Villreinarbeidet i Miljødirektoratet Vemund Jaren, Hardangerviddarådet 20.oktober 2016
Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting (Villrein og Samfunn, 2005) Foto: Rangifer tarandus / NINA
Villreinområder i Norge
Instruks og tildelingsbrev for Miljødirektoratet 2016 Sørge for bærekraftig forvaltning av hjorteviltstammene og villreinbestandene, og deres leveområder Følge opp arbeidet med europeiske villreinregioner, analyse av data fra pågående FoU-prosjekter, handlingsprogrammene og fokusområder i regionale planer Foto: Vemund Jaren
Norsk villreinforvaltning
Villreinnemndene Innført 9 nye regionale nemnder fra 2008 Oppnevnes formelt av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene etter kommunevalget Kurs og kompetansetiltak 2016: - To regionale oppstartsamlinger i februar - Samling for sekretariatene i juni - Norsk villreinsenter tilbyr kursopplegg gjennom året etter avtale med den enkelte nemnd
Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i 2004 2005 Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27
Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning
St.meld.nr.26 (2006 2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 5.3.4 Sikring av villreinens leveområder Regjeringen vil: Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder. Foto: Vemund Jaren
Regionale planer for de ti nasjonale villreinområdene Startet av MD 2007 oppdrag til fylkeskommunene 6 av 7 planer vedtatt, alle planene skal være ferdige seinest i 2016 (Dovrefjell gjenstår) Prinsipper og retningslinjer i de regionale planene må innarbeides i kommuneplaner m.v. for å bli juridisk bindende svært viktig for fylkesmenn og villreinnemnder å medvirke aktivt i slike planarbeid Bruk av innsigelse Planene skal ha et handlingsprogram som rulleres årlig, viktig med deltakelse i prosesser og gjennomføring av tiltak i tråd med disse
Spørsmål nr. 605 fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, febr. 2016 «Hvordan vil statsråden sørge for at de regionale planene for helhetlig forvaltning av fjellområdene blir tilstrekkelig hensyntatt i de kommunale planprosessene?» Svar (utdrag): Villrein er en nasjonal ansvarsart, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og dens leveområder. Den største utfordringen i villreinforvaltningen er å sikre at villreinbestandene får beholde leveområder av tilstrekkelig størrelse og kvalitet. Samtlige planer har et plankart med retningslinjer for arealbruk. De områdene som er mest sårbare for inngrep er definert som nasjonalt villreinområde. Her skal hensynet til villreinens arealbehov veie tyngst.
Spørsmål nr. 605 fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å påse at retningslinjene og handlingsprogrammet til planene følges opp. Handlingsprogrammene har blant annet fokus på miljøforbedrende tiltak for villreinen og verdiskapingsprosjekter. Jeg har tiltro til at kommunene og ulike sektormyndigheter følger opp planene i samråd med fylkesmannen og fylkeskommunen. Hovedinntrykket er at oppslutningen om planene er god, og at de gir et viktig grunnlag for videre planlegging og saksbehandling. Hvis de kommunale planene bryter med intensjonen bak de regionale planene og tilsidesetter nasjonale interesser, skal fylkesmannen og fylkeskommunen vurdere å fremme innsigelse til planene. Heller ikke ulike sektormyndigheter som fatter vedtak som berører villreinområder, kan bryte med intensjonen i planene eller tilsidesette nasjonale interesser. Jeg vil for øvrig understreke at programmet med regionale planer viser at planog bygningsloven er et viktig verktøy for avveiningen mellom bruk og vern. Og når man først har gjort en slik avveining, er det viktig at kommunene og ulike sektormyndigheter følger opp.
