Saknr. 15/9116-1 Saksbehandler: Espen Køhn Bredbåndsutbygging Hedmark 2016-2018 Innstilling til vedtak: Bredbåndsutbygging er et viktig virkemiddel for å sikre utvikling i hele Hedmark. Hedmark fylkeskommune har totalt 33,8 mill.kr. avsatt til dette formålet. Fylkesrådet vil videreføre og videreutvikle det tidligere prosjektet inn i et to- årig prosjekt, med tilsetting av ny prosjektleder snarlig i 2016. Fylkesrådet finner dette viktig for å ivareta Hedmark fylkeskommune sin rolle som regional samfunnsutvikler. Prosjektleder skal mobilisere, veilede og koordinere kvalitativt gode utbyggingsprosjekter i Hedmark. I tillegg skal prosjektleder bidra til å iverksette vedtatte satsinger for bredbåndsutbygging. Midlene dekkes over avsatte bredbåndsmidler ansvar 11607, tjeneste 6200 prosjektnummer 2457. Hamar, 27.10.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Bredbåndsutbygging Hedmark 2016-2018 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har hatt og har en formell rolle mht. bredbåndsutbygging i Hedmark. Fra 2007 og fram til i dag har fylkeskommunen bidratt til bredbåndsutbygging for i overkant av 40 millioner kr. I tillegg skal Hedmark fylkeskommune forvalte i overkant av 33 millioner til bredbåndsutbygging i det distriktspolitiske virkemiddelområde. Fylkeskommunen har også en rolle mht. å veilede kommuner i søkeprosessen til statlige bredbåndsmidler forvaltet av Nkom (nasjonal kommunikasjonsmyndighet). I forbindelse med tildeling av nasjonale bredbåndsmidler har fylkeskommunen en formell rolle i saksbehandlingen rundt tildeling av nasjonale midler. Denne saken omhandler status for bredbåndsutbygging i Hedmark og hvordan en skal jobbe med dette de neste årene. Inkludert i dette ligger også vedtak i fylkestinget våren 2015 (Sak 15/2115) Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har siden 2007 bidratt til bredbåndsutbygging i fylket for i overkant av 40 mill.kr. Dette har bidratt til at dekningen for fylket er relativt god, men utfordringen knyttes opp til tilfredsstillende hastighet. Den teknologiske utviklingen i det digitale samfunnet vil kreve en stadig høyere hastighet. Hedmark fylkeskommune har pr. 2.nov. 33,8 mill.kr. (statlige midler avsatt over post 61) som kan brukes til bredbåndsutbygging i det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Offentlig støtte til bredbåndsutbygging skal kun skje i områder hvor det foreligger en markedssvikt, dvs. at det ikke er mulig med utbygging på ordinære kommersielle vilkår. Hovedutfordringene for fiberbasert bredbånd er knyttet til utbredelsen av stamnett i deler av fylket og at kostnadene for å knytte brukere til dette nettet er for høye i mange områder. I tillegg opplever utbyggere en stor utfordring i samordning og prosjektering som innbefatter kommunal innsats, næringsliv, veivesen og innbyggere. I tillegg kommer koordinering av finansiering og effektive utbyggingsteknikker. Kommunene opplever utfordringer mht. å plukke ut de mest aktuelle/hensiktsmessige områdene for utbygging. I tillegg må det utarbeides/fremskaffes kvalitativt godt grunnlag for å kunne bli aktuelle for støtte fra Nkom. Utbyggere på sin side har utfordringer i kommunikasjonen mot alle de aktørene som er beskrevet over, men er tydelig på hva de har anledning til å investere i hver abonnent. Ut i fra dette må fylkeskommunens fokus være der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Fylkeskommunens rolle i disse områdene vil f.eks. kunne være regional medfinansiering og være pådrivere mht. dugnadsutbygging. Målsettingen må være at en får kostnaden pr. tilknytting ned på et nivå som samsvarer med utbyggers investeringsmulighet. De kommersielt lønnsomme områdene vil bli bygget ut av utbyggere uavhengig av offentlig medfinansiering. Oppsummert er fylkets hovedutfordringer: - Store deler av Hedmark er ikke kommersielt lønnsomt å bygge ut. Bosettingsmønster gjør at enhetskostnaden pr. tilkopling blir for høy for utbyggere. - Utfordringer med å samkjøre all potensiell innsats for å gjøre en best mulig økonomisk og effektiv utbygging
