[Skriv inn firmanavn] PROSJEKTPLAN: Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet
1 Forord Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig. Det grønne skiftet må skje innenfor en periode på 30-50 år. I samme periode vil verdens befolkning øke med minst 50 prosent. Samtidig må flere løftes ut av fattigdom. Verdens middelklasse er ventet å øke fra ca 400 millioner i dag til 1, 2 milliarder i løpet av bare ca15 år. Regional vannforvaltningsplan Trøndelag 2016 2021 ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 1.7.2016. Alle berørte myndigheter er forpliktet til å følge opp ved å legge planen til grunn for sin planlegging og virksomhet. Det er naturlig at prosjektet fokuserer på hvilke føringer regional vannforvaltning gir for rådgivere og gårdbrukere på Fosen. Landbruket har ressurser og kompetanse til å møte det grønne skiftet. Dyrk Fosen er et interkommunalt prosjekt med fokus på utviklingsmuligheter i landbruket sett i lys av det grønne skiftet. Fosen er et Norge i miniatyr og er rikt på ressurser og kompetansemiljøer. Samarbeid vil styrke utviklingen videre. Prosjektbeskrivelsen bygger på to verksted med til sammen 80 deltakere og flere møter i arbeidsgruppen. Prosjektbeskrivelsen fanger opp de mål og tiltak som fellesskapet har kommet fram til. Visjonen for arbeidet skal være DYRK FOSEN, som står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet. Prosjektorganisasjonen vil være klar 1. januar 2017. Tiltak foreligger, men en milepælsplan vil foreligge 1. februar 2017. Det tas forbehold om politisk behandling i de involverte kommunene. Takk til alle involverte for gode bidrag og diskusjoner
Innhold Forord... 1 1.0 Bakgrunn... 3 1.1 Fosen et Norge i miniatyr... 3 1.2 Landbruket og det grønne skiftet... 4 1.3 Utfordringer på Fosen... 4 2.0 organisering og samhandling... 5 3.0 Prioritering... 6 Husdyr, grønt og lokalmat / reiseliv er prioriterte satsingsområder... 6 4.0 Pågående og avslutta prosjekt på Fosen... 6 Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn 2013-2015... 6 Landbruksprosjektet i Roan, Rissa og Åfjord 2011-2013.... 7 Det interkommunale prosjektet på plan, miljø og landbruk... 7 Lensa Fosen... 8 Andre prosjekter... 8 5. Visjon, mål og tiltak... 9 5.1 VISJON:... 9 5.2 RESULTATMÅL OG TILTAK som kom fram i dette arbeidet var:... 9 MÅL: Dyrk Fosen skal:... 9 6.0 Rammer og avgrensning... 10 7.0 PROSJEKTORGANISASJON... 10 8 PROSJEKTOPPFØLGING... 10 8.1 Beslutningspunkt... 10 8.2 Statusrapportering... 11 8.3 Milepæler (2017)... 11 9. MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI... 11 9.1 Interessenter/målgrupper... 11 9.2 Kommunikasjonsstrategi... 12 10. RISIKOVURDERING... 12 10.1 Risikofaktorer... 12 11. GJENNOMFØRING... 13 12. ØKONOMI... 13 13. KONTRAKTER OG AVTALER... 14 Vedlegg: Tiltak fra workshops... 15 2
3 1.0 Bakgrunn Det er de siste årene gjennomført en rekke landbruksrelaterte prosjekter på Fosen. Plan Miljø og Landbruk, Lensa Fosen, Landbruksprosjektet Åfjord, Rissa og Roan og Landbruksprosjektet Ørland Bjugn er noen av dem. Arbeidet ønskes videreført samtidig som det er begrensa med ressurser lokalt og regionalt til utviklingsarbeid. Fylkesmannen tok høsten 2015 initiativ til å samle landbruksnæringa og forvaltninga på Fosen til en workshop for å se på veien videre. Det er gjort mye godt utviklingsarbeid på Fosen, men lite er samkjørt og koordinert. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utarbeide en prosjektbeskrivelse. For å konkretisere og finne mål, tiltak og strategier ble det invitert til et nytt verksted våren 2016. Det er resultatet av disse møtene som danner grunnlaget for dette prosjektet. 