Norsk Skogsertifisering

Transkript

1 Norsk Skogsertifisering Fagsamling 2014 Løvenskiold Vækerø AS 5. desember

2 Agenda Tid Tema Merknad Oppmøte Løvenskiold Vækerø Kort introduksjon om Løvenskiold Vækerø Øyvind Foss Erfaringer fra årets revisjoner, med oppfølging. Erling B Naturtyper, hva skjer og hva må vi ta hensyn til? Erling B Oppretting av MiS, feilhogster, hva er kravene og hva gjøres? Lunsj Øivind Berntsen Nye PEFC skogstandard, hva blir nytt? Erling B Gamle MiS-registreringer, varer de evig, eller må de oppdateres? Case LV Det er økende fokus på vann og å unngå kjørespor, kan noe gjøres for å redusere risikoen for spor og avrenning til vann? Befaring. Drikkevannberedskap Kjørespor kjøresporbegrensing. Ca Avslutning Erling B Øyvind Foss Erlend Rolstad? Erling B

3 Rapport fra Veritas-revisjonen 2014 Vi hadde revisjon med Veritas mai 1 avvik 6 oberservasjoner Spesielt fokusomåde: HMS

4 Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen utenom fokusområdene Positive indikasjoner Norsk Skogsertifisering har «oppgradert» sin miljøpolitikk med HMS. Det forutsettes at gode HMS rutiner utgjør en integrert del av eiendommene sin kvalitetssikring. Det er utarbeidet felles HMS rutiner for sikring av tømmerlager som eiendommene skal følge. Revisjonen viste at denne rutinen var godt implementert. Revisorene fra Norsk Skogsertifisering hadde godt fokus på HMS under revisjonen av eiendommene. Både eiendommene og involverte entreprenører hadde godt utviklede intern kontroll/hms rutiner. De besøkte eiendommene hadde regulære møter med ansatte/engasjerte leverandører hvor HMS var en del av agenda. Systematisk registrering av hendelser/tilløp kunne dokumenteres.

5 Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen utenom fokusområdene Hovedområder for forbedring Varsling om fare overfor 3 person knyttet til skoglige aktiviteter er et viktig område å fastlegge gode rutiner for varsling. Praksis mellom eiendommene varierte en god del m.h.t hva som ble varslet og hvordan. Mathisen Eidsvoll Værk utmerket seg på dette området. Norsk Skogsertifisering bør vurdere å fastlegge et felles «skilt regime» for tilknyttede eiendommer som både vil sikre effektive og hensiktsmessige rutiner. Et slikt skiltregime må ta for seg både hvilke situasjoner/aktiviteter som skal skiltes/varsles og hvordan (lay out og tekst)

6 Avvik: Hogst i utvalgt naturtype Revisjonen viste at Drammen Kommuneskoger hadde gjennomført en hogst mot en utvalgt naturtype. Denne lå utenfor driftsområde men noen trær var hogd i strandlinje på innsiden av figuren. Oppsummering med skogeiers forvalter var ikke tilstrekkelig klargjørende m.h.t brudd mot PEFC Skogstandard. Dette gjelder både hogst i kantsonen (ikke nødvending m.h.t utsikt fra hytte) og at hogst foregikk på innenfor figur.

7 Oppfølgingstiltak Registrert som avvik også overfor eiendommen. Fokusere ytterligere på krav til oppfølging av naturtyper i fagsamlinger og revisjoner.

8 Observasjon Anvendelsesområde PO skjema Det bør vurderes å integrere GROT prosesser inn som del av miljørutinene slik at PO skjema også leveres til utkjørings maskiner for GROT