- Å prosjektere og prioritere rekkefølgen av utbyggingsprosjekter for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv utbygging - Dokumentasjon og prosjektering av utbyggingene Status for bredbåndsprosjekter 2015 finansiert av Nkom Fra juni 2014 til juli 2015 har Hedmark fylkeskommune hatt en egen prosjektleder for bredbåndsutbygging. Opprinnelig var dette en prosjektlederstilling med 2-års varighet, dvs. fram til sommeren 2016, men vedkommende sluttet og gikk over i annen jobb. Denne personalressursen har i hovedsak blitt brukt som veileder for kommunale bredbåndsprosjekt, da en har sett at dette har vært avgjørende viktig for å få opp gode prosjekter i kommunene og søknader om statlig støtte gjennom N-kom. Dette gjelder både dekningskart, teknologiske spørsmål, finansieringsmodell mm. Hedmark fikk to prosjekter godkjent av Nkom i 2015 (Ringsaker og Nord-Odal). Det var kun Sogn og Fjordane som hadde en høyere uttelling målt i antall kroner. Totalt var det søkt om støtte til bredbåndsprosjekter for kr 600 mill. på landsbasis. Nkom hadde 110 mill. til fordeling. Bare i fra Hedmark var det omsøkt prosjekter for kr. 130 mill. fordelt på 26 prosjekter. Basert på tilbakemelding fra Nkom har de fleste søknader fra Hedmark en rimelig god kvalitet og som vil være et godt utgangspunkt for neste års utlysning. I statsbudsjettet for 2016 er det kun foreslått 51 mill.kr. til slik støtte. Hovedutfordringen for mange av søknadene fra Hedmark skyldes for det første at oppkoplingskostnaden pr. enhet blir høy. Det medfører at prosjekter som har høy utløsende effekt i antall som får bredbånd, eller får raskere bredbånd (og dermed noe lavere enhetskost), kommer bedre ut. Nkom prioriterer dermed å få flest mulig ut i fra det kronebeløpet man har. I tillegg må søknader fra Hedmark bli bedre til å dokumentere hvilke planer kommersielle utbyggere har for det enkelte utbyggingsområde. Søkere må også bli flinkere til å sannsynliggjøre effekt/viktighet av utbyggingsprosjektet (for næringsliv osv.). I omtrent alle søknadene fra Hedmark har en benyttet seg av modellen med dugnadsbredbånd. Innsalget av denne finansieringsmodellen har i stor grad skjedd gjennom HFK og i et samarbeid med Eidsiva Bredbånd. Noen av prosjektene har også lagt inn en andel regional medfinansiering fra HFK, basert på tidligere avsatte midler (post 61) som ikke er benyttet. Disse midlene er distriktspolitiske virkemidler og kan derfor ikke brukes på enkelt prosjekter i f.eks. Hamarregionen. Våren 2015 vedtok fylkestinget følgende (sak 15/2115): Fylkesrådet skal forvalte fylkeskommunens midler til bredbåndsutbygging. Fylkestinget er opptatt av at bredbåndsmidlene skal komme hele fylket til gode og at midlene brukes hensiktsmessig for å få mest mulig fiber stamnett pr. investerte krone. Fylkestinget er av den oppfatning at partnerskapet som er etablert med Eidsivakonsernet vil sikre en raskere utbygging av infrastrukturen og dermed bidra til regional utvikling i hele fylket. Fylkesrådet bes i tillegg å bidra med nødvendig kompetanse og ressurser til å bistå kommuner, grendelag og og utbyggere i utbygging av bredbånd i hele fylket. Dette inkluderer også utvikling av kompetanse for å jobbe videre med bredbåndsutbygging og digital infrastruktur etter at fylkeskommunens prosjekt er avsluttet. Pilotprosjekt bredbånd I sak 15/423 avsatte fylkesrådet kr.600 000 til pilotprosjekt bredbånd. Midlene skal brukes til pilotprosjekt i tre kommuner (Stange, Åsnes og Trysil) samt utvikling av en app (programapplikasjon på smart telefon) og utvikling av en web- side for brukere som ikke har mobil/mobiltilgang. I tillegg er det avsatt noe midler til kjøp av konsulenttjenester Vurderinger