1.1 Fosen et Norge i miniatyr På mange måter kan vi si at Fosen er et Norge i miniatyr, med de flate lettdrevne områdene på Ørland til høytliggende områder i f.eks. Åfjord. De fleste husdyrproduksjoner er representert her, men område er et typisk grovfor og melkeproduksjonsområde. Vi finner også små men sterke produksjonsmiljøer for svin og sau i regionen. Ørland er den kommunen med størst areal innen grønnsaksproduksjon. Det har de siste årene blitt flere små mat og reiselivsbedrifter, spesielt i Åfjord og i Rissa. Regionen har samme utfordringer som landbruket for øvrig med dårlig rekruttering og færre som tar landbruksutdanning. Investeringsviljen varierer noe mellom kommunene, men vi erfarer at veiledning og rådgivning gjennom f.eks. gårdsråd har hatt stor effekt i noen av kommunen. Gjennomsnittsalderen ved tidspunkt for eiendomsoverdragelse stiger og vi har en høy gjennomsnittsalder blant gårdbrukerne. Det er arbeidet med ulike tiltak rettet mot rekruttering, bla gjennom «Ny Fosenbonde». Det er nødvendig med samhandling over kommunegrensene for disse nettverkene. Et samarbeid over kommunegrenser er også nødvendig ved tilrettelegging av møteplasser og kompetansetiltak. Miljøene er små og sårbare, og med tanke på framtidens kompetansemiljøer på Fosen må man samarbeide på tvers av kommunegrenser. På Fosen er det bygd opp kompetanse gjennom flere prosjektsatsinger. En forutsetning for igangsetting av et nytt arbeid nå er imidlertid at dette skal omfatte hele regionen og at det kreves medvirkning fra samtlige kommuner.
4 1.2 Landbruket og det grønne skiftet Bioøkonomi er produksjon og foredling basert på fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer. Norge er minst like rikt på fornybare ressurser som på fossile ressurser. Vi har de beste forutsetninger for å gå foran i omstilling til et lavutslippssamfunn og en økonomi basert på biomasse: kunnskap, kapital, teknologi og enorme ressurser i hav, skog og jord. Bøndene forvalter og foredler store deler av disse ressursene, noe som setter dem i en nøkkelposisjon i det kommende grønne skiftet. Takk til oljen for god og trofast tjeneste. Nå står Norges fornybare ressurser i hav, skog og jord klar til å overta stafettpinnen som kilde til verdiskaping og arbeidsplasser. Beregneringer fra NIBIO og Nortura viser at verdiskaping fra grønne næringer kan vokse fra 250 til 750 milliarder kroner. Norge har god plante og dyrehelse noe som gir oss et forsprang i det grønne skiftet. Norsk landbruk har mangfold og er rikt på muligheter. Det er av avgjørende betydning at vi får beholde kompetansen i landbruksnæringa, rådgivere og i den kommunale landbruksforvaltninga. Kompetansen kan styrkes ved samhandling på tvers av kommunegrenser, mellom organisasjoner og ved å legge til rette for samhandlingsarenaer. Agronomikunnskapen må styrkes og utvikles. Prosjektet Dyrk Fosen har kompetanse som et av de gjennomgående temaene. Ved å spisse satsingsområder kan man også legge til rette for et kunnskapsintensivt prosjekt. For å møte grønt skifte og bioøkonomi må vi styrke kompetansen i alle ledd og sørge for bærekraft innenfor de ulike satsingsområdene. Dette skjer i møte mellom rådgivere, landbruksnæring og forvaltning. Fosen som region har en unik mulighet til å hente ut gevinster fra de muligheter som ligger i det grønne skiftet. Landbruket i Norge er klimavennlig og har store muligheter for å skape arbeidsplasser og nye produkter i framtidens bioøkonomi. 1.3 Utfordringer på Fosen Ørland Hovedflystasjon blir etablert og de første F35 kampfly kommer høsten 2017. Dette fører til store utfordringer for landbruksnæringen i Ørland. Baseetableringen kan på en annen side åpne for muligheter for landbruket i form av leveranser av lokale varer og tjenester. Et eksempel på dette kan være oppdrag for bygdeservice og leveranser av grønnsaker til basen. Dette er prosesser som det arbeides med, men som kan være en mulighet i framtiden. Dette er muligheter som hele regionen bør hente gevinster fra. I Åfjord og Roan etableres Nord-Europas største landbaserte vindmøllepark. Dette gir utfordringer for reindriftsnæringa, men infrastruktur kan føre til ulemper også for landbruksnæringa.
