Styringsdokument 2012 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Styringsdokument 2012 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Stjørdal den 15.2.2012

INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Nye lover og forskrifter... 4 3. Nasjonale og regionale strategier og handlingsplaner... 4 4. Økonomi, investeringsramme og likviditet... 5 4.1. Økonomi... 5 4.2. Investeringsramme... 5 4.3. Likviditet... 6 5. Aktivitet... 6 6. Satsingsområder 2012... 7 6.1. Kvalitetsforbedring... 7 6.2. Pasientsikkerhet... 8 6.3. Tilgjengelighet, brukervennlighet og brukermedvirkning... 9 6.4. Beredskap og smittevern... 9 7. Utdanning av helsepersonell... 9 8. Forskning og innovasjon... 9 9. Oppfølging og rapportering... 10 2

1. Innledning Sykehusapotekene i Midt-Norge HF (Sykehusapotekene) skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og mål som er gitt i dokumentet. Videre skal oppgavene utføres i henhold til våre grunnleggende verdier: Trygghet, respekt og kvalitet. Helse Midt-Norge skal ha rett kompetanse på rett sted til rett tid. Dette krever både synlige og ansvarlige ledere og godt medarbeiderskap. Helse Midt-Norge (HMN) er gitt et samlet ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Sykehusapotekene må innenfor sine økonomiske rammer sørge for at virksomheten innrettes slik kvaliteten på egne tjenester forbedres og at forventet kvalitetsforbedring i helseforetakene oppnås. Sykehusapotekene skal også kunne dokumentere en produktivitetsforbedring i egen virksomhet. Regjeringens samhandlingsreform legger til rette for at spesialisthelsetjenesten i samarbeid med kommunene skal utvikles i en spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte behandlingsforløp og pasientenes behov for koordinerte tjenester. Dette er i tråd med HMNs strategi og et viktig innsatsområde framover for å sikre god pasientbehandling og effektiv bruk av helsekronene. Sykehusapotekene vil kunne bidra til samordning og koordinering av legemiddelbruk på tvers av helseforetak og forvaltningsnivå. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner forventes det at foretaket bidrar til en slik utvikling. Strategi 2020 innebærer at utvikling av gode, kunnskapsbaserte og ressurseffektive pasientforløp skal ligge til grunn for de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. Bedre samarbeid og arbeidsdeling både mellom sykehus og mellom helseforetak og kommuner skal bidra til mer helhetlige pasientforløp. Arbeidet med implementering av foretaksgruppens kvalitetsstrategi Litt bedre i dag enn i går skal påbegynnes. Strategi 2020 beskriver et fremtidsbilde som stiller store krav til kvalitet i alle ledd i helsetjenesten samt gode pasientforløp hvor sanntids informasjon må følge pasienten. For at vi skal oppfylle slike krav, må det skje en betydelig videreutvikling av vår elektroniske informasjonsflyt. For å sikre at utviklingen av våre IKT-systemer understøtter operasjonaliseringen av Strategi 2020, må HMN legge en helhetlig IKT-strategi som gjenspeiler de endringene vi ønsker å gjennomføre til det beste for pasienten. IKT-systemene er viktige verktøy for alle ansatte i helsetjenesten og vi må sørge for at ansatte finner en bedre støtte for sine arbeidsprosesser i denne verktøykassa enn det som er tilfelle i dag. Derfor vil HMN i 2012 arbeide med å revidere regionens IKT-strategi. Dette skal skje gjennom en bredt involverende prosess hvor Sykehusapotekene og de øvrige helseforetakene skal delta samt at lokale og nasjonale kompetansemiljø vil bli involvert. Strategien skal utformes i et tverrfaglig samarbeid og den skal være solid forankret blant de som jobber nærmest pasienten da det er de som kjenner hverdagsutfordringene aller best. Lokalt utviklings- og omstillingsarbeid skal ivareta kravet om gode og bredt involverende prosesser. Ved omstilling av virksomheten må det foreligge konsekvensvurderinger av hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet. Samarbeid mellom helseforetak og kommuner, og mellom ledelse, tillitsvalgte, ansatte og brukere skal legges til grunn i slike prosesser. Framlagt metode for konsekvensutredning og forholdet til ROS-analyser legges til grunn i endringsprosesser i foretaksgruppen. 3

