SENSURVEILEDNING PED 1011 EKSAMENSOPPGAVE Du er lærer for en klasse på ungdomstrinnet. Klassemiljøet er kaotisk i den forstand at elevene sjelden oppfatter viktige beskjeder som du gir. Det er ofte misforståelser mellom lærer og elever, og mellom elevene. Disse misforståelsene danner utgangspunkt for mange høylytte diskusjoner i klassen. Det har utviklet seg i negativ retning, og påvirker både motivasjon og læringsmiljøet i klassen. Gjør rede for kommunikasjonsbegrepet, og hva man forstår med effektiv gruppekommunikasjon. Drøft deretter med utgangspunkt i teori hvilke tiltak som kan igangsettes for å bedre kommunikasjonene i klassen. Skriftlig presentasjon vurderes etter følgende kriterier: Hvordan har kandidaten presentert teksten (innledning, teori, diskusjon). I tilegg til innhold vurderes ryddighet og språk. Teksten vil i tillegg vurderes etter hvordan kandidaten berører sentrale elementer (overflatisk/eller på et dypere plan). Kommunikasjon: (Overføring av informasjon, budskapsformidling - Bomålsordboka) er grunnlaget for all menneskelig samhandling. Vitenskapelig studie av de signaler og symboler mennesker bruker for å sende og motta beskjeder (produsering, bearbeiding og hvilke effekter disse har) Owen Hargie (2006): Gruppekommunikasjon: en beskjed sendt fra et gruppemedlem til en eller flere mottakere med en bevisst intensjon om å påvirke mottakers atferd (Johnson, 2006). Effektiv kommunikasjon forekommer når mottaker tolker beskjed identisk med senders intensjon (Johnson, 2006). Kommunikasjon er mangfoldig og komplisert: - mange faktorer spiller inn samtidig, (hørsel, syn, lukter, følelser). - sending, mottak og tolkning av beskjeder foregår blant gruppemedlemmer hele tiden og samtidig det er ingen begynnelse og ingen slutt. Enkel kommunikasjon kommunikasjon mellom to individer (dyadic, dyade). Mellom tre personer vil det være seks kommunikasjonslinjer. I en gruppe på fire vil det være 12 interaksjonslinjer å Kompleksiteten i kommunikasjon kan synliggjøres ved følgende elementer som er sentrale i kommunikasjon hos en liten gruppe (figur 4.3): Kommunikator: De ideer, tanker og følelser som forårsaker at en person gir en beskjed til en eller flere i gruppen. Mål: Det som kommunikator prøver å oppnå, streber etter. Beskjeder: De signaler og symboler (verbale og ikke-verbale) vi bruker for å utrykke hva vi mener.
Overføring: Sender overfører beskjeden til mottaker. Kanal: De ulike kanaler vi benytter for å formidle vår/e beskjeder. Ansikt-til-ansikt, telefon, skriftlig (fax, e-post, post), audio, video. En god kommunikator vil velge den kanalen som passer best til formålet (ha i bakhodet at arbeidere synes å foretrekke ansikt-til-ansikt kommunikasjon med sjefen (Tourish & Hargie, 1993). Indre respons: Mottaker reagerer på beskjeden med følelser, tanker, erfaringer. Feedbck: Tilbakemeldinger som tillater oss å evaluere oss selv. Vi får feedback fra verbal og ikke-verbal reaksjoner fra de andre, og fra våre egne responser. Våre egne responser er en prosess som kalles self-monitoring. Vi er i stand til å analysere vår egen atferd på andre. Støy: Alt det som påvirker eller forstyrrer meninger/beskjeder (Dickson, 1999). Hos sender: holdninger, referanserammer, språk. Hos mottaker: holdninger, bakgrunn, erfaringer som kan påvirke dekodingsprosessen. I kanal: faktisk støy, lyder, språkproblemer. Hvor suksessfull kommunikasjonen er bestemmes i stor grad av om støy blir kontrollert. Enveis og to-veis kommunikasjon En-veis kommunikasjon: Karakteriseres ved at et gruppemedlem gir instruksjoner til andre. Mottakerne er passive, effektiviteten av avhengig av hvordan beskjeden presenteres. Mottaker har ikke mulighet for å kommunisere med den som gir beskjeden. Tar mindre tid enn to-veis kommunikasjon, men synes å være mindre effektiv, og lite tilfredsstillende for mottakerne. En-veis kommunikasjon med tilbakemelding: En gruppeleder kan gi en beskjed til medlemmene, hvorpå disse får mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan beskjeden er oppfattet. De få ikke mulighet til å uttrykke om de er enige eller uenige i beskjeden. Denne kommunikasjonsformen er mer effektiv en to-veis kommunikasjon og mindre frustrerende for gruppeleder. Men, mer frustrerende for medlemmene. To-veis kommunikasjon: Gjensidig prosess hvor hvert medlem i gruppen tar initiativ til beskjeder og oppklarer hverandres beskjeder. Man er fri til å utveksle tanker og ideer med hverandre. Oppfordrer til åpen samhandling. Følelser av uenighet, tvil eller motstand kan diskuteres, og løses slik at de ikke forstyrrer gruppens arbeid. To-veis kommunikasjon oppmuntrer til samhandling mellom deltakerne, fordelt deltakelse og ledelse. To-veis kommunikasjon er mer tidkrevende og mer frustrerende for ledren i gruppen, ser det ut til å være mindre frustrerende for medlemmene og mer effektiv for gruppen på lang sikt. Selv med to-veis kommunikasjon tilstede vil autoritet påvirke kommunikasjonen i en gruppe. Mennesker med høyest autoritet snakker mest og de fleste beskjeder går direkte til dem. Lav-autoritetsmennesker kommuniserer ofte ikke sammen men foretrekker å kommunisere til de med høyest autoritet. PUNKTENE UNDER VIL VÆRE SENTRALE NÅR DET KOMMER TIL DRØFTING AV HVILKE TILTAK SOM KAN GJØRES FOR Å BEDRE KOMMUNIKASJONEN I KLASSEN.
