Nr. 5 Mai 2010 www.nslf.no Mobbing går ikke over av seg selv Arbeidslivsfag ungdomsskolens praktiske alibi. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder?
Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst
Skolelederen Nr. 5 2010 24. årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10 E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf. 24 10 19 16 E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: 23 33 92 00 Godkjent opplag 2. halvår 2009: 5934 eks. ISSN 082-2062. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: 22 17 35 23 Fax: 23 16 34 31 E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse 1 11.01 22.01 2 08.02 18.02 3 09.03 19.03 4 14.04 26.04 5 11.05 25.05 6 08.06 18.06 7 23.08 02.09 8 28.09 11.10 9 27.10 08.11 10 25.11 07.12 INNHOLD Leder...4 Tegneserie Forfølgeren, hjelperen og offeret...5 Vi inntar forskjellige roller i sosiale sammenhenger. For å være effektive i samspillet med andre, er det en fordel om man kan spille flere roller og veksle mellom dem med utgangspunkt i situasjonen man er i. Om å putte mennesker i bås...7 Putte Svensson har tre slagord for sin entreprenørvirksomhet: Magefølelse, rocke fett og skape cred. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder?...8 Hvordan finner vi ut at vi har styringsrett og hvordan bruker vi den? Kursleder Knut Ulleberg holdt foredrag på Skolelederforum om dette temaet. Hvor langt kan rektor gå for å sikre læringsmiljøet?...10 Dette må ikke bli en diskusjon om russebukser, men en mer prinsipiell problemstilling. Hvilken fullmakt har skoleleder for å sikre et best mulig læringsmiljø på sin egen skole, sier Jens Nicolaisen, rektor ved Fredrik II. videregående skole i Østfold. Hestekur mot mobbing er ikke nok...12 Ferske tall innhentet fra Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning viser en økning på 144 prosent rapporterte tilfeller av mobbing på ungdomstrinnet fra 2004 til 2008. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl setter i denne artikkelen fokus på mobbing. Humor på alvor...15 Arbeidslivsfag også en gave for karriereveiledningen!...16 Dette faget skal verken være utdanningsvalg, som er smakebiter på alle programområder for alle elevene, eller entreprenørskap. Det skal være praktisk, og det skal gi en form for kompetanse. På forbundssiden...18 Skolevandring...19 Kort fortalt handler skolevandring om å systematisere rektors mangfold av metoder der fokuset er direkte, pedagogisk ledelse, skriver virksomhetsleder Anders Lehn i denne artikkelen. Den er basert på hans mastergrad i skoleledelse. Språkkampanje for nordisk kulturfellesskap...22 Spørrespalten...23 Skolelederen 5-10 3
Forbunds L E D E R E N Både i statlig og kommunal sektor ble det brudd i vårens tariffoppgjør. Da det nærmet seg siste frist for å komme frem til et forhandlingsresultat sto partene fremdeles så langt fra hverandre at en ikke øynet noen mulighet for å komme frem til en løsning. Dermed gikk oppgjøret nok en gang til mekling. I fjor var offentlig tjenestepensjonsordning en stor nøtt ; i år heter nøtten likelønn. I løpet av de neste ukene skal partene forsøke å finne en løsning på likelønnsutfordringen som alle parter kan leve med. Mitt håp om å finne frem til et resultat som fullt ut tilfredsstiller alles krav og forventninger, er dessverre ikke så stort. Men tariffoppgjøret handler om mer enn likelønn. Ved å se på lønnsstatistikk for KS-området fra de siste 5 6 årene finner en raskt ut at undervisningspersonalet i kapittel 4C har kommet relativt mye dårligere ut lønnsmessig enn øvrige grupper i kommunesektoren. I denne gruppen finner vi hovedsakelig lærere, men også for en god del skoleledere forhandles det lønn i dette kapittelet. Vår erfaring de siste årene er at det har vært gunstig for langt de fleste av våre medlemmer å få forhandlet sin lønn i kapittel 3.4.; det vil si at all lønnsdannelse skjer i lokale forhandlinger. I løpet av de siste par årene har ikke bare rektorer, men også relativt mange øvrige ledere i kapittel 4C blitt overflyttet til kapittel 3. Dette er en utvikling Norsk Skolelederforbund ser positivt på, og vi håper at det også på lengre sikt vil vise seg å være en klok strategi. Lokale forhandlinger stiller store krav til lokale tillitsvalgte både når det gjelder tid og kompetanse. Å sikre våre tillitsvalgte god forhandlingskompetanse, og praktisk mulighet til å utføre oppdraget, er en av forbundets aller viktigste oppgaver. Lønn er ikke det eneste, men uten tvil et svært viktig middel for å sikre rekruttering. Denne våren har søkning til lærerutdanning fulgt den positive trenden fra i fjor. Spesielt gledelig er det at søkerne fordeler seg ganske jevnt mellom de to ulike utdanningsløpene 1-7 og 5-10. Om det skyldes GNIST-partnerskapets iherdige innsats, generell heving av læreryrkets status eller andre forhold, er ikke enkelt å avgjøre. Det er vel grunn til å anta at god uttelling i årets tariffoppgjør vil gjøre valget enklere for de som nå skal ta et viktig steg i forhold til fremtidig yrkeskarriere. Også når det gjelder ledere, virker ikke jobben attraktiv nok til at søkerne står i kø. Selv om det i størst grad er rektorjobbene det er vanskeligst å besette, er det også på mellomledernivå behov for økt status, bedring av arbeidsvilkår og heving av lønnsnivået for å bidra til at flere lar seg friste inn i ledelse. For å sikre skolen og dens ansatte fortjent omdømme som Norges viktigste arbeidsplass, må innsats og krefter samordnes. Negativ omtale av skolen generelt, utvanning av skolens oppdrag og nedprioritering av skolens betydning, bidrar ikke til å heve status. Ei heller skaper det engasjement, arbeids- og læringsglede og dermed heller ikke ønsket kvalitet. Her må nok skolen selv bære noe av skylden. Vi har ikke vært gode nok til å holde fast ved skolens kjerneoppdrag og verdier og i for liten grad har vi evnet å formidle alt det gode og viktige arbeidet som utføres. Vi vet at alt selvsagt ikke kan løses i et lønnsoppgjør, men det er en gyllen anledning til å vise at innsatsen skolens lærere og ledere bidrar med hver dag, verdsettes høyt! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 5-10
Forfølgeren, hjelperen og offeret Lennart Lindén har blant annet arbeidet som infanterioffiser og lederskapsutvikler i marinen. Nå driver han konsulentbyrå og holder ofte forelesninger sammen med skuespilleren Morgan Alling, kjent fra teater og radio og tv i Sverige. Karpmans dramatriangel som redskap for analyse av vanskelige personer Tekst og foto: Tormod Smedstad Skuespiller Morgan Alling og kommandørkaptein Lennart Lindén foreleste om Kunsten å håndtere vanskelige personer på Nordiska Skolledarkongressen i Gøteborg i april. De begynte med å spørre salen med 850 skoleledere om de så på seg selv som vanskelige personer. De fleste rakk opp handa! Sosiale roller Vi inntar forskjellige roller i sosiale sammenhenger. For å være effektive i samspillet med andre, er det en fordel om man kan spille flere roller og veksle mellom dem med utgangspunkt i situasjonen man er i, sa Alling og Lindén. Et eksempel kan være at man på arbeidsplassen opptrer annerledes overfor nyansatte enn for eldre, erfarne kolleger. Mange vil forsøke å finne en balanse mellom det å være sosial og det å få sine egne behov tilfredstilt. Det er lett å gå inn i rutiner og vaner og velge seg en favorittrolle. De fleste valg vi gjør i livet gjøres på det ubevisste plan og de gjøres ofte for å unngå ubehag. Dette kan innebære at noen mennesker oppfører seg meget ineffektivt. Karpmans dramatriangel Den amerikanske psykologen og terapeuten Stephen Karpman har utviklet en forklaringsmodell som kalles Karpmans dramatriangel. Denne skal tydeliggjøre og hjelpe oss til å forstå vårt handlingsmønster, forklarte Lindén. Vi kan oppdage om vi sitter fast i et bestemt mønster eller om vi handler uhensiktsmessig. Du kan starte med å bruke et spørreskjema for å tydeliggjøre din egen dramaprofil eller la andre som kjenner deg fylle ut skjemaet. Dette kan hjelpe deg til å ta større ansvar og bevisstgjøre egne valg. Hvis du får en for høy poengsum i en av de tre rollene som hjelperen, offeret eller forfølgeren, er det en risiko for at du dyrker en favorittrolle. (Se skjema.) Forfølgeren holder på så lenge han har et offer. Det er også slik at Skolelederen 5-10 5