9 Norsk Skogsertifisering Plan og oppfølging Opprettet av E.B. Flik: 7 Side 1 av 2 Hogst med uttak GROT. Ajour pr Dok.: Oppfølging Eiendom: Teig Kommune Plan Utgangspunkt, tiltak og hensyn Beskrivelse av tiltak Hogstareal (daa) Bestand Sum Nytt PO-skjema for drifter med uttak av GROT er laget. Hogstform (Fl, Sf, Sk, Gj, Fr) ** Hogstkvantum (m3) 0 Andel gran (10-deler) 0 Andel furu (10-deler) 0 Andel løv (10-deler) 0 Ved uttak til skogsflis: Uttarksform (Ht = heltre, G = GROT) Kvantum (lm3) Intensitet (i %) Tilhørende rutine er laget. Er røtter inkludert i uttaket? Behov for spesiell velteplass? Spesielle hensyn ved utkjøring? Behov for kompensasjonsgjødsling? Spesielle hensyn Berører hogsten nøkkelbiotop/mis * Berøres areal med behov for kantsone* Berører hogsten viltbiotop * Berører hogsten andre naturverdier* Berører hogsten kulturminner * Berører hogsten viktige friluftsliv-verdier * Når er eksterne informasjoner sjekket *** Behov for spesielle sikkerhetstiltak**** Behov for offentlig godkjenning Driftstilpasninger Antall livsløpstrær som gjensettes pr. Ha. Behov for tilrettelegging av driftsvei Påvirker driftsvei merket sti/løype * Alle planlagte tiltak er inntegnet på kartutsnitt * Ved forekomst angis utfyllende informasjon nedenfor og på kart. ** Hogstformer: Fl = Flate, Sf = Småflater, Sk = Skjerm, Gj = Gjennomhogst, Fr = Frøtrestilling. *** Skriv dato. Bl.a. : viltkart, w w w.artsdatabanken.no, w w w.kulturminnesok.no, w w w.dirnat.no/kart/naturbasen **** F.eks. til-legging av tømmer nær bebyggelse/boligområde, strømførende kabler, utfordrende turtrafikk Utfyllende kommentarer Planlagt av Dato:

10 PO-skjema for GROT-drift. Plan Utgangspunkt, tiltak og hensyn Bestand Beskrivelse av tiltak Hogstareal (daa) Hogstform (Fl, Sf, Sk, Gj, Fr) ** Hogstkvantum (m3) Andel gran (10-deler) Andel furu (10-deler) Andel løv (10-deler) Ved uttak til skogsflis: Uttarksform (Ht = heltre, G = GROT) Grot-tema Kvantum (lm3) Intensitet (i %) Er røtter inkludert i uttaket? Behov for spesiell velteplass? Spesielle hensyn ved utkjøring? Behov for kompensasjonsgjødsling?

11 Gjennomføring hogst Driften er gjennomført av: Start-dato Slutt dato Gjennomføringsdelen Gjennomføringsdelen kan rapporteres i 2 omganger. Beskrivelse av resultater Bestand Sum Avvirket volum 0 Gjenstående volum totalt eller pr. ha * Kjørespor med behov for oppretting Antall livsløpstrær gjensatt pr. Ha * Stryk det som ikke passer. Arbeidene er gjennomført i samsvar med plan Ja Nei Arbeidene er gjennomført i samsvar med Norsk PEFC skogstandard Ja Nei (Hvis nei på noen av punktene ovenfor, angi begrunnlese i merknadsfeltet nedenfor) Merknader: Signatur uttak hogst: Dato: Gjennomføring GROT Grotuttaket er gjennomført av: Start-dato Slutt dato Beskrivelse av resultater Uttak (totalt eller pr. ha*) Kjørespor med behov for oppretting * Stryk det som ikke passer. Bestand Arbeidene er gjennomført i samsvar med plan Ja Nei Arbeidene er gjennomført i samsvar med Norsk PEFC skogstandard Ja Nei (Hvis nei på noen av punktene ovenfor, angi begrunnlese i merknadsfeltet nedenfor) Sum Merknader: Signatur uttak GROT: Dato:

12 Observasjon Miljørapport ikke fullt ut i samsvar med faktiske forhold Miljørapport 2013 og avvikskategorisering samsvarer ikke med faktiske forhold jfr. avviks fordeling. Kommentar: Miljørapport bør konkretisere avvik registrert for å sikre en best mulig transparente

13 Oppfølging Gjelder ønske om mer presis rapportering av avvik Vi kan være mer presise i beskrivelsen, men vi ønsker å unngå å unngå offentliggjøring av eiendomsspesifikk informasjon

14 Observasjon Skilting av fare knyttet til skoglig aktivitet Det forventes at all skoglig aktivitet i områder med mye turtrafikk/bebyggelse varsles på en hensiktsmessig måte. Ikke alle eiendommer tilknyttet NSS har slike rutiner på plass eks. Drammen Kommuneskoger. Det bør vurderes et felles "skilt regime" for dette

15 Oppfølging Vi har laget forslag til skilt for merking av slike drifter og tømmerlunner, som formidles til eiendommer som inngår i ordningen. Disse kan skrives ut av den enkelte eiendom eller bestilles av oss.