SENDING OG MOTTAK AV BESKJEDER Følgende kriterier må tilfredsstilles dersom en beskjed skal sendes effektiv i gruppesammeheng (Johnson, 1974, 2006): 1. Bruk personlige pronomen (Jeg, meg, min). Ansvarsforhold til de ideer og følelser som utrykkes. Unngå: man, mine venner, mine kollegaer.. Dette gir et eierforhold til beskjeden som blir sendt. 2. Etabler egen kredit for å oppnå dette må mottakere føle at du er en pålitelig informasjonskilde, at du er villig til å fortelle sannheten, vennlig, tillitsfull. Tillit kan defineres som villigheten til å ta risiko positiv eller negative konsekvenser ved å gjøre seg selv sårbar ovenfor andre mennesker. Dette innebærer å uttrykke aksept, støtte og samarbeid ovenfor andre mennesker. (Det er ikke alltid at det er passende med tillitsfull atferd avhengig av situasjoner og personer). Tillit avhenger av:hvor pålitelig er beskjeden din? Hvilke motiver har du? I hvilken grad utrykker du varme og vennlighet? Relevant ekspertise En dynamisk sender betraktes som mer kredittverdig enn en som er passiv. Det innebærer at aggresjon, empati, styrke har større effekt en passivitet og likegyldighet. 3. Beskjeden må være fullstendig og spesifikk. Ofte sier vi ting ut ifra hva vi selv tenker i hodet vårt uten å tenke på at mottakere ikke har samme referanseramme. 4. Den verbale og ikke-verbale beskjed må være i overensstemmelse. Dersom jeg kommer bort til deg å leverer et ark til deg med stikkord fra forelesning å samtidig kikker på deg å gir deg et smil vil det være overensstemmelse mellom verbalt og kroppsspråk. Dersom jeg leverer arket med et surt oppstøt av en kommentar så vil det ikke være kongruens. Dersom det ikke er overensstemmelse mellom verbale og det ikke-verbale kan dette skape mistillit og angst i relasjonen. 5. Overflødig. Send den samme beskjeden på ulike måter, si det høyt, skriv det ned, vis det via en figur. 6. Etterspør tilbakemelding. Hvor ofte forsikrer vi oss om at beskjeden oppfattes slik vi tenkte å sende den. Det var no ikke det jeg mente. 7. Gi beskjed til gruppemedlemmer i henhold til deres referanserammer. Dere skal ut på tur i skog og mark du som lærer skal gi beskjed om hva de skal ha på seg vil det være ulike beskjeder avhengig av hvilke individer du har med å gjøre. Er det barn eller individer fra andre kulturer som skal være med må du kanskje si noe om værmelding, hva betyr det at det kommer til å regne, støvler, etc. For eldre elever som har vært på turer før vil det holde å gi kortere informasjon. For erfarne elever vil det være nok å si at i morgen er det meldt 10 grader og regn. 8. Beskriv følelser ved hjelp av navn jeg er lei meg ved handlinger at jeg nesten vil gråte. Dette vil hjelpe deg til å kommunisere dine følelser klarere. 9. Beskriv andres følelser uten å evaluere. Beskriv deres atferd. Å dette er veldig vanskelig. Si: du avbryter meg Ikke si: Du er en selvsentrert idiot som aldri lytter på andres ideer.