offeret har makt: nå er jeg krenket igjen! Det som er sikkert er at vi bare kan endre på vår egen oppførsel. Hjernens tre soner Lindén tegnet en skisse av hjernen på flipover. Den innerste kjernen, urhjernen, kalte han for blå sone. Et menneske som er i blå sone går det ikke an å kommunisere med da er det bare instinkter og drifter som kommer til uttrykk! Det neste laget er rød sone der finner man det limbiske systemet. Her finner vi følelser; skyldfølelsen, behovet for å ha rett/vinne i en diskusjon. Vi preges av stressreaksjoner når vi er i rød sone. Her er vi inne i vår ubevisste inkompetanse! Ironi funker ikke her. I den ytterste, grønn sone (neocortex), er det samspill, humor og språk som gjelder. Når vi er i grønn sone spiller det ingen rolle hvem som har rett og galt. Misnøyde, skuffede eller sinte mennesker samarbeider dårlig. Vi må ikke la oss lokke inn i rød sone når vi diskuterer, advarte Lindén. Her kan du markere det alternativet du synes stemmer best overens med det du mener. Etterpå kan du regne ut de respektive kategorienes summer. Aldri Sjelden Iblant Ofte 1 Blir du irritert på folk som jobber langsomt, de som er omstendelige eller usikre? 0 1 2 3 2 Misliker du konkurranse? 0 1 2 3 3 Er du engstelig for ikke å strekke til? 0 1 2 3 4 Liker du å konkurrere? 0 1 2 3 5 Er du skeptisk til andres ideer? 0 1 2 3 6 Føler du at andre trenger din hjelp? 0 1 2 3 7 Synes du at andre personer er krevende? 0 1 2 3 8 Oppfører du deg uselvisk? 0 1 2 3 9 Blir du lett sint? 0 1 2 3 10 Forsøker du å unngå å ta ansvar? 0 1 2 3 11 Virker det som ingen bryr seg om deg? 0 1 2 3 12 Fornekter du egne svakheter? 0 1 2 3 13 Vet du hva som er best for andre? 0 1 2 3 14 Opplever du at du ikke blir regnet med? 0 1 2 3 15 Liker du at andre har bruk for deg? 0 1 2 3 16 Er du pådriver for å få saker og ting gjort? 0 1 2 3 17 Synes du at mennesker er utakknemlige? 0 1 2 3 18 Blir du fornøyd når du hjelper andre? 0 1 2 3 19 Viker du heller unna enn å si i fra? 0 1 2 3 20 Er det viktig for deg å få rett? 0 1 2 3 21 Synes du at andre ikke forstår sitt eget beste? 0 1 2 3 22 Synes du det er unødvendig å prate om følelser? 0 1 2 3 23 Synes du synd på deg selv? 0 1 2 3 24 Stiller du opp for andre? 0 1 2 3 ugil konsult SUM forfølgeren (legg sammen 1, 4, 5, 9, 12, 16, 20, 22): SUM offeret (legg sammen 2, 3, 7, 10, 11, 14, 19, 23): SUM hjelperen (legg sammen 6, 8, 13, 15, 17, 18, 21, 24): Hvis du får 18 24 poeng i noen av rollene, er det en sjanse for at du har et favorittdrama. Har du satt deg fast i et hjørne av Karpmans triangel, og møter noen som sitter fast i et annet hjørne, er risikoen stor for at dere går inn i et destruktivt spill. Får du 10 18 kan det bety at du har dette som en støtterolle som du av og til går inn i. Har du omtrent like mange poeng i alle rollene, har du et bredt dramarepertoar. Den Nordiska Skolledarkongressen ble arrangert i Gøteborg med 850 deltakende skoleledere. De fleste var fra Sverige, men vi møtte også en del norske skoleledere. Blant dem var Iren Rambraut, rektor Selsbakk skole, Ingrid Kjelsberg, rektor Sunnland skole, Randi Schjelvaag, rektor Markaplassen skole, Bernt Johan Aune rektor Sverresborg skole. De opplyser at de var veldig fornøyde med konferansen. 6 Skolelederen 5-10
Om å putte mennesker i bås Richard ville ha mer tid til å gjøre det han er best på. Jerry ga ham det! Vi fikk vel en god demonstrasjon av ordtaket Du skal ikke skue hunden på hårene på Skolledarkongressen i Gøteborg i april. Gründeren Putte Svensson startet sitt foredrag kledd som hip-hopper og snakket om sine tre slagord for entreprenør-virksomhet: Magefølelse, rocke fett og skape cred. Ingen tvil om at man lytter annerledes til Putte når den samme herr Svensson skifter på scenen og ikler seg dress og framstår som direktør for høyskoler og Rock City med 150 millioner i årsomsetning. Vi er fristet til å si: man skal ikke putte mennesker i bås. Det er også noe av Puttes budskap: ikke lag for trange båser i skolesystemet sørg for at kreativitet og fantasi får mer spillerom. Han er selv et eksempel på hvordan du kan bygge opp uformell kompetanse og trekke lærdommer og videreutvikle prosjekter du setter i gang. Putte er opptatt av ildsjeler og det potensial som ligger i engasjement på grasrota. Han har hele veien vært en praktiker selv med perspektivet nedenfra og opp i sine mange utviklingsprosjekter. I 2001 ble han utnevnt til en av Sveriges mest spennende entreprenører. Putte Svenssons foredrag kan ikke gjengis det må oppleves. Han er mannen som startet med å arrangere konserter på skolen som 15-åring. Det har vokst til at han er blitt ansvarlig for Sveriges største musikkfestival, Hultsfredfestivalen, med over 100 000 besøkende. Men ikke bare det. Han er direktør for Rock City i Hultsfred, som i tillegg til en omfattende musikkvirksomhet inkluderer utdanninger, forskning, 15 bedrifter og andre aktører i opplevelsesbransjen. Her er for eksempel høyskoleutdanninger innenfor musikkproduksjon og managerutdanning, en omsetning på rundt 150 millioner og nærmere 100 ansatte. I tillegg driver de rockemuseum. Rock City tar mål av seg til å være lenken mellom næringsmiljø og forskning innenfor populærkulturen. Putte arbeider med utvikling av kreative næringer og opplevelsesindustri. Han er mye brukt som foredragsholder også i Norge. n For ti år siden jobbet Richard Madsen i Sørfold folkebibliotek, som var det aller første som tok i bruk Sentraldrift hos Bibliotekenes IT senter. Jeg opplevde at jeg brukte mye tid på arbeidsoppgaver som jeg ikke hadde tid eller lyst til å prioritere, forteller Richard. Da vi fikk Sentraldrift, var det som å få en helt ny hverdag. Vi opplevde at dataproblemene nærmest forsvant helt fra første dag, og vi fikk bedre service og tettere oppfølging, forklarer han, og poengterer at han dermed fikk mye mer tid til å konsentrere seg om sine oppgaver som bibliotekar. Det kan jeg takke Jerry Woodward og Bibliotekenes IT senter for, fastslår Richard med et fornøyd smil. 10 år med Sentraldrift i norske bibliotek! Sentraldrift fungerer som et stordriftsfellesskap der nesten 1400 bibliotek nyter godt av Bibliotekenes IT senters store satsing på sikkerhetsutstyr og datapark. Med denne tjenesten er våre kunder garantert at bibliotekets katalog alltid ligger på nett og at oppgraderinger skjer automatisk. Sentraldrift gir deg full funksjonalitet og store besparelser på utstyr og administrasjon. Ta kontakt med Bibliotekenes IT-senter dersom du også vil ha mer tid til det du er best på! Sentraldrift fyller 10 år! tam tam Postboks 6458 Etterstad, 0605 Oslo Tlf.: 22 08 34 00 www.bibits.no Skolelederen 5-10 7
