RF5100 Lineær algebra Leksjon 1

Like dokumenter
RF5100 Lineær algebra Leksjon 1

RF3100 Matematikk og fysikk Leksjon 1

RF3100 Matematikk og fysikk Leksjon 1

RF5100 Lineær algebra Leksjon 12

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

Seksjonene : Vektorer

Seksjonene : Vektorer

Løsningsforslag til eksamen i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser høsten 2009.

Lineærtransformasjoner

Matematikk R1 Oversikt

Vektorer og matriser

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

Dagens mål. Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 INF Digital bildebehandling

RF3100 Matematikk og fysikk Leksjon 6

Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling

Vektorrom. Kapittel 7. Hva kan vi gjøre med vektorer?

Kap. 6 Ortogonalitet og minste kvadrater

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Fjerde samling Runar Ile

15 Hovedprinsippet for vektorrom med et indre produkt

12 Projeksjon TMA4110 høsten 2018

MA1201 Lineær algebra og geometri Løsningsforslag for eksamen gitt 3. desember 2007

Oppgave 14 til 9. desember: I polynomiringen K[x, y] i de to variable x og y over kroppen K definerer vi undermengdene:

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 ( trinn) med hovedvekt på trinn Studieåret 2015/2016

EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING TIRSDAG 18. DESEMBER 2007 KL LØSNINGSFORSLAG

RF5100 Lineær algebra Leksjon 2

TDT4195 Bildeteknikk

Lineær algebra. 0.1 Vektorrom

9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018

EKSAMEN I MA1202 OG MA6202 LINEÆR ALGEBRA MED ANVENDELSER

Eksamensoppgave i TMA4110/TMA4115 Calculus 3

Matematikk og fysikk RF3100

A.3.e: Ortogonale egenfunksjonssett

GENERELLE VEKTORROM. Hittil har vi bare snakket om vektorrom av type

Projeksjoner av vektorer Analyse av værdata

5.8 Iterative estimater på egenverdier

a. Hva er de inverse transformasjonene avfølgende tre transformasjoner T, R og S: θ θ sin( ) cos( ) Fasit: 1 s x cos( θ) sin( θ) 0 0 y y z

Løsningsforslag øving 6

En rekke av definisjoner i algebra

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014

RF5100 Lineær algebra Løsningsforslag til prøveeksamen

MAT Grublegruppen Notat 6

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

8 Vektorrom TMA4110 høsten 2018

Vektorligninger. Kapittel 3. Vektorregning

4.1 Vektorrom og underrom

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Oppgave 1 (25 %) - Flervalgsoppgaver

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

TMA4115 Matematikk 3 Vår 2017

Oppfriskningskurs i matematikk 2008

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN RF5100, Lineær algebra

Eksamensoppgave i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser

4.1 Vektorrom og underrom

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING TIRSDAG 9. AUGUST 2005 KL LØSNINGSFORSLAG

Matematikk påbygging

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

4.1 Vektorrom og underrom

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

Lineær uavhengighet og basis

Flervariabel analyse med lineær algebra

MAT1120 Repetisjon Kap. 1

Oppfriskningskurs i Matematikk

Flervariabel analyse med lineær algebra

Gauss-eliminasjon og matrisemultiplikasjon

Innlevering FO929A - Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Fredag 14. november 2014 kl. 14 Antall oppgaver: 13

4.1 Vektorrom og underrom

EKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Hvordan forklare datamaskinen hva en vektor er

Felt i naturen, skalar- og vektorfelt, skalering

Universitetet i Agder Fakultet for teknologi og realfag LØSNINGSFORSLAG. Dato: 11. desember 2008 Varighet: Antall sider inkl.

Løsningsforslag øving 7

Felt i naturen, skalar- og vektorfelt, skalering

Den deriverte og derivasjonsregler

Geometriske avbildninger og symmetri. A2A/A2B Høgskolen i Vestfold

Velkommen til MA1103 Flerdimensjonal analyse

Eksamen TFY 4210 Kvanteteorien for mangepartikkelsystem, våren 2012

Innlevering i FORK Matematikk forkurs OsloMet Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 14.november 2018 kl. 10:30 Antall oppgaver: 13

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag

Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole

UNIVERSITET I BERGEN

1 Gauss-Jordan metode

Flervariabel analyse med lineær algebra

tilfeller tatt for gitt ved universiteter og høyskoler. Her er framstillingen kortfattet, meningen er at dette kan brukes som referanse.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

LØSNINGSFORSLAG TMA4105 Matematikk 2 8. August 2005

v(t) = r (t) = (2, 2t) v(t) = t 2 T(t) = 1 v(t) v(t) = (1 + t 2 ), t 2 (1 + t 2 ) t = 2(1 + t 2 ) 3/2.