Mange av produksjonsmiljøene på Fosen kjennetegnes som robuste. Det er imidlertid nødvendig og tenke større geografiske områder med tanke på kompetanse, omdømmebygging og rekrutteringstiltak. 5 Workshops Som en del av arbeidet med forankring og involvering i arbeidet med prosjektplan er det arrangert to Workshops september 2015 og april 2016. På begge workshops er det kjørt prosess for å finne satsingsområder og tiltak. Begge arrangement samlet 40 deltakere fra næringa, forvaltning, politikere og organisasjoner. 2.0 Organisering og samhandling For å gjennomføre utviklingsarbeid og satsinger i landbruket settes det, som i alle typer utviklingsarbeid, store krav til organisering og samhandling. Landbruket har tydelige og godt etablerte strukturer innenfor støttefunksjoner, service og rådgivning i forhold til andre næringer. Prosjektmodellen er mye brukt også i landbruket når tidsavgrensa målretta satsinger skal gjennomføres. Resultatoppnåelse handler i stor grad om samhandling og gjennomføringskraft. Det betyr i praksis å etablere målretta nettverk og sterke koblinger uavhengig av eierskap og geografi for best mulig måloppnåelse. I utarbeidelsen av skisse for et interkommunalt prosjekt ligger avsluttende prosjekter og pågående arbeid i bunnen når et nytt interkommunalt prosjekt nå utarbeides. Arbeidsgruppa med Fylkesmannen i spissen har kjørt en kontinuerlig prosess siden september 2015 der det blant annet er invitert til 2 workshops i Åfjord med bred oppslutning fra næringa, kommuner og faglag.
6 Det er videre lagt inn som en forutsetning at utvikling av et nytt landbruksprosjekt på Fosen skal koordineres med videreføring av prosjektet Plan, Miljø og Landbruk. Her vil det foreligge en evaluering høsten 2016 som vil være en nyttig plattform for arbeidet. Man må videre vurdere hvordan dette kan integreres med Dyrk Fosen. Det er også ønskelig at arbeidet legges opp etter modell fra LENSA med pådrivere. Dette passer godt med DYRK Fosens mål og tiltak. Organisasjonsmodellen i kapittel 10 viser disse sammenhengene. 3.0 Prioritering Husdyr, grønt og lokalmat / reiseliv er prioriterte satsingsområder Sett i forhold til ressurstilgang og muligheter er det i arbeidsgruppen for prosjektet kommet fram at det er nødvendig å gjøre sterke prioriteringer. I tillegg er det viktig at prosjektet koordineres i forhold til andre pågående aktiviteter i regionen På bakgrunn av prosessen som er kjørt peker vi på 3 satsingsområder for et regionalt utviklingsprosjekt på Fosen. 1. Husdyr 2. Grønt (Grønnsaker, bær, potet) 3. Lokalmat/reiseliv I utviklingen av strategi og tiltaksplan for de tre områdene vil det være en del grunnleggende fellesområder som må ha et helhetlig fokus stikkord her er mellom annet landbruksutdanning, kompetanse og rekrutteringstiltak. 