Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Like dokumenter
Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Norsk PEFC Skogstandard

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Sertifisering av skog

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC Norge Årsrapport 2017

PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Norsk Skogsertifisering

Norsk PEFC - Skogstandard -

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC N 03. Skogsertifisering. PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 03

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Resultatkontroll foryngelsesfelt

PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER

Miljømål Det har ikke vært endringer i miljømålene i Miljømålene ble vedtatt Hovedmålene ble videreført året etter:

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

FSC årsrapport for AT Skog AT Skog, lisenskode FSC-C Overvåkning og kontroll

Skognæringa og miljøet

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

PEFC Norge Revisjon sammenstilling av høringssvar

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Oppfølging av romertallsvedtak om miljø og ressursinformasjon

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17

KOMMUNESAMLING I AGDER

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Presentasjon Grønn Leverandør

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Forynging av skog etter hogst

Nemndsvedtak i sak 2019/3 A

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016.

NORGES SKOGEIERFORBUND

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Dialogmøte skog

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

Grøfting etter hogst på skogsmark

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Levende Skog. standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo. Vedlegg til sluttprotokoll

Skogbruk og biologisk mangfold

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Transkript:

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1

PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket er sertifisert 16 gruppesertifikater og 1 skogeiendom direktesertifisert Sporbarhetssertifisering Virksomhetene med sporbarhetssertifikater representerer nesten hele treforedlings- og trelastproduksjonen i Norge. Økende etterspørsel etter sporbarhetssertifisering videre utover i verdikjeden, særlig innenfor byggevarebransjen. Totalt utstedt 56 sporbarhetssertifikater, flere av dem er multi-site sertifikater 2

Det norske systemet Se standardene på: 3 www.pefcnorge.org

Revisjonsprosess 2013-2015 Arbeidskomite med representanter fra 8 organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund/Skogeiersamvirket Norskog Statskog Treforedlingsindustriens bransjeforbund Treindustrien Observatører fra: Miljødirektoratet Landbruksdirektoratet 4

Norsk PEFC Skogstandard 27 kravpunkter inndelt i 3 hovedtemaer: Forvalteransvar og planlegging (kravpunkt 1 9) Hogst og skogbrukstiltak (kravpunkt 10 20) Særskilte miljøverdier (kravpunkt 21 27) 5

Viktige endringer (1/5) Økt krav til planlegging Generelle krav til mål og datagrunnlaget for planleggingen Landskapsplan (krav for teiger over 10.000 dekar); Synliggjøre og avklare forholdet mellom ulike interesser Hogstkvantum, hogstformer og investeringer skal være tema i planene Krav om kartfesting av 5 % BVO Nøkkelbiotoper 5 % BVO synliggjøres i landskapsplanene Dokumenteres ellers med fylkesstatistikk Nøkkelbiotoper skal være kartfestet før hogst på eiendommer større enn 100 dekar, unntak ved hogst av gran i skogreisningstrøk Konsultasjon med miljødatabaser for å avklare behovet for etablering av nøkkelbiotoper (truet art/truet naturtype og naturtyper med A-kvalitet) Revisjon av nøkkelbiotoper om evaluering viser mangler Ved revisjon må skogeier delta 6

Viktige endringer (2/5) Krav om hensyn til rovfugler og ugler Hensynsområder med eldre skog rundt hekkeplasser Definerer hekkeplasser ut fra tid etter siste hekking Definerer område uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden (angitt tidsperiode) Krav om hensyn til tiurleiker Hensyn er knyttet til selve leiken Skjøtsel/hogst kan skje i samarbeid med biolog eller annen kvalifisert person 7

Viktige endringer (3/5) Skogreising og treslagsskifte På øyer og langs fjordarmer i ytre kyststrøk skal det ikke skje skogreising eller treslagsskifte i områder uten innslag av gamle plantinger. Det skal ikke skje treslagsskifte i flommarkskog nord for Saltfjellet. Det skal ikke skje treslagsskifte nord for Saltfjellet i rik og fuktig høgstaudebjørkeskog med tilnærmet heldekkende undervegetasjon av høye urter og bregner. Utenlandske treslag Begrenset til sitka, lutz og lerk i kyststrøk fra Vest-Agder til Troms Contortafuru kan brukes i høyereliggende områder i Nord-Gudbrandsdalen og i Østerdalen hvor det er store vanskeligheter med å få opp furuforyngelse pga snøskytte og elgbeite. 8

Viktige endringer (4/5) Økt fokus på vannbeskyttelse Mer aktiv skjøtsel av kantsoner Hogst og pleie i kantsonen skal skje med sikte på å ivareta eller skape et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag Langs bekker smalere enn 2 m skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre vegetasjonsbelte langs bekken Krav knyttet til kryssing av elver og bekker Krav for å unngå grøfter som leder vann rett ut i vassdraget Soner uten markberedning og gjødsling langs vassdrag 9

Viktige endringer (5/5) Livsløpstrær Kan settes igjen i et driftsområde som hogges i løpet av ett år. Økt fokus på å sette igjen livsløpstrær i grupper Mer vekt på klima og langsiktig skogproduksjon Fastsatt minste bestandsalder for flatehogst og frøtrestillingshogster stort sett 5 år lavere enn midten av hogstklasse 4 Unntak, f.eks. ved svekket sunnhet Krav som gjør at de sertifiserte bedriftene må følge opp foryngelsesplikten etter hogst på en mer systematisk måte 10

Implementering og ikrafttredelse Internasjonal godkjenningsprosess (pågår) Ikrafttredelse 5.november 2015 Evt med overgangsperiode for enkelte elementer i standarden Samling for alle sertifiserte bedrifter og sertifiseringsorganer i slutten av august Fokus på gjennomgang og felles forståelse av revidert skogstandard 11

12