Hvilken makt og myndi Om skolelederens styringsrett og undervisningspersonalets medbestemmelsesrett. Tekst og foto: Tormod Smedstad Handlingsrommet Handlingsrommet har noen vegger. Arbeidsgivers styringsrett er ikke ubegrenset. Den begrenses av lov/forskrifter, avtaleverk, individuelle rettigheter i arbeidsavtalen og krav til saklighet. Knut Ulleberg holdt foredrag på Skolelederforum i midten av mars. Han fikk sagt veldig mye på den drøye timen som foredraget varte! Det gikk fort i svingene, men sannelig klarte han å presentere jusen på en lettfattelig og engasjerende måte. Sedvane Hvordan finner vi ut at vi har styringsrett og hvordan bruker vi den? Arbeidsgivers styringsrett er ikke regulert i lov eller tariffavtale, men bygger på fast, etablert og akseptert sedvane såkalt ulovfestet rett. Den er stadfestet i Høyesterett og like gyldig rettsgrunnlag som lov, slo Ulleberg fast innledningsvis. Et arbeidsforhold er basert på en avtale om ytelse mot ytelse. Arbeidstakers ytelse er blant annet å møte på arbeidsstedet til avtalt tid og utføre avtalte arbeidsoppgaver. Arbeidsgivers ytelse er blant annet å tilrettelegge for utførelse av oppgavene og betale lønn og andre godtgjørelser for arbeidet. Arbeidsgiver står i en særstilling som ansvarlig for, og eier av, arbeidsresultatet i flerfoldig forstand og har derfor et overordnet ansvar og overordnet styringsrett. Knut Ulleberg er kursleder hos Personalkonsulenten. Myndighet Arbeidsgiver har myndighet til å lede og treffe de beslutningene som skal til for å påvirke arbeidsresultatet: Hva arbeidstakeren skal gjøre, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Arbeidstaker har en lydighets- og resignasjonsplikt og må etterkomme arbeidsgivers beslutning så sant den er på riktig side av handlingsrommet. Ulleberg understreket likevel at en god leder i fellesskap forsøker å finne en god løsning, men ved uenighet er det leder som eier beslutningen. Du må kjenne handlingsrommet du har som leder. Det blir mange unødvendige omkamper dersom man er usikker på handlingsrommet. Avtaleverket består av tre sett avtaler; Hovedavtalen (som omhandler medbestemmelse, forhandlinger og drøftinger), Hovedtariffavtalen (som omhand ler lønn og arbeidsvilkår) og Arbeidstids avtalen. En leder kan ikke bestemme noe som strider mot avtaleverket. Det må også tas hensyn til hva som står i den personlige tilsettingsavtalen. Styringsretten er negativt av - grenset det er det som blir igjen når en har tatt hensyn til disse av - grensningene. Skal en fatte en beslutning, må den altså ikke stride mot noen av de nevnte lover og avtaler. Det som ikke hindres tilhører styringsretten. Arbeidstid ligger i prinsippet under styringsretten, men i praksis er det ikke så mye styringsrett igjen med hensyn til dette, jfr Arbeidstidsavtalen. Handlingsrommet er stort, men det kan være uklokt å bruke det som en maktdemonstrasjon, påpekte Ulleberg. Saklighet Ulleberg presenterte et noe skrudd eksempel. Kan du som arbeidsgiver beordre 20 av dine ansatte til å stå på rekke å si kykkeliky? Tja, en slik beslutning vil ikke være i strid med lov eller avtaleverk, men det er også et saklighetskrav til beslutninger. Høyesterett har slått fast at en må følge allmenne saklighetsnormer. Et annet, mer realistisk eksempel kan være dette: kan man fjerne noen fra stillingen sin fordi de har en utfordrende hårfrisyre? Hvis det for eksempel er en portør som er den første som møter pasientene på et sykehus? Hva med å se presentabel ut? Hvem bestemmer hva som er saklig? Det er slått fast at en institusjons omdømme ikke er utenforliggende usaklige hensyn. Ledere legger vekt på forskjellige 8 Skolelederen 5-10
ghet har jeg som leder? ting og har forskjellige normer, verdier og etikk. Hvor legger du lista ved for eksempel forsentkomming? Det er ikke i strid med saklighetskravet å bestemme noe andre mener er gammeldags. Uenighet Hvis en arbeidstaker sier: Det du bestemmer nå er feil, og da gjør jeg det ikke. Hvis arbeidstaker mener at du tolker opplæringsloven feil må han likevel rette seg etter din be slutning? Kan for eksempel en hjemmehjelp som er uenig i at det er forsvarlig å kutte ned på timer i hjelp til en klient, nekte å etterkomme pålegg om å redusere ytelsen med en time? Arbeidstakers lydighets- og resignasjonsplikt innebærer at han/hun ved uenighet må følge arbeidsgivers pålegg inntil annet er avtalt eller fastslått i rettskraftig dom. I nevnte tilfelle er det en sak mellom kommunen og brukerne hjemmehjelpen er ikke part i saken. En annen sak med fellende dom: En lærer hadde et pedagogisk prinsipp om at frykt var en forutsetning for læring (mattelæring). Han hadde vært overført fra skole til skole, hadde ikke gjort noe grovt, men fungerte ikke. Rektor prøvde å finne ut hvorfor det ble så mye tull, blant annet hadde læreren veldig lite plan og struktur over undervisningen. Rektor oppsøkte læreren i uformelle situasjoner og forsøkte å veilede. Læreren tok rektors tilnærming som grov fornærmelse mot hans pedagogiske integritet. Rektor kom med 4 5 konkrete pålegg til undervisningsopplegg. Læreren nektet å etterkomme rektors pålegg fordi han mente de var i strid med gjeldende læreplan (Mønsterplanen). Retten slo fast at dette var ordrenekt og at vilkår for avskjed var tilstede. Du har mer handlingsrom enn du er klar over, sa Ulleberg til forsamlingen av skoleledere. Og husk: Når beslutning er tatt, er omkampene slutt. Straffbare handlinger Det er imidlertid to ting en arbeidstaker aldri plikter å etterkomme: straffbare handlinger og farlig arbeid. For noen år tilbake var det en vernepleier som ble omplassert av kommunen fordi hun reserverte seg mot å benytte nærmere angitte tvangstiltak mot en autist og psykisk utviklingshemmet. Tiltakene som vernepleieren nektet å utføre mente retten overskred grensen i straffeloven, og omplasseringen ble derfor vurdert som usaklig endringsoppsigelse. Vernepleieren ble tilkjent erstatning og oppreisning. Arbeidstaker skal beskyttes mot vold og trusler, og leder plikter å gjøre risikovurdering. Man plikter å avbryte farlig arbeid. Hvilken krig kan du sende dine medarbeidere inn i? En politimann i hundetjenesten ble utkommandert i forhold til en bevæpnet raner. Han mente selv at det var for farlig, og at han i tilfelle måtte ha med seg fire mann. Han nektet å utføre oppdraget og ble i Høyesterett dømt for ordrenekt med be grunnelsen at han hadde kompetanse til å takle skarpe oppdrag og at dette var en påregnelig del av jobben. Om en arbeidstaker kan reservere seg ved samvittighetskonflikt, er at annet spørsmål En god og vettug ledelse fritar folk som har en betenkelighet med å gjøre et eller annet, men kan du kreve det? Det å reservere seg i skoleverket beror på personalpolitikk ikke jus, sa Ulleberg. Medbestemmelse Kan styringsretten begrenses av medbestemmelse? Medbestemmelse har solid forankring i lovverket. En arbeidstaker har rett og plikt til å drøfte/forhandle om spørsmål vedrørende lønn- og arbeidsforhold der dette har hjemmel i lov, regler eller tariffavtale. En fagforening har forhandlingsrett på vegne av sine medlemmer. I en forhandling er organisasjonen og arbeidsgiver to likeverdige parter. Målet for en forhandling er å komme fram til en avtale som skal være skriftlig og nedfelles i protokoll. Ved uenighet avgjøres tvisten av et annet organ. At en sak er gjenstand for drøfting betyr at arbeidstakersiden (fagforeningen) skal være representert som en integrert del av forberedelsesprosessen. Drøfting er en pliktig meningsutveskling. Arbeidsgiver har plikt til å gjøre seg kjent med tillitsvalgtes syn før avgjørelser tas. Tillitsvalgte kan kreve drøftinger med hjemmel i lov eller avtaleverk. Det er arbeidsgiver som tar den endelige avgjørelsen i drøftinger. Resultatet nedfelles i et re ferat. Det er klart at det er viktig at organisasjon kommer inn på tidligst mulig tidspunkt i en prosess og før vedtak er fattet. Saksbehandling ved drøfting er nedfelt i Arbeidsmiljølovens 8-2 nr. 3. n Skolelederen 5-10 9