Flervariabel analyse med lineær algebra

Eksamensoppgave i TMA4320 Introduksjon til vitenskapelige beregninger

Oppgavesettet har 10 punkter 1, 2ab, 3ab, 4ab, 5abc som teller likt ved bedømmelsen.

Transkript:

RF5100 Lineær algebra Leksjon 1 Lars Sydnes, NITH 20.august 2013

I. INFORMASJON

FAGLÆRER Kontakt: Lars Sydnes lars.sydnes@nith.no 93035685 Bakgrunn: Doktorgrad i Matematikk fra NTNU (2012), Siv.ing. Industriell matematikk, NTNU (2007) Geometri Differensialgometri Rotasjonsbevegelse Anvendelser innenfor fysikk / astronomi. Ved NITH: Førsteamanuensis. Algoritmer og datastrukturer Lineær algebra, fysikk Matematikk forkurs / Matematikk R1

HVA ER FAGLÆRER NYSKJERRIG PÅ? Matematikk og algoritmer: Matematikk som beregningskunst. Hvor går grensene for hva som kan behandles matematisk? Geometri: Klassisk geometri og differensialgeometri. Programmering av geometri. Symmetri: En verden uten symmetrier er ubegripelig. Fysikk: Modellering av trelegemeproblemet

GRUNNSPØRSMÅL Et dypt(?) spørsmål: Hvilke data/datastrukturer er velegnede instrumenter når vi skal gjenskape/imitere sanseerfaringer?

GRUNNSPØRSMÅL Et dypt(?) spørsmål: Hvilke data/datastrukturer er velegnede instrumenter når vi skal gjenskape/imitere sanseerfaringer? Praktisk spørsmål: Hvordan representere en uhyre komplisert virkelighet i med en endelig datamengde?

NOEN VERKTØY Punkter i rommet: i rommet. Vi setter opp referanseposisjoner P 0, P 1, P 2,..., P n Posisjonene representeres som dkoordinatvektorer: P i = (x i, y i, z i ) -> Vinkler, Avstander, Areal, Volum, Sammensatte figurer.

NOEN VERKTØY Punkter i rommet: i rommet. Vi setter opp referanseposisjoner P 0, P 1, P 2,..., P n Posisjonene representeres som dkoordinatvektorer: P i = (x i, y i, z i ) -> Vinkler, Avstander, Areal, Volum, Sammensatte figurer. Komprimering av data: Forenkling av JPEG: Bilde på n m piksler betraktes som vektor med n m komponenter: B = (x 0, x 1,..., x nm 2, x nm 1 ) Byggeklossbilder: B 0, B 1,... B N Approksimasjon: B a 0 B 0 + a 1 B 1 + a N B N B representeres nå ved N + 1 tall a 0, a 1,..., a N. (a 0, a 1,..., a N ). vektor

EKSEMPEL: MODELLERING AV UJEVN LYSKILDE (2D) θ Intensitet = f(θ) Potensielt komplisert.

EKSEMPEL: MODELLERING AV UJEVN LYSKILDE (2D) θ Intensitet = f(θ) Potensielt komplisert. Forenklet modell: Intensistet g(θ) = 1.2 cos θ + 1.0 sin θ 0.34 cos 2θ + 0.21 sin 2θ. De fire tallene (1.2, 1, 0.34, 0.21) spesifiserer g(θ). d Vi arbeider med et firedimensjonalt funksjonsrom.

EKSEMPEL: MODELLERING AV UJEVN LYSKILDE (2D) θ Intensitet = f(θ) Potensielt komplisert. Forenklet modell: Intensistet g(θ) = 1.2 cos θ + 1.0 sin θ 0.34 cos 2θ + 0.21 sin 2θ. De fire tallene (1.2, 1, 0.34, 0.21) spesifiserer g(θ). d Vi arbeider med et firedimensjonalt funksjonsrom. Terminologi: f(x) og g(x) kan betraktes som vektorer. g(x) er en projeksjon av f(x).

PHONGS REFLEKSJONSMODELL Refleksjonsegenskapene til naturlige materialer er uhyre kompliserte [Wikipedia] Med Phongs refleksjonsmodell reduseres refleksjonsegenskapene til tre konstanter i tillegg til Phong-eksponenten: Refleksjon = Ambient + Diffuse + Specular.

