Økt internasjonalisering av forskning Det europeiske samarbeidet dominerer

Like dokumenter
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Akademisk frihet under press

Ny instituttpolitikk

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus

Midler til innovativ utdanning

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Haugesundkonferansen Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

Endring og kompetanseutvikling. Owe Hagesæther, CEO GCE Subsea

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Samarbeid for å nå klima- og energimål et næringslivsperspektiv

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør

Gaute Langeland September 2016

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Kompetansemeglingens rolle i innovasjonssystemet Kompetansemeglersamling 9. september, Gardermoen

The Research Council of Norway, grants and levels of research

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer av Gunnar Vist

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur "Norske investeringer i infrastruktur i et internasjonalt perspektiv"

Fra idé til forretning

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Nye prosjekter i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Kontraktsforhandlinger og oppfølging Møter høsten 2015

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Brexit i et EØS-perspektiv

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

UiA employees Students. Frank!

Lean markedsutvikling en raskere og tryggere vei til internasjonal vekst

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Riktige virkemidler for alle forskningsutførende sektorer? Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Der forskning gjør forskjell! Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum 27. mai 2010

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

PhD kandidat og Post Doc i matematiske fag

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Monitoring water sources.

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)


FASMED. Tirsdag 21.april 2015

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

EUROPEAN UNIVERSITIES

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

Last ned Norwegian mountains - Per Roger Lauritzen. Last ned

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019

Hva er egentlig et regionkontor?

Europakonferansen 2015

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Rolf Michael Odland Leder for Innovasjon & HMSK Boreal Transport Norge AS

Fremtidens energisystem

AT THE CORE OF PERFORMANCE

Forslag til nytt anskaffelsesdirektiv

Næringslivets syn på Forskningsrådet nye rettighetspolitikk. Hans-Christian Haugli Forskningsdirektør Telenor Research & Innovation

Om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning. Finn Bergesen jr.

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Emneevaluering GEOV272 V17

Presenting a short overview of research and teaching

Disiplinutdanning vs profesjonsutdanning?

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros

Diversity, Super Diversity & Transnational Entrepreneurship. NVL network meeting Copenhagen Eli Moen Norwegian Business School

KS kommunenettverk Christian Hellevang

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Åpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel

Erfaringer fra en Prosjektleder som fikk «overflow»

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard

Transkript:

Hvordan går vi grenseoppgangen mellom økonomisk og ikke økonomisk aktivitet Vår tid Økt internasjonalisering av forskning Det europeiske samarbeidet dominerer Den norske modellen for finansiering av frittstående forskningsinstitutter utfordres Nytt statsstøtteregulativet utfordrer den norske samarbeidsmodellen for forsknings infrastruktur. De teknisk industrielle instituttene og utvalgte områder innen Engineeering Science evalueres Produktivitetskommisjonen har sterke meninger om forskning og innovasjon Blue sky etterlyses og vitenskapelig kvalitet diskuteres 1

Det er behov for en dialog om de store spørsmålene Dette innspillet adresserer det nye statsstøtte regelverket og hvordan vi går grenseoppgangen mellom økonomisk og ikke økonomisk aktivitet Det kan få konsekvenser for universitetene og forskningsinstituttenes egenart og rolle. Og forskningsinstituttenes rammevilkår. Forskningsinstituttene sin fremste oppgave er å bidra til at kunnskap tas i bruk Universitetens fremste oppgave er utdanning Felles for begge er at virksomheten er forskningsbasert Det kan påvirke samarbeidet mellom institutter og universiteter Det kan påvirke den norske modellen, hvis egenart er den tette koblingen mellom teknisk industrielle instituttene og næringslivet Hva med rammevilkår og virksomhet som muliggjør egne investeringer av infrastruktur i større grad enn i dag. 2

Den norske modellen OECD reviews 2008 However core funding is counted it is towards the low end of the international range, and this forces TI institutes to work very closely with its industrial customer on projejcts that may involve research, but may also require development and other activities on the border of R&D as it is statistically defined. In many cases its role appears to be an extension of companies R&D and engineering capabilities. This may be a factor in the "Norwegian puzzle" Unlike some other industrial institutes abroad. SINTEF has not historically built on the measurement and testing role. Its purpose from the start has been industrial development through applied research and and development. Multidisciplinary contract research with "problem set and colved in the context of application ". 3

Ingeniørvitenskap i Norge Engineering Science in Norway Engineering research has been found to have a favourable situation with respect to funding and industry participation. On a general basis engineering science in Norway is slightly above everagefor scientific quality and clearly above average with respect to funding an industry participation. On the other hand there is statistical evidence of a certain weakness in the area of fundamental research as there is a lack of groups conducting excellent research with little (current) practical use. 4