Hvor langt kan rektor gå Mabroor Ahmad her ikke noe med denne saken for å gjøre. Han sa seg å imidlertid sikre villig til å stille opp læringsmiljøet? på et illustrasjonsfoto.(foto: T.Smedstad) Av Modolf Moen Dette må ikke bli en diskusjon om russebukser, men en mer prinsipiell problemstilling. Hvilken fullmakt har skoleleder for å sikre et best mulig læringsmiljø på sin egen skole, sier Jens Nicolaisen, rektor ved Fredrik II videregående skole i Østfold. Skolelederen fikk lokal medieoppmerksomhet i april da skoleledelsen forbød elever å bruke russedress i skoletiden før 1. mai. Rektors ansvar for å verne læringsmiljø og eksamensresultater var Nicolaisens hoved argument. Det er ikke jeg som rektor alene som har funnet på dette forbudet. Regelen er vedtatt i alle skolens demokratiske organer, fra Elevrådet, via skolens tillitsvalgtutvalg, sier Nicolaisen. Årets russekull valgte til tross for dette å klage regelen inn for fylkesrådmannen i Østfold, og fikk fullt medhold: Utdanningsetaten opphevet forbudet. Når vi forsøker å håndheve ordensreglene våre, får vi beskjed om at reglene mangler hjemmel i opplæringsloven med forskrifter. Vi føler virkelig vi har forståelse for denne problematikken hos skoleeier, men juristene forholder seg kun til lovverket. De tar ikke inn over seg utfordringene læringsmiljøet står overfor, fortsetter Nicolaisen. Russeklærforbudet er ikke det eneste læringsmiljøtiltaket som inngår i ordensreglene ved Nicolaisens skole. Rektoren mener det viktigste er å løfte blikket, og diskutere tiltak mot andre trusler mot skolens læringsmiljø. Østfold-rektor Jens Nicolaisens regel mot russedress ble nylig opphevet av Fylkesmannen. Debatten går hvilken handlingsfrihet har rektor for å sikre et best mulig læringsmiljø? Illustrasjonsfoto. Mabroor Ahmad. Foto: T. Smedstad) 10 Skolelederen 5-10 Hva med mobbing gjennom sosiale medier, i og utenfor skoletiden? Kjernen i problematikken er spørsmålet om hvem lovverket skal verne. Den individuelles rett til å ytre seg, eller vernet for elevene som blir utsatt for mobbingen? Slik rektoren nå opplever det, kan elever legge ut hva de vil om lærere og medelever, så lenge det er utenfor skoletiden. Mange Østfoldskoler har sperret pornografiske sider og gamblingnettsteder. Elevene vil også bli fratatt lokale administrasjonsrettigheter på datamaskinen. Fylkeskommunen og rektorene gjør en god jobb for å begrense negativ bruk av nettet i skoletiden, mener Nicolaisen. Fylkesopplæringssjef i Østfold, Einar Wium, er godt kjent med problemstillingen rundt lokale skoleordensregler, også den aktuelle russesaken fra Nicolaisens skole. De skolespesifikke ordensreglene var her i utakt med gjeldende lov og regelverk. Vi har et rammereglement for ordensregler i norsk skole, men selvsagt skal skoler gis fullmakt og adgang til å vedta ulike skolespesifikke ordensregler, sier Wium. Flere skoler i Østfold har søkt adgang til å innføre egne bortvisningsregler, og slike forespørsler vil fremover få andre utfall i takt med omgjøringen av opplæringsloven som gir enkeltlærere større direkte bortvisningsmyndighet, tror Wium. Hvorfor går grensen ved påkledning? Det er en forskjell mellom ordensregler, eksempelvis når det gjelder snusbruk, og påkledning eller uniformering. Opplæringsloven er klar på at det ikke finnes hjemmel for ordensregler som forbyr enkelte former for påkledning, noe hijab-debatten har vist til fulle. Slike forbud har ingen hjemmel, det er det allerede gjort vurderinger på, blant annet av Fylkesmannen i Akershus, forklarer Wium. En henvendelse fra Nicolaisens skole om gjennomgang av hvilke ordens regler ved Fredrik II som har hjemmel i opplæringsloven behandles nå av skole eier. Fungerende fylkesdirektør i Østfold, Egil Olsen,
supplerer med å forklare at det er lettere å få gjennomslag for forbud mot noe eleven gjør, enn noe eleven er. I praksis vil dette bety for eksempel mobilbruk i klasserommet versus religiøst forankret påkledning, mener Olsen. Utdanningsdirektoratets juridiske avdeling tar videre i mot Skolelederens forespørsel om å oppklare regler og skillelinjer for lokalt ordensreglement Legalitetsprinsippet har stor betydning for fastsettelse av enkeltskolers ordensreglement. Skoleledere bør derfor ikke stille seg spørsmålet om hvilken hjemmel som ikke gir anledning til å forby adferd, men hvilken hjemmel som gjør det, sier Cathrine Børnes, avdelings-direktør for juridisk avdeling i direktoratet. Opplæringsloven 2-8 og 3-7 regulerer ordensreglement i grunnskolen og videregående. Det er her bestemt at skoleeier skal fastsette en forskrift om ordensreglement. Skoleeier kan delegere dette til enkeltskoler ved rektor, forklarer Børnes. Direktoratet opplyser at et slikt reglement kan regulere rettigheter og plikter for elevene, dersom disse ikke går frem av lov eller forskrift. Reglementet kan også fastsette hva som er uønsket adferd, hvilke sanksjoner som kan iverksettes ved brudd på disse reglene, samt prosedyrer for sanksjonering. Hvor går grensen for rektors eller skoleeiers selvråderett i å utforme ordensreglement eller forbud? Ved siden av å finne hjemmel i Opplæringsloven, er det viktig å se hen til annet regelverk, som for eksempel Grunnloven, internasjonale menneskerettigheter i norsk lov, straffeloven og forvaltningsloven. En del inngrep i elevenes rettsforhold kan ikke gjøres uten særskilt hjemmel i lov, understreker Børnes. Videre påpeker hun at tiltaket må vurderes i forhold til hvor inngripende det vil oppleves for eleven som utsettes. Et eksempel på svært inngripende tiltak er narkotikatesting. Prinsippet om inngripen har stor betydning for utformingen av ordensreglene, forklarer Børnes. Hva med forbud mot hijab og niqab? Børnes viser Skolelederen til Justisdepartementets uttalelse, som sier: følgene for elevene som rammes av forbudet og det faktum at et forbud reiser spørsmål i forhold til både Grunnloven og menneskerettskonvensjonene, tilsier at et generelt forbud mot bruk av hijab krever hjemmel i lov. Vi antar videre at dagens hjemler i opplæringsloven neppe gir grunnlag for et generelt forbud mot hijab i skolen. Videre fastslo Justisdepartementet uttalelse om niqab-forbud at et slikt forbud ville være et brudd på artikkel 9 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Kan enkeltskoler forby snus, tobakk og mobilforbud? Dette må vurderes av skoleeier ved fastsettelsen av et ordensreglement. Det må sees på hvor inngripende et forbud vil være for eleven, og om det vil kreve en særskilt hjemmel. Skolen vil kunne forby snus, tobakk og rusmidler. Dette innebærer at det skal sendes ut på høring, jamfør forvaltningsloven 37. Det vil her være naturlig at skole miljøutvalget, samt andre råd og utvalg, er høringsinstanser. Opplæringsloven 2-9 og 3-7 pålegger hhv. kommuner og fylkeskommuner å vedta ordensreglement for de enkelte skolene. Myndig-heten kan delegeres og reglementet skal uansett gis i form av forskrift. Reglementet skal inneholde regler om blant annet atferd, for eksempel at elevene ikke har lov til å bruke snus eller andre tobakksvarer i skoletiden. Jeg viser for øvrig til brev fra Helse- og Omsorgsdepartementet fra 2.11.2009 om «Tobakksfri skoletid», avslutter Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet. n Nytt videreutdanningstilbud ved UiO Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen Er du mentor for nyutdannede lærere på skolen din eller ønsker du å bli det? Er du interessert i å veilede lærerstudenter i praksis? Ønsker du mer kompetanse slik at du kan delta i gode utviklingsprosesser på skolen? Vi tilbyr fra høsten 2010 studiet Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen. Det er rettet mot lærere og skoleledere, og består av to emner, hvert på 15 studiepoeng. Studiet er erfaringsbasert på masternivå, og starter 15. oktober. Søknadsfrist: 7. juni Mer informasjon: www.ils.uio.no Skolelederen 5-10 11