Kartlegging og FoU-prosjekter har skaffet nyttig kunnskap for planleggingen Gjennomført kartlegging av villreinens leveområder i alle planområdene NINA hovedansvarlig for flere prosjekter som studerer villrein, inngrep og ferdsel - Langfjella - Dovre Rondane Stor brukermedvirkning i prosjektene, sekretariat og koordinering ved de to villreinsentrene Finansiert av Miljødirektoratet og en rekke ulike sektorinteresser og brukere Bruk av moderne teknologi GPS på både villrein og folk, ferdselstellere, satelittdata m.v. Spesielle kunnskapsprosjekter knyttet til de regionale planene
Dyreposisjoner Hardangervidda 4.-18.oktober 2016
Fragmenteringen på Dovrefjell Kilde: NINA Rapport 800
Modell for kalibrering av ulike tiltak
NINA Rapport 551 - Råd til forvaltningen Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og sette mål for utviklingen av fokusområdene Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen, og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømålene som er satt for et gitt område Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning
Arbeidsgruppe for europeiske villreinregioner Oppnevnt av klima- og miljøministeren juni 2014 Mandat med hovedfokus på verdiskaping i vid forstand Fokus på samgang med handlingsprogrammene i regionale planer Utredning ferdig 1.juni 2015
Arbeidsgruppas forslag til regioner
Villreinfjellet som verdiskaper Et eget verdiskapingsprogram Inspirert fra «Naturarven som verdiskaper» 5 år 10 millioner kr per år Avgrenses til kommuner som omfattes av regional plan Styringsgruppe Villreinsentrene en sentral rolle
Arbeidsgruppas rapport Rapporten ble overlevert statsråden på viewpoint Snøhetta den 9. juni 2015 Miljødirektoratet gav anbefalinger til KLD 26.11.15, samt forslag til store satsinger 2017 Foto: Erik Aasheim, KLD
Miljødirektoratets anbefalinger I De to europeiske villreinregionene etableres som beskrevet i ØFrapport 05/15 så snart de nødvendige virkemiddelordninger er på plass Det viktigste virkemiddelet er etablering av programmet Villreinfjellet som verdiskaper, som bør omfatte de 61 kommuner i 11 fylker som er omfattet av de regionale planene Handlingsprogrammene for de regionale planene bør utgjøre en viktig arena for implementering av en strategi for bred verdiskaping knyttet til villreinfjellet I områder som omfattes av nasjonalparker og store landskapsvernområder må dette også samordnes godt med forvaltningsplaner og strategier for besøksforvaltning i verneområdene
Norsk villreinsenter Etablert av DN i 2006 2007 som en stiftelse med to driftsenheter: - Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn - Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu Fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene Viktig redskap for å styrke dokumentasjon, rådgivning og bærekraftig verdiskaping www.villrein.no
Om villrein i Meld. St. 14 Natur for livet Regjeringen vil Med bakgrunn i de regionale planene arbeide for å sikre villreinen og dens leveområder i utbyggingssaker og i kommunale arealplaner, og for at dette ses i sammenheng på tvers av kommune- og fylkesgrenser Må følges opp gjennom utarbeidelse av handlingsplaner samt implementering i kommuneplaner i de ulike regionene For å konkretisere og operasjonalisere forvaltningsmålet og kunne vise hvilke tiltak som påvirker villreinen positivt eller negativt, vurdere om det skal utvikles en kvalitetsnorm for villrein
13.(kvalitetsnormer for naturmangfold) Kongen kan fastsette retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet, bl.a. om forekomsten av en art eller utbredelsen eller økologisk tilstand av en naturtype. Blir en kvalitet fastsatt i en norm etter denne loven ikke nådd, eller er det fare for dette, bør myndigheten etter denne lov i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan bli nådd. Planen kan bl.a. gå ut på at det fastsettes nærmere forskrifter med hjemmel i denne eller andre lover.
Oppdrag Stortingets vedtak 23.mai: Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein. Supplerende tildelingsbrev fra KLD 29.juni: På bakgrunn av dette ber vi direktoratet gjennomføre et arbeid med å utarbeide faggrunnlag for en kvalitetsnorm for villrein. Prop. 1 S (2016-2017) for KLD: I tråd med Stortingets vedtak til naturmangfaldmeldinga vil det i 2017 bli utarbeidd ein miljøkvalitetsnorm for villrein.