16 Observasjon Revisjonsmetodikk 2 observasjoner på måten revisjon ble gjennomført på, med bl.a. ønske om at vi «borrer» litt dypere på enkeltpunkter, og at vi i større grad følger enkeltprosesser, fra planlegging til gjennomføring av drift.

17 Fra internrevisjoner Avvik eller observasjoner som andre bør lære av: Oppdatering av landskapsplan. Oppdatering for nye skogdata, andre endrede forhold på eiendommen eller mål/tiltak. Naturtyper. Husk å sjekke og følge opp i forhodl til verdier. Naturtyper også på tilgrensende areal. Oppdatering av risikovurdering. Enhetlig merkesystem pr eiendom. Jfr rutine sendt ut i Planting i kantsone. Manglende rydding av bar i merket kultursti.

18 Naturtyper Vi må ta spesielt hensyn til: Utvalgte naturtyper. Rødlistede naturtyper Nasjonalt viktige naturtyper (A) Regionalt viktige naturtyper (B)

19 Naturtyper Vi må ta spesielt hensyn til: Utvalgte naturtyper. Rødlistede naturtyper Nasjonalt viktige naturtyper (A) Regionalt viktige naturtyper (B)

20 Utvalgte naturtyper Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. Ingen endring i antall etter 2011.

21 Utvalgte naturtyper p.t. Slåttemark, inkludert lauveng (A+B) Slåttemyr (A + B) Hule eiker. (D>63 cm eller synlig hule og D>30 cm) Kalklindeskog Kalksjøer

22 Utvalgte naturtyper - forvaltning Fra naturmangfoldloven: 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Fra forskriften: Fra 4: Meldeplikt for alle tiltak som ikke er nevnt i handlingsplan. Fra 5: Det skal utarbeides handlingsplan med nærmere retningslnijer for forvaltning, skjøtsel.

23 Rødlistede naturtyper Omfatter 80 naturtyper. Fordelingen er: 2 kritisk truete (CR), 15 sterkt truete (EN), 23 sårbare (VU), 31 nært truete (NT) 9 i kategorien datamangel(dd)

24 Deler landskapet nasjonalt inn i natursystemer Marine dypvannsområder Marine gruntvannsområder Fjæresone Ferskvann Våtmark Kulturmark og boreal hei Skog Fjell, berg, rasmark og annen grunnlendt mark Høgarktiske og terrestriske områder

25 Relevante naturtyper for skog Kritisk truet (CR): Slåttemyr-kant. Sterkt truet (EN): Kalksjø Kalkrike dammer og tjern Slåtte-eng. Kystlynghei Kystgranskog Temperert kystfuruskog Olivinskog Sårbar (VU): Grankildeskog Slåttemyrflate Kalkrik bøkeskog Lågurt grankalskog Kalk-lindeskog

26 Nasjonalt (A) og regionalt (B) viktige naturtyper Viktige naturtyper er registrert og klassifisert. Finnes på innsynsløsninger som «Kilden» og «Naturbasen». PEFC Norge har vedtatt presiseringer for krav til innhenting og oppfølging av slik informasjon.

27 Sertifikatholder skal ha rutiner for konsultering av eksterne kilder for miljøinformasjon i kilder som Artskart og Naturbase ved planlegging av hogst. Der det fremkommer informasjon om naturverdier som ikke ble vurdert i forbindelse med utvalget av nøkkelbiotopene, skal personer med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder vurdere disse naturverdienes relevans i forhold til miljøoversikten og miljøbehov på eiendommen. Med informasjon om naturverdier menes forekomst av truete arter (rødlistekategori VU, EN, CR eller EX) og områder med viktige naturtyper. Denne presiseringen gjelder for all PEFC-sertifisering. PEFC-Norge vil i tillegg presisere følgende for å klargjøre hvordan plikten til å konsultere miljødatabaser skal praktiseres: 1. Konsultasjonsplikten gjelder også kulturminnedatabasen og eventuelle statlige registreringer gjort som grunnlag for frivillige skogvernprosesser så lenge vernespørsmålet ikke er avklart. 2. Med viktige naturtyper menes utvalgte naturtyper, truete naturtyper etter den norske rødlista for naturtyper og myndighetenes registrerte naturtyper av nasjonal verdi. 3. Eventuell hogst i utvalgte naturtyper og på arealer med forekomst av prioriterte arter skal skje etter reglene i naturmangfoldloven.