Hestekur mot mobbing er ikke nok Mobbing øker på nytt i skolen. Hva kan skolen gjøre? Av Solveig Hvidsten Dahl, forbundsleder, Norsk Skolelederforbund Mobbing formørker tusenvis av elevers skolehverdag, og ukulturen har de siste årene fått ny vind i seilene. Bondevikeffekten er for lengst borte. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen meldte nylig at 21 prosent av elevene mobbes i skolen hver uke. Nå må faresignalene tas på alvor. Den nye negative utviklingen må stanses før konsekvensene blir varige. Norsk Skolelederforbund står parate til å fortsette denne kampen. Da Kjell Magne Bondeviks regjering innførte nulltoleranse mot mobbing gjennom mobbemanifestet i 2002, var optimismen stor. Mange mente riktignok at regjeringen hadde satt seg urealistisk høye mål for mobbebekjempelsen, men ble etter hvert imponerte. Selv om Bondevik underveis erkjente at veien mot nulltoleranse er lang, viste tall fra Senter for adferdsforskning at antall tilfeller av langvarig mobbing i skolen sank med hele 30 prosent fra 2001 til 2004. En trussel mot læringsmiljøet Nå har mobbing på nytt seilet opp som en trussel mot læringsmiljøet, og derfor har Halvorsen på nytt satt problemet på dagsordenen. Det er viktig at de som forteller om mobbing blir trodd. Elevundersøkelsen viser et stabilt nivå når det gjelder mobbing. Det neste nasjonale tilsynet skal handle om læringsmiljø. Her vil vi forhåpentligvis få avdekket om skolene har gode nok rutiner på dette området. Er lovverket godt nok? Ministeren har tanker om å å opprette en ombudsfunksjon som kunne ligge under barneombudet. Det er på høy tid. Like viktig som Elevundersøkelsens resultater er mobbe-ekspertisens tall, som er enda mer foruroligende. Økning på 144 prosent! Etter mobbemanifestet var interessen og oppslutningen om antimobbeprogrammene Zero og Olweus-metoden stor. Utviklingen fra den gode toårsperioden skulle imidlertid ikke vare lenge. Ferske tall innhentet fra Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning viser en økning på 144 prosent rapporterte tilfeller av mobbing på ungdomstrinnet fra 2004 til 2008. Hvordan kan dette ha skjedd? En årsak er trolig at oppslutningen rundt antimobbeprogram er synkende. Dette er i seg selv bekymringsfullt. En annen årsak er at selv skoler som har gjennomført et slikt program likefullt opplever en oppsving av mobbetilfeller. Dette er spesielt illevarslende. 12 Skolelederen 5-10
Når man konfronteres med slike fakta, må vi ikke miste verken mot eller fotfeste. For man skal huske at mobbing ikke er noe nytt. Forskningsbaserte mobbeprogram skal ikke viske ut verdi en av mangeårig erfaringskompetanse. Teori og praksis, forskning og dyrekjøpt erfaring, må forenes. Norsk Skolelederforbund vet at det finnes mye eksisterende mobbekompetanse i skolen. Disse erfaringene er gull verdt. Likevel trenger også dyktige skoleledere og lærere påfyll. Utviklingen skjer i rasende fart innen alle skolefag. Hvorfor skulle arbeid for læringsmiljø være annerledes? Æraen for mobbebekjempelse gjennom et fryktregime i klasserommet er for lengst over. I dag skal skolen forvalte verdier som demokrati og kollektivt ansvar for sine medmennesker. Skolen er udiskutabelt mer demokratisk styrt enn noen gang. Elevråd, tillitsvalgte og klasseråd må ta inn over seg ansvaret de har for å jobbe for et best mulig læringsmiljø. Elevens ansvar Elevene skal lære seg å bry seg om hverandre. Slik kommer ikke konflikter, plaging og overgrep til overflaten med en gang læreren forlater klasserommet. Hver enkelt elev må innse og erkjenne at hovedansvaret for å skape et best mulig læringsmiljø hviler på henne eller ham selv. Ingen lærer, ingen skoleleder eller mobbeforsker kan stagge mobbeproblemet alene. Til et så viktig og omfattende arbeid trengs ansvarsbevisste og aktive allierte elevene selv. Det må hver enkelt elev forstå, og handle ut i fra hver dag. Dagens mobbebekjempelse er holdningsarbeid, forebygging, og det å bygge en sunn og empatisk indrejustis blant elevene. Elevene må altså selv ta tak i mobbeproblemet, de sitter med nøkkelen til å bekjempe ondet for alvor. Det er elevenes hverdag, problemer og følelser som mobbing dreier seg om. I mindre alvorlige konflikter mellom jevnbyrdige parter kan ordningen med elevmegling benyttes aktivt med hell. Etisk gangsyn, medfølelse og ansvar styrkes gjennom praksis. Slik er det i skolen, som i samfunnet for øvrig. Skolens finmaskede nett og mobbeplaner skal selvsagt fange opp og trygge de sosialt svake elevene. Men like viktig er det å myndiggjøre og støtte alle de som er i stand til å bedre sin egen skole- og livssituasjon. For det er mulig å bygge et sterkt immunforsvar mot mobbing. Det kan også tenkes at det går an å forebygge mobbing ved systematisk å la elevene utvikle en god selvfølelse, stor grad av selvstendighet og gode holdninger. Slik lar man seg ikke gjøre så lett til offer, eleven lærer å stå opp for seg selv, sine meninger og den man er som person. Mobbearbeid må vedlikeholdes over tid Gaute Auestad, leder for Zero-programmet, er klar på at mobbearbeidet må vedlikeholdes over tid. Det er ikke nok å gjennomføre et kurs. Man kan aldri tillate seg å slakke på tømmene. I så måte er bredt sammensatte ressursgrupper viktige. Å sette sammen elever, foreldre, skoleledelse, lærekrefter og PPTtjenesten i en arbeidsgruppe som hvert år setter sammen en oppdatert plan og jobber systematisk for bedring av læringsmiljøet, er det beste enkelttiltaket en skole kan fatte mot mobbing. Elevundersøkelsen og andre læringsmiljøundersøkelser må tas på alvor. Alle skolens voksenpersoner må dra lasset sammen. SFO-ansatte, vaktmester, Er skolen din gjort tilgjengelig for alle? Den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder krav til universell utforming. Det vil ha konsekvenser for mange eldre skolebygninger. Kanskje er det bare ett lite trappetrinn som gjør hele bygget utilgjengelig. Eller kanskje problemet er lange trapper over fl ere etasjer. Da vil en løfteplattform eller en plattformheis enkelt kunne løse problemet. Uansett hva din skole trenger for å oppfylle kravene i den nye loven, har vi i ThyssenKrupp Monolift brukervennlige løsninger som kan tilpasses de aller fl este behov. Ta kontakt med oss for mer informasjon! ThyssenKrupp Monolift ThyssenKrupp Monolift AS Tlf. 23 17 37 00 www.monolift.no TK Skolelederen 5-10 13