II. ARBEIDSMETODER

PAPIR OG BLYANT TAVLE d Hvordan foregår matematisk arbeid? Tavlebruk: Foreleser forteller og forklarer. Forelser utøver matematikk. Derfor: Det er viktig å bruke tavlen! (jfr. live-koding)

PAPIR OG BLYANT TAVLE d Hvordan foregår matematisk arbeid? Tavlebruk: Foreleser forteller og forklarer. Forelser utøver matematikk. Derfor: Det er viktig å bruke tavlen! (jfr. live-koding) Papir og blyant: Vi forstår begrepene ved å bruke dem på enkle problemer. Vi forstår algoritmene ved å gjøre dem for hånd. Vi utvikler modeller og algoritmer.

DATA d Lære å bruke eksisterende bibliotek (la4j) Forstå hvordan slike bibliotek fungerer. Skape forståelse ved å utvikle egne bibliotek. Forstå ulike bruksområder.

DATA d Lære å bruke eksisterende bibliotek (la4j) Forstå hvordan slike bibliotek fungerer. Skape forståelse ved å utvikle egne bibliotek. Forstå ulike bruksområder. Viktig målsetning: Hver og en av oss skal skrive et velfungerende bibliotek for lineær algebra.

DATA d Lære å bruke eksisterende bibliotek (la4j) Forstå hvordan slike bibliotek fungerer. Skape forståelse ved å utvikle egne bibliotek. Forstå ulike bruksområder. Viktig målsetning: Hver og en av oss skal skrive et velfungerende bibliotek for lineær algebra. d Offisielt rammeverk: Java, la4j 1 (Emnebeskrivelsen: python. Java+la4j bør gi mindre friksjon) 0/ 1 Finnes også her: http:///home.nith.no/~sydlar/rf5100/lib/la4j-0.4.

la4j er et ferdig lineæralgebrabibliotek som vi vil bruke parallelt med det egenutviklede.

LÆREBØKER Dunn & Parberry: (D&P) Game Development. 3D Math Primer for Graphics and Uformell og vennlig introduksjon rettet mot spillprogrammerere.

LÆREBØKER Dunn & Parberry: (D&P) Game Development. 3D Math Primer for Graphics and Uformell og vennlig introduksjon rettet mot spillprogrammerere. Elementary Linear Algebra with Sup- Anton & Rorres: (A&R) plemental Applications. Matematikkbok.

LÆREBØKER Dunn & Parberry: (D&P) Game Development. 3D Math Primer for Graphics and Uformell og vennlig introduksjon rettet mot spillprogrammerere. Elementary Linear Algebra with Sup- Anton & Rorres: (A&R) plemental Applications. Matematikkbok. Vi følger ingen av dem slavisk, men refererer til spesifikke kapitler og oppgaver. fruktbar friksjon (?) mellom bøkene og forelesningene.

OPPSUMMERING Arbeidsform: Regneoppgaver < > Programmering Skriftlig. Fokus på det matematiske innholdet, 11.de- Eksamen: sember. Vi mestrer matematikken gjennom oppgaveregning og programmering.

FORELESNINGSPLAN AUGUST Vektorer, Matriser, Lineæradvbildninger.

FORELESNINGSPLAN AUGUST Vektorer, Matriser, Lineæradvbildninger. Lage kjernen av lineæralgebrabiblioteket. Bygge geometriske objekter.

FORELESNINGSPLAN AUGUST Vektorer, Matriser, Lineæradvbildninger. Lage kjernen av lineæralgebrabiblioteket. Bygge geometriske objekter.

FORELESNINGSPLAN SEPTEMBER Løsning av ligningssystemer, Indreproduktrom, projeksjoner approksimasjoner.

FORELESNINGSPLAN SEPTEMBER Løsning av ligningssystemer, Indreproduktrom, projeksjoner approksimasjoner. Lage ligningsløsere, Projeksjoner Andvendelse: Komprimering av data. Anvendelse: Polynominterpolasjon.

FORELESNINGSPLAN OKTOBER 3d-geometri og transformasjoner, Rotasjoner Kvaternioner Interpolasjon.

FORELESNINGSPLAN OKTOBER 3d-geometri og transformasjoner, Rotasjoner Kvaternioner Interpolasjon. Skrive rutiner for konvertering mellom kvaternioner og matriser. Lage løsninger for transformasjon mellom ulike koordinater. d Anvendelse: Projeksjon av geometriske objekter.

FORELESNINGSPLAN NOVEMBER Lyssetting. Rendering-ligningen, Phongs refleksjonsmodell Rendering og projeksjoner Eventuelle ønsketemaer (Kom med ønsker) Samle tråder.