Hvilke kriterier skal til for å motta en beskjed effektivt? (Johnson, 2006). 1)Innebærer å omskrive presist og ikke evaluerende innholdet i en beskjed og følelsene en sender legger i sin beskjed. Å gjenta senderens uttrykte ideer og følelser i dine egne ord, unngå indikasjoner på samtykke eller mistykke. Ikke legg til eller trekk noe i fra beskjeden. Å omskrive til egen oppfatning er den viktigste egenskapen i å motta beskjeder. 2)Å beskrive hva du oppfatter er senderens følelser. Sjekk om din oppfatning i forhold til senderens følelser stemmer uten å godkjenne eller ikke godkjenne. Ikke prøv å tolke dem eller å forklare. Dette er hvordan jeg oppfatter dine følelser stemmer det? 3)Forhandle om meningen i senderens beskjed. Uttrykk din oppfatning og forhandle med senderen til det er enighet om hva som er beskjeden. Ofte er det sånn at ordene i en beskjed ikke alltid uttrykker det som er meningen. En person kan spørre: Roper du alltid sånn som dette? Og mener egentlig. Kan du være litt stille? Da kan du ved parafrasering eller omskriving forhandle meningen i beskjeden med å si : Det jeg oppfatter at du sier nå er. stemmer det? FAKTORER SOM PÅVIRKER EFFEKTIV KOMMUNIKASJON Det er flere faktorer som hvor effektiv kommunikasjonen er i en gruppe. En faktor er om klimaet er konkurranseorientert kontra samarbeidsorientert. Dette skjer i grupper som samarbeidsklima: Kommunikasjonen ser ut til å være mer åpen, fullstendig, akkurat og ærlig (Deutsch, 1973; Johnson & Johnson, 1974, 1989). De har ofte et lang-tids perspektiv, fokuserer både på å oppnå mål og gode arbeidsforbindelser med andre, interesse i å utveksle informasjon. Oppfatter mer nøyaktig de andre gruppemedlemmenes intensjoner og handlinger. Misoppfatninger og misforståelser opptrer mer sjelden. Når de oppstår løses de lettere. I slike samarbeidsklima liker ofte medlemmene hverandre, stoler på hverandre, mer villig til å gi respons som er positiv i henhold til medlemmenes behov. Dette skjer i grupper som er konkurranseorienterte: Kommunikasjon ser ut til å være fraværende (Deutsch, 1973; Johnson & Johnson, 1989). Konkurranse legger grobunnen for spionering på andre gruppemedlemmer i den hensikt å oppnå informasjon som medlemmene ikke er villige til å dele og taktikk for å villede, narre andre medlemmer. Kort-tids perspektiv, fokuserer sin energi på å vinne, opptatt av sine egne interesser. Ser ut til å ha en mistenksom eller fiendtlig holdning til hverandre. Jo mer konkurranseorientert jo mindre kommunikasjon. Fysisk miljø Stedet kan være for stort, for lite, for upersonlig, for bråkete (Altman & Churchman, 1994; Carlopio, 1996). Temperaturer (18 - midt på 20 tallet øker sjansen for at man skal være effektiv. Under/over denne temperaturen fører til mindre effektivitet.
Lyder mellom 0-50 lite problematisk. Lyder over 80 db kan irritere. Lyder over 120 db oppleves som smertefullt. Fysisk tilrettelegging Skal kommunikasjon fungere effektivt, må beskjeder flyte lett blant gruppe medlemmer. Fysiske arrangement i grupper er viktig - hvem kan kommunisere med hvem, er kommunikasjonen direkte eller går den via et annet gruppe medlem. Noen av gruppene som har blitt undersøkt har hatt ulike plasseringer. Sentralisert: Y, hjul Desentralisert: Sirkel, Åpen Den fysiske plasseringen påvirker: Lederskap, moral og problemløsning (Leavitt, 1951, Shaw, 1964). Medlemmer som sitter sentralt i forhold til de andre får ofte mer informasjon og blir bedre i stand til å koordinere gruppeoppgaver. Disse sentrale plassene gir også høyere tilfredsstillelse med arbeidet enn hos disse som besitter mer perifere plasser. Moralen er ofte høyere i desentraliserte grupper som sirkel eller open enn i kjede, y eller hjul fasong. Når en oppgave er enkel og bare krever innsamling av informasjon vil en sentralisert gruppe som kjede, y eller hjul være effektivt. Men, er saken mer komplisert er en formasjon som åpen eller sirkel bedre. Utfordringen med y, kjede eller hjul formasjoner (sentraliserte) er at de som sitter sentrale posisjoner mottar mer informasjon enn de kan håndtere (Shaw, 1964; Howell & Dipboye, 1982). I totalvurderingen av oppgaven vil det være sentralt hvor dypt kandidaten evner å drøfte kommunikasjon opp mot gruppens effektivitet. Hvor mange elementer berører kandidaten, og hvor omfattende drøftes de ulike elementene? Det er en styrke dersom kandidaten evner å flette inn momenter som er sentrale i emnet (f.eks positiv gjensidig avhengighet, selvoppfatning, mangfold).