4.0 Pågående og avslutta prosjekt på Fosen Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn 2013-2015 Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn ble igangsatt i 2013 med formål å jobbe med utviklingsmuligheter for landbruket på og ved basen spesielt, samt å bidra til å utvikle landbruket i Ørland og Bjugn generelt. Egen sluttrapport fra prosjektet foreligger. Prosjektet har arbeidet med å redusere usikkerhet, men også sett på de muligheter som ligger i etablering av kampflybasen. Norges nye kampflybase etableres på Ørland og de nye jagerflyene, F35 er ventet å komme til Ørland i 2017. Etablering av kampflybase i matfatet på Ørland har store konsekvenser for
7 landbruket med tanke på støy og arealbeslag.et eksempel er at kampflybasen vil generere 100 000 nye gjestedøgn i Ørland, noe som igjen kan være en mulighet for grønnsaksproduksjon, lokal mat og reiselivet i regionen. Dette er muligheter for en langt større geografisk område enn Ørland. Landbruksprosjektet i Roan, Rissa og Åfjord 2011-2013. Etter et politisk initiativ fra Åfjord ble det etablert et landbruksprosjekt som ble politisk forankret i kommunene Rissa, Roan og Åfjord. Det 3-årige prosjektet hadde fokus på volumproduksjon, tilleggsnæring og rekruttering. Det ble gjennomført flere samlinger, bedriftsbesøk og oppfølgingssamtaler med enkelte gårdbrukere. Prosjektet hadde fokus på nettverksbygging for nye gårdbrukere, noe som har spredt seg til flere deler av fylket. For å styrke omdømme av næringa ble det lagt vekt på godt samarbeid med Fosna-Folket, som hadde flere gode landbruksoppslag i perioden. Det interkommunale prosjektet på plan, miljø og landbruk Åfjord, Leksvik og Rissa var med i prosjektet som varte i perioden 2013-2016. Prosjektets utgangspunkt var NIVI-rapport 2012:5. Den omhandlet sårbare tjenester og behov for faglig fellesskap i flere kommuner. Det ble fattet lokalpolitiske vedtak til støtte for prosjektet i de tre kommunene. I forprosjektet 2013-14 ble det særlig fokusert på medarbeidernes kompetanse og kommunenes infrastruktur på data. Storgruppa med 31 medarbeidere ble fordelt på 7 faggrupper. Styrings- og prosjektgruppa ble operativ og la til rette for sosiale og faglige aktiviteter. Det var viktig å bli kjent og få faglig tillit til hverandre. Prosjektets overordnede mål var: Befolkningens opplevelse av lokalsamfunn og kommunale tjenester på plan, miljø og landbruk skal styrkes. Hovedprosjektets mål var: Felleskompetanse og kapasitet gir bedre og mer effektive tjenester. I hovedprosjektet 2014-2016 var fokuset på følgende strategier: Felles refleksjon, opplæring og rutiner Ekstra satsing på utvalgte fagområder Bytte eller kjøpe tjenester på tvers av kommunegrenser Bruk av arbeidsgrupper ved utfordrende oppdrag Bærekraft, folkehelse og estetikk fremmes Robuste og flerfaglige miljøer skapes Strategiene ble praktisert og intern evalueringen viste at målene ble delvis nådd. For full målrealisering måtte prosjektet blitt utvidet med 1-2 års tid. Prosjektet har vært godt støttet av lokale medarbeidere, ledere, politikere og regionalt nivå, og ble avsluttet i overenstemmelse med prosjektskissa sommeren 2016.