28 4 Der hogst vil kunne berøre forekomster av andre truete arter eller andre viktige naturtyper og informasjonen om artene/naturtypene ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av nøkkelbiotoper, skal person med skogbiologisk kompetanse vurdere om det bør etableres en eller flere nøkkelbiotoper i området. Vurdering av behovet for å etablere nøkkelbiotoper baseres på MiSmetodikken. Kommunen og fylkesmannen skal informeres om den vurderingen som er gjort. 5. Det er temavis gjennomført kartlegging av enkelte skogtyper som grunnlag for frivillige skogvernprosesser (p.t. gjelder dette bekkekløfter og edellauvskog). Når slike registreringer er gjort tilgjengelig gjennom naturbasen eller ved at skogeier/sertifikatholder har fått direkte informasjon, skal det ikke gjennomføres hogst innenfor områdene inntil spørsmålet om frivillig vern er avgjort, med mindre hogsten på forhånd er avklart med fylkesmannen.

29 Alle naturtyper finnes på «Kilden» eller naturbasen Slåttemark Kl. A og utvalgt. Rik kulturlandskapsskjø Kl. B

30 Gamle nøkkelbiotper eller MiS-figurer, - varer de evig? I utgangspunktet skal en nøkkelebiotop behandles som nøkkelbiotop inntil det er gjort en ny MiS på eiendommen som tilsier annen plassering. Når må det eventuelt gjøres en ny registrering?

31 Regelverket er uklart Behov for ny registering kan være som følge av: Dårlig kvalitet på forrige registrering Ny kunnskap i området. Faglig utvikling Regelverk: Norsk PEFC skogstandard, stiller karv om MiS men omtaler ikke alder. Skogbruksplanforskriften, krever miljøregistrering Case: Løvenskiold Nøkkelbiotopregistrering fra 1990-tall. Ny skogbrukplan og tilskuddsmyndighetene krever oppdatering av MIS.

32 Ny PEFC skogstandard Høringsutkast

33 Standardutkastet er laget av komite sammensatt av: NORSKOG Statskog SF Norges Skogeierforbund Mjøsen Skog AT Skog MEF Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Treindustrien Treforedlingsindustriens Bransjeforening Observatører: Landbruksdirektoratet Miljødirektoratet

34 Standarden er organisert på tema Forvalteransvar og planlegging Hogst og skogbrukstiltak Særskilte miljøverdier

35 Forvalteransvar og planlegging 1. Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2. Arbeidskraft og sikkerhet 3. Planlegging i skogbruket 4. Skogsveier 5. Friluftsliv 6. Samiske rettigheter 7. Bevaring av skogarealet 8. Genbevaring skogstrær 9. Åpenhet om miljøinformasjon

36 Arbeidskraft og sikkerhet Presisering av krav til skriftlige avtaler om skogbrukstiltak. For øvrig lite endringer

37 Planlegging i skogbruket, landskapsplan Krav til landskapsplan opprettholdes for sammenhengende eiendommer større enn da produktiv skog. Kravene til landskapsplan er blitt noe mer spesifisert og detaljert. Planen skal inneholde kartfesting av 5 % BVO areal

38 Friluftsliv Noe mer presisert enn tidligere versjon, men lite reelle endringer. Sterkere vektlegging av friluftsinteressene i nærheten av byer og tettsteder, med hensyn til: Hogstform Flatestørrelse Kjøreskader

39 Hogst og skogbrukstiltak 10. Hogst 11. Avfall og forurensing 12. Livsløpstrær og døde trær 13. Terrengtranspport 14. Langsiktig virkesproduksjon 15. Markberedning 16. Treslagsfordeling 17. Bruk av plantevernmidler 18. Gjødsling og næringsbalanse 19. Bruk av utenlandske treslag 20. Skogresing og treslagsskifte

40 Livsløpstrær og døde trær Ingen endringer i hovedkravet til livsløpstrær, 10 stormsterke trær pr. da. i gjennomsnitt for et driftsområde. Et driftsområde kan bestå av flere hogstfelt som hogges i løpet av et år, med tilstøtende kantsoner og nabobestand. Ved gjensetting av trær i grupper, kan trær ned til diameter 20 cm i brysthøyde telle med. Treslag om normalt ikke når denne dimensjon kan også telle med