Lover, forskrifter og andre myndighetsvedtak utgjør rammene for helsetjenesten. Sykehusapotekene skal ha dokumenterte systemer som sikrer at aktiviteten planlegges, organiseres og utføres i samsvar med fastsatte krav i lovgivningen. For å sikre at avvik fra tilsyn og andre uønskede hendelser blir fanget opp i hele organisasjonen, må Sykehusapotekene legge til rette for at hele organisasjonen lærer kollektivt av feil og systemsvikt. Sykehusapotekene skal videreføre tiltak for å begrense bruk av deltid og midlertidige ansettelser i helseforetakene i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. HMN forutsetter at Sykehusapotekene til enhver tid setter seg inn i og forholder seg til de vedtak som fattes av styret for HMN. 2. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 17. juni 2010 ny helse- og omsorgstjenestelov (lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester). I den forbindelse vedtok Stortinget også en rekke viktige endringer i spesialisthelsetjenestelovgivningen, blant annet ny 3-3 om meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I tillegg inneholder helse- og omsorgstjenesteloven i seg selv flere forslag som indirekte har betydning for helseforetakene. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2012. Samtidig med helse- og omsorgstjenesteloven vedtok Stortinget også ny folkehelselov (lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid). Det forutsettes at helseforetakene er kjent med innholdet i lovene og forskriftene. Sykehusapotekene skal sørge for nødvendig informasjon og opplæring til styret, administrasjon og ansatte om nye helselover og forskrifter. 3. Nasjonale og regionale strategier og handlingsplaner For 2012 gjelder følgende nasjonale strategier og handlingsplaner for spesialisthelsetjenesten: Aksept og mestring nasjonal hivstrategi (2009-2014) Demensplan 2015 Den gode dagen (2012-2015) Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom (2011-2015) Handlingsplan for habilitering av barn og unge Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi (2006 - ) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Nasjonal strategi for bioteknologi (2011-2020) Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012) Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (2009-2014). Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer (2008-2012) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten...og bedre skal det bli! (2005-2015) Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern (2011-2015) Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre (2008-2012) Nasjonal strategi for tobakksforebyggende arbeid (2012-2016) Nevroplan 2015 (2012-2015) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2012) Strategi for kvinners helse (2003-2013) 4

Følgende regionale strategier og handlingsplaner gjelder: Strategi 2020 Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge (2009-2014) Regional kvalitetsstrategi: Litt bedre i dag enn i går Handlingsplan for avtalespesialistene Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge (2010-2015) Handlingsplan for diabetes i Helse Midt-Norge 2012-2016 Det forutsettes at Sykehusapotekene er kjent med innholdet i strategiene og handlingsplanene, og at de legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet på de ulike områdene. 4. Økonomi, investeringsramme og likviditet 4.1. Økonomi Helse Midt-Norge RHF har et krav fra eier om økonomisk balanse i 2012, og må gå i overskudd for å dekke planlagte investeringer. Det er fortsatt behov for at omstillingsprosesser og tiltak for å kunne omfordele midler fra drift til investeringer fortsetter. Regionen har betydelige utfordringer knyttet til kapitalkostnader og likviditeten er presset som følge av tidligere års underskudd. Sykehusapotekene må ha kontinuerlig fokus på styring av egen likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. Resultatkravet til Sykehusapotekene settes til et overskudd på 1,5 million kroner eller bedre. Tabell 1 Inntektsrammer 2012 (Tall i tusen) APO Basisramme - Særfinansiering - klinisk farmasi 1 031 SUM 2012 1 031 4.2. Investeringsramme For tildeling av investeringsramme for 2011 vises det til sak 08/2012 Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett 2012. Styret i HMN har i saken vedtatt et samlet resultat for foretaksgruppen på 275 mill kroner i overskudd. Tildelt investeringsramme for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er basert på at foretaket oppnår et overskudd i 2012 på 1,5 mill kroner. Tabell 2 Tildelt investeringsramme Planlagte investeringer 2012 (tall i tusen) APO Ombygging av prod.lokaler Sykehusapotekene 17 000 Annet 7 500 EK-innskudd KLP 100 Sum investeringsplaner 24 600 I tillegg kan helseforetaket få tildelt investeringsmidler til særskilte ENØK-tiltak. 5

