Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016
Hensikt å kartlegge hvilke diskurser som fremtrer i intervjuer med enhetsledere i hjemmetjenesten og hvordan disse diskursene er med å forme enhetsledernes lederskap.
Kunnskapsgrunnlag - Diskurs «Diskurs» «en bestemt måte at tale om og forstå verden (eller et udsnit af verden) på». Diskurs er både en teori og en metode og bygger på sosialkonstruksjonistisk kunnskapsteori Dette innebærer at verden er diskursivt konstruert. Det vil si, de ord vi anvender og de samtaler vi har, konstruerer våre identiteter og posisjoner innenfor våre språklige sosiale relasjoner. Disse språklige konstruksjonene av identiteter betegnes subjektposisjoner. Jo mer en person handler i henhold til den antatte subjektposisjonen, jo mer sannsynlig er det at denne personen blir sosialt akseptert.
Diskurs Språket ikke bare undersøker virkeligheten, men bidrar også til å forme den og våre identiteter/subjektposisjoner. Å undersøke enhetsledernes egne beskrivelser av sin posisjon ved hjelp av diskursiv metode, er en måte å belyse verdier og normer innenfor en gitt kontekst på, og kan derfor bidra til å kaste nytt lys over de utfordringene tjenesten står overfor.
Sosialkonstruksjonistisk perspektiv og kjønn(gender) begrepsklarleggende Sex biologisk kjønn (statistisk) variabel Gender sosialt kjønn konstruert og (re)konstruert i sosialt sammenheng Gender biologisk og sosialt kjønn - konstruert og (re)konstruert i sosialt sammenheng Gender analytisk begrep Med en diskursiv tilnærming oppfattes ikke kjønn/gender som et sett iboende egenskaper, men som et system av ideer og forestillinger som produseres og reproduseres gjennom sosial språklig praksis. Man «gør» kjønn/gender Kjønn/gender er performativt Med en slik forståelsesramme sees sosiale relasjoner ikke bare mellom menn og kvinner, men også mellom abstrakte størrelser, ting og hendelser. Den diskursive tilnærmingen gjør også at kjønns/gender begrepet kontekstualiseres; det vil si at det ses i sammenheng med den tid, det sted og i den historien som er aktuell for analysen
Sex og gender Med et sosial-konstruksjonistisk kjønnsperspektiv er det mulig å studere kjønn også på områder hvor det er overvekt av det ene biologiske kjønnet. Det er denne forståelsen av kjønns/genderbegrepet som anvendes i denne studien. Selv om flertallet av ansatte i offentlig sektor er kvinner, reises det derfor likevel spørsmål om «kvinnelig» tankesett dominerer i like stor grad som antallet kvinnelige ansatte skulle tilsi, nettopp på grunn av NPM-idéenes «mannlige» tankemønster.
Metode og resultat Åtte intervjuer med enhetsleder ble analysert og fortolket ved å benytte diskursanalyse. Diskurser kartlegges deretter kartlegges SP Sp bygges opp av binariteter som bildar kedjor. Binariteterne er en metode for kartlegge spenninger i teksten Analysen avdekket to ulike diskurser: En omsorgsdiskurs og en budsjettstyringsdiskurs. Ut fra et kjønnet (gender)perspektiv beskrev enhetslederne henholdsvis at lederne posisjonerte sig som en «flink pike» og som «forvalter» i disse diskursene. Begge subjektposisjoner innebærer ulike «kjønnede» dygder og rasjonaliteter. Begge posisjoner konstruerte deres lederskap og ga forutsetninger for enhetsledernes muligheter og hindringer i sin praksis som leder.
«Flink pike» Å være «flink pike» innebærer å handle ut i fra tradisjonelt feminine dygder som å vise omsorg, agere omsorgsfullt og å opptre uegennyttig i sine handlinger. Videre innebærer «flink pike»-posisjonen å ivareta relasjoner og å se an situasjonen og personers behov. Dette anses av «flink pike» å være betydningsfullt i et arbeidsfellesskap, samt i omsorgen til pasientene. Pasientfokus> <systemfokus snevert mandat> <vidt mandat praksisnære oppgaver> <distansert oversikt relasjonelle oppgaver> <instrumentelle oppgaver
«Forvalter»-posisjonen konstrueres av binaritetene: Å være «forvalter» innebærer å handle ut i fra tradisjonelt «maskuline» dyder som å være formålsrasjonell, kostnadseffektiv, samt å følge generelle retningslinjer. Den «mannlige» tilnærmingen, her uttrykt ved budsjettstyringsdiskursen, kjennetegnes av abstrakte regler og krav til at spesielle oppgaver skal utføres. Forhandler meg seg selv > <forhandler med andre lojalitet mot systemet > <lojalitet mot personalet og pasientene juridisk ansvar > <moralsk ansvar stort handlingsrom > <lite handlingsrom.
Sammenfatning Denne studien viser to diskursive felt som former enhetslederne og deres lederskap i hjemmetjenesten. Det ene diskursive feltet handler om å yte pleie og omsorg, og det andre om å styre et budsjett. Studien avdekket at begge diskurser behøves, men på ulikt vis. «Flink pike» handler ut fra den hensikt å kunne fordele personalressurser i forhold til pasientenes og personalets behov, mens «forvalter» handler ut fra den hensikt å kunne fordele personalressurser opp mot faglig forsvarlighet og økonomiske rammer. Begge diskurser har moralske aspekter ved seg, men fordrer ulik tilnærming fra enhetslederne. For enhetslederne selv innebærer dette moralske problemer som utfordrer deres personlige normer og verdier