helsesøster, sosiallærer, spesialpedagoger og andre skoleansatte skal alle dele, akseptere og håndheve skolens holdninger mot mobbing. Mobbemønster starter gjerne i barnehagen, og skolen er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. Laginnsats og en velfylt verktøykasse mot mobbing trengs. Ressursgrupper med ansvarsbevisste og engasjerte deltakere sørger for en kontinuitet i mobbearbeidet, holder trykket oppe, og mobiliserer elevmassen til den av - gjørende viktige egeninnsatsen. Skolens etiske retningslinjer Skolens erfarne lærere må få anledning til å øse av sin mobbekunnskap til de nyansatte. De nyansatte må kurses, og gjøres fortrolige med skolens etiske retningslinjer. Skoleledere, lærere og øvrige ansatte må opptre i forente rekker overfor elevene. Alles kunnskaper skal lyttes til, de teoretiske synsvinklene, så vel som den erfaringsbaserte, skoletilpassede sedvanen. Utsagnet Slik gjør vi det her, kan med fordel snus på. Når erfarne lærere og skoleledere møter de nyutdannede til drøfting, må følgende spørsmål stilles. Hvorfor gjør vi det slik her? Slik kan levende, oppdaterte og solide holdninger som duger mot mobbing etableres. Utdannelse og dannelse Professor Erling Roland, en av initiativtakerne bak Senter for adferdsforskning, gir i et intervju med VG en tydelig pekepinn. Innføringen av Kunnskapsløftet og skjerpede faglige krav har beslaglagt betydelige ressurser i skolen, krefter som kunne ha vært brukt til antimobbearbeid. Norsk Skolelederforbund og våre medlemmer har tidligere rapportert om en økende reformtretthet blant ledere og lærekrefter i skolen. Vi ser ikke bort i fra at også skolens andre hovedformål har lidd under dette. For skolen er ikke er arena bare for utdannelse, men også dannelse. Å skape sosialiserte, fritt tenkende og empatiske mennesker må ikke underordnes skolens andre oppgaver. Selvfølgelig skal ikke kravene til faglige resultater i skolen fires på. Samtidig må skolelederne gis ressurser til å ri disse to viktige hestene samtidig. Men bemanning og penger løser ikke mobbeproblemet alene. Skolen må selv også ta ansvaret for å bevisstgjøre seg problemet regelmessig. Bare slik kan et langvarig holdningsarbeid som gir resultater opprettholdes. Bondevik påpekte selv i klartekst at mobbebekjempelse er et lederansvar. Skolelederne er definitivt motivert for å stake ut kursen i kampen mot mobbing fremover. Brutalisering av det offentlige rom Fremveksten av mobbing henger utvilsomt sammen med brutaliseringen av det offentlige rom, noe både Norsk Skolelederforbund, Senter for Adferdsforskning, og skoleforsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder enes om. Lund og Auestad er urolige for at offentligheten og påvirkningen fra totalsamfunnet og media sliper ned mobbeterskelen. Senter for Adferdsforsknings Roland og Auestad vurderer det slik at utviklingen av digital mobbing står for mye av den eksplosive økningen. Underholdningsindustrien med sine talentprogrammer og realityshow markedsfører en type oppførsel som kan beskrives som klassisk mobbing. Voksne som skjeller hverandre ut, sårbare individer som blir stemt ut for sin annerledeshet. Retorikken er plageåndens. Det er lov å le av dem. Det er lov å mobbe dem. De har jo bedt om det selv. Men: Ingen voksne kan velge bort å være gode rollemodeller for barn og unge. Det er dessverre en tung oppgave å rope ut mot underholdningsindustriens prioriteringer eller familiers tone og ordbruk rundt frokostbordet. Likevel fortjener ikke skolen å bli en postkasse som skal ordne opp i alt vi forsømmer ellers i samfunnet, for å sitere kunnskapsministeren. Nye mobbekanaler Like viktig som kontinuerlig bevisstgjøring mot mobbing, er det å utvikle mottiltak i takt med de nye mobbekanalene som vi har sett oppstå de senere årene. Mobilmobbing, og mobbing gjennom ulike former for sosiale medier og internettsteder, utgjør en stadig større andel av rapportert mobbing. Dette er det all grunn til å ta på alvor, spesielt på grunn av denne mobbingens skumle ekstradimensjon. Direkte mobbing i skoletiden er tross alt mer håndgripelig enn mobbing gjennom nye kanaler. Her følger plageåndene offeret hjem fra skolen, inn på datarommet, og hvor hen offeret måtte befinne seg. Auestad er særlig urolig for at flere og flere elever opplever at de ikke har et fristed fra mobbingen. Det er en bekymring Norsk Skolelederforbund deler. En slik hverdag er uutholdelig, og påvirker alle sider ved elevens oppvekstsituasjon. Skoleledere bør anføre en strengere håndheving av regler som går på bruk av sosiale medier, særlig i skoletiden. Samtidig må tilfeller av mobbing på Facebook, FlicR, Nettby, MSN og lignende, rapporteres tilbake til skolen, slik at skolens ressursapparat får mulighet til å bekjempe problemet. Vi kan ikke som samfunn tillate oss å tape kampen mot mobbing i skolen. Glipper vi nå, skaper vi en sosial følgefeil hos elevene som kommer til å skape tapere i kunnskaps- og nettverkssamfunnet fremover både blant mobbeoffer så vel som mobbere. Det er kun standhaftighet og bevisstgjøring hos bevilgende myndigheter og skoleledelse, som kan stagge den nedadgående trenden. La oss ikke vente med å trappe opp arbeidet. Mobbing går ikke over av seg selv. n 14 Skolelederen 5-10
HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen humorolog og skoleleder har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: jare3@vaf.no) Denne gang har jeg lyst til å si litt om begrepene telisk og paratelisk, og det om skjuler seg bak disse. De har de siste årene blitt svært viktige for meg, både som skoleleder og humorolog. La meg begynne fra en kant. Fra småbarnsperioden i min familie har jeg et minne om en treffende formulering. Det var en venninne av oss, som selv var lærer og gift med en lærer, som sto for den. De hadde to små barn som begge var i barnehage og foreldrene hadde hver morgen et strengt, tidsknapt program.hun sa det slik: Hvis vi mister en vott på gulvet, kommer vi for sent. Jeg har brukt dette sitatet mye i foredrag når vi kommer inn på forhold omkring og virkninger av det å leve målstyrt. Det er her de nevnte uttrykkene kommer inn: Ordet telisk betyr nettopp målstyrt. Det kommer av det greske ordet telos, som betyr mål. Når vi er målstyrte, er vi i den situasjonen at det vi gjør har en hensikt utover selve handlingen. Vi gjør noe for å muliggjøre noe annet. Problemet er at hvis vi blir teliske hele tiden, blir det etter hvert svært slitsomt. Det gjelder både som privatpersoner og som organisasjon. Her kommer uttrykk nr. to oss til hjelp. Motsatsen til den teliske tilstanden kalles paratelisk. Para betyr langsved og ved siden av. Når vi er parateliske, har den handlingen vi utfører, eller den tilstanden vi setter oss i, målet sitt i seg selv. Vi har på en måte stilt oss på utsiden av målstyringen. Et annet ord for dette er rett og slett å slappe av, men det kan også handle om å gjøre andre ting, ting som hjelper oss til å få skuldrene litt ned. Et viktig budskap i denne sammenhengen er at både for oss som enkeltpersoner, og som organisasjon, gjelder å få til den gode vekslingen mellom det teliske og det parateliske. Da blir faren for utbrenthet mindre og mulighetene for måloppnåelse tilsvarende større. Hva er så relevansen av dette for denne spalten? Jo, humor er en klassisk paratelisk aktivitet. Den enkeltpersonen og den organisasjonen som klarer å slippe den vennlige, lekende humoren til i sitt liv og på sin arena, reduserer faren for slitasje og utbrenthet. Forutsetningen er hele tiden at det er den vennlige humoren som rår grunnen. Den gode historien, den kjappe replikken, det morsomme oppslaget, de artige tegningene, de uventede påfunnene, alt dette bidrar til å fremme den gode balansen mellom den teliske og den parateliske tilstanden. Jeg er sikker på at hun hadde skjønt noe av dette, hun som gikk fem minutter før slutt fra et av mine foredag, og som med et lunt smil proklamerte: Du skjønner, det er denne votten! Ta godt imot nye foreldre! Materiell til kontaktlærere og foreldre på 1. og 8. trinn sendes til alle skoler før sommeren. 2010 Mer informasjon om hjem-skole-samarbeid: fug.no FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN Postboks 9360 Grønland, 0135 Oslo post@fug.no tel: 22 05 90 70 Skolelederen 5-10 15
