Innledning og problemstilling

Like dokumenter
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Drøv Kraftfôr til melkekyr

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Kløver i fôrproduksjonen

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grassurfôr til sau og geit

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Surfôrkvalitet til søyer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Norsk fôr til norske geiter

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Kraftfôr til mjølkegeiter i beitetida

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Fôring med lite grovfôr

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Økologisk. Småskrift. Nr Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

FORMEL for suksess i fjøset!

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi

Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard

Transkript:

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet Egil Prestløkken, FKF/IHA, Åshild T. Randby, IHA Margrete Eknæs, IHA Innledning og problemstilling Mjølkeytinga er styrt av mengde energi og protein Mengde og kvalitet av grovfôr og kraftfôr av gjør det I surfôr er de viktigste kvalitetskriteriene Opptaket av fôr Fordøyelighet av organisk stoff Gjæringskvalitet I prosjektet er det gjennomført flere forsøk med ulik mengde og kvalitet av surfôr og kraftfôr for å undersøke dette. 2 1

Forsøk med mjølkekyr og okser 3 produksjonsforsøk på mjølkekyr Effekt av høstetid, fortørking og kraftfôrnivå (M-229) Presenteres av Egil Prestløkken Effekt av høstetid og kraftfôrninvå (M-231) Presenteres av Åshild T. Randby Effekt av høstetid, kuttelengde og kraftfôrkvalitet (M-233) Presenteres av Margrete Eknæs Oppfølging i 2 stoffskifteforsøk med mjølkekyr Effekt av høstetid og kuttelengde (M-228) Effekt av høstetid, fortørking og kraftfôrnivå (M-229) Inngår i presentasjonen til Egil Prestløkken 1 forsøk med effekt av høstetid og kraftfôrnivå til okser (K-401) Inngår i presentasjonen til Åshild Randby 3 3 Effekt av høstetid, fortørking og kraftfôrnivå (M-229) Surfôr av gras (timotei, engsvingel, rødkløver) To høstetider (1. juni 2005) (15. juni 2005) Direkte høstet eller 32 kyr fordelt på 2 kraftfôrnivå 4 kg proteinblanding alle kyr I tillegg 6 kg kornblanding til en halvdel 4 x 4 latinsk kvadrat innen kraftfôrnivå Perioder på 4 uker 4 4 2

Litt mer om tildelingen av fôr Surfôr ble gitt etter appetitt med ca. 12 timer daglig spisetid for surfôret Kraftfôr ble fordelt i 4 like porsjoner med automat Innen kraftfôrnivå ble kyrne fordelt på surfôr av høsta gras fortørka gras t høsta gras t fortørka gras 5 Surfôrkvaliteten var god (innhold i g/kg TS) Tørrstoff, g/kg 187 235 202 233 Protein 202 181 138 139 NDF 450 447 545 548 Fett 48 43 33 33 Aske 70 73 61 68 ph 4,14 4,18 3,99 4,07 Mjølkesyre 66,8 66,7 65,8 61,2 Eddiksyre 18,9 17,0 23,3 13,9 Propionsyre 1,98 1,90 1,46 1,34 Etanol 7,6 9,9 19,6 22,1 6 6 3

Daglig opptak av surfôr og kraftfôr 4 kg kraftfôr; Surfôr, kg TS 15,9 18,2 15,1 15,0 Kraftfôr, kg TS 3,5 3,5 3,5 3,5 Totalt, kg TS 19,4 21,7 18,6 18,5 10 kg kraftfôr; Surfôr, kg TS 12,8 14,6 11,7 11,0 Kraftfôr, kg TS 8,4 8,1 8,6 8,7 Totalt, kg TS 21,3 22,6 20,4 19,7 7 7 Daglig yting og innhold i mjølka, 4 kg kraftfôr Respons Tid Respons Metode Mjølk, kg 27,9 29,0 25,5 24,8 3,2*** 0,2 EKM, kg 27,7 29,3 25,3 25,0 3,3*** 0,6 Fett, % 3,99 4,09 4,00 4,11-0,02 0,10 Protein, % 3,25 3,28 3,21 3,23 0,04 0,02 Laktose, % 4,68 4,69 4,68 4,68 FFA, meq/l 0,73 0,69 1,01 0,90-0,24*** - 0,08* Urea, mmol/l 6,87 6,28 5,68 5,93 0,77** -0,18 Respons Tid =, Respons Metode = Fortørka - Direkte 8 8 4