Tilfredsstillende bredbåndskapasitet er et viktig virkemiddel for å sikre bosettingsmønsteret og regional utvikling i Hedmark. Fylkeskommunen som den sentrale samfunnsutvikleren har en sentral rolle for å få etablert dette i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Grunnet bosettingsmønster og geografiske/topografiske forhold vil tilkoplingskostnaden pr. enhet (abonnent) bli høy. For å minimalisere kostnadene er det behov for at fylkeskommunen tar en rolle ved å bidra til å prioritere og samordne de forskjellige utbyggingsprosjektene. Fylkesrådet bevilget kr.600 000 som skulle brukes til utvikling av bedre dekningskart. Dette skulle skje ved utvikling av en «app» som kunne registrere dekning og hastighet mht. bredbånd. Dokumentasjon av faktisk dekning er et viktig element i forbindelse med søknader til Nkom. I tillegg har fylkeskommunen hatt en ambisjon om å bruke tre kommuner som piloter i dette arbeidet, både mht. dekning og utbyggingsprosjekt. Når det gjelder app-utvikling har en vært i innledende kontakt med tre utviklingsselskap. Av de oppnevnte pilotkommunene har det blitt jobbet tett sammen med Trysil kommune og aktørgrupper i kommunen. I Stange og Åsnes har det vært lite samhandlingsaktivitet. Årsaken til at utviklingen av en app har stoppet opp skyldes at en anså det som avgjørende at prosjektleder våren 2015 prioriterte å bistå kommunene i deres arbeid med å utvikle søknader til Nkom. Fylkesrådet vil også i det videre arbeidet prioritere dette. For kommunene og andre aktører som tar initiativ til bredbåndsutbygging vil det også være av stor betydning at fylkeskommunen også framover har en dedikert ressurs til å drive dette arbeidet. Denne ressursen vil også ha en sentral rolle mht. å samordne utbyggingsprosjekter mot utbyggingsplaner i regi av Statens vegvesen, være i kontakt med kommersielle utbyggingsaktører osv. Erfaringene fra 2015 viser at dette har stor betydning mht. utviklingen av søknader til Nkom. I 2015 kom det 26 søknader fra Hedmark, mot 2 i 2014. En stor del av denne veksten kan tilskrives at fylkeskommunen hadde en prosjektleder som kunne være pådriver og veileder for utvikling av bredbåndsprosjekter. En prosjektleder vil kunne finansieres med de statlige virkemidlene som fylkeskommunen forvalter. På bakgrunn av ovennevnte vedtak i fylkesting, forvaltning av tidligere tildelte statlige midler samt nasjonal ordning i regi av Nkom bør Hedmark fylkeskommunen gjøre følgende: 1) Forlenge og videreutvikle prosjektet med bredbåndsansvarlig i Hedmark fylkeskommune. Med virketid 2 år fra det øyeblikket prosjektleder er på plass. En nyansatt prosjektleder skal fungere som pådriver og veileder for utvikling av kvalitativt gode bredbåndsprosjekter i Hedmark. Dugnadsbredbånd bør være hovedfinansieringsmodell. 2) Gjennomføre en erfaringskonferanse med deltakelse fra kommuner, Nkom og de største leverandørene, dvs. Eidsiva Bredbånd og Telenor. 3) Vurdere hvordan HFK kan bidra til å videreutvikle eksisterende stamnett slik at enhetskostnadene i de enkelte prosjekt vil bli lavere. Konklusjon Bredbånd er et viktig virkemiddel for å sikre utvikling i og bruk av hele Hedmark. Digital innholdsproduksjon, tilbud og etterspørsel av digitale tjenester vil øke sterkt i årene som kommer. Som den regionale
samfunnsutvikleren må dermed fylkeskommunen bidra til at innbyggere i Hedmark får et kvalitativt og framtidsrettet bredbåndstilbud. Verken kommunene eller fylkeskommunen har mulighet til å finansiere bredbåndsutbygging aleine. Skal en få til nødvendig utbygging må det samarbeides mellom utbyggingsaktører, dugnadsaktører, kommuner og fylkeskommunen. Ved at fylkeskommunen dedikerer en prosjektleder til arbeidet vil en kunne sikre mobilisering, veiledning og samordning av utbyggingsprosjekter. Gjennom en slik organisering av arbeidet vil en sikre en hensiktsmessig bruk av virkemidler til bredbåndsutbygging. På denne bakgrunnen ønsker fylkesrådet å etablere et justert prosjekt ift tidligere, med et to-årig løp fra 2016. Stillingen finansieres over statlige bredbåndsmidler. Ved siden av å være en pådriver og ressurs for bredbåndsutbyggingsprosjekter i kommunene i Hedmark vil prosjektleder bidra til iverksetting av fylkestingets vedtak. Fylkesrådet mener også at det mot slutten av 2015 bør tas sikte på å gjennomføre en erfaringskonferanse for kommuner mht. å starte arbeide med kvalitativt gode søknader til Nkom våren 2016.