Arbeidslivsfag og for karriereveiledn Sophie og Kathrine driver med redesign av gamle klær. De trives godt med det praktiske og varierte tilbudet som blir gitt på arbeidslivsfag. Tekst og foto: Tormod Smedstad Dette er det beste faget på skolen, sier Sofie i 8. klasse på Kongseik ungdomsskole. Vi kan gjøre noe med hendene og vise talentet vårt på andre måter enn ellers. Det kan også hjelpe oss til å finne ut hva vi skal bli og gjøre oss bedre kjent med fagene på videregående skole. Sofie har valgt arbeidslivsfag, og hun savner ikke det å ha språkfag. Fra 16 til 134 Flere og flere kommuner ønsker å delta i forsøkene med arbeidslivsfag et fag som skal gi de som ønsker det større mulighet til å arbeide praktisk og prøve Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Faget skal knyttes til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Det første året var det 16 skoler som deltok i forsøket. I år er det 230 kommuner som har søkt om å få delta, 134 skoler er plukket ut. Timetallet i dette faget vil være 227 årstimer over 3 år, samme omfang som for fremmedspråk og norsk/samisk/ engelsk fordypning. Faget skal vurderes med karakter. Kompetanse viktig I Tønsberg kommune var alle fem ungdomsskolene med blant de første som fikk prøve ut faget, deriblant Kongseik ungdomsskole. Rådgiver Vivil Hunding Strømme ved denne skolen er prosjektleder i kommunen. Dette skal ikke være noe hobbypreget valgfag. Faget må ha en læreplan med kompetansemål, og det må utarbeides vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Dette faget skal verken være utdanningsvalg, som er smakebiter på alle programområder for alle elevene, eller entreprenørskap. Det skal være praktisk, og det skal gi en eller annen form for kompetanse. Hunding Strømme forteller at elevene vil få mulighet for omvalg og smakebiter fra flere fagområder de to første årene, mens det vil skje en spissing i 10. klasse. Faget kan bli trukket ut til muntlig eksamen. Variert undervisning Faget har fått god respons fra elevene på Kongseik. 36 elever, omtrent 20 % av Skole Barnehage Pleie og omsorg kullet, har valgt det. Stort sett alle kommer fra engelsk/norsk fordypning. Det er en fordel om faget organiseres ut i fra grupper av programfag; håndverksfag kan for eksempel inneholde tilpassede elementer fra bygg- og anleggsfag, design og håndverk, naturbruk og service og samferdsel. På Kongseik har de hatt tre forskjellige grupper i sving; bygg-gruppa, produksjonsfag og service og omsorg. Produksjonsgruppa har blant annet hatt IKT på programmet. De har for eksempel holdt kurs for foreldrene på læringsplattformen Fronter. De har også laget animasjonsfilm. Service- og omsorgsgruppa har for eksempel laget juledekorasjoner og smykker. De selger også noen av sine produkter. De har drevet kafé, har servert lunsj for skolens gjester og planlagt og drevet en hel kveld på juniorklubben. Redesign av gamle klær og strikking er også en del av det varierte opplegget. Elevene er med på å planlegge innkjøp av materialer, holder regn skap og organiserer et eventuelt salg av produkter. Lærer Tonje Margrethe Akerholdt sier hun ønsker å trekke elevene med i hele arbeidsprosessen. Hun synes det er positivt å ha dette faget, men det er selvsagt noen utfordringer knyttet til at det ikke finnes læremidler og at faget er helt nytt. Elevene vi treffer er svært fornøyde. Vi får mulighet til å vite litt mer om hva vi kunne tenke oss å jobbe med, og det er alltid noe forskjellig vi gjør. Det er spennende og dessuten har vi ikke lekser, sier Tina, Sara og Katharina. Rådgiver Vivil bemerker at elevene gjennom dette faget får god oversikt over noen av programfagene i videregående og hva de inneholder. Sånn sett er dette en gavepakke for karriereveiledningen, sier hun. Et tett samarbeid med de videregående skolene i nærheten er nødvendig. For å styrke samarbeidet med de 16 Skolelederen 5-10
så en gave ingen! videregående skolene har Tønsberg kommune sendt søknad til Vestfold fylkeskommune om kjøp av tjenester i form av lokaler og lærerkrefter. De videregående skolene er positive til initiativet, de ønsker å veilede elevene tidligere og grundigere enn de har mulighet til i dag. Det kan selvsagt by på problemer å dekke disse fagområdene med lærekrefter i ungdomsskolen. På Kongseik har de forespurt faglærere, lærere med fagbrev eller realkompetanse. De har også leid inn en snekker for å ta seg av en del av opplegget for elevene på bygg-gruppa. Det er videre opprettet kontakt med bedrifter, gjennom opplæringskontorene i Vestfold. Forsøkslæreplan På skolen er det utarbeidet eksempler på hvordan de forskjellige aktivitetene kan knyttes til kompetansemål i læreplanen, hvordan en kan formulere vurderingskriterier som hører til aktiviteten og hvilke kjennetegn en kan nå på ulike nivåer av måloppnåelse. I den forsøkslæreplan som er utarbeidet, er hoved områdene i Skolen har leid inn en snekker slik at elevene kan lære å lage kvalitetsprodukter. Her viser Tina, Sara og Katharina fram ett av produktene. I bakgrunnen rådgiver Vivil Hunding Strømme, som også er prosjektleder for faget i Tønsberg kommune (t.v.) og en av lærerne i arbeidslivsfag, Tonje Margrethe Akerholdt. faget delt inn i Tjenester og produkter og Yrkesetikk og arbeidsmiljø. I det første hovedområdet er eksempler på mål at eleven skal kunne planlegge, utføre og ferdigstille tjeneste og produkt etter kvalitetskrav og velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester. Innenfor det andre hovedområdet er eksempler på mål at eleven skal kunne utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer og utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler. Kongseik-rådgiveren har vært med i gruppa som har utarbeidet en forsøkslæreplan i faget. Den er på høring og hun sier det også er en god drahjelp i forhold til å få flere medarbeidere på skolen med i elevenes karriereveiledning. Fagets praktiske natur har dessuten en smitteeffekt, andre faglærere tar nå oftere i bruk varierte metoder for å hjelpe elevene til å nå kompetansemålene i andre fag, og ser at arbeidslivsfag er en god partner i tverrfaglig aktivitet. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon 22 47 75 30, info@gnresound.nowww.gnresound.no, www.resoundmodex.no Skolelederen 5-10 17
På forbunds siden Tillitsvalgtkurs i Antibes Søndag 21.mars dro 42 tillitsvalgte og medlemmer av Norsk Skolelederforbund til Antibes på den franske riviera for å delta på trinn 3 av forbundets tillitsvalgtkurs. Kurset ble holdt på Hotell Belles Rives i byen Juan les Pins. Hotellet er et flott hotell beliggende helt nede ved stranden. Av Mette Sæthre Deltakerne kom i år fra 14 fylker, fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør. Kurset varte til torsdag 25.mars. Kurset i Antibes denne våren, var det andre trinn 3-kurset i rekken som ble arrangert etter den nye opplæringsmodellen som sentralstyret i NSLF vedtok i 2007. For å kunne delta på trinn 3, må trinn 1 og trinn 2 være gjennomført. Trinn 1 er grunnkurs og trinn 2 er forhandlingskurs. Psykolog Jan Atle Andersen hadde ansvar for innholdet på kurset mandag 22.mars. Temaet var konflikthåndtering, og han snakket bl.a. om å sette mennesker i stand til å ta ansvar for sine egne følelser og ikke la seg krenke. Jan Atle Andersen har skrevet boken Folkeskikk og uskikk på jobben, og han har utviklet 15 regler for konstruktiv kommunikasjon. Tirsdag holdt administrativ leder Øyvind Tveitstul foredrag om skoleledelse og lovverket, og på onsdag snakket spesialrådgiver Åsmund Johansen om pensjonssystemet i offentlig sektor. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl hadde sin økt den siste kursdagen. Temaene ble behandlet ved foredrag, diskusjoner og gruppearbeid noe som gjorde at aktiviteten var stor. I tillegg til det faglige programmet ble det arrangert utflukter til Cannes, Nice, middelalderbyen Eze og til gamlebyen i Antibes. Det ble også tid til et besøk på Picassomuseet og en rundtur i Antibes. Fylkesleder i Hordaland, Omar Mekki, fungerte som guide og som fransklærer. Evalueringen fra kurset viste at del - takerne var meget godt fornøyd, både faglige og sosialt. En av deltakerne skrev på sitt evalueringsskjema: Hele opplegget var veldig bra. Godt valg av temaer, fint å treffe andre fra samme skoleslag for å få erfarings utveksling og nye ideer. Bra både formelt og kulturelt. Synes det er utrolig flott av forbundet å spandere dette, en god investering. Bare helt flott! Neste trinn 3-kurs planlegges først om to år, våren 2012, bl.a. fordi Norsk Skolelederforbund skal ha landsmøte høsten 2011. Neste trinn 1-kurs arrangeres på Gardermoen 2. 3.september 2010 og neste trinn 2-kurs arrangeres i mars 2011. Vi ønsker velkommen til kurs i Norsk Skolelederforbund i 2010 og i 2011! KURS FOR TILLITSVALGTE/MEDLEMMER Trinn 1: Grunnkurs 2. 3. september 2010 Sted: Clarion Hotell Gardermoen Kursinnhold: Kurset tar for seg hovedavtalen, hovedtariffavtalen, styringsrett, informasjon om YS og NSLF, forventninger og praktiske råd til tillitsvalgte. Kostnader: Forbundet sentralt dekker den enkeltes reise og opphold. Påmelding (bindende): Mette Sæthre (msa@nslf.no) frist tirsdag 15. juni 18 Skolelederen 5-10