Framework for state aid for research and development and innovation 21.5 2014 Article 107 :In order to prevent state subsidies from distorting competition in the internal market and affecting trade between member states in a manner contrary to the common interest The treaty lays down the principle that state aid is prohibited Article 179: promoting research and development and innovation is an important union objective Europe 2020 strategy: R&D a key driver for achieving the objectives of smart sustainable and inclusive growth The commission has identified a series of R&D&I measures for which state aid may under specific conditions be compatible with the internal market 5

Eksempler Som nevnt er et en rekke forskning,utvikling og innovasjons tiltak der statsstøtte under visse forutsetninger vil være i samsvar med det interne marked: Støtte til: Forskning og utviklingsprosjekter Mulighetsstudier Innovasjon Innovasjonsklynger Bygging og oppgradering av infrastruktur Det offentlige har for eksempel lov til å fullfinansiere investeringen og oppgraderingen av en forskningsinfrastruktur så fremt mindre enn 20 % av infrastrukturens årlige kapasitet benyttes til økonomisk aktivitet og nøyaktig de samme ressursene (materialer, utstyr, arbeidskraft og fast kapital) brukes i den økonomiske som i den ikke-økonomiske aktiviteten 6

Offentlig finansiering av ikke økonomisk aktivitet Ikke økonomisk aktivitet Utdannelse Uavhengig forskning for mer kunnskap og forståelse inkludert samarbeidsforskning hvor forskningsinstitusjoner eller forskningsinfrastruktur involveres i effektivt samarbeid SFI, FME, BIA, JIP Bred spredning av forskningsresultater på et ikke diskriminerende grunnlag Kunnskaps- overføring 7

Hva er økonomisk aktivitet? Om det foreligger en transaksjon avgjør klassifiseringen Det er økonomisk aktivitet når det finner sted en overføring, transaksjon av eiendom til motparten(e) Krav om motytelse, dvs. at risiko og kontroll over en eiendel overføres fra institusjonen til motpart i avtaleforholdet Med risiko menes i denne sammenheng eiendelens gevinst eller tapspotensial Med kontroll menes beslutningsmyndighet og råderett over eiendelen. 8

Økonomisk aktivitet: oppdragsforskning og forskningstjenester Når det gjelder oppdragsforskning og forsknings tjenester overføres ikke statsstøtte til kjøper av forskningen/tjenestene hvis en av følgende betingelser er oppfylt: Tjeneste eller oppdrag utføres til markedspris Prisen reflekterer alle kostnader samt "overhead" Er et resultat av forhandlinger med sikte på max økonomisk fordel. I de tilfeller IPR forblir i forskningsorganisasjonens eie, kan verdien av IPR trekkes fra regningen for oppdraget Det overføres heller ikke statsstøtte i de tilfeller et prosjekt gjennomføres ved effektivt samarbeid mellom minst to uavhengige parter som adresserer et felles tema,deltar i implementering og deler risiko så vel som kostnader. Alle forhold vedrørende kostnader og risikodeling og resultat- formidling må være avklart før prosjektstart. 9

Økonomisk aktivitet: oppdragsforskning og forskningstjenester Utfordringer : markedspris ofte ikke definert, eller kjent Et globalt marked med subsidierte priser, Dette erkjennes som problem av kommisjonen, men det er en tung bevis byrde for aksept av dette er forhold som tilsier statlig finansiering. Det forhold at det er en grense på 20% økonomisk aktivitet ved bruk av infrastruktur som mottar statsstøtte 10

Hva nå? Det må etableres en felles nasjonal, avklart forståelse av retningslinjene gitt i statstøtteregulativet. Det er avgjørende for Norges konkurranse evne og fremtid at vi har laboratorier og forskningsmiljø som er tilgjengelig for økonomisk aktivitet. Det er et behov for å vurdere endringer i virkemidlene innen innovasjon IPN er et eksempel Disse endringene må ikke redusere inntektene til forskningsinstituttene. Samtidig må de motivere næringslivet til å investere i forskning og forskningssamarbeid Det er avgjørende at vi evner å etablere nye samarbeidsmodeller som oppfyller lovkrav,legger til rette for godt samarbeid og effektiv utnyttelse av infrastruktur. Dette arbeidet er i gang ved SINTEF og NTNU.UiO Institusjonene må på sikt etablere tydelige skillelinjer mellom økonomisk og ikke økonomisk aktivitet 11

Forskningsinfrastruktur Innen teknologisk og naturvitenskapelig forskning er laboratorier avgjørende Det vi gjør i laboratoriene utfører vi der fordi vi ikke forstår fysikken. Numeriske modeller herunder CFD blir aldri eksakte de må dessuten valideres og kalibreres i laboratorier. Ananserte mikroskoper gjør det mulig å se og manipulere egenskaper på atom/molekylnivå. Forskning på moderne bioteknologi og andre muligjørende teknologier forutsetter tilgang til avanserte laboratorier. 12