4.3. Likviditet Sykehusapotekene kan ikke ta opp lån eller driftskreditter ut over det som gis av eller fastsettes av HMN RHF. I tillegg til regelmessig rapportering av likviditetsprognose må eier varsles i god tid, og senest 8 uker ved eventuelt behov for utvidet driftskreditramme. Administrasjonen i HMN RHF kan i deler av året, av hensyn til foretaksgruppens totale ramme, fastsette en lavere ramme for driftskreditten 5. Aktivitet 5.1 En av to hovedoppgaver til Sykehusapotekene er å levere farmasøytiske tjenester for å kvalitetssikre legemiddelbruk. Overordnet mål: For å levere gode farmasøytiske tjenester og dermed bidra til å forbedre kvaliteten på legemiddelbehandlingen i sykehusene, skal sykehusapotekene i samarbeid med sykehusforetakene gjennomføre og videreutvikle klinisk farmasi med hovedmodulene: legemiddelintervju, legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler. På systemnivå vil det også være viktig å forbedre rutiner og prosedyrer. Dette kan gjøres gjennom legemiddelkomitearbeid og rådgivning til sykehusforetakene i deres implementering og etterlevelse av ny legemiddelhåndteringsforskrift. I forbindelse med implementering av samhandlingsreformen skal sykehusapotekene bidra til å sikre en helhetlig legemiddelbehandling i et standardisert pasientforløp på tvers av omsorgsnivåene. Mål 2012 Sykehusapotekene skal levere klinisk farmasi som en tjeneste til helseforetakene Sykehusapotekene skal videreutvikle IMM Sykehusapotekene skal implementere IMM i kommunehelsetjenesten Sykehusapotekene skal delta i Standardiserte pasientforløp Sykehusapotekene skal delta i Program for legemiddelkjeden og KMF-prosjektet for å sikre kvaliteten på systemene knyttet til legemiddelterapi Styringsparametre: Leveranse av klinisk farmasi i forhold til avtaler. Antall samarbeidsavtaler som er inngått med kommunegrupperinger i regionen. 5.2 En av to hovedoppgaver for Sykehusapotekene er å sørge for en sikker og kostnadseffektiv legemiddeldistribusjon til helseforetakene i Helse Midt- Norge. Overordnede mål Sykehusapotekene skal sikre helseforetakene legemiddelforsyning av høy kvalitet og til riktig pris. Dette skal gjøres gjennom effektive arbeidsprosesser hvor tilgjengelig kompetanse skal brukes kostnadseffektivt i foretaksgruppen; noe som krever et etablert samarbeid mellom sykehusapotekforetaket og de øvrige helseforetakene. 6

