Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Like dokumenter
Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Europeiske energiscenarier

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Energiframskrivning mot 2050

Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Energi, klima og miljø

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Ny epoke for verdensledende norsk industri

The benefits and effects of cross-border transmissions

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Energisystemmodellering av Norge

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Energiscenarioer og energisystemmodellering

Vannkraft i et klimaperspektiv

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

FREMTIDENS ENERGISYSTEM

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Behov for (elektrisk) energilagring

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter

Norge er et vannkraftland!

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Fremtidens energisystem

Kan det norske energisystemet i større grad benyttes til å levere fleksibilitet til Europa? Et mulig og fremtidsrettet satsingsområde?

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Det nordiske kraftmarkedet Betydningen av fellesløsninger mellom industrien og energiprodusentene

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje


Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Capitalizing on the energyrevolution. Jens Ulltveit-Moe Konsernsjef UMOE First Securities Swedbank March 20th 2014

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Fremtidens energibilde forskningens rolle

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Framtidens energisystem i Norge og Europa og FoU-utfordringer det byr på

ODYSSEE-MURE. Utvikling i energibruk og indikatorer. Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Lavkonjunktur hvordan påvirkes kraftmarkedet EBL Temadag 27. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

1 Atle Harby, CEDREN

KRAFTMARKEDSANALYSE

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Transkript:

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007

Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES (2004-2007) (Alternatives for the Transition to Sustainable Energy Services in Northern Europe) Vitenskapelige partnere: NTNU SINTEF IFE MIT, Boston Sponsorer: Hydro StatoilHydro Norske Shell Statkraft Statnett Statsbygg Enova NVE 10.10.2007 2

Innhold Modelleringsverktøyet MARKAL Metodikk for scenarioutvikling Trade-off analyse Scenarioresultater Resultater fra utvalgte scenarier Konklusjoner 10.10.2007 3

Den nordiske MARKAL modellen Optimeringsmodell (LP) for det nordiske energisystemet Tidshorisont: Fra i dag til 2030 Modellen har en detaljert beskrivelse av stasjonær sektor for hvert av de fire nordiske landene Enkel modellering av alternativer for transportsektoren Utveksling av el mellom hvert av landene og til Europa 10.10.2007 4

MARKAL modellen- grensebetingelser Energi og økonomi Tilgjengelighet av teknologier Kapitalbehov Ressurser og handel Utvinning Import Eksport MARKAL Energietterspørsel Økonomi og samfunn Miljøeffekter Miljøbegrensinger Miljø 10.10.2007 5

Scenariometode - fra 4 til 1152 scenarier Fra 4 virkemiddelscenarier: Basis (BAU) Fornybar el (sertifikater/feed-in mv) CO2-skatt/kvoter Redusert energiforbruk Til 1152 bottom-up scenarier : Strategier Vindkraft (2x) Vannkraft (2x) Kjernekraft (2x) Kull + gasskraft m CO2-håndtering (2x) Biomasse (2x) Transport (2x) Usikkerheter Energietterspørsel (3x) Brenselpriser (3x) CO2-kostnader (2x) 64 strategier 18 usikkerheter 1152 scenarier 10.10.2007 6

Tradeoff Analysis Look at the performance of multi-option strategies across multiple futures A multi-option strategy for a given future is a scenario S.Connors / A.Fidje TRANSES Tradeoffs Workshop 31 May 2007 pg. 7

Kostnader og utslipp for 1152 scenarier 1300 1400 Total discounted system cost (Bill EUR) 1200 1100 1000 1000 800 900 600 800 400 700 200 6000 4000 0 5000 2000 6000 4000 6000 7000 8000 Cum. CO2 emissions 2005-34 (Mt) Stor forskjell i kostnader og utslipp i de 1152 scenariene 10.10.2007 8

Vindkraft 1300 Total discounted system cost (Bill EUR) 1200 1100 1000 900 800 700 Ref Wind Gigantic Wind Baseline 600 4000 5000 6000 7000 8000 Cum. CO2 emissions 2005-34 (Mt) CO2-utslipp reduseres 4% og totalkostnaden øker 2% 10.10.2007 9

Vannkraft 1300 Total discounted system cost (Bill EUR) 1200 1100 1000 900 800 700 Ref.Hydro "We love hydro" Baseline 600 4000 5000 6000 7000 8000 Cum. CO2 emissions 2005-34 (Mt) CO2-utslipp reduseres 6% uten vesentlig økt kostnad 10.10.2007 10

Kull og gass med CO2-håndtering 1300 Total discounted system cost (Bill EUR) 1200 1100 1000 900 800 700 Ref. CCS 8 GW CCS Baseline 600 4000 5000 6000 7000 8000 Cum. CO2 emissions 2005-34 (Mt) Tilnærmet ingen reduksjon av CO2-utslipp! (gjennomsnittlig) 10.10.2007 11