8 Lensa Fosen Fosen inngår som e t av fem lokale nettverk i Lensa - samarbeidet inn en skogbruk. Totalt består Lensa av 30 kom muner, herav 3 i Nord - Trøndela g, og 4 i Møre og Romsdal. H ovedverktøy et i samarbeidet er bruk av Lensa pådrivere. Prosjekt Lensa «Interkommunalt samarbeid for skogeierveiledning og kompetanseløft i skogbruket» ble avslutta i 2016, men arbeidet videreføres gjennom nytt prosjekt «Øk t ver diskaping gjennom utvikling av skogeierveiledning» fra 2016. Andre prosjekter Andre pågående satsinger som er aktuelle for «gjenbruk og videreutvikling» i et regionalt samarbeid på Fosen er : - Landbruk21 Trøndelag - NLR: Best på grovfor - NLR: Grønnsakprosjekt - NLR: Grovforbasert m jølk - og kjøttproduksjon fram mot 2030 - TINE: God framtid på mjølkeproduksjon i Sør - Trøndelag - NORTURA: Auka storfekjøttproduksjon i Sør - Trøndelag - NIBIO: Driftsgranskinger i Trøndelag
9 - Oi mfl: Bedriftsnettverk for salg og distribusjon av lokalmat i Midt-Norge - KystNorge A/S: KystSmak, Kystopplevelser mm 5. Visjon, mål og tiltak 5.1 VISJON: DYRK FOSEN Visjonen er utarbeidet på workshop i april 2016. Dyrk Fosen var også navnet på initiativet som ble tatt overfor landbruksnæringen i 2010. Den gangen ble også forvaltning og næringa samlet til drøfting omkring samhandling. Fokus lå på landbruksforvaltning og temaet ble raskt en lokaliseringsdebatt. I prosessen som er gjennomført denne gangen har vi hatt fokus på faglig innhold og involvering av bredden i landbruksnæringa. «Dyrk Fosen» velges som visjon for arbeidet. Alle bokstaver i Dyrk står for bestemte egenskaper og innhold. DYRK FOSEN favner geografisk landbruket i hele Fosen, men tematisk gjøres det 3 prioriteringer: husdyr, grønt og lokalmat/reiseliv. DYRK står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet Dyktighet betyr: Kunnskap, ferdighet, ledelse, mot, agronomi, hospitering, fadder Yrkesstolthet betyr: Omdømmebygging, markedsføring, synliggjøring, mediekontakt, miljø- og nettverksbygging Realisme betyr: Gjennomførbarhet, bærekraft, mulig, fornuftig, logisk Kreativitet betyr: Nytenking, inspirasjon, utvikling, nyetableringer, tilleggsnæringer 5.2 RESULTATMÅL OG TILTAK som kom fram i dette arbeidet var: Poenggivning viser hvilke prioriteringer forsamlingen gjorde i workshopen. Hver deltaker ga ett poeng hver til 3 prioriterte mål, Det samme ble gjort med tiltak. Vi velger å la en fremtidig prosjektorganisasjon spesifisere handlingsplan med milepæler. Vi gjengir noen av tiltakene som kom fram for å illustrere bredden i arbeidet. MÅL: Dyrk Fosen skal: - Være produsentretta og bondestyrt - Øke rekruttering til landbruksnæringa - Bygge omdømme for landbruksnæringa - Styrke miljø- og nettverk i og rundt næringa - Bidra til økt produksjon av varer og tjenester - Ha fokus på ressursutnytting - Aktivere entreprenørskap og skaperkraft
10 6. 0 Rammer og avgrensning Prosjektet har en geografisk avgrensing til kommunene Rissa, Åfjord, Osen, Roan, Leksvik, Ørland og Bjugn. Prosjekt og planer skal bygge på allerede eksiterende strukturer og resultater fra tidligere prosjektarbeid. 7. 0 PROSJEKTORGANISASJON Her fremgår den påtenkte organisasjonen. I tillegg vil det opprettes en egen ressursgruppe bestående av bl ant annet kommunens landbruksforvaltning. 8 PROSJEKTOPPFØLGING 8. 1 Beslutningspunkt Arbeidsgruppen, som består av pådrivere og prosjektleder, har månedlige m øter, eller møter ved behov. Styringsgruppen har møter hvert kvartal.