Sykehusapotekene skal levere forbruksstatistikker og trendanalyser som foretaksgruppen kan bruke til planlegging og prioritering. Sykehusapotekene skal bidra til at pasienter har med seg nødvendige legemidler og utstyr når de forlater sykehuset og at de vet hvordan de skal bruke legemidlene/utstyret. Mål 2012 Sykehusapotekene skal regelmessig levere statistikker til helseforetakene for å følge utviklingen av legemiddelbruken i sykehusene. DELTA skal implementeres for å sikre elektronisk bestilling av legemidler fra sykehusene. For å effektivisere prosessen og gi bedre sikkerhet i legemiddelforløpene skal det inngås regionale LIS-avtaler gjeldende fra 2013. Sykehusapotekene skal gjennom egenproduksjon sikre at pasientene får nødvendige legemidler som ikke er kommersielt tilgjengelig eller som av holdbarhetsårsaker må produseres kort tid før administrering. Sykehusapotekene skal vurdere konsekvensen av kommende revidering av legemiddelhåndteringsforskriften på nåværende produksjon i helseforetakene og i sykehusapotekene. Tilsvarende må det vurderes om samhandlingsreformen kan ha innvirkning på produksjon. Sykehusapotekene skal utarbeide kvalitetsindikatorer for legemiddelforsyningen. Styringsparametere: Forbruksstatistikk med tilbakemeldinger til HFene er levert kvartalsvis. Rapportere på kostnadsindikatorer for legemiddelforsyning Rapportere på kvalitetsindikatorer for legemiddelforsyningen i 2. halvår 6. Satsingsområder 2012 6.1. Kvalitetsforbedring Overordnede mål Sykehusapotekene skal ha en god kvalitetskultur og en stolthet i organisasjonen. Gode rutiner og dokumentert kvalitet skal være grunnleggende i foretaket. Sykehusapotekene har mål- og resultatstyring som styringsprinsipp. Gjennom videreutvikling av nåværende styring til en mer helhetlig virksomhetsstyring skal ledere og beslutningstagere i foretaket kunne styre organisasjonen enda bedre og mer forutsigbart. Dette danner grunnlag for gode beslutninger og effektiv ressursutnyttelse. Som del av en mer helhetlig virksomhetsstyring skal risiko- og kvalitetsstyring integreres bedre som verktøy. Sykehusapotekene skal gjennom risikostyring sørge for sikker drift og god måloppnåelse. Som del av kvalitetsstyringen skal det etableres et helhetlig system for kvalitets- og produktivitetsvurdering i foretaket. Sykehusapotekene skal kontinuerlig jobbe med forbedringer og ha et særskilt fokus på oppfølging av tiltaksgivende prosesser som tilsyn fra eksterne, internrevisjoner, risikovurderinger og avvikshåndtering. Det er et ledelsesansvar på alle nivå å sikre velfungerende systemer for melding av avvik. Ansatte skal oppleve det som trygt å melde, og meldingene skal følges opp ut fra et systemforbedringsperspektiv. Mål 2012 7

Sykehusapotekene skal utarbeide handlingsplaner for implementering av den regionale kvalitetsstrategien. Handlingsplanen bør samordnes med helseforetakets arbeid med pasientsikkerhetskampanjen og lederutviklingsprogram. Handlingsplanen må identifisere målsetning for helseforetakets arbeid med kvalitetskultur og identifisere aktuelle virkemidler tilpasset utfordringene i det enkelte helseforetak. Sykehusapotekene skal videreutvikle helhetlig virksomhetsstyring som inneholder: o Mål- og resultatstyring o Risikostyring o Kvalitetsstyring Sykehusapotekene skal videreutvikle system for oppfølging og læring av tiltaksgivende prosesser Sykehusapotekene skal dokumentere kvalitet. o Måle helhetlig kvalitetsforbedring o Dokumentere kvalitet/forbedring i kjerneprosessene 6.2. Pasientsikkerhet Overordnede mål Sykehusapoteket har en særskilt viktig rolle for å sikre riktig legemiddelbruk slik at foretaksgruppen skal nå målene i Strategi 2020 om kunnskapsbasert pasientbehandling og gode pasientforløp. Sykehusapotekene skal gjennom implementering av IMM bidra til å sikre samstemming av legemiddellister i helseregionen. For å sikre at farmasøytiske tjenester er under kontinuerlig forbedring, skal kvalitetsindikatorer defineres og benyttes som et verktøy for å overvåke og dokumentere kvalitet både internt i Sykehusapotekene og med hensyn til kvalitet på legemiddelbruk i helseforetakene. Sykehusapoteket skal bidra i arbeidet med å oppnå en tryggere legemiddelbruk. Uønskede hendelser/avvik skal brukes aktivt til læring og forbedring. Ledelsen på alle nivå skal sikre velfungerende systemer for melding og håndtering av uønskede hendelser. Ansatte opplever det trygt å melde, og meldingene følges opp fra et system- og læringsperspektiv. Sykehusapotekene skal organiseres på en hensiktsmessig måte for å sikre pasientsikkerhet Mål 2012: Sykehusapotekene deltar i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen i tråd med styringsgruppens beslutninger, og rapporterer data til kampanjens sekretariat i henhold til fastsatte tidsfrister. Ledelsen i Sykehusapotekene følger aktivt opp egne resultater i kampanjen. Sykehusapotekene skal videreutvikle IMM Sykehusapotekene skal implementere IMM i kommunehelsetjenesten Sykehusapotekene skal delta i Standardiserte pasientforløp Deltakelse i Program for legemiddelkjeden og KMF-prosjektet for å sikre kvaliteten på systemene knyttet til legemiddelterapi Færre uønskede hendelser/avvik Sykehusapotekene skal aktivt delta i utviklingen av nye 3.3 meldeordning 8