41 Terrengtransport Enkelte nye presiseringer: Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjørespor som fører til erosjon ut i elva/bekken. I mye brukte friluftsområder skal avbøtende tiltak eller stopp av drifter vurderes når skadene blir betydelige

42 Langsiktig virkesproduksjon Minste alder for hogst. Ved svekket sunnhet kan bestand hogges tidligere. Foryngelseskravet er presisert. Bonitet H40 Nedre aldersgrense for hogst år år år år år år 8 85 år 6 95 år

43 Bruk av utenlandske treslag Hovedregelen er fortsatt at norske treslag skal benyttes Nærmere presisert hvor utenlandske treslag kan benyttes. Contorta kan fortsatt benyttes i Nord- Gudbrandsdal og Østerdalen

44 Skogreising og treslagsskifte Noe begrensing i hvor skogreising med treslagsskifte kan gjennomføres. Berører likevel et begrenset areal

45 Særskilte miljøverdier 21. Nøkkelbiotoper 22. Hensyn til rovfugler og ugler 23. Hensyn til tiurleik 24. Vannbeskyttelse 25. Myr og sumpskog 26. Brannpåvirket skog 27. Kulturminner og kulturmiljø

46 Nøkkelbiotoper Krav til nøkkelbiotopregistrering på alle eiendommer større enn 100 da. MiS-metoden skal benyttes ved nyregistreing. Kartlagte biotoper skal rapporteres til «Kilden». Krav til konsultasjon av eksterne baser, som Artskart og Naturbase. Krav til naturtypehensyn er presisert til A-type

47 Hensyn til rovfugler og ugler Krav til å sjekke eksterne baser. Art Hensynsområde og hensynstid Område og tidsperiode uten skogbruksforstyrrelse Hubro Flatt og kupert terreng; radius 100 meter. Radius 400 m fra hekkeplass. I hensynssonen kan det ikke gjennomføres flatehogst eller frøtrestillingshogst Kongeørn Havørn Vepsevåk Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader; 100 m til hver side og 50 m fra fot bergvegg/det bratte terrenget. Hensyn skal tas uavhengig av tid der det er kjent og synlig hekkeplass. 1.januar til 31. juli Hønsehauk Flatt og kupert terreng; radius 50 m. Fiskeørn Vandrefalk Fjellvåk Slagugle Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader; 50 m til hver side og 25 m fra fot bergvegg/det bratte terrenget. Hensyn skal tas i 5 år etter siste hekking. Radius 200 m fra hekkeplass eller reir i bruk. 1.mars til 31.juli Lappugle Musvåk Radius 25 m. Hensyn i 5 år etter siste hekking. Radius 50 m fra hekkeplass. 1.mars til 31.juli

48 Hensyn til tiurleik En tiurleik har minst to spillende tiurer. Leiker med ca. 5 aktive tiurer er normalt inn til ca. 50 dekar store. Krav til å sjekke offentlige baser, kommune eller sertifisert tømmerkjøper

49 Hensyn til tiurleik forts.. Avhengig av skogtype bør forvaltning av tiurleiken gjennomføres ut i fra følgende: I glissen furu- eller barblandingsskog på låg bonitet. Hogst bør normalt ikke utføres. I furu- eller barblandingsskog på middels bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Her kan hogst som bedrer forholden utføres. I granskog på middels og høg bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Hogst kan gjennomføres der det kan brukes lukket hogstform. I skog hvor det ikke kan brukes lukket hogstform skal skogen overholdes inn til den får svekket helse eller tiurene slutter å bruke leiken

50 Vannbeskyttelse Det skal bevares eller utvikles et vegetasjonsbelte mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring. Ved vann og langs elver og bekker bredere enn to meter, er det viktig å skape stabile flersjiktete kantsoner

51 Myr og sumpskog Grøfting Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke skje. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper/ biologisk viktige områder (BVO) på denne marktypen på eiendommen. Når det gjennomføres grøfterensk/suppleringsgrøfting på et areal, skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann

52 Kulturminner og kulturmiljøer Normalt kan skog avvirkes på eller ved kulturminner. Terrengkjøring bør ikke gjøres nærmere kjent kulturminne enn 5 meter. Det skal ikke markberedes nærmere enn 5 m fra ytre kant av kulturminnet og innenfor registrerte kulturmiljøer