fagområder. Digitaliseringsrundskrivets anvisninger om arkitekturprinsipper og standarder gjelder også for den geografiske infrastrukturen. Standardiseringsarbeidet i nasjonale og internasjonale standardiseringsfora skal fokusere på fremtidsrettede, nasjonale og internasjonale standarder, blant annet effektiv utnyttelse av sensorer og andre nye datafangstteknologier i infrastrukturen. Det er også viktig at standardene og tjenestene i infrastrukturen legger til rette for integrasjon mot brukernes øvrige teknologiomgivelser. Et eksempel på dette er Geointegrasjon som er et sett standarder og prinsipper for integrasjon mellom GIS, fagsystem og saks-/arkivløsninger i det offentlige. Også nye aktørers domenespesifikke standarder må tas hensyn til i denne sammenheng. Standarder skal også muliggjøre integrasjon mot andre infrastrukturer, som tidligere omtalt Nasjonale delstandarder og Linked data som teknologi utvikles raskt globalt og i Europa og det er DIFI, KV, Riksantikvaren Gjennomføring Ressurs

7 retningslinjer av tilbud av semantiske data (linked data -RDF) press fra flere etater på å benytte slik teknologi mer aktivt. Det bør utvikles standarder eller felles nasjonale retningslinjer for linke data, RDF, triple stores mv Geointegrasjon Videreutvikle veiledning og etablere nødvendig støtteapparat. Viktig at praktisk bruk av geointegrasjon blir en del av veilederen slik at sektorene får kjennskap til hvordan den kan utnyttes. KV, KS Deltakelse ISA2 Videre deltakelse i europeisk samarbeid om interoperabilitet DIFI, KV Modellering og modellbasert distribusjon Utredning og strategiske avklaringer av modellering, modellbasert distribusjon og andre alternativer til dokumentasjon og langsiktig strukturert distribusjon. KV m.fl. 3.1 Det finnes hensiktsmessige arenaer for offentlig-privat samarbeid Det er avgjørende at privat sektors bidrag til og bruk av infrastrukturen styrkes. Samarbeidet dreier seg om bidrag på flere nivåer: den tekniske realiseringen av fellesløsninger (geomatikk- og IKT-bransjene), leveranser av datainnhold (større bedrifter, utbyggere og private infrastruktureiere; konsulentmiljøer mv.) og utvikling av nye brukerapplikasjoner og tjenester. Det skal etableres faste fellesarenaer for avklaring av ansvar og samordnende tiltak mellom offentlig og privat sektor. Mulighetene for omfattende samarbeid (OPS) mellom offentlige aktører i infrastrukturen og innovative teknologiutviklingsmiljøer skal utredes nærmere Felles arena for OPS Etablere kontakt mellom aktuelle aktører Iverksette innovative offentlige anskaffelser Utnytte nye muligheter for å organisere innovative tiltak i forbindelse med offentlige anskaffelser Nyttig at informasjon om innovative tiltak når ut til alle kommuner. Ikke ønskelig «å finne opp kruttet på nytt». Viktig at geodatamiljøet i kommunene er delaktig når det gjøres offentlige anskaffelser som i stor og liten grad berører geodata.