Skolevandring Rektor må i større grad være opptatt av det som skjer i klasserommet og bruke mer tid til direkte, pedagogisk ledelse. Gjennom en aktiv og systematisk metodikk vil dette være med på å øke kvaliteten i skolen. La oss Skolevandre. Foto: Jøran Wærdahl Av Anders Lehn, virksomhetsleder Melhus kommune* (*Basert på mastergrad i skoleledelse ved NTNU) Betydningen av den lærende organisasjonen og skoleleders rolle blir i økende grad understreket på nasjonalt nivå. Gjennom Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) poengteres det at skoler som oppnår spesielt gode resultater, innehar en tradisjon for en felles skolekultur. Her jobber både lærerne og ledelsen mot felles mål, organiseres som en lærende organisasjon, og der de grunnleggende verdiene kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene. Videre kan ikke læreren stå alene i dette arbeidet, men skolefellesskapet må ledes av rektor. Pedagogisk ledelse har betydning for elevenes læring (Blasè & Blasè, 1998, Southworth, 2002, Leithwood & Riehl, 2005). Lærerne og skoleledelsen må stå sammen, ta ansvar og være be slutningsdyktige, samt opprettholde forutsigbarhet og markere grenser. Dette slås også fast i en OECD-rapport i 2008. Møller (2007) understreker at pedagogisk ledelse handler om skoleleders evne til å fokusere på selve kjernevirksomheten i organisasjonen og må forstås som en aktivitet som skapes i samspillet mellom individet, omgivelser og de verktøyene som står til rådighet. Aktivitetene som iverksettes av ledere, lærere, elever og evt. andre initieres med henblikk på motivasjon, kunnskap, læring, følelser og praksis (Skrøvset, 2008). Rektors pedagogisk ledelse handler kort og godt om å lede refleksjons- og lærings prosesser inn mot kjernevirksomheten i skolen. Hvordan skolevandre? En del rektorer og skoler benytter seg allerede av ulike skolevandringsmetodikker, men likevel finnes det få norske studier og forskning på systematiske skolevandringsmodeller. I amerikansk litteratur finner vi et slikt system utarbeidet av Downey et. al. (2004): Three minute Classrom walk-through. I norsk sammenheng har Skrøvset (2008) ved Høgskolen i Tromsø skrevet en bok: Skolevanding et nytt verktøy for ledelse og læring. Kort fortalt handler skolevandring om å systematisere rektors mangfold av metoder der fokuset er direkte, pedagogisk ledelse. Slik framstår skolevandringskonseptet i Melhus 1. Målsettinger a) Melhus kommune har vedtatt felles målsettinger med skolevandring og disse er nedfelt i kommunens plan for skolevurdering for gunnskolene. Handlingsmålene og resultatmålene var bestemt av rektorene i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen b) Ledergruppene og personalet ved hver enkelt skole deltar i diskusjoner om målsettinger for skolevandring på den enkelte skole. 2. Før-samtaler i personalgruppa a) Det legges til rette for før-samtaler med bestemt tema. Dette kan for eksempel være å la ansatte reflektere rundt egne pedagogiske tilnærminer og komme med innspill til tema for skolevandringen. Før-samtalene kan være i hele personalgruppa, på trinn/team og med elevene. 3. Kjente observasjonskriterier med konsensus i personalgruppa a) Ut i fra skolens valg av skolevandrings-tema velges det ut observasjonskriterier som rektor skal bruke Skolelederen 5-10 19
når skolevandringen gjennomføres i bl.a. klasserommene. Et slikt tema kan være oppstart av dag overgang oppstart av time 4. Rektor gjennomfører observasjoner a) Ut i fra de gitte, allmenne observasjonskriteriene gjennomfører rektor observasjoner av alle lærerne ved skolen. Dette er tidkrevende og ved store skoler kan hele ledelsen delta i dette arbeidet. b) Observasjonenes tid og sted bestemmes av tema, som nå er tenkt til oppstart av dag overgang oppstart av time. Varighet på observasjonene vil også variere. 5. Reflekterende samtaler individuelt, på team og i fellesskap a) Rett i etterkant av observasjonen gjennomfører rektor oppsummeringssamtaler med den enkelte lærer der samtalen har som mål å beskrive de positive sidene ved observasjonene, samtidig som samtalene har som målsetting at den enkelte lærer nyttegjør seg refleksjonene og dermed utvider sin pedagogiske praksis, og beveger seg i den proksimale utviklingssonen. b) Videre trekkes suksesskriteriene for det aktuelle tema fram i hele personalgruppa for å styrke vi-kulturen og rette fokus mot prosessene og utviklingen av den lærende organisasjonen. 6. Videre oppfølging a) Suksesskriteriene følges deretter opp av rektor som vandrer på nytt for å samle inn nye data på god praksis fra lærere som tar til seg suksesskriteriene. 7. Ny runde a) Det vil være naturlig å fortsette med en ny runde skolevandring med et nytt tema som skolen ønsker vå videreutvikle seg på. Skolevandring aktiviteter i system Det overordnede målet med skolevandring i Melhus er å opparbeide høy kompetanse i personalgruppa der videreutvikling av skolen som lærende organisasjon, er sentralt. Kompetanseheving bidrar til å dyktiggjøre hele personalgruppa, hvor både lærerne og ledelsen jobber mot felles mål der de grunnleggende verdiene kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene. Åpenhet og synlighet inn mot praksisfeltet, der rektor bryr seg, vil jeg trekke frem som andre sentrale momenter i aktivitetssystemet. I tillegg har Melhus kommune som målsetting at skolevandring på sikt skal gi økt læringsutbytte for elevene. Gjennom forskning har jeg ikke valgt å fokusere på elevers læringsutbytte, men heller se på den lærende organisasjon med lærere som gjennom åpenhet og ansvarliggjøring, tar ansvar for sin egen og skolens utvikling. Gjennom skolevandringen ser vi at disse aktivitetene er nært knyttet opp til hverandre. Fokuset har vært å utvikle systemer for å forstå dialogen, de mange perspektivene og stemmene, samt nett verket av samhandlende systemer. Det er dette som opptar aktivitetsteorien, også kalt virksomhetsteorien. Aktivitetsteori kan ses på som en overordnet filosofisk ramme for å studere ulike former for menneskelig praksis i utviklingsprosesser, der både individuelle og sosiale nivå er sammenvevde, der læring er noe som følger av aktivitet. Fokuset blir satt på den menneskelige virksomhet, der menneskelige aktiviteter etableres og videreutvikles gjennom samspill mellom aktørene og deres omgivelser (Haug 2002). Hva mener lærerne og rektor ene? Åpenhet og synlighet er en viktig forutsetning En hovedtrend i tilbakemeldingene i studiet var at både ledelsen og de ansatte opplevde arbeidsmiljøet ved sine skoler 20 Skolelederen 5-10