FORELESNINGSPLAN NOVEMBER Lyssetting. Rendering-ligningen, Phongs refleksjonsmodell Rendering og projeksjoner Eventuelle ønsketemaer (Kom med ønsker) Samle tråder. Lage program for spline-interpolasjon? Mer eller mindre åpne prosjekter. d Se Planlegger i it s learning samt http://home.nith.no/ ~sydlar/rf5100/forelesninger

d III. VEKTORER

OPPSUMMERING (POSTHUMT) Vektorer: I planet, rommet, samt generelle vektorer/vektorrom. Essensiell egenskap: Vi kan danne lineærkombinasjoner. D.v.s: Hvis a, b er to vektorer og α, β er to reelle tall, så vil uttrykket αa + βb være en meningsfull definisjon av en vektor. Vektorrom: Det er ikke nødvendigvis meningsfullt å legge sammen vektorer av ulik type, f.eks en 2d-vektor og en 3dvektor. Derfor lar vi vektorene leve i ulike vektorrom. Eksempler: (i) n-dimensjonalt standardrom: Mengden av lister (x 0, x 1,..., x n 1 ) av reelle tall. Operasjoner foregår komponentvis. (ii) Rom av reelle funksjoner: Hvis f(x) og g(x) er to funksjoner og α, β er to reelle tall, så er også αf(x) + βg(x) en funksjon.

OPPSUMMERING (POSTHUMT) Skalarproduktet: Et skalarprodukt i et vektorrom V er en operasjon a, b a b slik at (i) a b er et reelt tall. (ii) a b = b a (iii) (α 1 a 1 + α 2 a 2 ) b = α 1 (a 1 b) + α 2 (a 2 b). (iv) Hvis a b = 0 for alle b V, så er a = 0 (nullvektoren). Norm: Skalarproduktet lar oss definere normen/lengden til en vektor: a = a a Vinkler: Skalarproduktet gir oss også et vinkelbegrep: Vinkelen θ mellom a og b tilfredsstiller cos θ = a b a b. Spesielt: Vinkelen er rett/normal/ortogonal dersom a b = 0.

OPPSUMMERING (POSTHUMT) Standard euklidsk skalarprodukt: Det vanlige skalarproduktet er: [x 0, x 1,..., x n 1 ] [y 0, y 1,..., y n 1 ] = x 0 y 0 + x 1 y 1 + + x n 1 y n 1 Dette er ikke det eneste: Vi kan lage mange custom-made skalarprodukt. Formelen 100x 0 y 0 + 10x 1 y 1 + x 2 y 2 + 1 10 x 3y 3 + gir et lovlig men uvanlig skalarprodukt. Man kan dog tenke seg av vi er ekstremt opptatt av den første komponenten, og da kan dette vise seg å være et nyttig skalarprodukt. Kryssproduktet: Tredimensjonal geometri nyter den velsignelsen det er å ha et kryssprodukt. Dette er unikt for tredimensjonal geometri, så vi bør være ganske fornøyd med at verden er tredimensjonal. Med vanlige koordinater er formelen slik: [x 1, y 1, z 1 ] [x 2, y 2, z 2 ] = [y 1 z 2 z 1 y 2, z 1 x 2 x 1 z 2, y 1 z 2 z 1 y 2 ]

IV. LA4J

V. LAB

LAB public class Vector Addisjon av vektorer. Vector add(vector other) Subtraksjon av vektorer. Vector subtract(vector other) Skalarmultiplikasjon. Vector multiply(double s ) Euklidsk skalarprodukt. double scalarproduct(vector other) Lengde. double length() Dimensjon. int dim();

LAB public class Vector Addisjon av vektorer. Vector add(vector other) Subtraksjon av vektorer. Vector subtract(vector other) Skalarmultiplikasjon. Vector multiply(double s ) Euklidsk skalarprodukt. double scalarproduct(vector other) Lengde. double length() Dimensjon. int dim(); Undersøk tilsvarende metoder i la4j.

LAB Spesielle operasjoner for 3d-vektorer: double x(),y(),z(), Vector crossproduct(vector other). Spesielle operasjoner for 2d-vektorer: double x(),y(), double determinant(vector other);

LAB Spesielle operasjoner for 3d-vektorer: double x(),y(),z(), Vector crossproduct(vector other). Spesielle operasjoner for 2d-vektorer: double x(),y(), double determinant(vector other); Arv: Vector3d extends Vector Andre løsninger: if (dim!= 3) throw new UnsupportedOperationException(); (Her slipper vi muligens unna en hel del casting-problematikk?)

REFERANSER - Euklidske vektorrom: A&F 3.1. - Norm, skalarprodukt, distanse: A&F 3.2. - Kryssprodukt: A&F: 3.5. - Generelle vektorrom: A&F 4.1. D&P: kap 1,2.