6.3. Tilgjengelighet, brukervennlighet og brukermedvirkning Overordnede mål: Pasienter, brukere og pårørende møtes med respekt og omsorg. Pasienter, brukere og pårørende har innflytelse over utformingen av eget behandlingstilbud og virksomhetenes tjenestetilbud. Tjenestene er innrettet etter brukernes behov, både når det gjelder fysisk, kulturell og språklig tilgjengelighet. Pasienter og pårørendes erfaringer og klager brukes systematisk i kvalitetsforbedringsarbeid, forskning og innovasjon. Mål 2012: Sykehusapotekene har styrebehandlet mål og strategier for brukermedvirkning. Resultater fra pasienterfaringsundersøkelser, registrering og rapportering av uønskede hendelser og andre kvalitetsmålinger er offentliggjort på helseforetakenes nettsider. 6.4. Beredskap og smittevern Mål 2012: Beredskapsplanene i Sykehusapotekene er oppdatert og tilpasset.. 7. Utdanning av helsepersonell Overordnede mål: Riktig kompetanse, tilstrekkelig helsepersonell, god utvikling og utnyttelse av personellressursene. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring som støtter opp under samhandlingsreformen. Nødvendig etter- og videreutdanning av helsepersonell i helseforetakene ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Praksis- og turnusordninger bidrar til at helseforetakene framstår som gode og attraktive læringsarenaer og arbeidsplasser. Etablerte samarbeidsorganer med utdanningsinstitusjoner er utnyttet på en god og kraftfull måte og i samsvar med utviklingen av tjenestetilbudet. Best mulig kvalitet i tilbudet og bærekraftig utvikling mht personell og arbeidskraftbehov i sektoren. Implementere et felles gjennomgående system for kompetanseplanlegging og kompetansestyring på kort og lang sikt. Mål 2012 Vurdere fremtidens kompetansebehov Implementere kompetanseplaner 8. Forskning og innovasjon Sykehusapotekene er HMNs farmasifaglige kompetansesenter og skal drive forskning og fagutvikling for å yte bedre tjenester til pasienter og helseforetak. FoU skal gjøres i samarbeid med helseforetakene og/eller kommunene og det skal være en ambisjon om å gjennomføre helseøkonomiske vurderinger. Prosjekter som igangsettes skal ha en design som gjør resultatene publiserbare. 9