Daglig yting og innhold i mjølka, 10 kg kraftfôr Respons Tid Respons Metode Mjølk, kg 31,3 30,8 30,1 29,7 1,1** - 0,4 EKM, kg 31,1 31,0 30,0 29,7 1,2** - 0,2 Fett, % 3,87 3,96 3,94 3,94-0,03 0,04 Protein, % 3,38 3,39 3,27 3,31 0,09*** 0,02 Laktose, % 4,84 4,85 4,88 4,86-0,02* FFA, meq/l 0,52 0,52 0,64 0,65-0,12*** Urea, mmol/l 5,49 5,27 4,65 4,77 0,67*** - 0,05 Respons Tid =, Respons Metode = Fortørka - Direkte 9 9 Mjølkesmak og utnytting av N og energi 4 kg kraftfôr; Lukt/smak 3,90 2,98 4,00 4,01 Utnytting av N 20,6 21,2 25,8 25,4 Utnytting av energi 53,9 50,4 62,3 60,8 10 kg kraftfôr; Smak/lukt 3,75 3,49 3,80 4,13 Utnytting av N 23,9 23,7 28,8 29,6 Utnytting av energi 49,5 48,0 56,1 58,6 10 Lukt-/smak på skala fra 1 til 5 med 5 som best. N utnytting som N i mjølk over N i fôr, %. Utnytting av omsettelig energi til nettoenergi i mjølk, %. 10 5

Positiv energibalanse særlig ved tidlig høstetid 11 11 Litt om kraftfôret, råvarer (%) og innhold (g/kg TS) Protein (4 kg) Korn (6 kg) Bygg 33,4 60,7 Havre 10,0 25,0 Soyamjøl 15,0 SoyPass 3,0 ExPro-00E (rapsmjøl) 15,0 5,0 Erter 5,0 Maisglutenmjøl 3,0 Fiskemjøl 3,0 Melasse 7,0 7,0 Fett 1,0 1,0 Min.+Vit. 4,6 1,3 Protein 275 135 NDF 180 190 Stivelse 298 520 Fett 54 55 Aske 96 45 12 6

Respons av 6 kg ekstra kraftfôr Mjølk, kg 3,4 1,8 4,6 4,9 EKM, kg 3,4 2,0 4,7 4,7 Fett, % -0,12-0,13-0,06-0,17 Protein, % 0,13 0,11 0,06 0,08 Laktose, % 0,16 0,16 0,20 0,18 13 13 Høyt opptak av NDF 14 14 7

Mest NDF i vomma ved normal høstetid 15 15 Ete- og jortetid (M-228) (Garmo, 2007) RASJON Haustetid Tidleg Middels (1.juni) (16. juni) Sign. Etetid, min/kg ts 16 19 * Jorting, min/kg ts 22 27 *** Tyggetid, min/kg ts 38 46 *** 16 16 8

Konklusjon og oppsummering høstetid ga høgt opptak av surfôr og grunnlag for høg mjølkeyting, særlig ved låg andel kraftfôr i rasjonen Høgest mjølkeyting ble oppnådd ved høgest kraftfôrmengde, men for tidlig høstetid var responsen for kraftfôrmengde liten høstetid ga tendens til nedsatt smak på mjølka, og lågest utnytting av N og energi til mjølk Opptaket av tidlig høstet surfôr var ikke begrenset av fysisk fylde eller tyggetid Ingen indikasjon på redusert vommiljø ved tidlig høstetid 17 17 9