11 8.2 Statusrapportering Avgjøres av tilskudds-utbetaler og prosjektorganisasjon. 8.3 Milepæler (2017) Liste over viktige milepæler med dato og oppgaver/resultater som skal være utført/oppnådd. 0102 Handlingsplaner med milepælsplan foreligger 0103 Oppstartsmøter med aktuelle samarbeidspartnere skal være gjennomført involvere og konkretisere 0104 - Iverksette tiltak 0109 Evaluere tiltak korrigere sammen med styringsgruppe 0112 Plan for 2018 skal foreligge DYRK FOSEN bør minst legge til rette for et årlig seminar av veiledende og opplærende art hvor rådgivere og politikere på landbruk inviterer plan og miljø for felles refleksjon og utvikling. STYRK FOSEN bør ha en tilsvarende samling hvor plan og miljø inviterer landbruk. 9. MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI En enkel interessentanalyse med eventuell kommunikasjonsplan. Prosjektansvarlig er ansvarlig for ekstern kommunikasjon (kan delegeres i konkrete tilfelle) mens prosjektleder er ansvarlig for intern kommunikasjon i prosjektorganisasjonen. 9.1 Interessenter/målgrupper Interessent er en aktør som kan påvirke eller blir påvirket av prosjektet. Hvis det er fare for at interessenter kan påvirke gjennomføringen av prosjektet bør en interessentanalyse gjennomføres. Aktiviteter som skal bidra til å håndtere interessenter, bør inngå i prosjektplanen. Aktør Aktørens interesse av Grad av påvirkning på Prosjekttiltak/ aktiviteter prosjektet prosjektet Kommunene Landbruksmyndighet Kjennskap til lokale forhold Info og samordning Politisk forankring Landbrukets faglag Landbruksmyndighet Landbruksinteresser Info og samordning STFK Regional utviklingsaktør Faglig og virkemidler Info og samordning FMLA Gjennomføre Faglig og virkemidler Info og samordning landbrukspolitikken i Sør- Trøndelag Faglige organisasjoner Rådgivning, næringspolitikk Faglig nettverk Info og samordning (NLR, Tine) landbruksrelaterte bedrifter. Andre regionale prosjekter Interessert i tilsvarende utviklingsarbeid Faglig, nettverk Info og samordning
12 9.2 Kommunikasjonsstrategi Beskriv hvordan prosjektet skal kommunisere med de viktigste interessentene. Beskriv målet med kommunikasjonen, det mest sentrale budskapet, egnet kommunikasjonsform og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket. Aktør Mål Budskap Kommunikasjonsform Ansvarlig Kommunene Forankre prosjektets hovedmål Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Foredrag i kommunestyrene Fosen regionråd Facebook Instagram Kommunens landbruksforvaltning Faglag / næringsorganisasjoner Forankre prosjektets hovedmål Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Regionale aktører Forankre Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Landbruksnæringa Forankre Viktigheten av en satsing innspill på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Dialog på møter og andre arenaer Facebook Instagram Møter i partnerskapet Facebook Instagram Regionmøter i Bondelaget Årsmøter i lokale bondelag Faglag Fylkesmannen 10. RISIKOVURDERING 10.1 Risikofaktorer List opp de risikofaktorer som oppfattes om viktige for gjennomføring av aktuell fase. Risikofaktor lite m mye Mottiltak Ukoordinert prosjektsatsing x - Involvere, informere og være åpen Dårlig erfaring fra lignende prosess x - Lytte på erfaringer og ha kjennskap til rapporter Diskusjon om organisering x - Være åpen og diskutere Vanskelig å finansiere x - Ha langsiktig og grundig forarbeid Feil tilsetting av prosjektansatte x - Kjenne til hvilke ressurser som trengs
13 11. GJENNOMFØRING En helhetlig modell for prosjektet kan synliggjøres slik: DYRK FOSEN HUSDYR GRØNT MAT REISELIV Kompetanse, omdømme og rekrutteringstiltak 12. ØKONOMI Stipuler kostnadstyper og størrelser. Sett opp ett budsjett og en finansieringsplan. Budsjett pr år / tre år Lønn prosjektleder 50% stilling 400 000 Lønn pådriver 650 000 Reise, møter 150 000 Tiltak 400 000 Sum 1 600 000 Finansiering pr år / tre år FM skjønnsmidler 500 000 FM- bygdeutviklingsmidler 200 000 STFK- reg ut 300 000 Kommunal egeninnsats Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord og Leksvik 5x 100000 500 000 Roan og Osen 2 x 50000 100 000 Sum 1 600 000
14 13. KONTRAKTER OG AVTALER Utarbeides når prosjektorganisasjonen er på plass. Det skal foreligge avtaler på ressursbruk og økonomiske forhold i prosjektet.