Etterspørselsvekst 1300 Total discounted system cost (Bill EUR) 1200 1100 1000 900 800 700 Reference Growth High Growth Lower Growth Baseline 600 4000 5000 6000 7000 8000 Cum. CO2 emissions 2005-34 (Mt) Lav vekst (+8% fra 2005-30): CO2 reduseres 14% og kostnaden med 7% Høy vekst (+43% fra 2005-30): CO2 øker med 12% og kostnaden med 7% 10.10.2007 12

Brenselpriser 1300 Total discounted system cost (Bill EUR) 1200 1100 1000 900 800 700 Baseline Fuel Price Horrendous Fuel Price Reduced Fuel Price Baseline 600 4000 5000 6000 7000 8000 Cum. CO2 emissions 2005-34 (Mt) Høy brenselpris: 3% reduksjon i CO2-utslipp og 30% økning i kostnad Lav brenselpris: 1% reduksjon i CO2-utslipp og 7% reduksjon i kostnad 10.10.2007 13

CO2-kostnader 1300 Total discounted system cost (Bill EUR) 1200 1100 1000 900 800 700 Current CO2 price Large increase Baseline 600 4000 5000 6000 7000 8000 Cum. CO2 emissions 2005-34 (Mt) Høy CO2-kostnad: 13% reduksjon i CO2-utslipp og 13% økning i kostnad 10.10.2007 14

Hvilke strategier er på trade-off fronten? Totale systemkostnader (diskontert) (Mrd EUR) Vindkraft Vannkraft Kjernekaft Biomasse Alt. transport (bio/el) Vannkraft Kjernekraft Biomasse Alt. transport (bio/el) Kjernekraft Biomasse Alt. transport bio/el Vannkraft Kjernekaft Biomasse Kjernekraft Biomasse Basis (ref. alle strategier) CO2-utslipp i 2030 (% av 1990-nivå) S.Connors / A.Fidje TRANSES Tradeoffs Workshop 31 May 2007 pg. 15

Hva betyr endringer i brenselprisen på scenariene? Totale systemkostnader (diskontert) (Mrd EUR) Lav brenselpris Høy brenselpris Referansenivå CO2-utslipp i 2030 (% av 1990-nivå) Når brenselprisen øker vil scenariene med mye fossilt bli for dyre og forsvinne fra trade-off fronten. S.Connors / A.Fidje TRANSES Tradeoffs Workshop 31 May 2007 pg. 16

Hva er effekten av økte CO2- kostnader? Totale systemkostnader (diskontert) (Mrd EUR) Referansenivå Høy CO2-kostnad CO2-utslipp i 2030 (% av 1990-nivå) Tilsvarende økte brenselpriser så vil scenariene med mye fossilt forsvinne fra trade-off fronten. Scenariene med mye kjernekraft/vannkraft blir veldig fordelaktig (lav kostnad/utslipp) S.Connors / A.Fidje TRANSES Tradeoffs Workshop 31 May 2007 pg. 17

Hva skjer med scenariene ved høy/lav utslipp? Totale systemkostnader (diskontert) (Mrd EUR) Referansenivå Lav ettersprøselsvekst, høy brenselpris og CO2-pris Høy energietterspørsel, resusert brenselkostnad og dagens CO2-skatter CO2-utslipp i 2030 (% av 1990-nivå) Scenariene med mye fossilt forsvinner fra trade-off fronten når prisen på brensel og CO2 øker. S.Connors / A.Fidje TRANSES Tradeoffs Workshop 31 May 2007 pg. 18

Resultater fra tre utvalgte scenarier Basisscenariet (Basis) : Alle strategier og usikkerheter på referansenivå Maksnivå strategier (Maks) Maks av alle strategier untatt CO2-håndtering Referansenivå på etterspørsel, høye brenselpriser og CO2- kostnader Kjernekraft (Kjernekraft) Mer kjernekraft i Sverige og Finland Referansenivå på etterspørsel, høye brenselpriser og CO2- kostnader 10.10.2007 19

CO2-utslipp 300 250 MtCO2 200 150 100 Sweden Norway Finland Denmark 50 0 Basis Maks Kjernekraft Basis Maks Kjernekraft 2005 2015 2030 10.10.2007 20

Elproduksjon i Norden 600 TWh 500 400 300 200 100 Other Renewables Windpower Biomass Other Fossil Coal Natural Gas Nuclear Hydropower 0 Basis Maks Kjernekraft Basis Maks Kjernekraft 2005 2015 2030 10.10.2007 21

Primærenergi i Norden 1800 1600 TWh 1400 1200 1000 800 600 400 Windpower Hydropower Biomass Nuclear fuel Waste Peat Natural Gas Oil Coke Coal 200 0 Basis Maks Kjernekraft Basis Maks Kjernekraft 2005 2015 2030 10.10.2007 22

Konklusjoner > 50% reduksjon av CO2-utslipp oppnås i flere av scenariene Økt bruk av biomasse kombinert med høy kostnad på CO2 mest effektivt for å redusere CO2-utslipp Dagens system er dominerende innenfor tidsperioden Begrensning av etterspørselsvekst nødvendig for å redusere utslipp Ingen enkelt strategi (teknologi) er tilstrekkelig for å redusere utslippene med ~50% 10.10.2007 23