Overordnede mål: Økt synliggjøring og bruk av resultater oppnådd gjennom forskning og innovasjon. Sykehusapotekene skal prioritere forskning innenfor 2 hovedområder: Legemiddelkjeden og Integrated Medicine Management (IMM). Økt nasjonalt og internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Økt norsk deltakelse i det europeiske forskningsområdet, herunder EUs 7. rammeprogram, felles europeiske forskningsprogrammer og europeiske forskningsinfrastrukturtiltak. Mål 2012 Resultater fra gjennomførte prosjekter skal søkes publisert. Det skal utarbeides en samlet handlingsplan for forskning og utvikling Følgeforskning på IMM Følgeforskning knyttet til implementeringen av ALF Minst 2 av publikasjonene fra 2012 i Sykehusapotekene har internasjonalt forskningssamarbeid (en eller flere utenlandske medforfattere). Minst 1 av artiklene fra 2012 i Sykehusapotekene er på nivå 2/2a (publisert i tidsskrifter vurdert å ha høy kvalitet og relevans). 9. Oppfølging og rapportering Oppfølging gjennom plan og meldingssystemet skal gi HMN informasjon om måloppnåelse. Oppfølging av at tiltak utarbeides og grad av måloppnåelse gjøres gjennom året via egen matrise i virksomhetsportalen. Pr 1. tertial skal tiltak knyttet til oppgavene være registrert i matrisen og risiko være vurdert og styrebehandlet. Pr 2. tertial skal en rapportere hvorvidt tiltakene fører til måloppnåelse og ev. hvilke nye tiltak som iverksettes for å sikre måloppnåelse. Sykehusapotekene har ansvar for at avvik fra gitte oppgaver og styringsparametre meldes til HMN når slik avvik blir kjent. Rapportering på styringsparametre Det fremgår av vedlegg 2 hvilke styringsparametre det skal rapporteres på i 2012 samt rapporteringsfrekvens. Samtlige styringsparametre skal rapporteres i henhold til rapporteringsmal (ØBAK) som vil bli overlevert det regionale helseforetaket i foretaksmøtet i januar 2012 i tillegg til årlig melding. HMN legger til grunn at Sykehusapotekene bruker de datakilder som er angitt i vedlegg 2 som grunnlag for rapporteringen. Rapportering i årlig melding I årlig melding skal det rapporteres på hvordan Sykehusapotekene har fulgt opp oppgaver og styringsparametre i oppdragsdokumentet for 2011 og oppgaver som gis gjennom foretaksmøter. Videre er det i vedlegg 2 angitt rapporteringskrav på spesifiserte områder. Rapporteringen skal følge rapporteringsmalen som departementet har fastsatt. Frist for innsendelse av styrets årlige melding er januar 2012 10

Vedlegg 1 Styringsparametre 2012 Styringsparametre Mål Datakilde Publiseringsfrekvens Leveranse av klinisk Egen farmasi i forhold til avtaler. Rapporteringsfrekvens Tertialvis Antall samarbeidsavtaler som er inngått med kommunegrupperinger i regionen. Forbruksstatistikk med tilbakemeldinger til HFene er levert kvartalsvis. Kostnadsindikatorer for legemiddelforsyning Kvalitetsindikatorer for legemiddelforsyningen i 2. halvår Egen Egen Egen Egen Årlig Tertialvis Tertialvis Årlig 11

Vedlegg 2 Rapportering på særskilte områder i årlig melding Vedlegg 3 Rapportering på særskilte områder Forskning og innovasjon Datakilde Kommentar Årlig forskningspoeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader totalt for det regionale helseforetaket. Helseforetakene skal ha rapportert på forskningsaktivitet for 2011 til Cristin (alle vitenskapelige publikasjoner) og NIFU (avlagte doktorgrader) innen 30. mars 2012. Det er ønskelig at også vitenskapelige monografier og vitenskapelige artikler i antologier registreres og at HRCS benyttes. Cristin Ekstern tilbyder Årlig ressursbruk til forskning og utvikling totalt i det regionale helseforetaket, herunder andel til psykisk helse og rus. Rapporteringsfrist til NIFU 27. februar 2012. Fra 2013 vil endelig frist være 15. mars. Antall søknader, innvilgede prosjekter og tildelte midler (pr år)fra Norges forskningsråd og EUs 7.ramme-program for forskning og teknologiutvikling i 2012. Antall og verdi av innrapporterte forsknings- og innovasjonsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, Regionale fond for forskning og innovasjon, Innovasjon Norge og InnoMed i 2012 Innovasjonsindikatorene fra helseforetakene i 2012 o Antall aktive innovasjonsprosjekter med prosjektfase, samarbeidsrelasjoner og ressursbruk o Antall nye patentsøknader o Innovasjonskultur-tiltak (tekstlig omtale) NIFU Norges forskningsråd Norges forskningsråd Innovasjon Norge InnoMed HF Beregnes av ekstern tilbyder med frist 1. juni 2012. Beregnes og kvalitetssikres av NIFU, med frist 30. mars 2012. Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Infeksjoner Datakilde Kommentar Andel inngrep meldt til NOIS av alle gjennomførte inngrep for hver av de fem kirurgiske prosedyrene som inngår i NOIS NOIS/NPR Skriftlig tilbakemelding 12