15 Vedlegg: Tiltak fra workshops TILTAK Tiltak effektiv forvaltning (Plan Miljø og landbruk) - Effektiv bruk av de menneskelige ressursene i kommunene - Kompetanseoverføring og spesialisering - Videreføre samhandlingen over kommunegrensene, hospitering. - Forankring og samhandling/relasjonsbygging mellom avdelinger plan, miljø og landbruk i kommunene Tiltak bondestyrt - Bondestyrt prosjekt - Forankring i næringa - Ta i bruk ny og tilgjengelig teknologi - Lokale møteplasser - Inviter naboen/nabokommunen på arr. Tiltak rekruttering - Mentorordning - Sikre velferdsordningene (politisk) - Landbruksutdanning på Fosen - Fadderordning - Kompetansetiltak - Sosiale medier Tiltak nettverk - Nettverksbygging o Rådgivere, næringsdrivende, virkemiddelapparat, forvaltning o Gården som nettverksarena o Produsentnettverk inkl. småskala- og reiselivsnettverk - Nettverk for nye bønder FB-grupper - Årlig landbruksseminar rullering mellom kommunene offentlig understøtting/koordinering - Fagdager, Bondekaffe, pub, cup - Flere opplevelser/måltid - Treffsteder bonde forvaltning - Sosiale medier formidling og omdømme - Mat fra Fosen på Matfestivalen - Kurs i presentasjonsteknikk - Kurs i vertskap - Gode eksempler, framsnakke vertskap - Positiv omtale internt og eksternt - Sosiale medier - Treffsteder - Statistikkbruk Tiltak økt produksjon - Husdyr o Økte investeringsvirkemidler (politikk) o Små faggrupper på tvers av Fosen o Flere ammekyr
16 o Støtte til kjøp av melkekvote o Utnytte kvoter o Styrk virkemidlene for økt beitebruk - Grønt og lokal mat o Markedstilgang for smått og stort o Nye distribusjonskanaler for småskalaprodusenter o Tilgang til nye og gamle markeder lokalt/regionalt - Mer grøfting og dyrking. o Planlegging o Økning i virkemidler (politikk) - Landbruksutdanning på Fosen - Kompetansetiltak innen agronomi, økonomi og driftsledelse - Gårdsråd styrke enkeltprodusenten Tiltak ressurser og ressursutnyttelse - Naturgrunnlaget viktig (beiting) - Menneskelige ressurser kompetanse, spisskompetanse, formidling (landbruk i Fosenportalen) - Kartlegging - Rett produksjon på rett areal - Bruke leiejorda - Styrk håndheving av driveplikten - Bruk sau og ammekyr i ressursutnyttinga Tiltak utvikling - Samfunnsutviklingsarbeid må koordineres på alle nivå - Næringsalliansen må inkludere landbruket - Landbruksplan for Fosen tiltaksdel