Kvalitetsnormen for villaks Faggrunnlag årlig statusrapport fra 2009 (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning VRL) Forslag til kvalitetsnorm anbefaling om system (2011) Fastsetting av kvalitetsnormen som forskrift (KLD 2013) Klassifisering av laksebestandene etter normen (VRL 2016) Påvirkningsanalyse for klassifiserte bestander (VRL 2016) Utarbeiding av tiltaksplan (Miljødirektoratet 2016 -)
Villrein og klimaendringer Vegetasjon og sommerbeiter Tilgjengelighet av vinterbeiter Fragmentering og barrierer Parasitter (hudbrems, svelgbrems m.fl) Ulike effekter i ulike villreinområder
Foto: T. Gustavsen/Markesdutvalget for reinkjøtt Skrantesjuke er en prionsykdom som kan ramme hjortedyr
Eksempler på prionsykdommer Skrapesjuke hos sau og geit Creutzfeldt-Jacobs hos menneske Kugalskap hos storfe Chronic wasting disease hos hjortedyr Foto: Berit Keilen.
Hva er en prionsykdom? Prionsykdom forårsakes av en «syk» form av prionproteinet. «Syke» prionprotein påvirker dyrets normale prionprotein. Kroppens enzymer greier ikke å bryte ned den «syke» formen av prionproteinet. «Syke» prionprotein hoper seg opp i, og ødelegger hjernen.
Om skrantesyke Kan påvises i lymfeknuter og hjernen. Smitter via avføring, urin og spytt. Spres fra kadavre, åtseletere. Kan vise symptomer. Avmagring, unormal oppførsel mv. Sykt Foto: dyr. Olav Strand Foto: Wisconsin Department of Natural Resources
Problemene med prioner Lang inkubasjon tidlig utskillelse Ekstrem motstandsdyktighet forblir i miljøet tåler desinfeksjon tåler varme Binder seg til jord og støv og infiserer lettere da Tas opp i planter Pritzkow, S. mfk. (2015) Cell Reports
CWD i verden Andel smitta dyr i områder hvor CWD er vanlig: 0,5 5%
Mars 2016: skrantesjuke påvises i Norge Foto: Jon J. Meli
Nordfjella Villreinsimle med skrantesjuke. Foto: Roy Andersen NINA
Ansvar og samarbeid Miljødirektoratet Mattilsynet sentralt Ansvar: vilt Viltsykdommer Ansvar: sykdommer
Kartlegging 2016 Villrein, elg og hjort fra utvalgte områder Viltslakteri Trafikkdrept og annet fallvilt Tamrein og oppdrettshjort Områder for kartlegging av skrantesjuke
Hjortevilt som er testet i 2016 Antall hjort: 1968 Antall villrein: 828 Antall elg: 3608 Antall rådyr: 312 Tre positive villrein og to positive elg. Innsamling av hjortevilthoder i Lærdal. Foto: Kari Bjørneraas
Positive prøver så langt i 2016 Art Lokalitet Død - dato Dato diagnose offentleggjort Kjønn Alder Merknad alder Villrein Nordfjella Døydde 15.mars 4. april Simle 3-4 år Elg Selbu Avliva 12. mai 25. mai Elgku 13 år Elg Selbu Funne død 27. mai 3. juni Elgku 14 år Jakt, skutt Villrein Nordfjella 20. august 29. august Bukk 7 år Jakt, skutt Villrein Nordfjella 10. sept. 19. sept. Simle 4 år Vurdert tannsett og -slitasje Tannsnitting NINA Tannsnitting NINA Tannsnitting NINA Tannsnitting NINA
Villrein med skrantesjuke... Foto: Jan Vidar Akselberg
Et liv på vandring villreinen som «paraplyart» Foto: Vemund Jaren Foto: Olav Strand